Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Eksamen i Historie og filosofi 2


Anbefalte innlegg

Jeg vet ikke om eksistensialismen kommer til å være relevant i denne sammenhengen, vurderte å ta det med selv men tenker at det går mer på individet mens dette med klasseskille går mer på samfunnet...

 

Samtidig kan det være interessant å se på individets muligheter til å jobbe seg opp fra en arbeiderklassen til overklassen :p

 

MEN?

"Hver enkelt må ta ansvar for sine egne handlinger, og mennesket er fritt og kan foreta selvstendige valg"

Står ikke det som en motpol til f.eks kommunismen? =/

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det skulle jo stemme. Kommunismen innebærer jo at alle må jobbe sammen; det er ikke enkeltmennesket det er snakk om, men klassen. På den andre siden er det interessant at Marx mente mennesket realiserer seg selv gjennom arbeidet, mens at kommunismen praktiserer en absolutt fremmedgjørende ideologi.

Lenke til kommentar
Feminisme er et fint tema å prate om under denne eksamen. Men er dette kun politiske ideer, eller kan jeg bruke dette som en av de to idelogiene?

 

Skriver du om Liberalismen er det perfekt å knytte dette opp mot feminismen. da blir det hvordan du vinkler oppgaven som teller, du kan velge å skrive mye eller lite om feminisme, alt etter hva du mener er viktigst ? :D

Lenke til kommentar
Feminisme er et fint tema å prate om under denne eksamen. Men er dette kun politiske ideer, eller kan jeg bruke dette som en av de to idelogiene?

 

Selv ville jeg nok sagt at feminisme er en politisk ide fremfor en ideologi. Har dessverre ikke et godt argument å støtte opp under dette med, men det føles bare riktig og si at det er en politisk ide :)

Lenke til kommentar

Jeg tror ikke jeg hadde tatt sjangsen på å bruke feminismen som en av de to ideologiene, men den kan være lur å dra med inn i drøftingen om likestilling (om du tenker å ha det med) :)

 

Feminism is not a single ideology. Over-time several sub-types of feminist ideology have developed.

(http://en.wikibooks.org/wiki/Feminism/Ideologies)

 

En begrunnelse for at feminismen ikke kan regnes som én ideologi er mangelen på enighet om hvilken strategi som skal brukes for å oppnå feminismens idealer om likestilling. Man kan derimot se på flere ulike typer feminisme (marxistisk feminisme, sosialistisk feminisme, anarkistisk feminisme...)

Endret av fantastisk
Lenke til kommentar
Måtte lese den et par ganger for å forstå, hehe! Men veldig bra poeng! smile.gif Økonomiske forhold har jo kjempe mye å si, derfor passer liberalistenes tanker om fri vilje best hos de rike og de som stiller sterkest i samfunnet, og de som er dårlig stilt fra før av har ikke mange muligheter. Hvis jeg har forstått det rett?smile.gif

 

Hehe, jeg har en lei tendens til å skrive ting litt vanskeligere enn det som er nødvendig, men ja - du forsto meg rett. Økonomiske forhold tvinger seg igjennom, noe liberalistene er kritisert for å ikke se. Dette kan, som du påpeker, fint forklares med at liberalismen i sitt vesen er en borgelig ideologi som oppstod som et klassemessig forsvar for borgerskapets (Les: overklassens) interesser. Den økonomiske overklasse står langt friere, og ser det individuelle. Arbeiderklassen står i en trangere posisjon mer eller mindre preget av tvang ( f. eks til å arbeide) og derfor kommer det også klart frem at det er viktig med en kollektiv kamp for egne interesser.:)

Lenke til kommentar
Er marxismen regnet som en egen ideologi, eller bare opphavet og grunnlaget til kommunismen?

Den er vel egentlig ikke det? Marxismen er vel som du sier, tanker som har har ført til kommunisme/sosialisme. Kan man da velge å nevne liberalisme opp mot sosialisme/kommunisme?

