Har du vært nær døden?

[Gavekort]

Hei!

 

Har du noengang vært nær døden? Slik som å stoppe 5cm fra en bil i 150km/t eller ligget på akutten?

 

 

Jeg kan bidra med at jeg har vært påkjørt av en bil som kom i omtrent 40km/t, men heldigvis så han meg raskt nok til at jeg ikke fikk mer en et kraftig dytt i hoften.

 

Da jeg var liten så drakk jeg en munnfull med tennvæske, vet bare at jeg ble kjørt rett til sykehuset i ambulanse og fikk pumpet det ut.

Endret 6. juni 2009 av Blomsterbob

[AnewZ]

Falt ned fra et tre når jeg var liten i barnehagen, her snakker vi høyt et svært høyt et. Landa på magen på en av greinene lenger nede, tenker det var 15-20m høyt, teller det ? Utenom det har det vell heller vært lite, kjedelig gitt.

[pululf]

Tviler på at så mange har vært nær døden.

[Gavekort]

Teller absolutt, det er vel hvordan du tolker det.

 

Tviler på at så mange har vært nær døden.

 

Vel, jeg vil høre historien til de som har.

Endret 6. juni 2009 av Blomsterbob

[Ohhmyyyy]

^ pss, kan være mange det

[AnewZ]

Tviler på at så mange har vært nær døden.

 

Pffrt, er da mange som har værrt ner døden. Ikke sånn "lå på akutten med med ødelagt x etter x antall pistol skudd", men nesten påkjørt av bil i x fart osv

[pululf]

Hvis man grubler over det, kommer man frem til at man alltid er nær døden. Hvilken som helst hendelse eller valg kan føre til din død. Et vindpust på det rette stedet på det rette tidspunktet kan skape en rekke hendelser som kan føre til at du dør. Vi lever i et evig sjansespill.

[Gavekort]

Men du vet vel hva vi skal frem til.

[xersess]

Hvis man grubler over det, kommer man frem til at man alltid er nær døden. Hvilken som helst hendelse eller valg kan føre til din død. Et vindpust på det rette stedet på det rette tidspunktet kan skape en rekke hendelser som kan føre til at du dør. Vi lever i et evig sjansespill.

Alt er relativt så kva er poenget? Nærdøden-opplevingar er jo berre eit litt interessant tema

[SiMoB]

Jeg har kanskje hatt nærnærdødenopplevelser!

 

Spiste en gang noen rundstykker litt for fort og satt det fast i halsen og hold på å bli kveld! Fikk noen til å utføre en heimlich da, men var nokså skummelt.

 

Og enda en! Snowboard som 13-14åring, tryner ganske heftig og blir så sendt med helikopter fra Geilo til Bergen. Bare en miltruptur da. Forøvrig en opplevelse med massevis av diverse smertestillende og slikt, ganske nice (hvis eg ser bort ifra et halvt år uten trening etterpå).

 

Så hvertfall noen her på forumet som har vært utsatt for fare Ikke gidd sånn grubling om "livet er det farligste du noen gang utsetter deg selv for bla bla". Fortell om dine opplevelser!

[Skjelvgråt]

Var med to kompiser, vi klatret i en stor haug liksom, et en del av et fjell, men kan bare kalles en haug. ganske høyt, ga ekstremt god utsikt over nabolaget, allefall, vi var jo på vei ned, men der vi skulle måtte vi holde fast i et tre for å komme oss ned. Først gikk den ene kompisen min, han tok ikke i treet engang. Men så var det min tur, jeg gikk også tok jeg fast i treet for å klatre ned fra den den knausten vi stod på, men i det jeg gjør det knekker treet og jeg faller ca. en meter ned og lander rett på et tre med ryggen først, gjorde dritvondt. Men saken er at enda lengre nedenfor det var det en stor ball med piggtråd. Så hadde ikke jeg landa oppå det treet hadde jeg blitt veldig skada/nær døden. Var også lettkledd, med en tynn genser og bukse.

[laks1]

Har ikke akkurat vært nær døden, men det verste var vel da jeg datt baklengs ned fra en 6 meter høy veranda. Endte med ett brukket og ett forstua bein, så måtte sitte noen uker i rullestol

Det var ganske gøy egentlig, da alle ville kjøre meg lol.

[CFM]

Kanskje ikke nær døden, men det kunne gått riktig galt..

 

Var på treningstreff i Levanger på sommeren og overnattet på en skole. Like ved var det en gangbro/demning med et lite hull i som tidevannet kunne strømme gjennom (den rant andre veien):

 

Og siden det var badetemperatur tenkte vi at det var likesågreit å bade i strømmen. Det så jo utrolig morsomt ut!

Og det skal jeg ikke legge skjul på heller, det var moro og litt spennende når man ble dratt inn under brua og at man ikke klarte å svømme mot strømmen lenger. Det gikk ganske så fort og det var noen morsomme sekunder, helt til man kom litt lenger ut der vannet begynte p bli turnulent og jeg skjønte at jeg til slutt svømte oppover for å holde meg over vannet.

Etterpå ble vi fortalt at det hadde vært noen dykkere som hadde svømt gjennom der samme vei, men de hadde blitt dratt under og klarte ikke komme opp før noen hundre meter.

 

Det har satt litt spor i etterkant når man tenker på hvordan det kunne gått. Jeg gjør det selvfølgelig ikke igjen.

Endret 6. juni 2009 av W202

[hean]

Når jeg er ute å kjører er jeg 3-4 meter fra døden hver gang en bil kjører forbi meg i motsatt felt. Teller det?

