Gå til innhold

Idéen om Gud, hva tenker du?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Menneskets trang til å ha en farsfigur enten igjennom å ha hatt en som viste seg å ikke være perfekt, eller igjennom å ha manglet en selv, og observert andre med farsfigurer.

 

Dette gjelder ikke for alle som tror på Gud, men, det ser ut på meg til å være et hovedtrekk blant troende av Abrahamistiske religioner.

Lenke til kommentar
Begrepet gud har i lengere tider blitt mistolket og misbrukt i lengere tider.

Hvilke tanker og bilder har du når du hører ordet gud, ja det er ord.

 

Kommer med mine tanker seinere. :)

Hvordan har det blitt mistolket og misbrukt?

 

Jeg ser at begrepet gud dominerer den generelle oppfattelsen av hva religion er, men jeg synes det er langt mer interessant med begrepet guder og gudinner. Monoteisme blir for ensformig.

Lenke til kommentar
Begrepet gud har i lengere tider blitt mistolket og misbrukt i lengere tider.

Hvilke tanker og bilder har du når du hører ordet gud, ja det er ord.

 

Kommer med mine tanker seinere. :)

Hvordan har det blitt mistolket og misbrukt?

 

Jeg ser at begrepet gud dominerer den generelle oppfattelsen av hva religion er, men jeg synes det er langt mer interessant med begrepet guder og gudinner. Monoteisme blir for ensformig.

 

Ja, jeg vil tenke meg at mange mennesker ser på gud som en farsfigur. En skaper, en mann av noe slag. Dette er jo som mange vet, bare tullball.

 

Min tolkning av ordet gud, er at gud er alt som eksisterer. Så hvis jesus sa, jeg er sønn av gud. Så mente han at han er født ut i eksistens. Ikke at han er sønn av noe overnaturlig skapning. Ordet gud kunne like godt ha vært noe annet, som sagt.

Tilhører som sagt ingen religion.

Lenke til kommentar

Idéen om gud er akkurat det. En idé. En idé som er et resultat av vår utrolige hjerne og dens trang for å komme opp med forklaringer. Se for deg en av våre tidlige forfedre gå ut på savannen og løfte blikket mot sola. Hvordan skal han forklare denne runda ildkula på himmelen som gir liv til alt på jorda?

Lenke til kommentar
Hvem i all verden er denne Gud du har diktet opp?

Meg du snakker til eller? For burde vel være ganske opplagt at dette er solguden, antagelig en av de første gudene vår merkelige art diktet opp. Resten er historie.

Lenke til kommentar
Jeg tenker på et uorginalt og utgått eventyr som blir benyttet av folk som vil ha et enkelt svar på livets spørsmål.

 

På sett og vis er det ikke helt riktig å hevde at det er et enkelt svar. Du kan jo si at det er et enkelt svar som i "det var Guds vilje". Men det er ikke et enkelt svar når du ser på hvordan verden later til å være skrudd sammen - det er jo ganske mange områder der for eksempel Bibelen og naturvitenskapen ikke ser ut til å passe særlig godt overens. Og der blir det hele vanskelig.

 

Personlig så er jeg nå kommet dithen at jeg ikke lenger skjønner helt hvordan folk klarer å føle seg helt sikre på at det ikke finnes noen høyere makt - vel, du trenger ikke tro på Gud akkurat, men jeg vil bare hevde å ha en følelse av at der er nødt til å være noe mer enn den empiriske erfaringen kan vise oss.

 

Har hørt tidligere at det er for dumt når man kommer og sier at "jeg bare føler det sånn, men kan dessverre ikke forklare det", og jeg er forsåvidt enig i at det er synd, men vel, her er jeg - og jeg kan ikke helt forklare det jeg tenker om temaet.

