Hva er egentlig lyd?

Loleinar · 2. juni 2009

Etter mange, lange og slitsomme tråder med diskusjoner om hva lyd egentlig er, tenkte jeg det ville vært passende å sette sammen en liten artikkel angående temaet. Jeg studerer faktiskt autentisk audioisme ved NTNL i Danmark, så ja, jeg vet hva jeg snakker om.

Lyd - en reise i tid

Vi tenker sjelden over hva som egentlig skjer fysisk når musikken kommer strømmende. Men veien fra de første svingningene og opp til hjernen er lang. Og hva betyr alle fagutrykkene?

Her kommer forklaringer av en del utrykk, fenomener og reaksjoner rundt lyd, både før og etter at den har nådd øret.

Slik oppstår lyd

Lufta består av gassmolekyler. Svingningene fra en lydkilde gir vekselvis over- og undertrykk i gassmolekylene rundt lydkilden. Dette forplanter seg gjennom lufta og setter til slutt trommehinna i de samme bevegelsene som lydkilden hadde.

Det er ikke luftmolekylene som flytter seg, men bølgebevegelsen.

Decibel

Styrken på lydtrykket (og dermed lydstyrken) defineres i decibel SPL (Sound Pressure Level). Øret kan oppfatte et lydtrykk på trommehinna tilsvarende en vekt på 0,16 milliontedels gram. Det tilsvarer det trykkfallet du opplever når du strekker deg på tå (lufta blir tynnere i høyden…).

Det laveste lydtrykk vårt øre oppfatter kalles høreterskelen, mens lydtrykket ved smerteterskelen er en million ganger sterkere enn lyden ved høreterskelen. Både høreterskel og smertegrense er individuelle og situasjonsbetingede fenomener.

Noen decibelnivåer

Høreterskel 0 dB SPL

Knitring fra tørt løv 10-20 dB SPL

Vanlig samtale 1 meter 60 dB SPL

Sterkt trafikkert gate 80 dB SPL

Pressbor, 10 meters avstand 100 dB SPL

Smertegrense 120 dB SPL

Frekvens

Frekvensen måles i Hertz (Hz). Et visst antall Hertz er et tilsvarende antall svingninger i løpet av et sekund. En enstrøken a har 440 Hz. Lydkilden svinger da 440 ganger i løpet av et sekund.

Lydens hastighet

Lydbølgene beveger seg i lufta med cirka 340 meter per sekund eller 1217 km. i timen. Dette er avhengig av temperatur, trykk og fuktighet i lufta. Men jo varmere, jo raskere.

Overtoner og klangfarge

En enstrøken a på et piano har en annen klang enn på en trompet. Dette er fordi klangen i tillegg til grunntonen består av flere toner som kalles overtoner. Klangfargen bestemmes av hvor mange overtoner det er, og hvilke frekvenser og styrker de har. I tillegg bestemmes klangfargen fra forskjellige instrument av innsvingningsforløpet (hvordan klangen bygges opp) og utsvingsforløpet (hvordan klangen dør ut). I ut- og innsvingningsforløpet oppstår det små hurtige ”ekstrasvingninger” som vi kaller transienter. Transientene kan også i stor grad være med på å gi klangen særpreg.

Frekvensområdet

Det menneskelige øret kan registrere svingninger med frekvens fra 16 Hz (fjern torden) til i underkant av 20 000 Hz. Pianoet dekker frekvensområdet fra cirka 30 Hz til i overkant av 4000 Hz. All informasjon over 4000 Hz kommer altså fra overtonene.

Høyfrekvente barn

Evnen til å høre høye frekvenser er størst hos barn. I 15-årsalderen kan nesten alle oppfatte frekvenser opptil 20 000 Hz mens man i 40-årsdalderen sjelden hører frekvenser over 15 000-16 000 Hz.

