Eksamen i Historie og filosofi 2

[Ardnas]

Jeg tror også det blir én oppgave, men det kan jo hende det er en del valgfrihet innenfor den. Forberedelsesdelen kommer jo med både skoledebatten, klasseskiller, fattigdomsproblematikk osv. Tviler på at de har tenkt at vi skal sette oss veldig inn i alt, men bruke noe av det.

 

Jeg har valgt å se på liberalisme og sosialisme. Begge disse er selvsagt veldig vide, og det finnes mange oppfatninger og varienter. Likevel synes jeg det var relevant med fokus på likhetsbegrepet. Liberalismen har likhet som utgangspunkt (like muligheter), mens sosialismen har likhet som resultat (alle burde ha omtrent samme levevilkår). Hvordan det skal organiseres og gjennomføres er det dog ikke noe enhetlig svar på. Da kan jeg eventuelt her gå inn på forskjellige retninger.

 

Anbefaler artikkel i denne ukas Morgenbladet som handler om liberalisme, og uenigheten rundt betydningen, i dag.

[Vikingspeider]

Ok folkens, har laget en samle-stikkordliste ut fra det som står her samt litt annet jeg har lest i kveld, som dere kan drasse med dere på eksamen i morgen.. jeg tror nok den kan virke som en grei påminner når man får litt jernteppe: bare å kaste et blikk på den også har du nok straks noe å skrive om. Den skulle dekke en del av det vi har vært inne på her! Dessuten trenger du ikke sette deg ned og lese en svær tekst på eksamen, har prøvd å oppsummere litt! Hvis du har noe å føye til er det fint.

----------------------------------

 

Lure ting å huske på til eksamen i Historie & Filosofi 2

Sondre Ribe Øverby, 4 juni 2009

 

Politiske ideologier

 

Marxisme/Kommunisme/Sosialisme

- Marx hevdet at i kapitalismen vil kapital samles opp hos færre og færre kapitalister, og investeringene deres i mer avanserte produksjonsmidler vil til slutt bli så dyre at overskuddet blir borte. På dette tidspunktet vil kapitalismen ha nådd et bristepunkt, og vil bryte sammen.

- For å unngå dette måtte arbeiderklassen, som i takt med den synkende fortjenesten også vil få dårligere lønn, gjøre revolusjon og ta makten. Før kommunismen kan innføres, må en gjennomføre «proletariatets diktatur», eller et liberalt demokrati, noe likt det vi har i Norge.

Klassekamp

- Marx hevdet at all historie ble drevet frem av klassekamp; den VAR klassekamp. Med andre ord skjer endringer i samfunnet(historien) gjennom revolusjoner:

Først har man et primitivt kommunistisk samfunn, et stammesamfunn.

Deretter har man et slavesamfunn, der de rike holder slaver.

Deretter har man et føydalsk samfunn der adelen har pengene og borgerskapet er fattig.

Deretter har han et kapitalistisk samfunn der borgerskapet(kapitalistene) har pengene og arbeiderklassen er fattig. Her vil det etter hvert bli færre og færre kapitalister i konkurransen før man får...

...Proletariatets dikatur, eller sosialismen. Denne er en overgangsfase til...

...Kommunismen der alle skal yte etter evne og få etter innsats. Til slutt skal man ha...

...Den endelige marxismen der alle skal yte etter evne og få etter behov.

- Marx forfekter ikke total likhet; individet må få lov til å utvikle seg selv til en viss grad, men den systematiske forskjellen og undertrykkingen som klasseskillet skaper er fy-fy.

Klasser

Skal du skrive om klasser er dette en fin liste å tenke over:

SOSIALE KLASSER

1. Er klassene avskaffet?

2. Er det bra å avskaffe klassene?

3. Er det nødvendig å avskaffe klassene?

4. Er det mulig å avskaffe klassene?

5. Finnes arbeiderklassen?

6. Finnes borgerskapet?

7. Er det bra å vite hvilken klasse du tilhører?

8. Hvem er vår tids underklasse?

Determinisme

- Marx hevdet at all historie starter med stammesamfunnet og endte med et kommunistisk samfunn, og at det var slik det alltid ville gå.

