Elsker jeg henne uten å innse det?

[-Serenity-]

Har vært sammen med ei dame i over 2 år nå, og har vel egentlig aldri hatt de helt store følelsene for henne. Hun elsker meg over alt på jord sier hun, og det tror jeg på. Når det snakkes om å flytte inn til meg så får jeg panikk fordi jeg ikke vet hva jeg vil, om dette er dama for meg etc. Når hun er bortreist på jobb så savner jeg henne ikke slik jeg føler jeg burde. På grunn av dette har vi flere ganger gjort det mer eller mindre slutt, men alltid havna sammen igjen. Idag skjedde det igjen. Problemet er at jeg egentlig bare sitter og griner og venter på at hun skal ringe. Vet ikke hvorfor. Følelsene endrer seg liksom så voldsomt i forhold til når det går bra mellom oss. Vi har det helt supert sammen, det er bare det at følelsene mine ikke er de helt store. Jeg lurer ofte på om gresset er grønnene på andre siden. Inntil det blir alvor om å gå fra hverandre, da får jeg nesten tilsvarende panikk av tanken om å ikke se henne igjen. What to do??? Elsker jeg henne uten å innse det?

[about]

Det er naturlig at den mystiske og spennende forelskafølelsen går litt over etter hvert. Det spørs jo litt, men jeg vil si at den ofte går over til å være ekte kjærlighet og at man etter hvert begynner å elske hverandre. Du er helt klart i en vanskelig situasjon, men jeg tror du må grave dypt i deg selv for å finne ut hva du egentlig føler og hva du har lyst til. Det blir best og mest rettferdig både for deg og for henne.

 

Det er alltid trist når et forhold tar slutt, uansett hvor lenge det har vart eller hvordan det ender. Det er kjedelig å tenke på at man ikke skal ha det samme og nære forholdet til hverandre lenger. Det er leit å si det, men det er også en veldig uvant følelse. Jeg tror du må gjøre ditt beste for å skille disse følelsene fra hverandre. F.eks. dersom det blir slutt og hun blir veldig lei seg, må du passe på at du ikke får dårlig samvittighet og at du forveksler denne følelsen med kjærlighet. Dersom du går tilbake til henne på grunnlag av dette, vil det neppe bli bedre for noen av dere. Nå prøver jeg ikke å prakke på deg at dette stemmer i ditt tilfelle, men det skjer!

 

Har du noen gang sagt til henne at du elsker henne?

Bruker du mye tid på kompiser uten at hun er med?

[-Serenity-]

Har aldri fortalt henne at jeg elsker henne, det er hun klar over selv, men vi har begge lurt på om jeg elsker henne innerst inne uten å se det. Hun sier at alt jeg gjør mot henne gjør at hun føler seg mer elsket enn noen gang før. Det skumle er som du sier at jeg oppsøker henne fordi jeg ikke ønsker at hun skal ha det fælt. Er antakelig det som har skjedd før også. Jeg synes bare det er sånn en trist tanke at jeg ikke skal få se henne smile og le igjen. Tårene mine spruter bare ved tanken. Særlig ettersom jeg at hun har gitt meg hele seg i over 2 år, og hun er uten tvil den beste og snilleste personen på denne kloden. Men om vi kommer sammen igjen så tar det sikkert ikke altfor lang tid før jeg går rundt og igjen vurderer hvorvidt gresset kan være grønnere. Så er det på'n igjen...

 

Jeg bruker svært lite tid på kompiser uten at hun er med. Jeg har ikke mange slike, så vi er for det meste sammen hele fritiden.