Frekvensforandringer

Det er en grense for hvor små frekvensforandringer vi kan oppfatte. Hørselen er mest følsom i frekvensområdet 500- 1000 Hz, som omtrent er omfanget for talestemmen. Ved en frekvens på 1000 Hz er vi i stand til å oppfatte en frekvensendring ned til 3 Hz. Ved lavere og høyere frekvenser må frekvensforandringene være større for at de skal oppfattes.

Det hørbare frekvensområdet

Bassområdet- ca. 16- ca. 300 Hz

Mellomområdet- ca. 300- ca. 3000 Hz

Diskantområdet – ca. 3000- ca. 20.000 Hz

Dopplereffekten

Når vi beveger oss mot en lydkilde som står i ro, vil vi møte flere lydbølger enn om vi står stille. Vi vil derfor høre lyden med en høyere frekvens enn når vi står stille. Beveger vi oss fra lydkilden, vil tonen oppfattes lavere.

Det er denne effekten som får oss til å oppfatte at lyden forandrer seg når en lydkilde kjører forbi oss, for eksempel en politibil med sirene. (Og han som fant ut dette het selvfølgelig Doppler.)

Øremuslingen

Det er ikke tilfeldig hvordan den synlige delen av øret ser ut. ”Hvis dine ører henger ned kan du ta dem og vifte med” heter det i sangen. Mange dyr kan bevege ørene og bruker høresansen til å beskytte seg mot fare fra alle retninger. Med sin spesielle og individuelle form og mange folder, sørger øremuslingen for at så mye lyd som mulig reflekterer inn mot øregangen, som igjen leder inn til trommehinna. Øremuslingen er et mesterstykke i asymmetri, noe som fører til at lyd fra forskjellige retninger reflekteres på ulike måter. Dermed kan vi altså bestemme hvilken retning lyden kommer fra.

Videre inn i øret

Fra øremuslingen sendes lyden innover i øregangen, som er cirka 3 centimeter lang og svakt konisk. I enden av øregangen sitter trommehinnen, som med sin ovale og svakt koniske form følger opp resten av ørets asymmetri.

Mellomøret

De svært svake bevegelsene i trommehinna blir forsterket i mellomøret ved at trommehinnas bevegelser overføres videre via tre små bein: Hammeren, ambolten og stigbøylen. Stigbøylen er det aller minste beinet i kroppen. Det er bare 0,25 til 0,33 centimeter langt og veier 1,9 til 4,3 milligram. For å virke tilfredsstillende må mellomøret være fylt av luft, og det må til enhver tid være samme lufttrykk her som på utsiden av trommehinna. Dette oppnås via en kanal -–øretrompeten – som går fra mellomøret og ned til munnhulen. Øretrompeten er vanligvis lukket og åpnes når vi gjesper, gaper eller svelger kraftig.

Stapediusmuskelen

Stapediusmuskelen er en slags liten ”politimuskel” som sitter mellom stigbøylen og veggen i mellomøret. Den trekker seg sammen ved lydintensiteter på over 70-80 dB. Overføringen inn til det indre øret vil dermed kunne reduseres med 15-20 dB. Dette skjer for frekvenser opp til 1500 Hz.

Samtidig vil muskler rundt trommehinna kunne strammes, slik at overføringen dempes her. Det er denne muskelstrammingen som gir smerter ved svært høy lyd.

Stapediusmuskelen blir mindre på vakt når vi drikker alkohol eller ruser oss. Rus og høy konsertlyd er altså ikke en veldig bra kombinasjon.

Et annet poeng å merke seg, er at vi kan få hørselsskader ved å bli utsatt for overraskende høye lyder, fordi stapediusmuskelen ikke får tid til å trekke seg sammen.

Det indre øret

Ambolten, stigbøylen og hammeren sender lyden videre gjennom en ny hinne, som kalles ”det ovale vindu”, til sneglehuset som sitter i det indre øret. Strukturen i sneglehuset er fylt av væske. I sneglehuset blir lydbølgene forvandlet til nerveimpulser. Sneglehuset ser ut som et sneglehus og er til sammen 3,5 centimeter langt. Kanalen i sneglehuset er delt i to deler som begge er fylt med en lettflytende væske. På skilleveggen mellom de to kanalene (basillarmembranet) er det fordelt cirka 15 500 hårceller. Selve hårene kalles cilier.

