Ei eller En {Gjenstand\ting}

[k0n]

Da tenker jeg på "Ei bolle" eller "En bolle"? Hva er det riktige? Evt, hva mener du?

 

Selv sier jeg EN bolle, EN RedBull, EN smultering. MEN, så er det en fyr jeg kjenner, han sa nettopp at han skal hente seg "EI redbull"! Synes liksom det høres HEEELT feil ut! ..Blir nesten irritert... . Greit, jeg bruke "EI" selv, ei dame, ei jente osv (kvinnekjønn)

 

Noen ganger så kan EN faktsik være et tall, og man tar seg en cola, ikke to eller tre, bare en vettu.

 

Er dette dialekt forresten?

[kj_]

Jeg må personlig si at jeg bruker en til nesten alle hunkjønn.. så i mitt tilfelle sier jeg "En bolle", "En dame" og "En jente".. men dette er vel nesten individuelt.

 

Og du sier at en kan være et tall.. men du snakker også her om talespråk, og da har du et helt annet tonefall enn en.. da sier du én..

[Sitronsaft]

Jeg er bergenser så her går absolut alt i "en". "Ei" er for pyser

[k0n]

Ei kan kanskje henge igjen fra nynorsk "ein", men er ganske sikker det heter "en" i de fleste tilfeller. Forsåvidt; En jente, En dame. Går an det og!

[mosleth]

Folk som seier "en jente" gir meg lyst til å skyta meg sjølv. "En grøft", greit. "En seng", greit. "En dør", greit. Men det heiter for helvete "ei jente".

 

Det var alt.

[Glutexo]

Er det noe jeg hater er det hankjønnsbøyning i hunkjønnsord. Jeg har veldig lite ei selv, dessverre. Jeg bur på et sted hvor man ikke har noen ordeltlig dialekt i det hele tatt. Bare søppel. Den er bare en noe forbedra versjon av Oslo-vestkant-dialekten, men stappfull med talefeil. Altså har vi ikke noe særlig med hunkjønn her. Trur ikke det er noen som sier ei til noe, men noen ord har heldigvis a-endelse, i det minste. Men det virker som om folk trur at det er dårligere enn med en-endelse. Jeg prøver å nytte hunkjønn der jeg kan. Og av og til sier jeg ei også, sjøl om det ikke er en del av "dialekten" min.

 

Bruk hunkjønn så ofte du kan. Spesielt i bokmål. Bokmål har en stor mangel på hunkjønnsord. Du kan sikkert bruke hunkjønn i noen andre ord som ikke er det også, hvis dialekten din er sånn, og det er en dialekt, ikke "dialekt". Så kanskje Språkrådet tillater dem. For bokmål har en kraftig mangel på hunkjønnsord.

 

Jeg er bergenser så her går absolut alt i "en". "Ei" er for pyser

Er det en dialekt jeg hater, så er det bergensk. Det er bare idioter som ikke klarer å skille mellom hankjønn og hunkjønn. Bergensk er kanskje den verste søppeldialekten i Norge, kanskje sammen med det man har rundt Oslo, men som ikke er østlandsdialekter. Ikke klarer man å si r, ikke klarer man å holde styr på hunkjønn og hankjønn. Og det verste er at de i områdene rundt trur at det er sånn det skal være, og prøver å snakke sånn de også. Skulle gjerne sett at heile bergensdialekten døde ut, gjerne sammen med søpla man har rundt Oslo, det ville i det minste betydd at man blei kvitt denne dårlige påvirkninga.

 

 

 

Og til du som sa at ei kommer fra nynorsk, det er noe tull. Norsk har alltid hatt tre kjønn. Man hadde det for tusen år siden. At man ikke klarer å skille mellom dette er noe tøys som ikke hører heime i det norske språket.

[9E2]

Da tenker jeg på "Ei bolle" eller "En bolle"? Hva er det riktige? Evt, hva mener du?

 

Selv sier jeg EN bolle, EN RedBull, EN smultering. MEN, så er det en fyr jeg kjenner, han sa nettopp at han skal hente seg "EI redbull"! Synes liksom det høres HEEELT feil ut! ..Blir nesten irritert... . Greit, jeg bruke "EI" selv, ei dame, ei jente osv (kvinnekjønn)

 

Noen ganger så kan EN faktsik være et tall, og man tar seg en cola, ikke to eller tre, bare en vettu.

 

Er dette dialekt forresten?

Det heter e(i)n bolle og e(i)n smultring i både bokmål og nynorsk, altså hankjønnsord. Jeg vil tru at det er en redbull ettersom vi sier en drikk og en kan erstatte redbull med drikk (å hente seg en drikk). Det er mulig at en sier ei bolle i noen dialekter enda det ikke finnes i ordbøkene, noen sier i alle fall bolla og de fleste sier at de er "i farta", ikke "i farten" (fart er hannkjønnsord i ordbøkene).

 

Jeg må personlig si at jeg bruker en til nesten alle hunkjønn.. så i mitt tilfelle sier jeg "En bolle", "En dame" og "En jente".. men dette er vel nesten individuelt.

 

Og du sier at en kan være et tall.. men du snakker også her om talespråk, og da har du et helt annet tonefall enn en.. da sier du én..

Du kan også si éi eller ett når det er snakk om én ting, du sier vel ikke «jeg skal kjøpe én hus»?

 

Ei kan kanskje henge igjen fra nynorsk "ein", men er ganske sikker det heter "en" i de fleste tilfeller. Forsåvidt; En jente, En dame. Går an det og!

Ei henger ikke igjen fra nynorsk, men fra gammalnorsk. Den gang het det einn, ein og eitt, men dette har blitt til en, ei og et. I dansk forsvant ei-en og har blitt til en, slik at det bare heter en og et. Dette har også kommet inn i bokmålet av den grunn at vi har vært under dansk styre i noen århundrer. Det har også slått rot i muntlig bergensk og Oslo-vest-språk.

[€uropa]

Ei redbull, redbulla, redbuller, redbullene

 

Dette høres feil ut i mine ører.

 

En redbull, redbullen, redbuller, redbullene

 

Jeg tror hankjønn er riktig.

[marcusss]

Dei fleste lånord fær hankyn:

Sjåfør (chauffeur), grill, sjalusi (fra jaloux), seremoni (ceremonie), sersjant (sergeant), rock osv.

 

Hankyn er på mange måtar "standardkynet".

Endret 7. juni 2009 av marcusss

[Beatnik]

Ifølge retningslinjene skal innlegg "skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk. SMS-/leet-språk og dialekt er forbudt, det samme gjelder slang."

 

Bygdetullingspråket som marcuss og et par andre bruker, kan kanskje med en smule velvilje karakteriseres som dialekt eller slang, som altså ikke er tillatt.

 

Prinsipielt mener jeg enhver bør få skrive som han/hun vil. Det slår jo kun tilbake å vedkommende selv hvis ingen gidder lese vedkommendes meldinger fordi de er noe ubegripelig knot.

Endret 7. juni 2009 av Beatnik

[marcusss]

Vel, bortsett frå eit par glosor (som "kyn"), so skriv eg (og dei andre høgmålsbrukarane) på ganske korrekt nynorsk, sjølv um det meste er sideform (som "ei glosa - glosor"). Og småord som "um" og "upp" er jo lette å forstanda. Du bør berre vera glad for at med ikkje byrjar å tulla med kasus og verb i tal, men eg skjønar viss dette gjeng imot retningslinjone.

[€uropa]

Høgnorsk er litt rart og vanskelig, men kult. Jeg skulle ønske jeg kunne skrive sånn.