...

[Gjest respiant]

...

Endret 5. september 2010 av Slettbrukerenmin
Fjernet kontaktinformasjon. Send eventuell PM for mail adresse.

[Ajaco]

For min del høres det ut som du er en veldig sjenert person, som på grunn av dette, og fler episoder, har fått dårlig selvtillit.

 

Det er en veldig kjedelig situasjon du er i, men det eneste rådet jeg kan gi deg, er å prøve å ta initiativet til å finne på ting med vennene dine. Prøv å få kontakt med nye mennesker, selv om det ikke alltid er like lett. Hva med noen personer du ikke kjenner så godt i klassen, ta kontakt med de? Kanskje de faktisk er hyggelige.

 

Du skriver også

jeg besøkte aldri mine venner lenger, snakket heller ikke med dem på skolen

Er dette fordi du selv ikke tok initiativet, eller fordi de avviste deg? Om det er det første, er det her problemet ligger. Vennskap går to veier, du må selv vise interesse, og vise et ønske om at du vil være med personen, og at du trives med dette.

 

Jeg vet ikke av hvilke grunner du la ut MSN-adressen din her var, men om det var for å skaffe en ny venn, ville jeg nok heller gått ut døra å lett, da du mest sansynlig aldri vil møte noen du kun snakker med på msn irl. Men om du derimot ønsker å ha noen å snakke med, så var det ikke en dum tanke - det kan ofte hjelpe.

[SolanGundersen]

Btw; Jeg er ikke stygg? Det har vel lite å si for å få venner, du får nok mange gode tips i den andre tråden, sliter litt med det samme, det er veldig viktig å kunne være med på noe man ikke liker såfremt de andre liker det, det er også viktig å være positiv(IKKE NED FLANDERS STYLE!) Mitt tips ville være å finne noen andre som liker feks pc, er mye artig å finne på rundt pc som foreksempel et lan, game mot hverandre osv..

[Gjest respiant]

...

Endret 5. september 2010 av Slettbrukerenmin

[Oftis]

Vel, litt vanskelig å få venner når du ikke er sosial... For å få en venn må du ut å treffe folk, ta kontakt og vise interesse. Ikke vær helt "Runar" som man kaller det her.

[-Just-Me-]

Hei!

 

Hvis du tar initiativet EN gang, så er det nesten garantert for at du vil tenke: "dette var jo ikke ille i det hele tatt, dette må jeg gjøre oftere."

 

I teorien er det lett, men i praksis kan det være værre for en person med dårlig selvtillit og/eller sjenanse. Prøv!

 

Første steget på veien er å si: Hei!

[Ajaco]

Andre steget på veien er å si: Hva skal du i helgen da?

[-Serenity-]

Når du likevel sitter mye foran pc'en kan du jo bruke dating-sidene som finnes der; Match.com, Møteplassen, etc. Er kanskje aldersgrenser der men det er vel en smal sak å lure seg forbi. Ikke alle der er ute etter en partner, mange søker bare venner.

[JensViking]

Kjip og "velkjent" situasjon du er i. Anbefaler deg ikke å høre på Serenity, det er bare å skjule problemet og å grave seg lenger ned...

 

Et forslag er å begynne å ta initiativ til ting. Hvordan oppfører du deg i klassen, i friminutter og slikt? Begynn å delta i diskusjoner å slikt. Foreslå ting og mén det, og ta gjerne initiativ til å ha en fest hjemme eller noe. Forklar situasjonen til foreldrene dine og si at du tror dette kommer til å hjelpe deg med å utvikle ditt sosiale nettverk.

 

Og til slutt: Ikke for å lage en jævla solskinnshistorie, men regner med du har søkt eller skal søke til videregående neste år. Mitt tips er å satse på skole og begynne HELT fra scratch på VGS. Velg en linje/skole der du ikke kjenner noen. Det gjorde jeg, og jeg som tidligere hadde vært mobbeoffer og asosial forberedte meg (dog gikk det ganske bra de to siste årene før VGS) til dette og tok ofte initiativ til ting og ble ganske raskt "alfa" i klassen som alle likte å være og jobbe med. Etter hvert ble jeg en helt ny person, helt til jeg kom i klasse med en tidligere medelev. Og fra det tidspunktet merket jeg hvor mye mer reservert og forsiktig jeg ble og hold på å gå tilbake til "mitt gamle meg". Jeg fant ut at jeg måtte bli bedre venn med personen. For å sitere en eller annen fyr, husker ikke hvem: "The second I don't like someone, they own me."