Vi oppfatter lyden

Når lydbølgene kommer inn gjennom trommehinna, vil stigbøylens fotplate svinge raskt frem og tilbake mot det ovale vindu. Da oppstår det trykkbølger i væsken i sneglehuset. Disse trykkbølgene vil forandre formen på basillarmembranet, og dermed blir også ciliene bøyd. På denne måten sender de nerveimpulser til hørselsnerven, som med sine fibrer leder signalet opp til hjernens hørselbark.

På forskjellige steder langs hørselsnerven slås informasjonene fra de to ørene sammen. Det går også nerver fra hjernen og ned mot det indre øret som er med å styre signalene fra ørene opp til hjernen.

I hjernen…

Fra luftmolekylene setter seg i bevegelse et sted i nærheten av oss og til lyden er vel registrert i hjernen, går det ufattelig kort tid. Og nå er tiden kommet til at hjernen skal delta i å omforme lyden til følelser, tanker og opplevelser som kanskje igjen skaper lydlig respons hos oss selv.

Både ørets og hjernens funksjoner i forhold til lyd fyller mange doktoravhandlinger. Og særlig når det gjelder hjernen, drives det for øyeblikket mye spennende forskning.

tekst av: Anders Haugen

*Edit 1: fikset oppsett

Endret 2. juni 2009 av Loleinar

Repvik · 2. juni 2009

Jeg kan med en gang komme med et innsygende inntrykk, jeg har jo selv erfart litt av hvert.

Blant annet er jeg mester på frekvenser. så å si at 20kHz ikke er hørbart er ikke helt korrekt for alle.

Kjente operasanger bergowitz kommer opp 25kHz lett med "headvoice", det er en grunn til at man bruker

kondensator mikker med mye større oppløsninger enn 20kHz

Loleinar · 3. juni 2009

Repvik skrev:
Jeg kan med en gang komme med et innsygende inntrykk, jeg har jo selv erfart litt av hvert.
Blant annet er jeg mester på frekvenser. så å si at 20kHz ikke er hørbart er ikke helt korrekt for alle.

Kjente operasanger bergowitz kommer opp 25kHz lett med "headvoice", det er en grunn til at man bruker

kondensator mikker med mye større oppløsninger enn 20kHz

Jeg leser det du skriver, men vet ikke om jeg helt forstår tankegangen din. Ja, jeg vet bergowitz kommer opp på 25kHz når han bruker glucirius nallonion teknikken (headvoice), men dette betyr ikke at kondensatoren i pg10 mic'er er kontinuerlig fornybar.

Repvik · 3. juni 2009

Loleinar skrev:

Repvik skrev:
Jeg kan med en gang komme med et innsygende inntrykk, jeg har jo selv erfart litt av hvert.
Blant annet er jeg mester på frekvenser. så å si at 20kHz ikke er hørbart er ikke helt korrekt for alle.

Kjente operasanger bergowitz kommer opp 25kHz lett med "headvoice", det er en grunn til at man bruker

kondensator mikker med mye større oppløsninger enn 20kHz

Jeg leser det du skriver, men vet ikke om jeg helt forstår tankegangen din. Ja, jeg vet bergowitz kommer opp på 25kHz når han bruker glucirius nallonion teknikken (headvoice), men dette betyr ikke at kondensatoren i pg10 mic'er er kontinuerlig fornybar.

Det er jo en kjennsgjerning at måleområdet teller en stor rolle selv om den ikke kontinuerlig fornybar. Det vet jo alle, jeg står da fortsatt på mitt når det gjelder artikkelen dins upresishet på frekvenser punktum finale

SLUTT

Loleinar · 3. juni 2009

Repvik skrev:

Loleinar skrev:

Repvik skrev:
Jeg kan med en gang komme med et innsygende inntrykk, jeg har jo selv erfart litt av hvert.
Blant annet er jeg mester på frekvenser. så å si at 20kHz ikke er hørbart er ikke helt korrekt for alle.

