Equanox Skrevet 7. juni 2009 Del Skrevet 7. juni 2009 Hei Jeg er per i dag 17 år (blir 18 år 28. september), og skal ut i lære fra og med 1.august. For at jeg skal få denne lærlingplassen, som forøvrig er i et annet fylke, så er jeg nødt til å flytte. Det er såpass langt at jeg kan få borteboer stipend. Det jeg da lurer på er om det er mulighet for meg å få barnebidrag? Har hørt at man kan få det etter fylte 18 år så lenge man fortsatt er under utdanning, og som jeg har lest er lærling det samme som student i denne forstand. Det jeg og har lest er at så lenge situasjonen tilsier at du må flytte, og er under 18 år så kan du få barnebidrag. Det er i hovedsak min far jeg skal prøve å få barnebidrag av, da han har unlatt dette i mange år, selvom han tjener godt over 500k (med en egen bonus på 40k hvert år) og har en samboer som og tjener rundt 400k i året. Min mor tjener rundt 160k i året og har fått minstebidrag betalt av staten, 200kr om jeg husker riktig. Det har i mange år vært veldig mye rot og tull rundt det der, og min mor har veldig ofte bedt om omregning, som gjorde at hun fikk rundt 3,5k i et par måneder tidligere i år, men så sluttet det igjen. Kan jeg søke allerede i dag, selvom jeg ikke er 18 år, men bor for meg selv fra og med 1.juli om barnebidrag? Eller vil ikke dette evt. komme før jeg er over 18 år? Og isåfall, skal jeg bare henvende meg til NAV? Ble et rimelig langt innlegg, men håper noen vet noe om dette og kan hjelpe meg. Lenke til kommentar
Jo Are Skrevet 8. juni 2009 Del Skrevet 8. juni 2009 Du kan få barnebidrag etter fylte 18 år under utdanning ja, men da må du ha underskrift fra den som skal betale barnebidraget. Så i mitt tilfelle gikk det ikke Lenke til kommentar
Equanox Skrevet 9. juni 2009 Forfatter Del Skrevet 9. juni 2009 underskrift fra den som skal betale? Hva om situasjonen er sånn at dere er uvenner da? Og egentlig så vil vel ikke foreldren måtte bli tvangstrukket 3.700kr måneden uansett. Noen andre som vet noe mer om det, og evt. hvordan jeg går frem? Lenke til kommentar
Largie Skrevet 9. juni 2009 Del Skrevet 9. juni 2009 Anbefaler at du rådfører deg med NAV og søke via dem. Det er avhengig av din inntekt om du får det eller ei. Du burde dog ha en backupplan og søke jobber i butikk/kiosker/div sjapper slik andre 18 åringer med dårlig råd og ikke skilte foreldre måtte ha gjort. Lenke til kommentar
Equanox Skrevet 9. juni 2009 Forfatter Del Skrevet 9. juni 2009 pengene er det ikke noe problem med overhodet. min inntekt vil være rundt 6k etter skatt, og et borteboerstipend på 3.700kr. Samt at jeg bor sammen med kjæresten min som også vil ha omtrent det samme i inntekt. Men litt mer penger skader aldri, og når man tjener over 500k i året, pluss en egen bonus på 40k, så er det ikke noe synd på min far som må punge ut med litt penger til meg hver måned når jeg heller ikke har bodd der på 5 år. Lenke til kommentar
Largie Skrevet 9. juni 2009 Del Skrevet 9. juni 2009 Når du er over 18år er det skjønn som vises for fastsettelse. Hvis du selv mener at det ikke blir noe stress med penger, vil du nok ikke kunne kreve noe som helst. Det henvises også til evnt annet pengeflyt mellom foreldrene dine som f.eks betalt husleie osv, dette spiller også inn. Personlig ville jeg heller ha et greit forhold til faren min istedenfor å være grisk... Ref: http://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/148211.cms 5.5.1 Barn over 18 år - forskriftens § 4 a Etter barnelovens § 53 andre ledd har barn over 18 år rett til bidrag dersom det er under slik skoleutdannelse som må anses som vanlig, og det ikke er urimelig å fastsette bidrag ut fra foreldrenes økonomiske situasjon og forholdene for øvrig. Slikt bidrag skal fastsettes skjønnsmessig og ikke etter prosentreglene. Ved fastsettelse av bidrag til barn over 18 år vil det være naturlig å vurdere i hvilken grad barnet selv har evne og mulighet til å oppnå en viss inntekt. Bidraget skal vanligvis settes til 80 % av det beløpet som bidraget ville blitt fastsatt til etter forskriften dersom barnet hadde vært under 18 år. Som “vanlig skolegang” er det tidligere blitt regnet inntil treårig videregående skole. Etter “Reform ´94” er dette blitt annerledes. Mange linjer begynner nå med et grunnkurs første skoleår og fortsetter med et videregående kurs andre skoleår. Deretter blir det