Muntlig eksamen VG3 - Historie

[siljeis]

Min oppgave:

 

Drøft hvordan nasjonalstaten har skapt nasjonal og kulturell samhørighet, men også konflikter og undertrykking.

Den desidert vanskeligste av historie-oppgavene. Mye lettere med årsaker o.l. til verdenskrigene. Trenger derfor hjelp til hva jeg bør ha med/avgrensing/konkretisering osv.

 

TIPS tas i mot med stor takk! Eventuelt noen som hadde denne oppgaven i første pulje av muntlig eksamen i forrige uke?

 

trekker ut noe fra oppgaven min som KAN være relevant.. du får vurdere det

 

"Nasjonalismen var en viktig politisk drivkraft bak dannelsen av Norge som stat. Etter unionsoppløsningen med Danmark i 1814 ble det satt i gang et storstilt vitenskapelig og kulturelt prosjekt med sikte på å bygge den norske nasjonen. Et element i dette arbeidet var å skape en norsk nasjonal identitet basert på felles språk, kultur og historie. I 1840- og 1850-årene reiste vitenskapsfolk rundt på bygdene og samlet inn språkprøver, eventyr, sagn, myter, folkeviser og andre uttrykk for den norske folkekulturen. Dette innsamlingsarbeidet la grunnlaget for et norsk skriftspråk og en norsk, nasjonal kultur. I denne prosessen hadde man 1100- og 1200-tallet i tankene, da Norge hadde vært et selvstendig rike. Denne perioden ble oppfattet som Norges storhetstid.

 

(...)

 

Nasjonalismen forutsatte at folket innenfor en nasjonalstat var etnisk og kulturelt ensartet. Dette skapte problemer når det gjaldt minoritetene innenfor statens grenser. I Norge bodde det samer, kvener, skogfinner, sigøynere og jøder, folkegrupper med egne språk, egne kulturer og andre levemåter enn den gjennomsnittlige nordmann. Fra myndighetenes side ble minoritetene oppfattet som et problem. Politikken overfor dem ble dels å definere dem som fremmede og stenge dem ute fra landet, dels å utsette dem for en fornorskingspolitikk for å tvinge dem til å bli norske.

 

(...)

 

Den norske nasjonalismen var samlende i den forstand at arbeidet med å skape en nasjonal identitet som var basert på felles kultur og historie, stort sett lyktes. Etter 1814 kan vi også snakke om en praktisk nasjonsbygging, der moderniseringen av landet ble et fellesprosjekt mellom staten og private aktører. Veier, jernbane og telegrafnett bandt etter hvert landet fysisk sammen. Skolene ble reformert og integrert i et felles system. Det ble etablert økonomiske institusjoner og lagt vekt på å få i gang industriutvikling. "

Endret 15. juni 2009 av siljeis

[creative17]

Hva fikk du i karakter?

[O-Jay]

Problemstillingen som jeg fikk: "Hvordan påvirket opplysningstidens ideer det norske samfunnet på 1800-tallet?"

 

Her kommer grunnloven inn og parlamentarismen inn... Men det jeg lurer på er hva det norske folket gjorde for å få parlamentarisme inn i Norge?

[Basusjernet]

Ikke så mye, kretsen rundt Johan Sverdrup og Søren Jaabæk på den andre siden gjorde en hel del. De la frem fire forslag til en endring av grunnloven fra 1872 til 1880, men kongen avviste de hver gang. Så reiste de riksrett i 1882 når den sittende regjeringen (Selmer) ikke rettet seg etter det nye vedtaket(kongen hadde bare utsettende veto) Dermed tok Norge sitt første skritt mot å bli en parlamentarisk stat.

Endret 15. juni 2009 av Mirzá_Rezá_Kirmán

[siljeis]

Hva fikk du i karakter?

 

har eksamen i morgen.