Endret 6. juni 2009 av Nasciboy

[WASD]

Hvis man grubler over det, kommer man frem til at man alltid er nær døden. Hvilken som helst hendelse eller valg kan føre til din død. Et vindpust på det rette stedet på det rette tidspunktet kan skape en rekke hendelser som kan føre til at du dør. Vi lever i et evig sjansespill.

 

Nja, er jo 50 prosent sjanse da! Enten så skjer det, eller så skjer det ikke

 

Men kan ikke si jeg har hatt noen noen nær døden opplevelser nei. En gang i tredjeklasse fikk jeg et balltre i hodet i en dødball kamp. Var en som skulle slå med én hånd, balltreet sklir ut av hånden hans og treffer meg. Var veldig heldig der egentlig, siden det traff skrått over ansiktet, med mest vekt i panna. Slapp derfor fra det uten noen neseskade/blindhet(så ikke noe på det ene øyet for 4 dager da)/miste noen tenner.

[kris98]

Fikk armen skåret opp når jeg var 2. Er usikker på om jeg traff pulsåren eller ei.

Tips til kommende foreldre: Ikke la barnene deres løpe med glassflasker, og for all del - ikke løp etter dem idet de først gjør det. Da settes konkuranse-instinktet igang

[anonymmmmmm]

Saksa frå bloggen:

 

Eg skulle berre ta ein snarveg. Ein kjempeliten ein! Vi var på skitur, og eg kutta ein sving. Først gjekk det bra, og eg gjekk vidare nedover den skyggelagte nedsida av vegen. Det var då det skjedde. Skiskoen fann ikkje feste på den harde snøen, og eg sklei nedover. Å rope ut eit forskrekka hyl var alt eg klarte å gjere. Det var umogleg å finne feste. Snøen var for glatt! Eg kom ikkje til å kunne stoppe! Vel 20 meter lenger nede kunne eg sjå snøen bøye seg til eit bratt stup ned mot elva, som rasa rundt stein og andre ting eg helst ikkje ville treffe. Det var då eg såg stabbesteinen, som titta ut or snøen. Eg klarte akkurat å setje føtene mot steinen, og redda meg frå beinbrot, hjernerystelse, eller enda verre: døden. Til lukke stansa skia på stabbesteinen ved sidan av, og staven på den andre. Eg sat der forskrekka til foreldra mine kom og hjalp meg, og såg ned i elva der eg kunne vore nett no, med kven veit kor mange skader, hadde det ikkje vore for ein stabbestein, heilt tilfeldig plassert, akkurat der eg sklei.

 

 

Ååh, det var skummelt det.

Endret 6. juni 2009 av Wheaten

[aklla]

har vel vært det noen ganger.

en gang når jeg satt på med en kar i bil, han kjørte forbi en lastebil m. henger, før han var forbi kom det en annen lastebil i motgående felt.

var kanskje ett par meter unna fra å være front-front med lastebil.

 

en annen gang var det stillestående trafikk i venstre felt, jeg kjørte i ca 80 i høyre, plutselig kommer det ut en bil fra en avkjørsel på venstre, ut forran meg.

måtte svinge mye for å komme meg unna, sladdet og fikk kontra, men klarte meg uten skader. dette var en 1-felts vei.

 

mistet kontroll over bilen når det regnet, lå i 70-80, klarte å stoppe bilen 1m forran ett skilt

 

falt av når jeg satt i ring bak en båt som gjorde ca 80km/t, jeg lå i god yttersving og hadde kanskje 100km/t.

skuldra var delvis ødelagt i ett par måneder etterpå, nakken var vond ett par dager og jeg var generellt mørbanket. hvor nærme døden jeg var aner jeg ikke.

[Dumrian]

Tror jeg var 7 eller 8 år, skulle hjem fra en ganske nær nabo. Hadde syklet opp i hagen hans, hvor det var en liten bakke ned til en bilvei som er veldig lite trafikkert. Uten å tenke trilla jeg ned i ganske stor fart, så ikke til siden, plutselig kom det en bil i 30-40 km/t rett mot meg. Han fikk bremset bare 10 centimeter unna, husker jeg stoppet og lente meg på bilen hans, så nærme var han. Tenk om han hadde sendt en SMS, snakket i telefon eller lignende i de få sekundene som hadde fått han til å reagere tregere... Det tenker jeg faktisk på så og si hver gang jeg går forbi, hver gang jeg sykler og kjører bil selv. Det var en ganske tidlig oppvekker.

 

 

Er så mange historier som jeg egentlig ikke har tenkt igjennom som har vært livsfarlige, husker vi leika på et lite jorde rett ved huset mitt, vi hadde gravd hull i bakken og fyllt de med granbar og lignende, for så å tette de igjen. Så fikk vi en gærning som vi ofte tirret opp til å løpe etter oss, han gikk rett i hullet. Noe vi ikke tenkte over var at disse granbarene var festet til pinner, disse pinnene kunne være veldig skarpe om man kommer løpende og faller nedi et slikt hull. Han falt rett ned med hodet og bryst først, husker han reiste seg opp etterpå og vi så at det var en stor fleng i tskjorta hans, jeg vet ikke hvordan den greinen var, men den flengen så ikke bra ut. Tenk om han hadde landet annerledes, med hodet først på det stedet, eller med mageregionen først. Blir kvalm når jeg tenker på hvordan det kan ha gått.

 

 

Ellers er det jo disse vanlige som å tisse på ledninger med svak strøm, får man støt på det riktige øyeblikket, så kan hjertet stoppe og lignende.

[RasmusKRiis]

Henry meen kødda med profilen min

Endret 10. juni 2009 av RasmusKRiis