 

Jeg tror kanskje en del mennesker er mer eller mindre opphengt i å skulle tillegge Gud menneskelige egenskaper. Det står at vi er skapt i hans bilde, men jeg tror nok menneskene har hatt en tendens til å gjenskape Gud i sitt bilde, og ser situasjonen han eventuelt er i fra sin egen synsvinkel og ikke hans. Jeg har flere ganger hørt folk beklage seg over at "Gud kunne jo bare tilgi syndene våre nå med en gang, eller bare la oss være". That may be, yes indeed. Men jeg tror kanskje folk glemmer at Gud angivelig ikke er helt som oss, og at han tross alt har gjort en del arbeid for vår del - ja, hvis vi da antar at han eksisterer. For eksempel sier man at "hvordan kan en Gud som er bare god, gjøre så mye ondt?" - vel, for det første er dette et definisjonsspørsmål, men det skal jeg ikke prøve meg på nå.. jeg vil heller nevne at "Guds vrede" og den slags ikke er så veldig rart. Når en integritet som kjærligheten blir tråkket på, er en tross alt nødt til å markere at dette ikke er akseptabelt.

 

Men så altså - hvis jeg var Gud, tror jeg at jeg ville vært ganske lei av hvordan menneskene oppførte seg nå, uavhengig av min egen innsats for å vise meg for disse. Det blir kanskje en type situasjon der en ikke kan forvente noe av Gud fordi vi tross alt ikke gir noe tilbake. Gud skapte menneskene for å ha et fellesskap, så etter alt det vi har fått er det ikke rart om han er misfornøyd med at vi er så utakknemlige.

 

Det var bare noen tanker jeg gjorde meg akkurat nå.. ikke nødvendigvis det jeg tror på. Jeg er litt usikker på hvordan mitt bilde av Gud er, for å være ærlig.

Lenke til kommentar
På sett og vis er det ikke helt riktig å hevde at det er et enkelt svar.

Før man visste hva sola var, før man skjønte hvorfor det tordnet, hvorfor vår ble til sommer og sommer til høst var troen på en gud et veldig enkelt svar. Det ga nok ro i sjel til mange før man begynte å studere slikt uten å blande inn mytologi.

 

Personlig så er jeg nå kommet dithen at jeg ikke lenger skjønner helt hvordan folk klarer å føle seg helt sikre på at det ikke finnes noen høyere makt - vel, du trenger ikke tro på Gud akkurat, men jeg vil bare hevde å ha en følelse av at der er nødt til å være noe mer enn den empiriske erfaringen kan vise oss.

Du har helt sikkert denne følelsen, men det at noen har en følelse av noe gjør det desverre ikke sant. At vi ikke vet alt om universet ennå er det nok ingen som benekter. Det er nok heller ingen som sier seg 100% sikre om eksistensen av gud/guder. Det ligger nok mer på 99,999999% ;)

 

Jeg tror kanskje en del mennesker er mer eller mindre opphengt i å skulle tillegge Gud menneskelige egenskaper. Det står at vi er skapt i hans bilde, men jeg tror nok menneskene har hatt en tendens til å gjenskape Gud i sitt bilde, og ser situasjonen han eventuelt er i fra sin egen synsvinkel og ikke hans.

Spør du meg er Gud skapt i vårt bilde. Det vil iallefall forklart hvorfor han har så mange menneskelige egenskaper.

 

Men så altså - hvis jeg var Gud, tror jeg at jeg ville vært ganske lei av hvordan menneskene oppførte seg nå, uavhengig av min egen innsats for å vise meg for disse.

Innsats? Hvilken innsats? :dontgetit:

 

Menneskene skapte Gud for å ha et fellesskap[..]

:dremel::whistle:

Lenke til kommentar
Men så altså - hvis jeg var Gud, tror jeg at jeg ville vært ganske lei av hvordan menneskene oppførte seg nå, uavhengig av min egen innsats for å vise meg for disse.

Innsats? Hvilken innsats? :dontgetit:

 

Vel, bare sånn.. alt, liksom.

 

Menneskene skapte Gud for å ha et fellesskap[..]

:dremel::whistle:

 

Hehe... nja, jeg tror ikke det stemmer helt. Hvis jeg skulle skape meg en Gud ville jeg heller gjort det for å ha et håp eller en mening - Gud er jo ikke fysisk til stede her hos meg akkurat nå, og jeg KAN jo strengt tatt ikke "skape" noe "for å ha et fellesskap". Hvordan i alle dager skulle jeg gjøre det? Guds idé var jo at vi kunne være fysisk sammen med ham, men så fucka vi det til, også må greiene repareres.