[Ajaco]

Er veldig enig i det JensViking skriver, og for all del, ikke slutt deg inne enda mer, slik Serenity foreslo, det er jo det som allerede er problemet ditt?

[Gjest Slettet+132]

kjøp deg nye klær, begynn å tren å dra på fest

[Capa Barsavi]

Vet så altfor godt hvordan du har det =/

 

Har selv hatt problemer med akkurat de samme tingene (sluttet på fotball, mistet kontakt med venner, vært sjenert, ikke lagt merke til, bare sitti på dataen osv.) og det er helt jævlig. Var lange perioder i 4-6 klasse, der jeg følte jeg ikke hadde NOE å leve for.

 

Så begynte jeg på volleyball. Å begynne der, er den beste avgjørelsen jeg har gjort i hele mitt liv. Det var hyggelige folk. Det er jo en minoritetsidrett (hvertfall her). Noe som gjorde at det sosiale systemet ikke bestod av 'klikker' og vennegjenger, men for det meste folk som hadde fallt utenfor fotballen, og begynt på volleyball alene.

 

Jeg gjorde det bra, og nå. ca 4 år senere. Elsker jeg å leve!

Jeg traff min nærmeste venn gjennom volleyballen. Jeg har fått selvtillit, og er blitt en utadvent person!

 

Men det har ikke bare vært lett. Det vanskeligste var uten tvil å ta initiativ. Plukk opp telefonen, og ring til noen du 'kjenner' å spørr om de vil finne på noe. Evt, bare chille.

Måtte ofte manne meg opp i en times tid før jeg plukka opp tlf. Og da kunne jeg kjenne hjerte banke som bare f.

 

Kjør på, ikke gi opp. Ta initiativ, eneste løsningen. Kan også anbefale deg å begynne på en idrett. Bra for selvtilitten, + du møter nye folk!

 

 

LYKKE TIL!!

[Gjest respiant]

...

Endret 5. september 2010 av Slettbrukerenmin

[Dr. Chaos]

Det beste tipset jeg har er å oppsøke det miljøet du er interessert i!

[Ajaco]

Vet så altfor godt hvordan du har det =/

 

Har selv hatt problemer med akkurat de samme tingene (sluttet på fotball, mistet kontakt med venner, vært sjenert, ikke lagt merke til, bare sitti på dataen osv.) og det er helt jævlig. Var lange perioder i 4-6 klasse, der jeg følte jeg ikke hadde NOE å leve for.

 

Så begynte jeg på volleyball. Å begynne der, er den beste avgjørelsen jeg har gjort i hele mitt liv. Det var hyggelige folk. Det er jo en minoritetsidrett (hvertfall her). Noe som gjorde at det sosiale systemet ikke bestod av 'klikker' og vennegjenger, men for det meste folk som hadde fallt utenfor fotballen, og begynt på volleyball alene.

 

Jeg gjorde det bra, og nå. ca 4 år senere. Elsker jeg å leve!

Jeg traff min nærmeste venn gjennom volleyballen. Jeg har fått selvtillit, og er blitt en utadvent person!

 

Men det har ikke bare vært lett. Det vanskeligste var uten tvil å ta initiativ. Plukk opp telefonen, og ring til noen du 'kjenner' å spørr om de vil finne på noe. Evt, bare chille.

Måtte ofte manne meg opp i en times tid før jeg plukka opp tlf. Og da kunne jeg kjenne hjerte banke som bare f.

 

Kjør på, ikke gi opp. Ta initiativ, eneste løsningen. Kan også anbefale deg å begynne på en idrett. Bra for selvtilitten, + du møter nye folk!

 

 

LYKKE TIL!!

 

Er vel det beste svaret her inne, det er nok her løsningen ligger.

[Subishi]

Sikkert ikke politisk korrekt, men dr**k deg s***e dr**ings og dra på fest, så skal jeg love deg du våkner dagen etter med flere venner enn før (funker ikke etter fylt 18år).

[Ajaco]

Sikkert ikke politisk korrekt, men dr**k deg s***e dr**ings og dra på fest, så skal jeg love deg du våkner dagen etter med flere venner enn før (funker ikke etter fylt 18år).

Hjelper ikke å drikke seg drita, da husker du ikke hjem du ble kompis med den kvelden.

[Gjest respiant]

...

Endret 5. september 2010 av Slettbrukerenmin

[Bjarnemann]

Eller evt hvor mye du knuste/ødela, og hvem du pissa og kasta opp på...

[Ajaco]

Eller evt hvor mye du knuste/ødela, og hvem du pissa og kasta opp på...

+1