- Determinismen hevder at mennesket er styrt av arv og miljø(klasse), og at det som skjer, skjer, og vi kan ikke, eller svært knapt, gjøre noe med det.

 

Klasseforskjeller (USA/Storbritannia)

- (Selv)regulert kapitalisme i USA, der storkonserner har blitt enige om å enten arbeide sammen eller å spesialisere seg. Dette resulterer i monopol, som egentlig ikke skal eksistere i den økonomiske liberalismen.

- Fattige mennesker i USA som ikke har råd til forsikrig er ute å kjøre

- Hvordan påvirker liberalismen stillingen land i mellom? Som nedenfor gjelder ikke frihet eller likhet kun ditt eget land, men hele verden. Liberalismen åpner for store forskjeller mellom ikke bare folk og klasser, men også land.

- Hvordan har politisk liberalisme påvirket forskjellen mellom utdannede og ikke-utdannede mennesker? I følge Rawls bør menneskene som tilrettelegger reglene for lønn og mulighet for å oppnå stillinger ut fra utdanning først ikke kjenne til sine egne egenskaper siden de da automatisk vil tilrettelegge situasjonen så godt som mulig for de fattigste, i tilfelle de ender opp, eller starter, her.

 

Frihet og likhet

- Husk at likhet(likestilling) ikke bare er gjelder økonomisk, men også sosialt og kulturelt, da med tanke på for eksempel svarte mennesker eller andre minoriteter som samer eller aboriginere

- Husk at likhet ikke bare omhandler ditt eget land, men også andre: da er vel kolonialisme, emperialisme og invasjoner generelt galt?

- Hva med det at Vesten forfekter likestilling og menneskerettigheter, men utnytter og forurenser resten av verden, fattige land, polske arbeidere osv.?

- Hva er ulikhet?

- Hvorfor oppstår ulikhet?

- Hva burde gjøres, evnt. ikke gjøres med ulikheten?

- Hva fører ulikhet til?

- Likhet hemmer utvikling. I kommunismen er en nødt til å ha ulikhet for å nå frem til revolusjon, og i liberalismen vil det ikke skje noe om alle er like, og vi sitter fremdeles i steinalderen. Noen er nødt til å være over andre på ett eller annet vis for å skape noe som bringer samfunnet fremover, f.eks. et produkt, undertrykking eller en idé.

- Situasjon i skolen: skal en tilrettelegge for de svakere elevene, eller skal de naturlig flinke få dominere?

- Feminisme: Simone de Beauvoir

- Nietsche og overmennesket

 

Svartes kamp (Slavehandel, USA, Apartheid)

- Barack Obama (President på tross av ulike muligheter?): The American Dream, om det å stige fra den nederste klassen til den øverste: én manns klassekamp på vegne av et helt folk

 

Eksistensialisme

Sartre var selv kommunist, men mente at individet var fritt til å ta sine egne valg, slik som Marx mente – men Marx vektla klasseforskjellene og den innvirkningen dette har på livet ditt, mer enn din egen frie vilje og dine handlinger.

 

Liberalisme (kontrast til marxisme)

- Økonomisk liberalisme med frimarked: høy lønn resulterer i at flere får råd til å gifte seg, det blir flere barn, man får flere arbeidere, lønnen synker, færre gifter seg, man får færre barn og færre arbeidere, lønnen går opp, flere gifter seg.. osv. Med andre ord vil ikke statens inngripen i dette ha noen effekt å lang sikt: effekten elimineres i løpet av en eller to omganger, og en har kun forskjøvet problemet i tid. Derfor er den økonomiske liberalismens mål, å holde inntekten på et stabilt nivå slik at en ikke får disse problemene.

- Politisk liberalisme: alle har rett til å utfolde seg slik de vil så lenge det ikke skader andre.