[about]

Nå er mine synspunkter bare fra jente-siden, men det ser allikevel ut til at jeg traff litt med tankegangen min. Først og fremst vil jeg råde deg til å ta litt mer kontakt med kompisene dine, har du mistet litt kontakten med dem etter at du ble sammen med jenta? Selv om man har lyst til å være sammen hele tiden, det er koselig å være kjærester og alt det der, så er det viktig å pleie de andre forholdene man har også. Kanskje du har havnet i en situasjon hvor du føler at du er veldig avhengig av henne? Veldig naturlig hvis du bruker mesteparten av fritiden på henne. Prøv å være med venner litt oftere, slik at du får prøve deg litt fram uten henne! Da får du se og oppleve ting litt i perspektiv, kanskje det er lettere å finne ut av følelsene dine da.

Det er viktig å kunne ta litt "pauser" fra hverandre og bruke tid på andre du bryr deg om. Kanskje du finner ut at du ønsker å være sammen med henne allikevel, dersom dere kan ha et kjæresteforhold samtidig som et par kvelder i uka tilbringes med andre enn hverandre :-)

 

Og igjen - styr unna medlidenhetsforhold! Da blir dere bare mer såret begge to.

Endret 5. juni 2009 av about

[kasamo2]

Har aldri fortalt henne at jeg elsker henne, det er hun klar over selv, men vi har begge lurt på om jeg elsker henne innerst inne uten å se det. Hun sier at alt jeg gjør mot henne gjør at hun føler seg mer elsket enn noen gang før. Det skumle er som du sier at jeg oppsøker henne fordi jeg ikke ønsker at hun skal ha det fælt. Er antakelig det som har skjedd før også. Jeg synes bare det er sånn en trist tanke at jeg ikke skal få se henne smile og le igjen. Tårene mine spruter bare ved tanken. Særlig ettersom jeg at hun har gitt meg hele seg i over 2 år, og hun er uten tvil den beste og snilleste personen på denne kloden. Men om vi kommer sammen igjen så tar det sikkert ikke altfor lang tid før jeg går rundt og igjen vurderer hvorvidt gresset kan være grønnere. Så er det på'n igjen...

 

Jeg bruker svært lite tid på kompiser uten at hun er med. Jeg har ikke mange slike, så vi er for det meste sammen hele fritiden.

Virker jo litt ut som du elsker henne...Men er vanskelig for meg å si:P Men jeg lurer hvor glad hu hadde blitt viss du faktisk sier "Jeg elsker deg" xD Men ikke gjør det viss du ikke elsker hu da:P

[-Serenity-]

Først og fremst vil jeg råde deg til å ta litt mer kontakt med kompisene dine, har du mistet litt kontakten med dem etter at du ble sammen med jenta?

Egentlig ikke, har aldri hatt særlig mange kompiser. Har alltid vært en "innesitter" som ikke er altfor sosial av meg. Vurderer også å bare hente noen ting fra leiligheten hennes og inn i min bare for å "tvinge" fram en følelse i meg som kan hjelpe meg og konkludere. Jeg vet ikke. Hun har dratt på byen i kveld, antakelig for å få venninnene sine til å fortelle henne hva slags dritt jeg er, noe som sikkert er riktig. Det er svært vanskelig for meg å skille medlidenhet fra mine ekte følelser for henne, for de er der absolutt, bare ikke så sterke som jeg kanskje føler de burde være. Det hjelper ikke at jeg har null erfaring med forhold fra før. Jeg har liksom vært en einstøing i alle år, men vi har jo bodd en uke her og der frem til nå, så jeg vet jo at vi begge går bra ilag under samme tak. Skjønner ikke hvorfor det da skal være så panikkartet å bare flytte noen ting fra henne inn til meg.

 

Da vi møttes var jeg vel aldri stormforelsket, skjønt det var sommerfugler i magen under 1. og 2. date, men det er det sikkert alltid med alle. Etter det har jeg blitt kjempeglad i henne og tenker ofte på om hun har det bra når hun er bortreist, uten jeg direkte savner henne for det, så jeg bryr meg mye mer om henne enn om hun var hvem som helst. Når vi gråter sammen sier vi ofte at jeg sikkert elsker henne innerst inne uten å vite det. Kan det i det hele tatt være mulig?

