Har du vært nær døden?

[andi_c]

Tviler på at det kan kalles nær døden opplevelse, men det er en ganske komisk opplevelse syns jeg. når jeg var liten (2-3 år elns) var jeg sammen med familien min i Syden. Vi bodde på et hotell med badebasseng, og plutselig en dag fant jeg ut at jeg skulle stikke hodet nedi bassenget. Så der stod jeg med hodet under vann, og av en eller annen grunn, så tok jeg ikke hodet opp av vannet. Tilslutt kom moren min og dro meg opp av vannet, hvem vet hva som kunne skjedd om hun ikke hadde gjort det? (Mest sannsynlig ingenting )

 

Tror ikke man kan kalle dette nær døden heller, men vondt var det. Jeg var på en badestrand i Australia, med rimelig heftige bølger. Så jeg brukte meg selv som ett surfebrett, alså, jeg svømte med bølgen inn mot land. Jeg var vant med å dette av bølgen rimelig raskt, men plutselig fulgte jeg med bølgen helt inn til land. Når bølgen da brøyt mot strandkanten, ble overkroppen min, med brystet og magen presset ned mot bunnen, mens beina ble revet opp bak meg slik at det føltes ut som om overkroppen min ble klappet sammen. Trodde der og da at ryggen min kom til å knekke. Heldigvis gikk det ikke sånn, endte bare med en vond rygg en stund. Håper noen fattet det jeg nettop skrev

[Christiαno]

Når jeg var mindre fant jeg et hull midt på veggen bak et arbeidssbord, og jeg måtte selvfølgelig stikke mine nysgjerrige fingre inn der for å undersøke. (Og ikke vær like pervers som meg når du leser dette :'D)

Men altså nei, jeg endte opp med å få elektrisk strøm igjennom hele kroppen min i noen få sekunder. Kanskje ikke så farlig, men det kunne ha gått mye verre :/

 

Jeg ble også nesten truffet av lynet en gang i fjor. Jeg ble øyenvitne til at en lyktestolpe ble truffet av lynet, som var 40-50 meter lengre borte på veien hjem fra en fest. Jeg ble litt i tvil om jeg turte å gå forbi etter lynnedslaget eller om jeg skulle ta en omvei, men jeg bestemte meg for å småjogge forbi lyktestolpa på andre siden av veien. Hadde jeg vært 30-60 sekunder lengre fremme på hjemveien hadde det kanskje ikke gått så bra.

 

Ellers kommer jeg ikke på så mye mer, jeg har overlevd så langt

Endret 2. august 2009 av chris_9

[Vizla]

Eneste jeg kan tenke på er når jeg var rundt 5-6 måneder gammel på besøk hos min tante. Hun hadde et fint basseng rundt 3-4 meter dypt, jeg har hele livet vært fasinert av vann og dette var intet unntak. Jeg krabbet sakte men sikkert bort til kanten og spratt utti, selvfølgelig kunne jeg ikke svømme så endte jo på bunnen i løpet av sekunder. Der ble jeg til faren min hoppet utti og hentet meg opp

[Lapp1]

Kan ikke komme på noe spesielt nå, men husker engang jeg kjørte gjennom ei gate i relativt stor fart, siden den aldri er trafikert eller er folk der.. Og siden bilene har så "høye" vindu ser vi jo ikke småtassene som går bak bila, så plutselig popper en unge fram like foran meg, (kjørte kun 2hjuling da) og jeg presterte å nesten treffe jakka til stakkaren med sidekåpa da jeg prøvde å svinge unna.

kjørte vel i 40-50 km/t, hvertfall en oppvekker for meg.. ALDRI kjør fort gjennom gater der biler er parkert igjen, eller forbi noe som småbarn kan bli gjemt bak.