Lenke til kommentar
QUOTE(fantastisk @ 04/06-2009 : 18:01) *

Jeg vet ikke om eksistensialismen kommer til å være relevant i denne sammenhengen, vurderte å ta det med selv men tenker at det går mer på individet mens dette med klasseskille går mer på samfunnet...

 

Samtidig kan det være interessant å se på individets muligheter til å jobbe seg opp fra en arbeiderklassen til overklassen tongue.gif

 

 

MEN?

"Hver enkelt må ta ansvar for sine egne handlinger, og mennesket er fritt og kan foreta selvstendige valg"

Står ikke det som en motpol til f.eks kommunismen? =/

 

Nja. Merk at flere av de ledende eksistensialistene, slik som Satre, var kommunister. Tanken om individets muligheter er ikke iogforseg motstridende med kommunitstiske tanker, men Marx vektla kollektiv klassekamp fremfor individuell kamp: ikke fordi hver enkelt ikke kunne kjempe for seg selv, men fordi at arbeiderklassen som helhet står i samme posisjon med samme interesser og derfor burde kjempe sammen snarere enn splittet. Motsetningene var klassevis, derfor burde kampen bli ført klassevis. Likevel var ikke Marx noen determinist, han trodde på en fri vilje.

Lenke til kommentar

Tips: Som norsklæreren min sa; Det er bedre å skrive en lang tekst hvor du gjentar deg selv noen ganger, enn å skrive en kort tekst på 2 sider hvor du ramser opp alt du kan, setter punktum og leverer. Jeg holder meg selv oppdatert på tråden, men har ikke stort mer å føye til for øyeblikket! Uansett, lykke til alle sammen! La oss (som første kull som skal opp i avsluttende eksamen i dette faget) sette lista høyt for kommende avgangselever! :D

Lenke til kommentar
Den er vel egentlig ikke det? Marxismen er vel som du sier, tanker som har har ført til kommunisme/sosialisme. Kan man da velge å nevne liberalisme opp mot sosialisme/kommunisme?

 

Joda. Marxismen er en så omfattende tankestrømning at den godt kan kategoriseres som en egen ideologi. Slik sett vil egentlig sosialisme\kommunisme bare være upresise samlebetegnelser på en rekke ideologier. Så dersom du tenker å ta for det kommunisme vil jeg anbefale å presisere om det er snakk om marxisme, anarkisme, utopisk sosialisme eller liknende.

Lenke til kommentar
Den er vel egentlig ikke det? Marxismen er vel som du sier, tanker som har har ført til kommunisme/sosialisme. Kan man da velge å nevne liberalisme opp mot sosialisme/kommunisme?

 

Joda. Marxismen er en så omfattende tankestrømning at den godt kan kategoriseres som en egen ideologi. Slik sett vil egentlig sosialisme\kommunisme bare være upresise samlebetegnelser på en rekke ideologier. Så dersom du tenker å ta for det kommunisme vil jeg anbefale å presisere om det er snakk om marxisme, anarkisme, utopisk sosialisme eller liknende.

 

Så du mener kommunisme er et for vidt tema? eller misforsto jeg?

Lenke til kommentar

Slags. Altså læreboka (cappelen) definerer kommunisme som Lenins revisjon av marxismen, og slik sett defineres kommunismens om en smalere kategori enn marxismen. Men for

guds skyld, ikke bruk denne definisjonen - den er ikke riktig, noe jeg har sendt en mail til forlaget for å presisere. Å definere begrepet kommunisme er egentlig utrolig vanskelig - og vanligvis defineres ikke kommunisme som noe annet enn en samfunnsformasjon, mens begrepet "sosialisme" pleier å bli brukt om tankeretningene. Men her er bruken svært forskjellig... Som du ser er det ikke noe lett spørsmål, og derfor tror jeg det vil være lettest å holde seg til begrepet "marxisme".

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...