- John Rawls hevdet at dette burde gjøres ved «rettferdighet som rimelighet», det vil si at alle mennesker i et samfunn underlegges regler som ingen kan finne gode argumenter mot: dermed er det rimelig å anta at de ville gått med på dette regelsettet heller enn naturtilstanden dersom de fikk et valg. De vil med andre ord underlegge seg disse reglene ikke fordi de blir tvunget til det, men fordi de faktisk innser at det er rasjonelt. John Rawls hevdet nemlig at mennesket innehar to basisegenskaper: for det første har vi en sans for rettferdighet. Vi forstår hva som er rettferdig(å dele likt, for eksempel), og hva som ikke er det. For det andre er vi rasjonelle: vi har en forestilling om hva «det gode» er, og vi jobber målbevisst for å nå dette. Om det er noe rettferdig eller ikke, så jobber vi fremdeles mot ett eller annet mål. Som regel i alle fall.

 

Økonomiske teorier

 

Nazisme/Fascisme

- Rasisme

- Imperialisme: vårt land og vårt folk er sterkest! Vi skal erobre de andre!

 

Husk ang. tekstskriving:

Hvis du kommer med en påstand du ikke vet 100% om er riktig eller ikke, så reflekter rundt den, kom med noen argumenter for og i mot, kanskje din egen mening samt dine argumenter for dette. Ikke virk skråsikker; dette er filosofi!

 

Hver gang du kommer med en påstand og backer den opp med argumenter, er det bra å si men, og fortsette med et motargument for å vise at du kan se saken fra flere sider. Referer gjerne til andre f.eks. ideologier og filosofers oppfatning.

 

Retoriske spørsmål er også en god idé.

Endret 4. juni 2009 av SondreOverby

[Salsa-Shark]

Jeg personlig har tenkt å velge Anarkisme og Nazisme. 2 idelogier som er ekstremt opptatt av likhet. Anarkisme i form av makt og styreform, nazisme i form av utseende og blod. Man kan si at nazistene ble så opptatt av at folk skulle være like, at de begynte en holocoust for å få bort forkjeller.

[fantastisk]

Så skal det sies at politikkeksamen var todelt og med et egentlig ganske snevert utgangspunkt I hvertfall i forhold til det vi har fått nå :S Hjelp

 

Todelt, ja, men du kunne ikke velge en av de to delene... begge to var obligatoriske, ergo ingen valgfrihet

 

Siden det er mye snakk om ideologier og sånt... Jeg har valgt marxismen og konservatismen. Forenklet utgave: marxismen er for å utrydde klasseskillet med det klasseløse samfunnet som idealsamfunn, mens konservatismen er for å beholde det gamle, tradisjonelle systemet

 

PS til SondreOverby: snedig liste!

Endret 4. juni 2009 av fantastisk

[heksa6]

Jeg personlig har tenkt å velge Anarkisme og Nazisme. 2 idelogier som er ekstremt opptatt av likhet. Anarkisme i form av makt og styreform, nazisme i form av utseende og blod. Man kan si at nazistene ble så opptatt av at folk skulle være like, at de begynte en holocoust for å få bort forkjeller.

 

 

så bra. jeg hadde tenkt å ta anarkisme og konservatisme. men så synst jeg konservatisme er litt tynt egentlig så jeg har ikke klart å bestemme meg helt for den 2. ideologien. kanskje jeg skal si litt om nazizme også

[Vikingspeider]

Ånei 666 poster

 

Uansett, kan noen oppsummere kort hva konservatisme er for noe? Tar kanskje litt mye tid for enkelte å gå for å lese en artikkel et sted.

