Vurder konsekvensene før et endelig standpunkt angående kristendommen

[Timeo]

Dette høres kjent ut. Har du vokst opp som kristen? Har hørt mange kristne som har kommet til et sånt punkt i livet, at de har begynt å tenke over troen sin, at de har vokst opp med kristendommen og liksom bare har vært kristne fordi det har vært det de har vært opplært til å være. Er vel vanlig med tvil o.l. Men det som er forskjell på de og deg her er at de har vent seg til Gud med dette og opplevd en fornyelse i troen. At de liksom har opplevd at Gud faktisk er der, at Han er levende. Tror du kan oppleve det samme, om du da er intressert i det.

 

Fornyelse i troen, hva mener du her? Jeg har prøvd å be Gud om å vise at han finnes mange ganger. Jeg føler jeg har prøvd alt jeg makter for å få en bekreftelse på at kristendommen virkelig er en realitet. Jeg føler ingenting.

 

Er du kristen? Hvis ja, kan du beskrive den følelsen?

 

Er kristen ja, men ikke vokst opp som en kristen (sånn som kanskje du har?), men som ateist, og jeg liker å leve nær Gud fordi det er noe som gir meg fred innvendig. Har eksperimentert med de fleste religioner og livssyn, samt de fleste typer rusmidler, men ærlig talt så føler jeg en dypere fred av å bruke en times tid med bibelen enn f.eks. å ta en Valium eller noe morfin. Altså er det en helt konkret opplevelse. Jeg var buddhist tidligere og jeg har studert sinnet mitt inngående og jeg har en rimelig god oversikt over hva som blir produsert av bevisstheten og hva som ikke blir det, og opplevelsen av den Hellige Ånd er noe jeg ikke har vært i stand til å forklare og det var også grunnen til at jeg ble kristen - at det i det kristen budskapet var en konkret kraft som virket på uforusigbare og uforklarlige måter, at selv om jeg prøvde å "fortrenge" det som skjedde med meg, så måtte jeg til slutt innrømme at hvis jeg ville være ærlig og søke etter sannheten, så burde jeg studere kristendommen nærmere. Personlig så trenger jeg ikke å be til Gud for å finne ut om Han finnes, hvis jeg hadde tenkt at Gud ikke er virkelig så hadde jeg følt meg som en dårlig løgner.

 

Han kjenner allerede hjertet ditt. Det at du sier at du har bedd om å finne ut om Han finnes eller ikke, viser jo at du ikke egentlig tror. Du bare sier at du tror, og ordene dine er bare en tom påstand. Hvis du kan bibelen din, så gir ikke Gud noen tegn. Han beviser ikke sin eksistens. Men det står klart og tydelig at den som søker, han finner, den som banker på, for han vil det bli lukket opp for osv. At søk Guds rike først, så...

 

Men du søker jo ikke Gud. Du søker noe helt annet. Så da kan du heller ikke finne Han.

[analkløe]

Bare et enkelt spørsmål: hvilken kirke er du medlem i?

Er det noe pinsevennlig?

 

Filadelfia i Oslo!

Akuratt!

Bydelskirken Filadelfia er en kristen frikirkelig menighet på Mortensrud i Oslo, tilsluttet den norske pinsebevegelsen.

Faen jeg er god

10 år med hjernevasking av disse gutta skal du slite. Jeg gikk selv på søndagsskole i en pinsemenighet, men det skulle ikke mange leggspark med lakksko til for å sette en stopper for dette

 

Nå skal jeg være helt ærlig med deg.

Det er ingen her som er å stand til å "løse deg fri" fri den kristne byrde.

Mitt råd er simpelt henn å gå igjennom en foruminnlegg, da mye kan være svært oppklarende for din del. Vi kan ikke forklare deg hva du skal tro, du må du finne ut av selv.

 

En start kan være å spørre deg selv hvilken gud du tror på.

For det er jeg temmelig sikker på at du ikke vet.

