Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Vil flytte hjemmefra, er 15 år.


Anbefalte innlegg

Jeg hater nå faren og stemoren min så intenst at alt jeg vil er å komme meg bort og bo for meg selv. Er 15 år. Jeg er klar over at de har siste ordet, men hva kan jeg gjøre for å styrke min posisjon? Jeg trenger jo også tips til å bo alene, da. Noen som har erfaring på dette området?

 

Takk

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Jeg hater nå faren og stemoren min så intenst at alt jeg vil er å komme meg bort og bo for meg selv. Er 15 år. Jeg er klar over at de har siste ordet, men hva kan jeg gjøre for å styrke min posisjon? Jeg trenger jo også tips til å bo alene, da. Noen som har erfaring på dette området?

 

Takk

Vel. Det er ikke SÅ lenge til du kan flytte ut og bestemme over deg selv. Umodenhet som å ytre at du hater dem stiller deg vel egentlig ikke i en posisjon til å kreve veldig mye, spør du meg.

 

Hva gjør de som er galt? Hva er årsaken til at det har tippet over for deg? Hvordan skal du betale for deg selv når du endelig har flytta ut?

Lenke til kommentar
Vel. Det er ikke SÅ lenge til du kan flytte ut og bestemme over deg selv. Umodenhet som å ytre at du hater dem stiller deg vel egentlig ikke i en posisjon til å kreve veldig mye, spør du meg.

 

Hva gjør de som er galt? Hva er årsaken til at det har tippet over for deg? Hvordan skal du betale for deg selv når du endelig har flytta ut?

Jeg vet ikke hvor mye det å bo alene er å kreve, det får bli opp til deg. Det er alt jeg ønsker.

 

Årsaken til at det har tippet over for meg er faren mins store endringer han fikk etter han ble sammen med Maggie. Før la han mer vekt på å høre mitt syn, men etterhvert så har han bare gitt faen i dette. Nå er alt som betyr noe Maggie, og henne har mer eller mindre fullmakt over han. Dessuten er hun er luremus deluxe. 25 år gammel (15 år yngre) dame, som før levde i en liten skitten leilighet på tøyen. Nå får hun nytt hus og hun bruker pappas lommebok på å endre huset slik hun ønsker. Pappa sa tidligere at han likte en litt gammeldags interiør-stil. Etter han ble sammen med Maggie var dette helt utelukket og da jeg spurte hvorfor sa han "Vi må ta hensyn til felleskapet". Da jeg ga ytring for at jeg ikke likte endringene (som var gjort uten forvarsel) sa han "Dette er ikke noe demokrati, du bestemmer ingenting og har ingenting du skulle ha sagt". Ikke nok med det, men jeg er sikker på at han bruker livsforsikringspengene etter min mor på alle de nye endringene. Begeret rant over i dag da han nektet meg å dra på en langtur han tidligere hadde sagt ja til, på grunnlag av mindre krangler de siste dagene.

 

Og jeg lurer jo litt på hvordan det fungerer når man flytter ut alene. Jeg vet at foreldrene har plikt til å forsørge meg til jeg er 18, gjelder det også hvis jeg skal flytte hjemmefra? Og barnetrygd hjelper jo til en viss grad. Det er her jeg trenger mest hjelp, jeg vet at jeg vil flytte ut. Pappa har vært et rasshøl over lengre tid.

Endret av August S
Lenke til kommentar
Vel. Det er ikke SÅ lenge til du kan flytte ut og bestemme over deg selv. Umodenhet som å ytre at du hater dem stiller deg vel egentlig ikke i en posisjon til å kreve veldig mye, spør du meg.

 

Hva gjør de som er galt? Hva er årsaken til at det har tippet over for deg? Hvordan skal du betale for deg selv når du endelig har flytta ut?

Jeg vet ikke hvor mye det å bo alene er å kreve, det får bli opp til deg. Det er alt jeg ønsker.