Kjente operasanger bergowitz kommer opp 25kHz lett med "headvoice", det er en grunn til at man bruker

kondensator mikker med mye større oppløsninger enn 20kHz

Jeg leser det du skriver, men vet ikke om jeg helt forstår tankegangen din. Ja, jeg vet bergowitz kommer opp på 25kHz når han bruker glucirius nallonion teknikken (headvoice), men dette betyr ikke at kondensatoren i pg10 mic'er er kontinuerlig fornybar.

Det er jo en kjennsgjerning at måleområdet teller en stor rolle selv om den ikke kontinuerlig fornybar. Det vet jo alle, jeg står da fortsatt på mitt når det gjelder artikkelen dins upresishet på frekvenser punktum finale

SLUTT

Sitat
Så lenge hendelsene inntreffer regelmessig er en enkel metode for å beregne frekvens å måle tiden mellom to ganger hendelsen inntreffer (perioden) og så beregne frekvensen f som den inverse av denne tiden

Dette motbeviser alle dine påstander.

Hvis du bruker en trigonometrisk funkjson for å regne ut noe, vil verdien du får alltid overstige 25kHz. Det virker som om du baserer dine påstander på forskrudde faktasetninger du selv har funnet opp.

Repvik · 3. juni 2009

Loleinar skrev:

Repvik skrev:

Loleinar skrev:

Repvik skrev:
Jeg kan med en gang komme med et innsygende inntrykk, jeg har jo selv erfart litt av hvert.
Blant annet er jeg mester på frekvenser. så å si at 20kHz ikke er hørbart er ikke helt korrekt for alle.

Kjente operasanger bergowitz kommer opp 25kHz lett med "headvoice", det er en grunn til at man bruker

kondensator mikker med mye større oppløsninger enn 20kHz

Jeg leser det du skriver, men vet ikke om jeg helt forstår tankegangen din. Ja, jeg vet bergowitz kommer opp på 25kHz når han bruker glucirius nallonion teknikken (headvoice), men dette betyr ikke at kondensatoren i pg10 mic'er er kontinuerlig fornybar.

Det er jo en kjennsgjerning at måleområdet teller en stor rolle selv om den ikke kontinuerlig fornybar. Det vet jo alle, jeg står da fortsatt på mitt når det gjelder artikkelen dins upresishet på frekvenser punktum finale

SLUTT

Sitat
Så lenge hendelsene inntreffer regelmessig er en enkel metode for å beregne frekvens å måle tiden mellom to ganger hendelsen inntreffer (perioden) og så beregne frekvensen f som den inverse av denne tiden

Dette motbeviser alle dine påstander.

Hvis du bruker en trigonometrisk funkjson for å regne ut noe, vil verdien du får alltid overstige 25kHz. Det virker som om du baserer dine påstander på forskrudde faktasetninger du selv har funnet opp.

Hva i søderhavet.. Nå som vi var inne på sangere kan jeg ta det som eksempel:

Et godt funksjonregister i frekvenser strekker sa da vanligvis på de beste fra 130.813 på lav C til dobbel høy C på 2093 i grunne til miks, men så har vi whistle bevist over pianoets måleomfang på opptil 4500.

Det som underligger det basiske funksjonsregisteret er jo undertoner, innoverskrik, flukstendenser og diverse andre effekter som spenner seg ut over trigonomitriens enkle regler da. Du må da ta alle disse utførelsene fo betydning også: Frequency 1 mHz (10-3) 1 Hz (100) 1 kHz (103) 1 MHz (106) 1 GHz (109) 1 THz (1012) fluks over kontinuitetsprinsippene Period (time) 1 ks (103) 1 s (100) 1 ms (10-3) 1 µs (10-6) 1 ns (10-9) 1 ps (10-12)

Loleinar · 3. juni 2009

Sitat
Hva i søderhavet.. Nå som vi var inne på sangere kan jeg ta det som eksempel:
Et godt funksjonregister i frekvenser strekker sa da vanligvis på de beste fra 130.813 på lav C til dobbel høy C på 2093 i grunne til miks, men så har vi whistle bevist over pianoets måleomfang på opptil 4500.