 

Du sier selv at du ikke har opplevd gud og alle vet det ikke foreligger noe bevis for denne guden. Hva kaller man det å oppleve noe som ikke er i samsvar med virkeligheten eller ikke å se forskjell på fantasi og virkelighet?

http://no.wikipedia.org/wiki/Vrangforestilling

 

Som tråden lyder:

Vurder konsekvensene før et endelig standpunkt angående kristendommen

Endret 2. juni 2009 av analkløe

[WilsonWilson]

Er kristen ja, men ikke vokst opp som en kristen (sånn som kanskje du har?), men som ateist, og jeg liker å leve nær Gud fordi det er noe som gir meg fred innvendig. Har eksperimentert med de fleste religioner og livssyn, samt de fleste typer rusmidler, men ærlig talt så føler jeg en dypere fred av å bruke en times tid med bibelen enn f.eks. å ta en Valium eller noe morfin. Altså er det en helt konkret opplevelse. Jeg var buddhist tidligere og jeg har studert sinnet mitt inngående og jeg har en rimelig god oversikt over hva som blir produsert av bevisstheten og hva som ikke blir det, og opplevelsen av den Hellige Ånd er noe jeg ikke har vært i stand til å forklare og det var også grunnen til at jeg ble kristen - at det i det kristen budskapet var en konkret kraft som virket på uforusigbare og uforklarlige måter, at selv om jeg prøvde å "fortrenge" det som skjedde med meg, så måtte jeg til slutt innrømme at hvis jeg ville være ærlig og søke etter sannheten, så burde jeg studere kristendommen nærmere. Personlig så trenger jeg ikke å be til Gud for å finne ut om Han finnes, hvis jeg hadde tenkt at Gud ikke er virkelig så hadde jeg følt meg som en dårlig løgner.

 

Han kjenner allerede hjertet ditt. Det at du sier at du har bedd om å finne ut om Han finnes eller ikke, viser jo at du ikke egentlig tror. Du bare sier at du tror, og ordene dine er bare en tom påstand. Hvis du kan bibelen din, så gir ikke Gud noen tegn. Han beviser ikke sin eksistens. Men det står klart og tydelig at den som søker, han finner, den som banker på, for han vil det bli lukket opp for osv. At søk Guds rike først, så...

 

Men du søker jo ikke Gud. Du søker noe helt annet. Så da kan du heller ikke finne Han.

 

Det der kan umulig stemme. Det kan det bare ikke. Jeg har virkelig prøvd alt jeg kan for å oppleve Gud og Jesus. Jeg har virkelig trodd på Gud og Jesus og gitt alt jeg har for å kjenne en følelse at det her stemmer. Jeg har ropt, jeg har bedt, jeg har tilogmed gråti av fortvilelse over at jeg ikke føler det samme som mine andre venner og bekjente. Hvorfor vil ikke Gud vise seg for meg hvis han virkelig finnes? Hvorfor vil ikke han vise seg for en person som er iferd med å miste troen helt? Hvorfor vil ikke Gud i det minste gi personen følelsen av at kristendommen er rett når han virkelig har prøvd i mange, mange år??!

[Timeo]

Nå skal jeg være helt ærlig med deg.

Det er ingen her som er å stand til å "løse deg fri" fri den kristne byrde.

Mitt råd er simpelt henn å gå igjennom en foruminnlegg, da mye kan være svært oppklarende for din del. Vi kan ikke forklare deg hva du skal tro, du må du finne ut av selv.

 

Er enig i at det er lite trolig at det er noen som vil være i stand til å argumentere kristentroen ut av en annen. Enten så tror man, eller så gjør man det ikke. Det er ingenting i vitenskapen som hverken kan bevise eller motbevise Guds eksistens. Det blir som Russels tekanne, man kan ikke motbevise at de svever en tekanne i bane mellom planetene i solsystemet og man har heller ikke teleskop som kan oppdage et så lite objekt, sånn at man kan bevise det.

 

Har ingen tro på at "Gud er teit VS Nei, det er han ikke" diskusjonene som foregår her vil være særlig oppklarede.

[Myagos]

Det er en forferdelig følelse Poenget med tråden var å få ateister og andre ikke-troende til å komme med argumenter mot kristendommen. Skal samle de opp senere og se om det hjelper. Jeg er sterkt tvilende til Kristendommen, men klarer liksom ikke å bli helt overbevist om at det er feil...

 

Har du lest hele Bibelen? Det gamle og Det nye testamentet? Svært mange kristene blir ateiser av å lese hele Bibelen, ikke de få "snille" versene presten repeterer i det uendelige.

[Timeo]

Er kristen ja, men ikke vokst opp som en kristen (sånn som kanskje du har?), men som ateist, og jeg liker å leve nær Gud fordi det er noe som gir meg fred innvendig. Har eksperimentert med de fleste religioner og livssyn, samt de fleste typer rusmidler, men ærlig talt så føler jeg en dypere fred av å bruke en times tid med bibelen enn f.eks. å ta en Valium eller noe morfin. Altså er det en helt konkret opplevelse. Jeg var buddhist tidligere og jeg har studert sinnet mitt inngående og jeg har en rimelig god oversikt over hva som blir produsert av bevisstheten og hva som ikke blir det, og opplevelsen av den Hellige Ånd er noe jeg ikke har vært i stand til å forklare og det var også grunnen til at jeg ble kristen - at det i det kristen budskapet var en konkret kraft som virket på uforusigbare og uforklarlige måter, at selv om jeg prøvde å "fortrenge" det som skjedde med meg, så måtte jeg til slutt innrømme at hvis jeg ville være ærlig og søke etter sannheten, så burde jeg studere kristendommen nærmere. Personlig så trenger jeg ikke å be til Gud for å finne ut om Han finnes, hvis jeg hadde tenkt at Gud ikke er virkelig så hadde jeg følt meg som en dårlig løgner.

 

Han kjenner allerede hjertet ditt. Det at du sier at du har bedd om å finne ut om Han finnes eller ikke, viser jo at du ikke egentlig tror. Du bare sier at du tror, og ordene dine er bare en tom påstand. Hvis du kan bibelen din, så gir ikke Gud noen tegn. Han beviser ikke sin eksistens. Men det står klart og tydelig at den som søker, han finner, den som banker på, for han vil det bli lukket opp for osv. At søk Guds rike først, så...

 

Men du søker jo ikke Gud. Du søker noe helt annet. Så da kan du heller ikke finne Han.

 

Det der kan umulig stemme. Det kan det bare ikke. Jeg har virkelig prøvd alt jeg kan for å oppleve Gud og Jesus. Jeg har virkelig trodd på Gud og Jesus og gitt alt jeg har for å kjenne en følelse at det her stemmer. Jeg har ropt, jeg har bedt, jeg har tilogmed gråti av fortvilelse over at jeg ikke føler det samme som mine andre venner og bekjente. Hvorfor vil ikke Gud vise seg for meg hvis han virkelig finnes? Hvorfor vil ikke han vise seg for en person som er iferd med å miste troen helt? Hvorfor vil ikke Gud i det minste gi personen følelsen av at kristendommen er rett når han virkelig har prøvd i mange, mange år??!

Du sier jo:

 

Når vi synger og ber på møtene er jeg liksom "med" for å late som om jeg opplever det samme samme de andre.

 

Hvis du går i menigheter for å late som om du er religiøs så kan du vel neppe ha "prøvd alt". Jeg fatter virkelig ikke hvordan noen kan late som om de er religiøse, bare sånn for å "være med i klubben". Det blir hyklerisk, uærlig, falskt og bent frem merkelig.

 

Det lyser jo mer gjennom hva du egentlig har lyst til her i denne tråden: å bli kvitt troen på Gud. Så da kan du jo spørre deg selv, hvorfor har du lyst til at andre skal overbevise deg om at det ikke finnes noen Gud? Hva har du å vinne på dette? Hva vil du egentlig oppnå? Har du lyst på et "liv i synd"? Drikke øl, røyke hasj, gå på fester, tilfeldig sex, stjele, slåss, velte gravstøtter, djeveldyrking? Eller har du bare lyst å komme deg litt unna miljøet du er i? Eller er det noe annet?

 

For hvis du rett og slett ikke har lyst å tro på Gud, sånn som du sier her i tråden, så er det jo ikke mye å gjøre.

 

Men hvis du har lyst å finne fred med Gud, så er jo dette ganske enkelt: Å bare ærlig fortelle til Gud at du f.eks. ikke har lyst å tro på Han, at du synes hele kristendommen er helt teit eller hva det nå enn er du mener. Å fortelle alt sånn som det er, for Han vet jo allerede hva du tenker. Å gi slipp på hele skuespillet. Hvis du føler at det er helt fremmed med alt som har med kristndom å gjøre, så er jo det ingen som tvinger deg til dette.

 

Og når det gjelder disse "følelsene" som du snakker om, så antar jeg at du mener den Hellige Ånd. Og når det gjelder dette så er jo oppskriften enkel i bibelen:

 

Luk 11:9 Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. 10 For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for.

11 Er det vel en far blant dere som vil gi sin sønn en orm når han ber om en fisk, 12 eller gi ham en skorpion når han ber om et egg? 13 Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!»

 

Altså å be om det.

[Shruggie]

Noen folk er genetisk betinget for å tro på ting, og klarer å mane frem psykosomatiske "følelser". Andre er ikke det, og lurer på hva i helvete nabodama ruller rundt på gulvet og raller for.

Min teori, IANABC (bio-chemist)

[Hansoen]

Er kristen ja, men ikke vokst opp som en kristen (sånn som kanskje du har?), men som ateist, og jeg liker å leve nær Gud fordi det er noe som gir meg fred innvendig. Har eksperimentert med de fleste religioner og livssyn, samt de fleste typer rusmidler, men ærlig talt så føler jeg en dypere fred av å bruke en times tid med bibelen enn f.eks. å ta en Valium eller noe morfin. Altså er det en helt konkret opplevelse. Jeg var buddhist tidligere og jeg har studert sinnet mitt inngående og jeg har en rimelig god oversikt over hva som blir produsert av bevisstheten og hva som ikke blir det, og opplevelsen av den Hellige Ånd er noe jeg ikke har vært i stand til å forklare og det var også grunnen til at jeg ble kristen - at det i det kristen budskapet var en konkret kraft som virket på uforusigbare og uforklarlige måter, at selv om jeg prøvde å "fortrenge" det som skjedde med meg, så måtte jeg til slutt innrømme at hvis jeg ville være ærlig og søke etter sannheten, så burde jeg studere kristendommen nærmere. Personlig så trenger jeg ikke å be til Gud for å finne ut om Han finnes, hvis jeg hadde tenkt at Gud ikke er virkelig så hadde jeg følt meg som en dårlig løgner.

 

Han kjenner allerede hjertet ditt. Det at du sier at du har bedd om å finne ut om Han finnes eller ikke, viser jo at du ikke egentlig tror. Du bare sier at du tror, og ordene dine er bare en tom påstand. Hvis du kan bibelen din, så gir ikke Gud noen tegn. Han beviser ikke sin eksistens. Men det står klart og tydelig at den som søker, han finner, den som banker på, for han vil det bli lukket opp for osv. At søk Guds rike først, så...

 

Men du søker jo ikke Gud. Du søker noe helt annet. Så da kan du heller ikke finne Han.

 

Det der kan umulig stemme. Det kan det bare ikke. Jeg har virkelig prøvd alt jeg kan for å oppleve Gud og Jesus. Jeg har virkelig trodd på Gud og Jesus og gitt alt jeg har for å kjenne en følelse at det her stemmer. Jeg har ropt, jeg har bedt, jeg har tilogmed gråti av fortvilelse over at jeg ikke føler det samme som mine andre venner og bekjente. Hvorfor vil ikke Gud vise seg for meg hvis han virkelig finnes? Hvorfor vil ikke han vise seg for en person som er iferd med å miste troen helt? Hvorfor vil ikke Gud i det minste gi personen følelsen av at kristendommen er rett når han virkelig har prøvd i mange, mange år??!

Du sier jo:

 

Når vi synger og ber på møtene er jeg liksom "med" for å late som om jeg opplever det samme samme de andre.

 

Hvis du går i menigheter for å late som om du er religiøs så kan du vel neppe ha "prøvd alt". Jeg fatter virkelig ikke hvordan noen kan late som om de er religiøse, bare sånn for å "være med i klubben". Det blir hyklerisk, uærlig, falskt og bent frem merkelig.

 

Det lyser jo mer gjennom hva du egentlig har lyst til her i denne tråden: å bli kvitt troen på Gud. Så da kan du jo spørre deg selv, hvorfor har du lyst til at andre skal overbevise deg om at det ikke finnes noen Gud? Hva har du å vinne på dette? Hva vil du egentlig oppnå? Har du lyst på et "liv i synd"? Drikke øl, røyke hasj, gå på fester, tilfeldig sex, stjele, slåss, velte gravstøtter, djeveldyrking? Eller har du bare lyst å komme deg litt unna miljøet du er i? Eller er det noe annet?

 

For hvis du rett og slett ikke har lyst å tro på Gud, sånn som du sier her i tråden, så er det jo ikke mye å gjøre.

 

Men hvis du har lyst å finne fred med Gud, så er jo dette ganske enkelt: Å bare ærlig fortelle til Gud at du f.eks. ikke har lyst å tro på Han, at du synes hele kristendommen er helt teit eller hva det nå enn er du mener. Å fortelle alt sånn som det er, for Han vet jo allerede hva du tenker. Å gi slipp på hele skuespillet. Hvis du føler at det er helt fremmed med alt som har med kristndom å gjøre, så er jo det ingen som tvinger deg til dette.

 

Og når det gjelder disse "følelsene" som du snakker om, så antar jeg at du mener den Hellige Ånd. Og når det gjelder dette så er jo oppskriften enkel i bibelen:

 

Luk 11:9 Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. 10 For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for.

11 Er det vel en far blant dere som vil gi sin sønn en orm når han ber om en fisk, 12 eller gi ham en skorpion når han ber om et egg? 13 Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!»

 

Altså å be om det.

 

Nå må du ikke få trådstarter til å tro at ved å ikke lenger tro på Gud kommer han til å begynne å stjele, slåss, drikke, røyke hasj og andre ting. Jeg er ikke kristen, og jeg røyker ikke hasj, jeg sloss ikke, jeg stjeler ikke, jeg har ikke tilfeldig sex. Hender jeg tar meg en øl en gang iblant, men ikke får å drikke meg full. Sånn som det ser ut for meg, så har Gud forlatt trådstarter. Hvorfor i helvete skal han bruke mer tid på denne guden da? Gud vil tydeligvis ikke ha noe med Trådstarter å gjøre, da kan ikke Gud kreve at TS fortsatt skal tro.

 

TS: Vet det kan være skummelt til å begynne med, jeg har vært der selv, ganske tidlig i tenårene. Vet ikke hvor gammel du er, men kan tenke meg at det blir litt verre hvis du er litt eldre enn det jeg var. Uansett kjenner jeg følelsen, men den går vekk når du skjønner at du har tatt et selvstendig valg og at du tenker selv, og ikke lar en Gud eller andre tenke for deg. Finn din egen vei, tror du ikke, så tror du ikke. Den kristne Gud finnes ikke uansett, det kan være det finnes en Gud, men den blodtørstige jævelen man finner i bibelen er det ihvertfall ikke. Lykke til hva du enn velger

[duperjulie]

Hva vil du egentlig oppnå? Har du lyst på et "liv i synd"? Drikke øl, røyke hasj, gå på fester, tilfeldig sex, stjele, slåss, velte gravstøtter, djeveldyrking?

 

Det blir vel litt sterkt å påstå at om man ikke er kristen, ja se da velter man gravstøtter! ...og røyker hasj og stjeler og driver med djeveldyrking? Ærlig talt. Jeg tror ikke akkurat WilsonWilson her vurderer å gå over til djeveldyrkelse eller dop bare fordi han tviler på kristendommen. Det finnes da en mellomting.

 

Jeg skal ikke mene noe om hva han bør eller ikke bør gjøre, men jeg blir litt provosert når jeg ser slike argumenter om at det å ikke være kristen fører med seg så ekstreme ting.

[Shruggie]

Denne ølen, hasjen og tilfeldig sex... Er det en slags mailing liste man kan skrive seg på?

[Timeo]

Det var en ironisk overdrivelse!

[duperjulie]

Det var en ironisk overdrivelse!

 

Det var da enda godt

[Abigor]

Hvorfor er du så opptatt av å bli overbevist om at kristendommen er feil da?

 

Redselen for helvete kommer til å være i deg om du vender deg bort fra Gud:

 

Heb 10:26 For synder vi med vilje efter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mere tilbake noget offer for synder, 27 men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brand som skal fortære de gjenstridige.

Hvis vi lærer sannheten lærer vi også at synd er noe som ikke eksisterer. Synd kommer fra jødisk-kristen religion. I andre samfunn fantes det ikke synd. Her i Skandinavia har vi levd i mange tusen år uten at noen bekymret seg om "synd". Redselen for helvete kommer til å være i deg så lenge du lar kristne true deg og tar deres budskap seriøst.

[Doffeo]

HAHA! mest patetiske tråden ever. Bekrefter igjen at kristendommen har blitt spredd og blir spredd gjennom skremselspropaganda. Ganske tydelig at dette er hensikten til tråden, så jeg har rapportert den.

[MVR]

2) Hvorfor finnes det så mange kristne hvis denne religionen er totalt feil og idiotisk? Er det virkelig mulig at SÅ mange personer er hjernevasket og totalt igjennom dumme?

Tror ikke du fikk noe ordentlig svar på dette, så jeg vil prøve.

 

Alle har sin yndlingsteori om hvor religion kommer fra og hvorfor alle mennesker har den. Den gir hjelp og trøst. Den gir grunnlag for samhold i grupper. Den tilfredsstiller vår trang til å forstå hvorfor vi eksisterer.

 

Religion er tidkrevende, energikrevende og ofte ekstravagant utsmykket. Den kan være en fare for livet til fromme enkeltmennesker og også for andre menneskers liv. Tusenvis av mennesker har blitt torturert for sin lojalitet mot en religion, forfulgt av de nidkjære for det som i mange tilfeller er en alternativ tro hvor bare nyansene skiller. Religion er ressurskrevende, ofte voldsomt ressurskrevende. En middelalderkatedral kunne det ta århundrer bygge, men den ble aldri brukt som bolig eller noe annet åpenbart nyttig formål.

Trofaste mennesker har dødd for sine guder og drept for dem, fått ryggene sine pisket til blods, forpliktet seg til et livslangt sølibat eller til ensom taushet, alt i religionens tjeneste. Hva skal alt dette være godt for? Hva er fordelene ved religion?

Det finnes noen beviser for at religiøs tro beskytter menneskene mot stressrelaterte sykdommer. Bevisene er ikke sterke, men det ville ikke forbause om de var sanne, av den samme grunnen som helbredelse ved tro kan vise seg å fungere i noen få tilfeller.

George Bernard uttrykte det slik: ”Det faktum at en troende er lykkeligere enn en skeptiker ikke er mer relevant enn at en beruset mann er lykkeligere enn en edru.”

Placeboeffekten er godt dokumentert og ikke særlig mystisk. En religion er et placebo som forlenger livet ved å redusere stress? Men jeg tror ikke grunnen til at vi har religion er at den reduserte stressnivået til våre forfedre.