 

Merk: Jeg bare går ut fra at Gud finnes, i en del av tingene jeg sier. Gidder ikke sette "hvis Gud finnes" foran alt.. du forstår nå uansett :thumbup:

Lenke til kommentar

Vel, nå er det ikke sånn at jeg tror noen mennesker samlet seg sammen og bestemte seg for å finne opp en gud for å kontrollere massene sånn som mange her kan virke å mene. Det er mer et naturlig resultat av hvordan vi tenker, hvordan hjernen vår er satt sammen. Guder og religioner har utviklet seg sammen med oss, og det er jo en stor indikasjon på at guder er menneskeskapte.

 

Og gud er en idé som har overlevd fordi den appellerer til følelsene våre, og har vist seg å være en effektiv måte å forklare det uforklarlige, skape samhold (men også splid) og også kontrollere samfunn og rettferdigjøre makt (mange konger har som regel hevdet å være Guds utvalgte til å lede).

Lenke til kommentar
Vel, nå er det ikke sånn at jeg tror noen mennesker samlet seg sammen og bestemte seg for å finne opp en gud for å kontrollere massene sånn som mange her kan virke å mene. Det er mer et naturlig resultat av hvordan vi tenker, hvordan hjernen vår er satt sammen. Guder og religioner har utviklet seg sammen med oss, og det er jo en stor indikasjon på at guder er menneskeskapte.

 

ELLER så indikerer det an en "guddommelig gnist" eller "den allmenne gudsåpenbaringen" faktisk er en realitet! ;)

 

Og gud er en idé som har overlevd fordi den appellerer til følelsene våre, og har vist seg å være en effektiv måte å forklare det uforklarlige, skape samhold (men også splid) og også kontrollere samfunn og rettferdigjøre makt (mange konger har som regel hevdet å være Guds utvalgte til å lede).

 

Tror faktisk det står i Norges grunnlov at kongen er innsatt av Gud. Eller er det endret nå? Mener å huske det var der ganske nylig... men evolusjonsmessig er religion ironisk nok bra fordi det gjør at det ene samfunnet det er snakk om, overlever bedre fordi der er mer å holde sammen om - også er det lettere å la det gå ut over andre samfunn, som også er i dette samfunnets interesse. Slik som det evolusjonsmessig er i min interesse at de fleste store, sterke, flotte karene i min nærhet stuper om eller i det minste blir sterile. :-D

Lenke til kommentar
Ja, jeg vil tenke meg at mange mennesker ser på gud som en farsfigur. En skaper, en mann av noe slag. Dette er jo som mange vet, bare tullball.

 

Min tolkning av ordet gud, er at gud er alt som eksisterer. Så hvis jesus sa, jeg er sønn av gud. Så mente han at han er født ut i eksistens. Ikke at han er sønn av noe overnaturlig skapning. Ordet gud kunne like godt ha vært noe annet, som sagt.

Tilhører som sagt ingen religion.

Hva er din tolkning av at de fleste religioner har mange guder da? Så hvis Jesus sa han at han var guds sønn, hva mener du om Zevs, himmelens hersker og sønn av Kronos? Hva mener du om Ares, krigsguden som var sønn av Zevs? Synes du har et veldig naivt perspektiv på gud dersom du begrenser deg til bibelen.

Lenke til kommentar

Jeg ser for meg Gud som en stor og brei mann som ser ut som han er i femtiårene med langt grått skjegg og snille øyne. Han går rundt i rød toga og sandaler. Han liker å fiske, gå lange turer langs stranden og å ta seg en øl i solnedgangen. Han er flink med hendene og kan lage og reparere de rareste ting.

Lenke til kommentar
Jeg ser for meg Gud som en stor og brei mann som ser ut som han er i femtiårene med langt grått skjegg og snille øyne. Han går rundt i rød toga og sandaler. Han liker å fiske, gå lange turer langs stranden og å ta seg en øl i solnedgangen. Han er flink med hendene og kan lage og reparere de rareste ting.

 

Hahaha nei sier du det :D

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...