Det som underligger det basiske funksjonsregisteret er jo undertoner, innoverskrik, flukstendenser og diverse andre effekter som spenner seg ut over trigonomitriens enkle regler da. Du må da ta alle disse utførelsene fo betydning også: Frequency 1 mHz (10-3) 1 Hz (100) 1 kHz (103) 1 MHz (106) 1 GHz (109) 1 THz (1012) fluks over kontinuitetsprinsippene Period (time) 1 ks (103) 1 s (100) 1 ms (10-3) 1 µs (10-6) 1 ns (10-9) 1 ps (10-12)

I utgangspunktet er det du sier rett, men etter å ha testet teorien din i WinISD 0.44 kan jeg si deg en ting: du er forvirret.

Lave frekvenser er lave toner, basslyd. Frekvenser som er lavere enn det vi kan høre, det vil si mindre enn 20 Hz, kaller vi infralyd. Når en lyd har lav frekvens har lydbølgene lang bølgelengde. Dette medfører at lavfrekvent lyd er vanskeligere å dempe enn høyfrekvent lyd, og at den lettere spres over lange avstander.

Utregningene mine viser at du ender opp på ~30kHz, noe som tilsier at du vil oppnå digital kollisjon i pregamentet = du vil ikke klare å få høy nok utverdi.

Repvik · 3. juni 2009

Loleinar skrev:

Sitat
Hva i søderhavet.. Nå som vi var inne på sangere kan jeg ta det som eksempel:
Et godt funksjonregister i frekvenser strekker sa da vanligvis på de beste fra 130.813 på lav C til dobbel høy C på 2093 i grunne til miks, men så har vi whistle bevist over pianoets måleomfang på opptil 4500.

Det som underligger det basiske funksjonsregisteret er jo undertoner, innoverskrik, flukstendenser og diverse andre effekter som spenner seg ut over trigonomitriens enkle regler da. Du må da ta alle disse utførelsene fo betydning også: Frequency 1 mHz (10-3) 1 Hz (100) 1 kHz (103) 1 MHz (106) 1 GHz (109) 1 THz (1012) fluks over kontinuitetsprinsippene Period (time) 1 ks (103) 1 s (100) 1 ms (10-3) 1 µs (10-6) 1 ns (10-9) 1 ps (10-12)

I utgangspunktet er det du sier rett, men etter å ha testet teorien din i WinISD 0.44 kan jeg si deg en ting: du er forvirret.

Lave frekvenser er lave toner, basslyd. Frekvenser som er lavere enn det vi kan høre, det vil si mindre enn 20 Hz, kaller vi infralyd. Når en lyd har lav frekvens har lydbølgene lang bølgelengde. Dette medfører at lavfrekvent lyd er vanskeligere å dempe enn høyfrekvent lyd, og at den lettere spres over lange avstander.

Utregningene mine viser at du ender opp på ~30kHz, noe som tilsier at du vil oppnå digital kollisjon i pregamentet = du vil ikke klare å få høy nok utverdi.

Nå trur jeg du får starte å lese hele denne posten på nytt for du har misforstått hva som er greia her. Artikkelen din er på barnenivå når det gjelder intelligens, få fikset på feilene og studer mer før du prøver på noe lignenede igjen for nå føler jeg meg rett og slett dårlig på din vegne.