[about]

Jeg vil uansett tenke meg at du ville ha godt av å være litt sammen med noen andre enn henne (ikke som kjæreste, men en venn). Selvfølgelig skal du ikke kaste deg ut i noe du ikke trives med. Kanskje du har godt av bare å være litt aleine? Du skal ikke bekymre deg for hva hun sier til vennene sine når hun er fortvilet eller lei seg! Da sier man alltids mye dumt, og oftest betyr det ingenting.

 

Jeg tror du skal slutte å være så bekymret for om du elsker henne eller ikke. Det er ikke bra for deg at du hele tiden er redd for at dine følelser ikke er like sterke som hennes. Skjønner at det også blir lagt et visst press på deg, når hun gjentatte ganger forteller om hvor mye hun elsker deg. Hva om dere bare legger hele "elske-praten" til side? Kanskje det er lettere for deg å kjenne på følelsen hvis du ikke hele tiden føler et press på at du "må" elske henne. Det er godt mulig at du faktisk gjør det "innerst inne". Som du sier har du ikke hatt mye erfaring med forhold tidligere, og det kan være vanskelig å finne ut hva som er følelsen av å elske noen.

 

Tilbake til det første innlegget ditt; "Når hun er bortreist på jobb så savner jeg henne ikke slik jeg føler jeg burde". Dette behøver egentlig ikke å ha noen stor betydning. Du veit at du ser henne ofte, og du veit at dere skal treffes når hun kommer hjem igjen. Man kan være forelska eller elske noen, selv om man ikke får vondt i magen hver gang vedkommende reiser bort. Mine egne erfaringer sier at den følelsen forsvinner litt etter hvert, når man er blitt trygge på hverandre og ikke lenger er redd for å miste hverandre osv. Selvfølgelig kan den komme av og til, men det er så absolutt ingen "obligatorisk" følelse.

[-Serenity-]

Vil først bare takke deg fordi du svarer så utfyllende som du gjør Det hjelper meg masse nå som jeg har det tungt.

 

Det forvirrer meg så fryktelig at når vi er sammen så går jeg nesten og savner singel-livet (var singel i 12 år, er 29 nå), mens når vi "slår opp" så sitter jeg bare og tenker på alt det gode med henne og alt det fine vi gjorde sammen. Er dette typiske tanker i en slik situasjon? Jeg blir liksom aldri enig med meg selv om hva jeg egentlig vil. Jeg ønsker jo ikke å plage henne med min usikkerhet særlig mye lenger heller. Det spiser henne bare opp fra innsiden. Ønsker bare å elske henne og være klar over det selv slik at jeg slipper å tvile lenger

[about]

Hyggelig at du finner hjelp i svarene mine:-)

 

Nå er jeg absolutt ingen kjærlighetsekspert på noen måte. Men jeg tror det er veldig vanlig å sitte igjen med den følelsen du har etter et brudd. Du er jo veldig glad i henne, selv om dere ikke er kjærester lenger! Dessuten blir livssituasjonen din satt på hodet når hun plutselig ikke skal være en like stor del av livet ditt. Når man har vært sammen en god stund blir det også gjerne sånn at alle småting minner deg om henne. Sengetøyet, vannglasset og bildet på veggen. Har du mye kontakt med henne når det er slutt? Kanskje dere kan prøve å være litt sammen som venner, uten kyss eller noe som helst seksuelt. Hvis du får kjenne litt på hvordan det er å være venn med henne kan det også hjelpe deg til å finne ut av om hun er mest venn eller kjæreste.

 

Jeg får veldig inntrykk av at du føler at du ikke "strekker til" fordi du ikke oppriktig kan si at du elsker henne. Jeg må bare få sagt det igjen; ikke la deg skremme av press om at du "må" elske henne. Kan ikke se for meg at det blir lettere å finne ut av noe som helst under slikt press.