 

Årsaken til at det har tippet over for meg er faren mins store endringer han fikk etter han ble sammen med Maggie. Før la han mer vekt på å høre mitt syn, men etterhvert så har han bare gitt faen i dette. Nå er alt som betyr noe Maggie, og henne har mer eller mindre fullmakt over han. Dessuten er hun er luremus deluxe. 25 år gammel (15 år yngre) dame, som før levde i en liten skitten leilighet på tøyen. Nå får hun nytt hus og hun bruker pappas lommebok på å endre huset slik hun ønsker. Pappa sa tidligere at han likte en litt gammeldags interiør-stil. Etter han ble sammen med Maggie var dette helt utelukket og da jeg spurte hvorfor sa han "Vi må ta hensyn til felleskapet". Da jeg ga ytring for at jeg ikke likte endringene (som var gjort uten forvarsel) sa han "Dette er ikke noe demokrati, du bestemmer ingenting og har ingenting du skulle ha sagt". Ikke nok med det, men jeg er sikker på at han bruker livsforsikringspengene etter min mor på alle de nye endringene. Begeret rant over i dag da han nektet meg å dra på en langtur han tidligere hadde sagt ja til, på grunnlag av mindre krangler de siste dagene.

 

Og jeg lurer jo litt på hvordan det fungerer når man flytter ut alene. Jeg vet at foreldrene har plikt til å forsørge meg til jeg er 18, gjelder det også hvis jeg skal flytte hjemmefra? Og barnetrygd hjelper jo til en viss grad. Det er her jeg trenger mest hjelp, jeg vet at jeg vil flytte ut. Pappa har vært et rasshøl over lengre tid.

Ikke for å virke respektløs, eller.. jo det er det, men du aner ikke hva du snakker om. OK, først.. Hun er ikke en luremus, hun er en golddigger, dersom dine beskrivelser er korrekte. Det er viktig for faren din å gå videre, og jeg kondolerer tapet av moren din, men hvor pengene han bruker kommer fra har du absolutt ingen ting med. Hvor kommer pengene som fòrer deg fra? Hvor kommer ukepengene dine fra? Ikke bry deg om hva han gjør, så lenge han klarer å forsørge deg og Maggie.

 

Dersom du skulle flyttet ut så mådde du ha fått umyndiggjort faren din, det vil si at faren din mister foreldreretten over deg og du ansees som myndig og ansvarlig for deg selv. Dersom faren din har et rusproblem og sniker seg inn til deg om natta og koser ukorrekt med deg så har du en sak, dersom han ikke gjør det, og bare disiplinerer deg på en vanlig foreldremåte har du fint lite å stille opp med. Skulle du ha kommet deg ut så hadde du stått på bar bakke. Ingen har plikt til å forsørge deg i dette tilfellet, det vil si at du må få deg en jobb og betale alt selv. Jeg er 27 år gammel, har 160% jobb og sliter fortsatt med å få endene til å møtes, så lykke til med det.

 

Nei, hold deg hjemme, prøv å snakke med faren din om hva du føler og prøv å ikke bli sint men fornuftig. Vi er da vel alle mennesker. PS! Ta dusjbilder av Maggie og legg ut. :p

Lenke til kommentar

Jeg har forsøkt å snakke med Pappa ang. dette. Det har ikke ført frem.

 

Og jeg vil kalle Maggie luremus, hun er ei fattig jente (som forøvrig kunne vært søstra mi), som bodde på tøyen, og tjener jævlig lite. Så kommer en enkemann (faren min), desperat etter fitte og her ser Maggie sin sjangse. Hun tar tak i pappa og får et mye større og bedre hjem, og plutselig ble livet litt lettere, med hans pengestøtte. Det er vel luremus? Bruker mus for å få tak i goder.

 

De gnåler også faen meg om at det ikke har vært lett for henne, og at det har vært vanskelig for henne å oppnå respekt i familien. Er det rart når hun er 15 år yngre enn pappa (hun er forøvrig afrikaner hvis det har noe å si), og at det ville være mer sansynlig at hun var søsteren min enn at hun var kjæresten til pappa? (Og selfølgelig at alt hun er ute etter er penger.)

 

Men greit nok, pappa skal få gjøre som han vil så lenge han forsørger meg.