Her har du litt hjemmelekser

ƒ kal bli funksjon

Hvis vi lar ξn = n/T, and we let Δξ = (n + 1)/T − n/T = 1/T, Og den siste total Riemann sum Onfreq.svg 11hZ over

((987%)*St*Rt(-llb)= ((Rover)(Rever)(Di*x)funksjonalomfang

Loleinar · 3. juni 2009

Sitat
Nå trur jeg du får starte å lese hele denne posten på nytt for du har misforstått hva som er greia her. Artikkelen din er på barnenivå når det gjelder intelligens, få fikset på feilene og studer mer før du prøver på noe lignenede igjen for nå føler jeg meg rett og slett dårlig på din vegne.
Her har du litt hjemmelekser

ƒ kal bli funksjon

Hvis vi lar ξn = n/T, and we let Δξ = (n + 1)/T − n/T = 1/T, Og den siste total Riemann sum Onfreq.svg 11hZ over

((987%)*St*Rt(-llb)= ((Rover)(Rever)(Di*x)funksjonalomfang

Nå er det på tide å få diskusjonen opp på et voksent nivå igjen. Å komme med uttalelser som

Sitat
Artikkelen din er på barnenivå når det gjelder intelligens

er helt usakelig, og hvis noen her burde føle seg dårlig så er det meg. Du vil måle intelligens? Vi er i gang.

Vi starter med basisprinsippet for utregning av funksjonalomfang: ΛΛ-ΞN-(ΣΣ)-ΛΛΛ6He*[α+Λ+Λ]+[α+Ξ+N]+[α+Σ+Σ]

Dette vil si at med Δξ = (n + 1)/T − n/T = 1/T er 1/T lik 123 kHz. Hvis du bruker Ziegler og Alfreds tredje metode for å regne ut Δξ, vil økningen (n+1) bli ΛΛ-ΞN=n/T.

Bildeforklaring til likningene:

Kan lære deg mer hvis du vil, bare å ta svare i tråden.

Repvik · 3. juni 2009

Her er en liste over norske frekvenser ditt [personangrep fjernet av moderator]

Vis skjult innhold

Edit av moderator: lagt masse frekvenser i spoiler samt fjernet personangrep.

Endret 3. juni 2009 av k-ryeng

alexpea22 · 3. juni 2009

Hva i alle dager er det du driver med Repvik? Dette var en meget oversiktlig og korrekt tråd, helt til du kom og ødela den.

For å fortsette lyddiskusjonens interessante felt:

Lyder over ca 20kHz kan ikke høres, men de kan være med på å farge lyden nedover i frekvensspekteret. "Acoustical heterodyning" er et uttrykk som går ut på at to ultrasonic lyder (over menneskelig hørbarhet) danner en ny lyd som farger lyder i det hørbare domen.

F.eks 90kHz + 91kHz = 181kHz. Men i tillegg produseres det en lyd som tilsvarer differansen mellom disse to - altså 1kHz.

Dette er en av grunnene til at mikrofoner og lyttesystemer gjengir lyd over 20kHz. Foretar man en hi-cut på 20kHz, så vil dette farge lyden ved at ultrasonice lyder ikke blir med i samspillet av frekvensgang i det hørbare registeret lengre.

Repvik · 3. juni 2009

alexpea22 skrev:
Hva i alle dager er det du driver med Repvik? Dette var en meget oversiktlig og korrekt tråd, helt til du kom og ødela den.

For å fortsette lyddiskusjonens interessante felt:

Lyder over ca 20kHz kan ikke høres, men de kan være med på å farge lyden nedover i frekvensspekteret. "Acoustical heterodyning" er et uttrykk som går ut på at to ultrasonic lyder (over menneskelig hørbarhet) danner en ny lyd som farger lyder i det hørbare domen.

F.eks 90kHz + 91kHz = 181kHz. Men i tillegg produseres det en lyd som tilsvarer differansen mellom disse to - altså 1kHz.

Dette er en av grunnene til at mikrofoner og lyttesystemer gjengir lyd over 20kHz. Foretar man en hi-cut på 20kHz, så vil dette farge lyden ved at ultrasonice lyder ikke blir med i samspillet av frekvensgang i det hørbare registeret lengre.