Det høres fælt ut å si det - men i en slik situasjon må du være egoistisk. Du må tenke på deg selv og hva som er best for deg. Spesielt når du allerede veit hva hun vil. Hvis du ønsker å være kjæresten hennes, så er du det. Hvis du ikke ønsker å være det, så holder du deg unna. Uansett hvor trist og lei seg hun blir, for det blir man ofte etter et brudd. Ikke skli tilbake fordi du synes synd på henne, la heller tankene og følelsene dine få roet seg litt ned. Da blir det kanskje lettere å vurdere. og til slutt: hvis du finner ut av at du ikke har de følelsene som skal til for å være kjæreste så kan du ikke fortsette å være det. Din trøst må i tilfelle være at det er mest rettferdig for både deg selv og henne, uansett hvor trist det måtte være. :-)

[-Serenity-]

Har du mye kontakt med henne når det er slutt?

Jeg skulle gjerne ha hatt kontakt, det ville gjort saken vesentlig enklere for meg egentlig, men dersom det er endelig slutt ønsker hun aldri å se meg mer sier hun. Hun vil bruke et år og kanskje mer på å komme over meg, og først da vil kontakt med meg i det hele tatt kunne vurderes fra hennes side. Om hun i det hele tatt får se meg med noen andre vil hun bryte fullstendig sammen sier hun, og det kan jeg jo skjønne egentlig. Hun bodde tidligere sammen med en i åtte år før hun forlot ham, og har ikke pratet med ham siden. Hun har vært en stor del av hver eneste dag av mitt liv i over 2 år, og tanken på at jeg plutselig ikke skal få se henne mer finner jeg helt jævlig.

 

Hun føler jo selvsagt også stor usikkerhet i det at jeg plutselig kan komme til å treffe noen en gang som jeg virkelig forelsker meg i og da er hun naturligvis redd at jeg drar min vei.

[Lapette]

Se for deg dette scenarioet da.

Dere slår opp - hun blir sammen med mr. Studmuff i paralellklassen sin. De har det kjempefint sammen og legger ut masse artige bilder av seg selv på facebook. Hvordan ville du ha reagert da..? Kan jo være at du rett og slett føler deg så utrolig trygg på henne, siden hun er så hengivent stormforelsket i deg; at spenningen forsvinner. Du trenger ikke overbevise noe for å få kjærlighet av henne. Har faktisk laget en tråd om akkurat dette for ikke så lenge sia.

[Ohhmyyyy]

Hallo! Sier det deg ingenting at du har vært sammen med samma dama i 2 hele år nå og du har enda ikke sagt til henne at du elsker henne? I tillegg til det er du livredd for å flytte inn sammen med henne?! Vel, da tror jeg ikke du elsker henne nok. Og om det er saken burde du gi slipp på henne sånn at hun kan finne seg noen som kan gjøre henne lykkelig å møte hennes følelser. Det er bare slemt å "keep her hanging on" mens du sjonglerer fram og tilbake mellom "elsker, elsker ikke".

[Per arne]

Hei!

Eg føler det på akuratt samme måten som trådstarter. Har aldri vært skikklig forelsket i damen min, selv ikke når vi møttes. Var bare spennande og litt sommerfugler i magen i begynnelsen. Etterkvar har eg bare blitt mer og mer glad i hun, men har alltid vært usikker på om eg elsker hun. Hun er min første kjæreste og vi har vært sammen snart ett år. Dette har i det siste skapt mykje trøbbel mellom oss og har prøvd å gjort det slutt 2 ganger. Men når det er slutt forandrer følelsene mine seg og føler bare ett enormt savn etter hun. Akuratt har vi en liten tenkepause fra kvarandre. Jeg tenker at det er lurest å gå fra hun, men vet at vis eg gjør det blir savnet uutholdig og angrer. vet ikke hva jeg skal gjøre og lurer på hvordan det endte for deg?

[Nittutt]

Virker ikke som du er forelsket i henne. Virker som du er forelsket i tanken om å ha en fast jente.

[rabbitmonster]

Per Arne:

Istedenfor å si hva du skal gjøre, skal jeg liste opp mulige årsaker til dine følelser.

 

1) Redd for å ende opp alene --> Du har lite venner, dårlig selvtillitt/selvfølelse, er usikker på deg selv. Vegrer deg mot å gi slipp på henne, fordi du ikke tror at du vil finne kjæreste igjen, og dermed risikerer å ende opp alene.

2) Vil ha mer --> Du er typen som alltid tenker "gresset er alltid grønnere på den andre siden". En person som alltid søker etter å forbedre seg og begjærer mer og mer.

3) Hengiven kjæreste --> Kjæresten din er hengiven og elsker deg alt over jord. Du er trygg på hennes lojalitet og trenger ikke kjempe for henne. Fører til at du tar henne for gitt.

4) Skyldfølelse/Samvittighet --> Du er glad i henne, og vil ikke se henne lei seg. Hvis pkt 3) er aktiv, vil skyldfølelsen bli enda verre.

5) Veldig, veldig gode venner --> Dere er bare gode venner, men dette har forvekslet seg inn i et forhold. Kan være forvirrende å finne ut av om dere egentlig bare er venner, eller om at det bare tar lang tid for dere å innse at dere elsker hverandre.

6) Forplikte seg --> Kan være vanskelig å forplikte seg når man er usikker, da man risikerer å gå glipp av andre damer.

 

Finnes sikkert flere årsaker enn dette, men håper du har fått mer informasjon til å løse problemet.

[AnonymDiskusjon]

Per Arne:

Istedenfor å si hva du skal gjøre, skal jeg liste opp mulige årsaker til dine følelser.

 

1) Redd for å ende opp alene --> Du har lite venner, dårlig selvtillitt/selvfølelse, er usikker på deg selv. Vegrer deg mot å gi slipp på henne, fordi du ikke tror at du vil finne kjæreste igjen, og dermed risikerer å ende opp alene.

2) Vil ha mer --> Du er typen som alltid tenker "gresset er alltid grønnere på den andre siden". En person som alltid søker etter å forbedre seg og begjærer mer og mer.

3) Hengiven kjæreste --> Kjæresten din er hengiven og elsker deg alt over jord. Du er trygg på hennes lojalitet og trenger ikke kjempe for henne. Fører til at du tar henne for gitt.

4) Skyldfølelse/Samvittighet --> Du er glad i henne, og vil ikke se henne lei seg. Hvis pkt 3) er aktiv, vil skyldfølelsen bli enda verre.

5) Veldig, veldig gode venner --> Dere er bare gode venner, men dette har forvekslet seg inn i et forhold. Kan være forvirrende å finne ut av om dere egentlig bare er venner, eller om at det bare tar lang tid for dere å innse at dere elsker hverandre.

6) Forplikte seg --> Kan være vanskelig å forplikte seg når man er usikker, da man risikerer å gå glipp av andre damer.

 

Finnes sikkert flere årsaker enn dette, men håper du har fått mer informasjon til å løse problemet.

 

Veldig bra innlegg. Sitter i samme situasjon som TS, men varigheten på forholdet er den største forskjellen. Kjenner meg igjen på alle punktene, med unntak av nr. 1. Anonym poster: d02899b1829055ca058a3b139d5db898

[AnonymDiskusjon]

Hei TS. Vil bare at du skal vite at du er ikke den eneste som er/var i lignende situasjon. Kjenner meg igjen i alt det du skriver. Slike situasjoner er utrolig vanskelige og det kan føles ut som bunnløs angst. Ser at det er en stund siden alt dette ble skrevet og jeg er klar over at jeg bumper opp tråden litt nå.

 

Hadde vært interessant å fått en liten oppdatering på hvordan det går med deg? Anonym poster: 3d95c0235ec158050d87802bcf466dca