[O-Jay]

Ikke så mye, kretsen rundt Johan Sverdrup og Søren Jaabæk på den andre siden gjorde en hel del. De la frem fire forslag til en endring av grunnloven fra 1872 til 1880, men kongen avviste de hver gang. Så reiste de riksrett i 1882 når den sittende regjeringen (Selmer) ikke rettet seg etter det nye vedtaket(kongen hadde bare utsettende veto) Dermed tok Norge sitt første skritt mot å bli en parlamentarisk stat.

 

 

Takk! Fant også svar på Daria.no:

 

Parlamentarismen

 

Nasjonsbygningen og framveksten av en norsk nasjonalisme som foregikk mellom 1814 og 1905 var uten tvil essensielt for den norske løsrivelsen fra Sverige. Den gjengse nordmann ble bevisst på sin norske identitet, og i folket vokste det frem en enighet om at Norge var et stolt land, verdig til å stå på egne bein. Men en slik bevissthet var ikke nok til å sikre Norges selvstendighet. Når man begynner å snakke om oppløsning av unioner, beveger man seg over i storpolitikken. For å spille politiske spill på så høyt nivå, er man avhengig av dyktige, engasjerte politikere, og dessuten et politisk system hvor disse har makt nok til å fremme sine saker. I 1814 hadde Norge ingen av delene, noe som bidro til vår posisjon som ”brikke” i andre lands politiske spill. Men dette ble det forandring på før 1905, med oppløsningen av ”embetsmannsstaten” og innføringen av parlamentarismen i 1884.

[creative17]

Hva fikk du i karakter?

 

har eksamen i morgen.

 

Aha, I see. Funnet noen problemstilling til temaet, da?

[Basusjernet]

O-jay, du burde være forsiktig med å si at parlamentarismen kom i 1884, si heller at det var da Norge tok sitt første steg mot parlamentarismen.

[siljeis]

Hva fikk du i karakter?

 

har eksamen i morgen.

 

Aha, I see. Funnet noen problemstilling til temaet, da?

 

Jeg har skrevet den tidligere i tråden, men den er som følger: Hvilke sentrale ideer lå til grunn for nasjonalismen, og hvilken betydning fikk ideologien for nasjonsbyggingen i Norge og Italia på 1800-tallet?

 

Mangler imidlertid en historisk kilde til presentasjonen min. Ettersom jeg snakker om skriftspråkutviklingen tenker jeg på Aasen eller Knudsens sitater fra vedlegget til bokmåleksamen, men det er lettere sagt enn gjort å finne igjen.. Noen som tilfeldigvis har dem? Prøver å lete gjennom "om vort skriftsprog" av Aasen etter hans sitat, men det er jo som å finne igjen en nål i en høystakk.

[encoreOne]

Heisann!

 

Jeg har også kommet opp i eksamen i historie og har fått følgende oppgave: gjør rede for forutsetninger og årsaker til imperialismen på 1800-tallet. Formuler en problemstilling knyttet til årsaksforklaringene. Knytt denne problemstillingen opp til en kilde.

 

Jeg har da laget denne problemstillingen:

 

Var politikk og strategi likestilt med økonomiske motiver som drivkraft for imperialismen på 1800-tallet?

 

 

 

Noen synspunkter angående denne problemstillingen? Noe som burde endres eventuelt noen tanker om hva som bør med i et framlegg med denne problemstillingen?

 

Takker for all hjelp

[siljeis]

Jeg har lært at man helst ikke skal jobbe utifra en problemstilling med ja/neisvar. Du kan jo eventuelt legge til "Hvorfor/hvorfor ikke?" for å gi den litt mer dybde. Det beste ville jo vært om du allerede visste svaret, og kunne begrense det til "hvorfor hadde.." eller "hvorfor hadde ikke.." Men det hele avhenger jo av hvordan du ønsker å vinkle oppgaven din :-)

 

Eller, et helt annet alternativ kan være "I hvilken grad kan politikk, strategi og økonomiske motiver sies å ha vært likestilt som drivkraft for imperialismen på 1800-tallet?" jeg vet ikke om den kanskje mister sin grobunn dersom man tar vekk 'og'et mellom politikk og strategi..