[fantastisk]

Konservatismen... Vel, mine notater, de viktigeste begrepene er booold

 

Å konservere = å bevare

mots. av radikal

 

-Edmund Burke (1729-97): grunnleggeren av moderne konservatisme. Så med bekymring på samfunnet som vokste fram etter den franske revolusjon

-Antiopplysning: forkastet opplysningstidens fremtidsopptimisme og mente at vi i nåtiden skulle hylle fortidens kultur

-Det gode samfunn: et samfunn som er et resultat av generasjoners anstrengelser uttrykkt gjennom tradisjoner

-Bevare gamle verdier (og tradisjoner)

-Skepsis til forandring; ønsker en gradvis forandring kontra marxismen som er for en revolusjonær og hurtig endring. Forandring skal vokse fram som et svar på allment følte behov (konservatismen er antirevolusjonær)

-Verne om sedvane, hevd, normer og lover (ettersom disse uttrykker tradisjon om hva som er rett og galt)

-Fordommer er et positivt ladet ord; medlemmene av et samfunn deler moralske, religiøse og sosiale oppfatninger basert på erfaring og oppsamlet visdom som går i arv.

-Alle mennesker i et samfunn spiller en rolle i samfunnet og har spesifikke oppgaver.

-Det er mangfold i samfunnet, men tilsammen utgjør det en helhet og et fellesskap.

-Hierarki, arbeidsfordeling, klasseskiller og økonomisk ulikhet er nødvendig og naturlig.

-Forsvarer monarkiet ettersom det bygger på århundrelange tradisjoner og har overvunnet motstand og utfordringer.

-"Det naturlige" er et produkt av historien, ergo det som har utviklet seg over hundrevis av år og vist seg å være til gagn for samfunnet som helhet.

-"Forandre for å bevare"

-Makt er bare legitim når den springer ut fra folket.

-Det er naturlig for noen mennesker å legge seg under andre, likt som noen er naturlige ledere i samfunnet.

-Den fremste forløperen for norsk konservatisme var Ludvig Holberg

-Konservatismens ideer gir i dag utslag i Norge gjennom partiene Høyre, FrP og Krf.

 

 

Håper det er litt til hjelp Kan være jeg føyer på litt...

Endret 4. juni 2009 av fantastisk

[Vikingspeider]

Yo... hvem joiner å poste besvarelsene her?

[fantastisk]

I morgen mener du?

[JNC]

Måtte lese den et par ganger for å forstå, hehe! Men veldig bra poeng! smile.gif Økonomiske forhold har jo kjempe mye å si, derfor passer liberalistenes tanker om fri vilje best hos de rike og de som stiller sterkest i samfunnet, og de som er dårlig stilt fra før av har ikke mange muligheter. Hvis jeg har forstått det rett?smile.gif

 

Hehe, jeg har en lei tendens til å skrive ting litt vanskeligere enn det som er nødvendig, men ja - du forsto meg rett. Økonomiske forhold tvinger seg igjennom, noe liberalistene er kritisert for å ikke se. Dette kan, som du påpeker, fint forklares med at liberalismen i sitt vesen er en borgelig ideologi som oppstod som et klassemessig forsvar for borgerskapets (Les: overklassens) interesser. Den økonomiske overklasse står langt friere, og ser det individuelle. Arbeiderklassen står i en trangere posisjon mer eller mindre preget av tvang ( f. eks til å arbeide) og derfor kommer det også klart frem at det er viktig med en kollektiv kamp for egne interesser.

 

hehe, joda, må jo nesten skrive litt vanskelig på eksamen uansett, hehe, bare jeg forstår det, og det gjorde jeg jo etterhvert:) Ok, jeg skjønner... ideologien oppstod jo som en "reaksjon" på privilegiesamfunnet.. men virker som om du har litt peiling på det området her, hva vil du si er likhetstankene til liberalistene, de er jo imot økonomisk likhet, men for at alle mennesker er verdt like mye , altså de er likeverdige.. har litt problemer med å se sammenhengen mellom likhetstanker i forhold til økonomi og politikk. Hvis du skjønner spørsmålet mitt ? =)

[LowGravitas]

Likhetstanken til liberalistene.