Det var nettopp dette jeg prøvde å poengtere, men med andre fagutrykk. Det er jo en grunn til at man bruker høyere sample rate enn 44,1kHz på musikkinnspillninger(det farger lydene som du sa). Hvis du ser på replyene til loleinar ser du at vi snakker omtrent samme språk, men det var visse uenigheter ute å gikk da for å si det sånn.

alexpea22 · 3. juni 2009

Vel, ok. Men unødvendig av deg å bombardere ham med skittprat av den grunn. 44,1kHz sørger for at samplingsraten er hurtig nok til å kompensere for bølgelengder opp til 22,5 kHz (halvparten) uten av bølgelengden tolkes som noe annet. Ut ifra Nyquist regelen, vil en lyd på 30kHz få et hørbart frekvens-spekter ved ca 14kHz. Man tar da samplingsfrekvensen minus frekvensen. (44,1 - 30 = 14,1)

La oss føre diskusjonen videre ved å legge til informasjon som tildligere ikke har blitt nevnt. Expand the territory

Jeg kan begynne. For å lokalisere lyd bruker hjernen forskjellige måter. Ytreøret, som tidligere nevt, kan lokalisere lyd mtp høyde over havet, ved at det fungerer som et slags filter. Høye (h.o.h) lyder har høyere frekvenser (high pitch) enn samme lyd fra en lavere elevasjon. For å lokalisere lyder på det horisontale plan bruker ørene i hovedsak to forskjellige metoder, alt etter hvilket frekvensområde lyden innehar.

For lyder under ca 3kHz vil øret sende nerveimpulser til Medial Superior Olive (MSO), som da beregner lokalisering ut ifra tidsdifferansen lyden ankommer hvert øre. Hårcellene på basilarmembranet klarer å gjengi lyder med en one-to-one fashion helt opp til ca 3kHz. Lyder over dette frekvensområdet blir behandlet av Lateral Superior Olive (LSO), som anvender lydintensitet som målereferanse. Lyder over 3kHz har en bølgelengde på ca 11cm, og dette er ikke langt nok til å "bøye" seg rundt det menneskelige hode. Derfor vil hodet fungere som en akustisk skygge, og reflektere bort visse deler av lyden, ergo vil lydintensiteten minskes pga hodets form.

Repvik · 5. juni 2009

Og så har vi MNTB i kalyksen som er en stor synapse i det audiotore system hvor hvert neuron får høyfrekvent inngangssignal fra AVCN.

Men tilbake til musikkens verden, hva vil du si er fordelene med å produsere musikk i feks cubase musikalskt sett som er det jeg bruker i 192kHz?

Loleinar · 5. juni 2009

Repvik skrev:
Og så har vi MNTB i kalyksen som er en stor synapse i det audiotore system hvor hvert neuron får høyfrekvent inngangssignal fra AVCN.
Men tilbake til musikkens verden, hva vil du si er fordelene med å produsere musikk i feks cubase musikalskt sett som er det jeg bruker i 192kHz?

Hvis du regner ut kalyksen i en synapse, og tar med Z/N verdiene, vil du alltid få høyfrekvent signal. Neuron vil ikke gi noe utslag på sluttverdiene.

ATWindsor · 5. juni 2009

Hei, det er et par små unøyaktigheter i oppsummeringen din:

Høreterskelen er ikke 0 dB for et frisk gjennomsnittsindivid. Terkelen ved 1000 Hz er 0 db, ved rundt 4000 Hz er den enda lavere.

Vi kan detektere mindre frekvensforskjeller enn 3 hz. Vi kan detektere minst forskjeller på lave frekvenser, det er dog riktig at i området 500 til 1000 Hz kan vi detektere minst forskjeller når man måler i prosent av senterfrekvens. Men i lave frekvenser kan man detektere forskjeller ned i rund 0,5 Hz.

Ellers er det (bare til informasjon) noe omdiskutert hvor mye Stapediusmuskelen hjelper når det kommer til lyddemping o.l. men den rådene måten å se det på i dag harmonerer med det du skriver.

Ellers takk for en fin guide.