 

(ja, jeg gjør gjerne alt annet enn å jobbe med mine eksamensforberedelser)

[Sinten]

Kom opp i historie i dag. Trakk kompetansemålet:

"Gjera greie for hovudtrekk ved den industrielle revolusjonen og undersøkje kva verknad den fekk for næringsutvikling og sosiale tilhøve i det norske samfunnet."

 

Noko tips til problemstilling her? Har allereie ein bra presentasjon om mølla på plassen eg bur, som eg har tenkt å trekkje inn på ein eller anna måte. Er det best å fokusere på lokalt eller internasjonalt nivå trur de?

[Basusjernet]

Siden industrialiseringen av Norge ikke slo inn før midt inne i det vi kaller den andre industrielle revolusjon, så ville jeg vært forsiktig med å legge for mye vekt på lokalt nivå. Men om du kan vise hvordan mølla på plassen din er et resultat av den industrielle revolusjon, så er det bare et pluss.

[creative17]

skal si det var seint å komme opp, gitt.

[kaia90]

oki ser folk begynner og bli ferdig, men jeg kom opp i dag.

 

noen som hadde orket og hjelpe meg med problemstilling ? sliter veldig med og finne en som er innsnervet nok men som samtidig er "spennende" oppgaven min er som følger:

 

ideologier og samfunnsutvikling.

den historiske utviklingen i et land eller en region kan ofte relateres til ulike ideologiske bevegelser. ett eksempel kan være utviklingen i russland/sovjetunionen, et annet kan være de antidemokratiske bevegelsene i europa i mellomkrigstiden. du skal ta utgangspunkt i utviklingen i ett eller flere land/regioner, og lage en aktuell problemstilling. det vil være en styrke for oppgaven din at du også vurderer utviklingen i norge i lys av den aktuelle problemstillingen.

 

uff.

jeg kommer bare opp med kjedelige som selvfølgelig omhandler sovjet. og nå står jeg helt fast. har ikke lyst og bruke: hvilken konsekvenser hadde den kommunistiske revolusjon for bøndene i sovjetunionen.

 

hjeeeeelp!

[brynjarfs]

Kom opp i samfunnsfag med temaet: demokrati og utvikling. Stoff kan jeg finne både i samf, hist, og geografi boka. Det blir mye å snakke om på kort tid. Øvde i går, snakket i 12 min. med bare 1 kapittel.

[Freddyboy12]

Kom opp i historie selv. Temaet mitt er derimot den industrielle revolusjonen. Problemstilling må jeg finne på selv. Hittil har jeg en

 

Hvordan hadde det seg at England ble eksempellandet som alle fulgte i starten av den industrielle revolusjonen?

 

tror du finner bra svar her: http://oppsummering.com/Historie/Den%20industrielle%20revolusjon.html

[Lenam]

Noen som trenger en powerpoint om den kalde krigen så er det bare å si ifra. Hadde eksamen i dag så er ferdig! Lykke til dere som har i morgen

Jeg vil ha, jeg vil ha!

[Lenam]

Jeg kom opp i dag! Oppgaven min: Internasjonale konflikter etter andre verdenskrig

 

Noen som har noen gode forslag til hva jeg kan legge oppgaven min til? Tenker litt på å ta utgangspunkt i Cubakrisen, dens opphav, konsekvenser og hvordan stormaktene sto på hver sin side, med hvert sitt syn. Noen forslag til problemstilling her?

Eller så tenker jeg på midtøsten, men aner ikke hva jeg kan ha som problemstilling her?

 

I need help!

[stifa]

Noen som trenger en powerpoint om den kalde krigen så er det bare å si ifra. Hadde eksamen i dag så er ferdig! Lykke til dere som har i morgen

Jeg vil ha, jeg vil ha!

Du må nok gå tilbake i tid for å få hjelp av han du.

HINT: Se på datoen.