 

Ihvertfall for de klassiske liberalistene sto fattigdomsbekjempelse øverst på agendaen. Altså: å tilstrebe en viss grad av likhet. For Smith f. eks var frihandel og markedstenkning nyttige midler i å: skape billige og gode produkter slik at folk fikk kjøpekraft. Slik ville næringslivet utvikle seg og folk ville få arbeid. Så det er ingen direkte motstand mot økonomisk likhet i liberalismen - snarere tvert om. Sosialliberalistene spant jo videre på tankegangen og går inn for ganske aktive statlige innspill i økonomien for å omfordele. Forskjellen er at liberalistene tenderer til å ønske at frigjøringen og likheten skal komme fra en selv - gjennom arbeid. Marxistene derimot ser undertrykkelsen som systemessig og strukturell. Marx mener at det ikke er tilstrekkelig å fristille økonomien, han så at dette ledet til mer fattigdom, snarere enn mindre.

[Vikingspeider]

Ok alle sammen, eksamen begynner om 10 minutter... takk for hjelpen, lykke til, og måtte den beste mann vinne

 

Ready, set, go.

[Erik den Raude]

Hvordan gikk dette?

[Kakebakelate]

Tjaa. ganske usikker. En plass mellom 3-5 tror jeg, kommer helt an på sensoren.

[Erik den Raude]

Hva var oppgaveteksten?

[vortex8856]

tror det gikk sånn passelig med meg og...3-4 tenker jeg...ganske vanskelig oppgave da :O

[Erik den Raude]

Hallo. Oppgavetekst?

[HiFi2]

hva synes dere? la dere mye vekt på utvikling gjennom historien :/?

var en veldig dtor og omfattende oppgave...

[Vikingspeider]

Her er oppgaveteksten:

----------------------------

Oppgave

 

Skriv en sammenhengende tekst om likhetsbegrepets betydning, historisk og i dag.

Du kan fritt disponere rekkefølgen og omfanget av momentene, men i besvarelsen din må du:

• gjøre kort rede for og sammenligne to ulike ideologiers syn på likhet;

• gi eksempler på samfunn der en av ideologiene har vært søkt gjennomført, og drøfte i hvilken grad dette har ført til mer eller mindre likhet;

• presentere ditt eget syn på likhet, og ut fra dette drøfte om dagens samfunn bør preges av mer eller mindre likhet på ulike områder. Du kan velge om du vil ta for deg bare Norge, et annet land eller se på verdenssamfunnet.

 

I teksten din kan du trekke inn andre relevante momenter du mener er aktuelle og interessante. Du kan velge blant momentene nedenfor, eller bringe inn dine egne.

- Ulike betydninger, sider og nyanser av likhetsbegrepet – ikke bare økonomisk likhet, men også kulturell (utdanning, forbruk og fritid)

- Problemstillinger knyttet til forholdet mellom likhet og frihet

- Er likhet og rettferdighet det samme? Er det like urettferdig å behandle ulike likt som like ulikt? Kan ulikhet være positivt?

- ”Vi og de andre” – en type tenkning som kan tillate og oppfordre til ulikhet på grunnlag av kultur, religion, kjønn, etnisitet eller nasjonalitet

- Menneskerettigheter

- Klassesamfunn

- Sammenheng mellom likhetsideal og totalitarisme

- Elitisme og janteloven – er noen ”likere” enn andre?

-----------------------------------------------

 

Jeg brukte alle stikkordene her, pluss mesteparten av det jeg skrev en oppsummering av i går. Ble 15 sider i alt, skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Jeg fikk i alle fall med veldig mye forskjellig, men strukturen kan ha blitt så som så, jeg får nå se... men jeg tror den teksten jeg skrev burde holde til 5.

[LowGravitas]

Jeg skrev en ganske konsis tekst der jeg tok for meg liberalisme og marxismens likhetstenkningen, samt at jeg supplerte med Rawls' moralfilosofi i den selvstendige refleksjonsdelen. Gikk temmelig bra.