 

Pappa må vel ikke ummyndiggjøres for at jeg kan flytte ut? Det må da finnes en eller annen løsning på å slippe den jævelen?

Lenke til kommentar
Jeg har forsøkt å snakke med Pappa ang. dette. Det har ikke ført frem.

 

Og jeg vil kalle Maggie luremus, hun er ei fattig jente (som forøvrig kunne vært søstra mi), som bodde på tøyen, og tjener jævlig lite. Så kommer en enkemann (faren min), desperat etter fitte og her ser Maggie sin sjangse. Hun tar tak i pappa og får et mye større og bedre hjem, og plutselig ble livet litt lettere, med hans pengestøtte. Det er vel luremus? Bruker mus for å få tak i goder.

 

De gnåler også faen meg om at det ikke har vært lett for henne, og at det har vært vanskelig for henne å oppnå respekt i familien. Er det rart når hun er 15 år yngre enn pappa (hun er forøvrig afrikaner hvis det har noe å si), og at det ville være mer sansynlig at hun var søsteren min enn at hun var kjæresten til pappa? (Og selfølgelig at alt hun er ute etter er penger.)

 

Men greit nok, pappa skal få gjøre som han vil så lenge han forsørger meg.

 

Pappa må vel ikke ummyndiggjøres for at jeg kan flytte ut? Det må da finnes en eller annen løsning på å slippe den jævelen?

 

Jeg klarner opp definisjonene dine litt nå, og tro meg når jeg sier det. For det jeg sier er rett.

 

Luremus=Ei som later som om hun vil ha deg for så å nekte deg fitte. Alts.. Ei som lurer deg med musa, men ikke gir deg kosedosen.

Golddigger= Ei som graver etter gull, ei som finner en rik mann og later som om hun liker han for pengene hans.

 

Luremus er hun neppe, men golddigger kan hun got være. Det kan jo også være at hun er forelsket i faren din og han er forelsket i henne. Tror ikke det har noe å si at hun er fra Afrika, annet enn at hun kanskje ble skuffet første gangen, if you know what I'm saying! :p

 

Du kan ikke bare flytte ut uten å ha gått rettens vei.. Gjør du det ansees du som en rømling. Faren din forsørger deg, la han gjøre det. Fortsett å prate med han, og bruk uegoistiske årsaker til at du er missfornøyd. Ikke si noe om pengene eller hvordan huset ser ut, si at du FØLER deg tilsidesatt. Spill på følelser, gråt gjerne :p

Lenke til kommentar
Jeg klarner opp definisjonene dine litt nå, og tro meg når jeg sier det. For det jeg sier er rett.

 

Luremus=Ei som later som om hun vil ha deg for så å nekte deg fitte. Alts.. Ei som lurer deg med musa, men ikke gir deg kosedosen.

Golddigger= Ei som graver etter gull, ei som finner en rik mann og later som om hun liker han for pengene hans.

 

Luremus er hun neppe, men golddigger kan hun got være. Det kan jo også være at hun er forelsket i faren din og han er forelsket i henne. Tror ikke det har noe å si at hun er fra Afrika, annet enn at hun kanskje ble skuffet første gangen, if you know what I'm saying! :p

 

Du kan ikke bare flytte ut uten å ha gått rettens vei.. Gjør du det ansees du som en rømling. Faren din forsørger deg, la han gjøre det. Fortsett å prate med han, og bruk uegoistiske årsaker til at du er missfornøyd. Ikke si noe om pengene eller hvordan huset ser ut, si at du FØLER deg tilsidesatt. Spill på følelser, gråt gjerne :p

Ok, du har rett. Ett fett ikke sant? Og hva skjer om jeg rømmer? Vet at det virker dumt men jeg orker han ikke lenger. Og det med uegoistiske årsaker, hva mener du med det?

Lenke til kommentar
Jeg klarner opp definisjonene dine litt nå, og tro meg når jeg sier det. For det jeg sier er rett.

 

Luremus=Ei som later som om hun vil ha deg for så å nekte deg fitte. Alts.. Ei som lurer deg med musa, men ikke gir deg kosedosen.