AtW

alexpea22 · 5. juni 2009

ATWindsor skrev:
Hei, det er et par små unøyaktigheter i oppsummeringen din:

Høreterskelen er ikke 0 dB for et frisk gjennomsnittsindivid. Terkelen ved 1000 Hz er 0 db, ved rundt 4000 Hz er den enda lavere.

Vi kan detektere mindre frekvensforskjeller enn 3 hz. Vi kan detektere minst forskjeller på lave frekvenser, det er dog riktig at i området 500 til 1000 Hz kan vi detektere minst forskjeller når man måler i prosent av senterfrekvens. Men i lave frekvenser kan man detektere forskjeller ned i rund 0,5 Hz.

Ellers er det (bare til informasjon) noe omdiskutert hvor mye Stapediusmuskelen hjelper når det kommer til lyddemping o.l. men den rådene måten å se det på i dag harmonerer med det du skriver.

Ellers takk for en fin guide.

AtW

Den er ikke nødvendigvis lavere enn 0dB. Audiogrammet (equal loudness contour) du mest sannsynlig refererer til, er beregnet ut fra gjennomsnittsverdier fra audiotester utført på mennesker vha bekesymetoden. Så opplevelsen av lyd (dB SL) er meget varierende.

Endret 5. juni 2009 av alexpea22

ATWindsor · 5. juni 2009

alexpea22 skrev:

ATWindsor skrev:
Hei, det er et par små unøyaktigheter i oppsummeringen din:

Høreterskelen er ikke 0 dB for et frisk gjennomsnittsindivid. Terkelen ved 1000 Hz er 0 db, ved rundt 4000 Hz er den enda lavere.

Vi kan detektere mindre frekvensforskjeller enn 3 hz. Vi kan detektere minst forskjeller på lave frekvenser, det er dog riktig at i området 500 til 1000 Hz kan vi detektere minst forskjeller når man måler i prosent av senterfrekvens. Men i lave frekvenser kan man detektere forskjeller ned i rund 0,5 Hz.

Ellers er det (bare til informasjon) noe omdiskutert hvor mye Stapediusmuskelen hjelper når det kommer til lyddemping o.l. men den rådene måten å se det på i dag harmonerer med det du skriver.

Ellers takk for en fin guide.

AtW

Den er ikke nødvendigvis lavere enn 0dB. Audiogrammet (equal loudness contour) du mest sannsynlig refererer til, er beregnet ut fra gjennomsnittsverdier fra audiotester utført på mennesker vha bekesymetoden. Så opplevelsen av lyd (dB SL) er meget varierende.

Det er varierende ja, derfor jeg sa at høreterskelen ikke var 0 dB for et friskt gjennomsnittsindivid. Det finnes folk som hører både bedre og dårligere enn dette. 0 dB er basert på det vi hører ved 1000 Hz, litt under 4000 Hz hører vi enda bedre.

AtW

alexpea22 · 10. juni 2009

Kan noen utdype mer om hvordan K+ ioner dannes og oppfører seg ved at de slippes gjennom stereocilia på basilarmembran-hårene? Hvorfor har det ytterste håret stereocilia? Det er jo ingenting som kan slippe inn på utsiden av håret...hmmm..

knutinh · 23. juli 2009

Repvik skrev:
Men tilbake til musikkens verden, hva vil du si er fordelene med å produsere musikk i feks cubase musikalskt sett som er det jeg bruker i 192kHz?

For distribusjon av musikk så er det ingenting som tyder på at det er noe å tjene på å gå ut over CD-formatets 16 bit / 44.1 kHz.

For opptak så kan man forsvare å ha så god SNR som mulig (og dermed 24 bit på papiret, 20 bit reelt). Jeg er mer skeptisk til gevinsten ved å bruke mer enn 44.1kHz samplerate i studio med mindre man skal gjøre veldig utradisjonell signalbehandling i det digitale domene.

Hva er forresten greia med bruken av fancy ord i denne tråden? Blir man "tøffere" jo vanskeligere gloser man lirer av seg?

-k

Endret 23. juli 2009 av knutinh

Hva er egentlig lyd?

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer