Fortvilet Gutt 16

[Gjest fortvilet]

Heisann!

Håper du har tid til å lese gjennom mine tanker og følelser. Kan hende det ble litt rotete men det får gå

 

Jeg skriver anonymt. Vet ikke helt hvor jeg skal begynne men er 16 år gammel gutt nå og går i 10 klasse. Føler til tider at livslysten min er lav og tenker negativ tanke gang i steden for positiv. Det er en ulempe for det sies hvis man tenker negativt blir livet det og det motsatte. Et negativt liv, der all ting går i dass pga en dum tankegang er fælt. Selvtilliten min er også noe jeg sliter en del med. Det kan være mange grunner til det blant annet kviser på kroppen og det at jeg ikke er god nok. Det plager meg å ha så lav selvtillit, fordi det går utover tankene og man kan ikke slappe av. Det har hjulpet å komme seg vekk fra gaminga, og ut i verden. Det er ikke alltid jeg blir bedt til sosiale happenings i helgene, men får vite det gjennom venner. Det er ingen som kommer å sier det til meg eller inviterer meg. Kanskje fordi jeg har en angst for hva som vil skje om jeg bare hiver meg litt løs i det sosiale. Før skolen begynner jeg å tenke på om noen visse jenter vil snakke til meg i dag, eller gi meg en klem. Jeg tror at jentene kommer av seg selv, men det er langt i fra så enkelt. Gutta må ofte starte samtale. Trenger enda mer erfaring på jentefronten, føler at jeg ikke er god nok og at de hater meg for fortidsskjedde ting. Noe som ikke er sant, tror jeg.

 

Redsel for det motsatte skjønn er noe jeg ikke liker. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Hver gang jeg kommer i nærheten av jenter føler jeg at jeg ikke er god nok og kommer til å bli avvist. Har lyst til å få troen på meg selv og føle meg trygg på mine egne meninger. Kan også slenge til at jeg er ganske så sjenert, noen som vet noe å gjøre mot dette? Det fører til at jeg kan være ganske så stille i samtaler med jenter. Samvittigheten min er nesten hele tiden dårlig fordi at jeg ikke har fått meg en onkelig jentevenn enda, og at jeg ikke gjør noe med det. Har heller ikke hatt en kjæreste siden barnehagen eller noe, haha:p På fritiden må jeg også begynne å henge mer med venner, og ikke miste dem. Vil ikke miste mine venner. Må ta opp kontakten mer og finne på noe på fritiden. I helgene kan det hende jeg sitter inne en del. Men ikke alltid, pleier å komme meg ut i det sosiale noen ganger. Prøver i hvertfall så godt jeg kan. Jeg får ikke den gode følelsen i kroppen, men den dårlige ekle følelsen. Noen ganger kommer det ofte en litt sommerfugl aktig følelse når jeg er i nærheten av jenter. Skjønner ikke det? Kanskje jeg har hengt litt for lite med de eller vært i kontakt og nærheten av de.

 

Har nå i det siste begynte på treningstudio som er veldig fint. Da kommer jeg meg mer ut i det sosiale og det er bra. Men føler at jeg enda trenger litt mer erfaring angående sosialisering. Hvis noen sier noe stygt til meg i samtaler jeg vet ikke er sant, tar jeg meg veldig nær av det og det plager meg. Hva andre tenker om meg, er noe jeg er så lei av. Hvorfor ikke bare DRITE i hva andre tenker om deg? Det er jo ditt liv! Du gjør hva du vil. Men det greier jeg ikke:S. Jeg vil sette pris på den personen jeg er. Komme meg MER ut i det sosiale, og henge, snakke og være mer med jenter. Det går utover livet, noe som er bortkasta tid. Fortiden er jo over, det er nå vi lever..jeg peier å tenke på det jeg gjorde feil i fortiden , og tenker ikke på at det er noe jeg har lært av. Sliten og lei av å sitte å tenke over livetsgang og hva man skal gjøre med det. Det som har skjedd, har skjedd! Man må bare komme seg vidre, noe som jeg prøver så hardt jeg kan på. Har en hobby der jeg spiller gitar, men det har ikke blitt så mye i det siste pga. Har ikke tid fordi tankene suser i hodet, som gjør at jeg ikke lærer noe av det jeg spiller. Og det har påvirket selvtilliten min noe voldsomt!

 

Takk for at du leste mitt innlegg!. Det hjalp å få skrivd ut følelsene mine. Har aldri gjort det før. Håper dere kommer med tips, innspill osv til mitt innlegg. På forhånd takk!

 

Mvh Random

[Bankai]

Hei hei!

 

For meg høres det ut som det er noe som går igjen hos alle i puberteten. En del av dem iallfall. For meg har klara-klok og ung vært sider jeg var mye innom for å lese om andre som hadde samme situasjon som meg. Også hjalp det av å fortelle det til en viss person, gjerne ukjent eller en bestevenn(inne). Jeg innså etterhvert hvor mye jeg hadde utelatt. Jeg mente at jeg f.eks. ikke hadde venner, ingen brydde seg om meg, dårlig selvtillit pga. utseende, ingen talent osv.

Men i virkeligheten, så hadde jeg venner. Jeg hadde oversett dem. Man måtte bare ta initiativet! Ikke forvente at de skal komme til deg av seg selv. Jenter? Gutter? Samme hva de er, bli venner først. En fordel som jeg hadde, var at jeg hadde interesse for alt, slik at jeg kunne passe inn til hva som helst tema. En annen fordel jeg hadde, var at jeg hadde en dårlig humor. Jeg lo mye av alt.

 

Jeg kan være guttete av meg, og jentete av meg. Jeg vil gjerne stille opp, om du trenger noen å prate med. PM. (=

[Timeo]

Det er nok helt vanlig å ha dårlig selvtillitt, og til og med jentene som du føler at du må være trygg og selvsikker i nærheten av, har det på samme måten. Det er ingen som går rundt og føler 100% kontroll over livet hele tiden. Trikset er vel kanskje å gjøre ting som du gruer deg litt til, selv om det føles vanskelig. For dersom man venter på å få selvtilitt, så venter man nok som regel forgjeves.

[wallawalla]

http://www.pickupartist.no/Forum/index.php?showtopic=1484

 

Det funker bra til å få god selvtillit, lykke til.

En bra ting du kan gjør for å gi litt mer faen i hva andre synes om deg er å gjøre ting du normalt ikke ville gjort, bare press degselv, når du har gjort noe en gang så blir det lettere nestegang!, du må nesten bare hoppe i det

 

Hvis folk prater til deg på skolen så vet du at de ikke hater deg så da kan du spørre f.eks hvis noen skal på kino om du kan være med, så kanskje de inviterer deg med nestegang.

 

Prøv det på den linken når du får bedre selvtillit ble det så mye enklere å prate med jenter!!

Lykkte til =)