Golddigger= Ei som graver etter gull, ei som finner en rik mann og later som om hun liker han for pengene hans.

 

Luremus er hun neppe, men golddigger kan hun got være. Det kan jo også være at hun er forelsket i faren din og han er forelsket i henne. Tror ikke det har noe å si at hun er fra Afrika, annet enn at hun kanskje ble skuffet første gangen, if you know what I'm saying! :p

 

Du kan ikke bare flytte ut uten å ha gått rettens vei.. Gjør du det ansees du som en rømling. Faren din forsørger deg, la han gjøre det. Fortsett å prate med han, og bruk uegoistiske årsaker til at du er missfornøyd. Ikke si noe om pengene eller hvordan huset ser ut, si at du FØLER deg tilsidesatt. Spill på følelser, gråt gjerne :p

Ok, du har rett. Ett fett ikke sant? Og hva skjer om jeg rømmer? Vet at det virker dumt men jeg orker han ikke lenger. Og det med uegoistiske årsaker, hva mener du med det?

Altså. Du må ikke rømme. Faren din er, GARANTERT, veldig glad i deg. Ikke skap problemer og bekymringer for han eller deg selv. Det er en tøff verden vi lever i, og det er krevende å klare seg selv. Tro meg! Hadde jeg kunnet så hadde jeg fortsatt bodd hjemme og levd det søte liv! Tenk deg om før du i det hele tatt nevner det igjen, det er ikke noe å spøke med. Innse det, du har INGEN plass å gå. Uansett om du har venner er lignende så er det vel ingen av dem som kan ta deg inn og gjemme deg under senga. Så, kan du i det minste gå med på å ikke rømme?

 

Snakk med faren din, sett deg ned med han som det voksne mennesket du vil bli behandlet som. Ha konkrete punkter du vil snakke med han om, spør han om det du lurer på og ikke argumenter med han på det. Bare ta imot svarene hans og si at du vil tenke på det før du svarer han igjen. Du tjener mer på å føre en sivil samtale med han enn du gjør ved å pakke fotballskoene og DS'en din før du hopper over hekken. Tro meg på det!

Lenke til kommentar
Altså. Du må ikke rømme. Faren din er, GARANTERT, veldig glad i deg. Ikke skap problemer og bekymringer for han eller deg selv. Det er en tøff verden vi lever i, og det er krevende å klare seg selv. Tro meg! Hadde jeg kunnet så hadde jeg fortsatt bodd hjemme og levd det søte liv! Tenk deg om før du i det hele tatt nevner det igjen, det er ikke noe å spøke med. Innse det, du har INGEN plass å gå. Uansett om du har venner er lignende så er det vel ingen av dem som kan ta deg inn og gjemme deg under senga. Så, kan du i det minste gå med på å ikke rømme?

 

Snakk med faren din, sett deg ned med han som det voksne mennesket du vil bli behandlet som. Ha konkrete punkter du vil snakke med han om, spør han om det du lurer på og ikke argumenter med han på det. Bare ta imot svarene hans og si at du vil tenke på det før du svarer han igjen. Du tjener mer på å føre en sivil samtale med han enn du gjør ved å pakke fotballskoene og DS'en din før du hopper over hekken. Tro meg på det!

Slapp av, jeg rømmer ikke. Jeg får gjøre et nytt forsøk på å snakke fornuft med han. Skal oppdatere dere.
Lenke til kommentar
Du tjener mer på å føre en sivil samtale med han enn du gjør ved å pakke fotballskoene og DS'en din før du hopper over hekken. Tro meg på det!

 

Overtrøtt og angrende for at jeg ikke sov noe før jobben. Så fikk den der meg på mye bedre humør. Takk for en fin start på dagen nicoloco.

Lenke til kommentar

Jeg må si en ting. Første innlegget mitt vitner om at jeg var en dum sint 15 åring da jeg skrev innlegget. Jeg angrer. Jeg tok en prat med pappa og vi kom fram til det vi skulle. Orker ikke skrive alt nå. Så bare gi faen i alt jeg skrev. Sorry.