forskjellig avhengig av hvilken linje eleven går på. Noen linjer har videregående kurs tredje skoleår, og så er utdanningen ferdig. På andre linjer går elevene i lære i bedrift det tredje skoleåret, mens de på atter andre linjer går i lære både tredje og fjerde skoleår før de er ferdig med utdanningen. Læretiden likestilles fullt ut med skolegang i den videregående skolen. Det betyr at bidragsfogden kan fatte vedtak om at eleven skal tilkjennes bidrag så sant vilkårene for øvrig anses for oppfylt. Ved andre typer skolegang må det imidlertid vurderes i hver sak om dette er “vanlig skolegang”. Som eksempel på skolegang som neppe kan regnes som “vanlig skolegang”, kan nevnes språkstudier i utlandet og skolegang ved folkehøyskole. Etter barnelovens § 53 tredje ledd kan tilskudd også gis til annen videreutdannelse, f.eks. studier ved universitet og høyskoler. Det skal imidlertid mer til for å kunne pålegge bidrag i disse tilfellene enn ved vanlig skolegang. Ved vurderingen om slikt bidrag skal gis, må man bl.a. ta hensyn til den bidragsberettigedes alder. Jo eldre den bidragsberettigede er, desto sterkere krav må det stilles til vedkommende for selv å sørge for sitt underhold. Under vurderingen av om bidrag skal gis etter barnelovens § 53 andre og tredje ledd må bidragsfogden ta hensyn til den bidragsberettigedes muligheter for studielån og inntekt ved siden av skolegangen. Lån fra Statens lånekasse for utdanning reduseres med 60 prosent av en eventuell lærlingelønn. Det må også foretas en vurdering av den bidragspliktiges betalingsevne på bakgrunn av den øvrige forsørgelsesbyrden. F.eks. skal det mindre til for å pålegge bidragsplikt hvis den bidragspliktige ikke har forsørgelsesplikt for andre barn. I tilfeller der den bidragspliktige har stor forsørgelsesbyrde for øvrig eller har lav inntekt, må det foretas en konkret rimelighetsvurdering av om det skal pålegges bidrag. Ved utmålingen av bidraget må man ta hensyn til betalingsevne, øvrig forsørgelsesbyrde og den bidragsberettigedes behov for bidrag. Etter forskriften skal bidraget vanligvis fastsettes til 80 % av det bidraget barnet ville fått dersom det hadde vært under 18 år. Det er imidlertid ikke meningen at denne anvisningen skal være noe annet enn et utgangspunkt for fastsettelsen. Alt etter omstendighetene i den enkelte saken kan bidraget settes høyere eller lavere enn 80 % når det er forhold som tilsier at prosentsatsen fravikes. Man må i denne sammenheng vurdere betydningen av at fastsettelse av bidraget til 80 % medfører at den samlede bidragsplikten øker så fremt det også foreligger bidragsplikt for barn under 18 år. I tilfeller der den bidragsberettigede bor hos den andre av foreldrene, må man også vurdere om det er rimelig at dette innvirker på fastsettelsen. F.eks. vil det kunne være lite rimelig å pålegge bidrag på 80 % hvis den bidragsberettigede betaler husleie til den andre av foreldrene, og denne har god økonomi. I et slikt tilfelle bør man vurdere om ikke også den andre av foreldrene burde yte hjelp til den bidragsberettigede. Hvis bidragsfogden finner at dette er tilfellet, bør bidraget settes lavere for den bidragspliktige, og den bidragsberettigede bør eventuelt orienteres om muligheten til å kreve fastsatt bidrag også fra den andre av foreldrene. Bor den bidragsberettigede gratis hos den ene av foreldrene, innebærer det at vedkommende yter hjelp til den bidragsberettigede. Dette kan innvirke på den bidragsberettigedes behov for bidrag. Både når det gjelder bidrag til “vanlig skolegang” og bidrag til annen videreutdannelse, skal bidraget tidsbegrenses. Dette vil vanligvis være til og med den måneden barnet har fullført skolegangen, jf. barnelovens § 53 andre ledd siste punktum og tredje ledd siste punktum. Bidraget skal ikke stanses i sommerferien, f.eks. mellom andre og tredje skoleår i videregående skole. Lenke til kommentar
Staalkontroll Skrevet 9. juni 2009 Del Skrevet 9. juni 2009 (endret) Du kan faktisk kreve dette i spesielle tilfeller. Noe som funket for meg. Resultatet ble selvsagt at jeg ble saksøkt av parten som fikk kravet rettet mot seg. Noe som jeg vant. Hadde vel bidrag til jeg ble 20 om jeg ikke husker feil. EDIT: Beløpet ble betydelig lavere, men fikk nå vertfall skviset ut noen kroner. Endret 9. juni 2009 av haddis Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå