Muntlig eksamen: Samfunnsøkonomi 2 (SAM3027)

[Oftis]

Jeg kom idag opp i samfunnsøkonomi muntlig. Forberedelsesdelen var følgende:

 

"Den økonomiske situasjonen i industrilandene har de siste 6-12 månedene vært preget av økende arbeidsledighet, synkende industriproduksjon, svak økonomisk vekst osv. De virkemidlene myndighetene i forskjellige land har brukt for å motvirke denne økonomiske krisa har dels vært finanspolitiske, dels pengepolitiske."

 

Oppgaven er å skrive et innlegg på 7-8 minutter hvor man skal drøfte hvilke muligheter myndighetene i Norge har for å begrense de økonomiske problemene Norge står overfor. Andre som er kommet opp i faget? Noen som har forslag til problemstillinger? Innhold?

[HValder]

Fyr opp thorium-kraftverk -> billig strøm til industrien og hvis vi gjør det riktig slik at andre land blir interresert kan vi starte eksport av thorium.

[Mortenrk]

Tja, det er jo snacks i det som myndigheten har gjort allerede, pengepolitisk med sterk nedsettelse av renter, finanspolitisk med "redningspakker". Men det som er gjort over statsbudsjettet har stort sett dreid seg om økninger av utgiftssiden, og da spesielt ved økninger i "G", offentliges kjøp av varer og tjenester. Det som kan være interessant å drøfte er da hva som IKKE er gjort(ennå), det være seg nedsettelse av skatter(som vil gi ca samme effekt makroøkonomisk, men som stimulerer privat etterspørsel direkte), redusere arbeidsgiveravgift som vil kunne få bedriftenes kostnader ned i dårlige tider, eller stimulere til investeringer ved å endre lovgivning/regulering av FOU, skatter etc. Deretter kan man drøfte hvorfor dette går greit å gjøre i Norge, og mindre greit i f.eks Latvia(rimelig aktuelt) - tenker da på oljefond, handlingsregel, budsjettoverskudd/budsjettunderskudd - you know the drill.

 

Pengepolitisk er mye av handlingsrommet oppbrukt siden renta er så lav som den er, men så ser jo også problemene ut til å løse seg også, noe man kan komme inn på. Hvis det skulle bli enda mer alvorlig, og renta kan måtte settes ned helt til null, hva skjer da? Hva er sentralbankens handlingsrom? Kun å pøse ut penger ved å kjøpe obligasjoner, for å øke pengemengden. Og siden det skal være likevekt i pengemarkedet, vil nominell rente kunne synke. Vet ikke om dere har om makroøkonomiske modeller, dette kan jo vises der, men uansett er jo resonnementene greie.

 

Det var mine forslag, sånn på stående fot. Lykke til da!

[Oftis]

Takk for godt svar Morten! Du har ikke tilfeldigvis noen konkrete aktuelle problemstillinger å komme med? Sliter litt med å bestemme meg, så alle innspill er velkomne. De eneste modellene som står i boka under finans- og pengepolitikk er AD-AS-modellen, og den er vanskelig nok, i tillegg til realligningen, så blir vel de jeg kommer til å ta opp i foredraget og forklare rundt dem.

 

Flere innspill?

[Oftis]

Bump

[Xmir]

Jeg ville brukt IS-MP modellen til den oppgaven.

 

Copy paste fra eksamensseminarsnotatene:

 

 

For å motvirke disse virkningene kan man benytte finanspolitikk og/eller pengepolitikk:

Finanspolitikk:

 Økt offentlig forbruk i Norge vil flytte IS-kurven oppover.

 Redusert skattenivå i Norge vil gi en slakkere IS-kurve, man får større utslag på BNP for gitt rentenivå.

Husk at økt offentlig forbruk er mer effektivt enn redusert skattenivå, fordi folk vil spare noe av skattelettelsen, altså blir multiplikatorvirkningene større ved økt offentlig forbruk enn redusert skattenivå.

Pengepolitikk:

 Norges Bank kan redusere renten. Dette vil flytte MP-kurven nedover og gi økt BNP. Årsak til økt BNP: Økt konsum, økte investeringer og økt eksport.

 

Fordeler og ulemper:

Finanspolitikk

 

Fordeler:

Får rask effekt når først implementert

Kan rettes mot spesielle sektorer

 

Ulemper

Tar lang tid å implementere

Innstramminger i høykonjunkturer er politisk vanskelige

 

Pengepolitikk

 

Fordeler:

Kan raskt implementeres

Renten er et kraftig virkemiddel

Ulemper:

Virker med et tidsetterslep (tar tid før renten påvirker inflasjon)

Produksjonsgap er vanskelig å måle (pga at økonomiens trendmessige utvikling er usikker)

 

Endret 7. juni 2009 av Xmir

[Oftis]

Jeg ville brukt IS-MP modellen til den oppgaven.

 

Copy paste fra eksamensseminarsnotatene:

 

 

For å motvirke disse virkningene kan man benytte finanspolitikk og/eller pengepolitikk:

Finanspolitikk:

 Økt offentlig forbruk i Norge vil flytte IS-kurven oppover.

 Redusert skattenivå i Norge vil gi en slakkere IS-kurve, man får større utslag på BNP for gitt rentenivå.

Husk at økt offentlig forbruk er mer effektivt enn redusert skattenivå, fordi folk vil spare noe av skattelettelsen, altså blir multiplikatorvirkningene større ved økt offentlig forbruk enn redusert skattenivå.

Pengepolitikk:

 Norges Bank kan redusere renten. Dette vil flytte MP-kurven nedover og gi økt BNP. Årsak til økt BNP: Økt konsum, økte investeringer og økt eksport.

 

Fordeler og ulemper:

Finanspolitikk

 

Fordeler:

Får rask effekt når først implementert

Kan rettes mot spesielle sektorer

 

Ulemper

Tar lang tid å implementere

Innstramminger i høykonjunkturer er politisk vanskelige

 

Pengepolitikk

 

Fordeler:

Kan raskt implementeres

Renten er et kraftig virkemiddel

Ulemper:

Virker med et tidsetterslep (tar tid før renten påvirker inflasjon)

Produksjonsgap er vanskelig å måle (pga at økonomiens trendmessige utvikling er usikker)

 

Takk! IS-MP-modellen, er det det samme som AD-AS-modellen? Etter samtale med faglærer ser det forøvrig ut som at vi skal ta for oss én måte som myndighetene kan bruke. Som Morten sa så er pengepolitikken brukt ganske mye i Norge. Så ser for meg at det blir prat om finanspolitikken, der jeg heller kan nevne pengepolitikken i diskusjonen etterpå.

[Xmir]

 

Slik ser en typisk IS-MP modell ut. Den viser sammenhengen mellom realrente og BNP.

[Oftis]

Realrente = inflasjon da? Isåfall er det AD-AS-modellen, der AD= samlet etterspørsel, AS= samlet tilbud.

[Xmir]

Realrente = nominell rente - inflasjonstakt (Fisher-sammenhengen). Altså, renta som sentralbanken setter korrigert for inflasjon.

 

Eksempelvis: La oss si at G øker, noe som får IS-kurva til å skifte utover. Dersom ikke renta endres så vil vi få BNP som er høyere enn normalBNP, altså positivt produksjonsgap og et sterkt etterspørselspress.

Det vil vi ikke så derfor må sentralbanken sette opp renta tilsvarende for at produksjonsgapet skal komme tilbake til 0.

 

Hva skjer nå med realvalutakursen og eksport?