 

Jo, det var jeg som var å triksa på TG.

Lenke til kommentar

Eneste stedet hvor du kan flytte til på din lave alder, er et barnehjem.

 

Du er 15 år og mest sannsynelig eier ikke en eneste oppfatning om hvordan livet funker utenfor pappas 4 vegger.

Det er ikke bare å flytte ut. For det første, det koster mye for en leilighet. For det andre, det er ingen som ønsker å ha en leieboer som ikke er myndig. Ettersom om du gjør noe tull og tøys kan du ikke straffes pga under den kriminelle lavalderen. For det tredje, du har ingen anelse om hvor mye det koster for mat og andre nødvendige ting. For the fjerde, om du i det hele tatt skulle være så heldig å få en leilighet vil nok eiere forlange at du vedlikeholder den. Og jeg tror ikke du er i stand til å gjøre det. For det femte, så vil du trenge en ganske grei jobb for å få nok penger til å leie. Og du vil trenge en heltids jobb som betyr at du må droppe ut av skolen. Uten skole bevis vil du nok få minimalt av arbeids utvalg.

 

 

Slik jeg oppfatter det, høres du ut som en person som syns synd på deg selv. Jeg tror du egentlig har det ganske godt, men er sykt sjalu på din farms nye flamme.

 

 

 

Mitt tips.

 

Bo hjemme, fullfør skolen og slutt å være så himmelsk sjalu.

Lenke til kommentar

Det beste du kan gjøre er å være saklig og fornuftig når du snakker med din far. Om du ikke liker dama hans så er det bare å komme seg over det, og lat som om du syns det er ok. Desto mer "voksent" du oppfører deg, desto lettere er det for deg å få gjennomslag for dine ønsker.

 

Der stopper også snillheten. Hvis din far sier at han går med planer om å gifte seg så er det viktig at du får han til å skrive avtale om fullt særeie, dvs at alt han nå eier eller senere kommer til å eie skal være hans ved skilsmisse. Dette er viktig fordi hun ellers har krav på halvparten av alt han eier hvis de skilles, og det ønsker nok ingen(bortsett fra hun). Nå vet jeg ikke om de engang går med slike planer, godt mulig hun gjør det uten at hun sier det.

 

En annen ting du kan ta opp er at du ønsker at din far skriver testament hvor all arv etter han tilfaller hans livsarvinger(deg og eventuelle søsken). Det kan være lurt å ikke ta dette opp før han oppfatter deg som mer "voksen". Men det er viktig å slippe at noe arv tilfaller denne dama som tydeligvis bare er ute etter penger.

 

Når eventuelt tiden kommer så kan det også være greit å se på muligheten for å få sin egen far umyndiggjort. Når mennesker blir gamle kan det være greit å sørge for at de ikke bruker all arven på Redd barna eller noe annet tøys. Det er utrolig hvor mye penger gamle senile mennesker donerer bort på tøys og tull. Mennesker under 18 år er ikke skikket til å bruke sine egne penger, men mennesker over 80 skal liksom være det.

 

Sikkert mange andre ting du også burde passe på, men du får sørge for å bli mer på talefot med din far. Desto bedre dere snakker sammen, desto letter er det for deg å snakke han til fornuft. Det hjelper lite med krangling, da ender det bare opp med at hun får viljen sin i mye større grad. Vær litt utspekulert så får du nok viljen din oftere skal du se.

 

Du har heller ingenting å tjene på å flytte ut. Bo hjemme til du er ferdig med videregående og har fått deg plass på høgskole/universitet/fast jobb.

Lenke til kommentar

ehh, der jeg kommer fra flytter alle hjemmefra når de er 15/16 og skal begynne på vgs.. greit nok det er pga at jeg kommer fra en liten bygd der nermeste vgs er 1.5-2 timers kjøring unna... jeg fant meg leilighet og flyttet hjemmefra da jeg var 16 med en sønn på 10 måneder :) ikke har jeg savnet å bo til foreldrene mine et sekund heller :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...