 

Den umiddelbare årsaken til religion kan være hyperaktivitet i en spesiell del av hjernen. Jeg kan ikke noe særlig om den nevrologiske tanken om et ”gudssenter” i hjernen, men det kan hende det ligger noe i det. Om du er interessert kan du lese ”How We Belive: The Search for God in an Age of Science” av Michael Shermers. Han gir deg svar på hvorfor er det slik at de av våre forfedre som hadde en genetisk tendens til å utvikle et gudssenter, overlevde og fikk flere barnebarn enn de som ikke utviklet det. (Jeg har ikke lest boken.)

 

En politisk forklaring på hvorfor så mange gjennom tidene har hatt en tro:

Religion er et redskap brukt av de herskende klasser for å tvinge de lavere klasser under seg. Religion kan være bevisst utformet av kyniske prester eller herskere. Det er utvilsomt riktig at svarte slaver i Amerika fant trøst i løfter om et nytt liv, noe som dempet deres misnøye med dette og dermed kom eierne deres til nytte.

 

Noen påstått ultimate forklaringer viser seg å være ”gruppeutvalg”-teorier. Man hevder at kristendommen overlevde takket være en form for gruppeutvalg fordi den fremmet tanken om gruppelojalitet og broderlig kjærlighet innen gruppen, og dette hjalp religiøse grupper til å overleve på bekostning av mindre religiøse grupper.

[Doffeo]

glem ikke det faktum at religionslæren presses inn i hodene på barn før de har lært forskjellen på fantasi og virkelighet. Religiøse snakker veldig høyt om såkalt "religionsfrihet", men venter de, og lar barna finne ut hva de vil selv? nope! Uten denne tradisjonen tror jeg religionene på få genrasjoner hadde blitt redusert til små grupper uten særlig innflytelse i samfunnet.

[MVR]

glem ikke det faktum at religionslæren presses inn i hodene på barn før de har lært forskjellen på fantasi og virkelighet. Religiøse snakker veldig høyt om såkalt "religionsfrihet", men venter de, og lar barna finne ut hva de vil selv? nope! Uten denne tradisjonen tror jeg religionene på få genrasjoner hadde blitt redusert til små grupper uten særlig innflytelse i samfunnet.

Mm, dette er et veldig viktig poeng! Trådstarter her er et eksempel på dette, det har han jo sagt selv. Jeg vil kalle det en form for barnemishandling å tillegge barn trosoppfatninger som de er alt for små til å kunnne komme fram til selv. Dette praktiseres hele tiden uten at noen stiller spørsmål. Bare tenk på hvor mange som blir døpt inn i den kristne troen her i landet, det er ikke langt fra alle sammen. Ingen av disse barnene som døpes har selv langt inn et ønske om det.

 

Foreldre har på sin side ingen gudegitt rett til å innprente barn det de selv måtte finne for godt, på den måten de ønsker: de har ingen rett til å begrense barnets kunnskapshorisonter, til å la dem vokse opp i omgivelser fylt av ting som regnes å være sant uten bevis og annen overtro, eller å insistere på at de må følge de samme smale, rette trosstiene som de selv.

Kort og godt har barn rett til ikke å la bevisstheten sin råtne opp av tøv, og som samfunn er det vår plikt å beskytte dem mot dette!

 

Det du pratet om går forresten under gruppeutvalg-teorien.

[RWS]

Jeg også har vært i tanke fengslet kristendom når jeg var ung og hadde det slik som deg i mange år etter at tvilen kom og tok meg. Jeg også trodde at jeg ville havne i helvette, at gud ville slå meg død hvert øyeblikk som helst og andre skumle ting jeg hadde lært at gud gjør med dumme tvilere.... Så jeg vet på en prikk hvordan du har det! Men jeg skal komme med et lys punkt til deg: Det vil ikke bli slik for alltid! Du har allerede kommet langt på din vei ut av tankefengslet og den veien blir bare bredere og lysere for hver meter du går! Men jeg råder deg allikevel til å lese bibelen! Det er nemlig ingen bok i verden som vil gjøre deg sikrere på at dette er vissvass fra ende til annen, banna bein! Selv har jeg vært uten tankefengslet i snart førti år og stjeler ikke, lyver ikke, har ikke tilfeldig sex, velter ikke grav støtter, røyker ikke hasj, driver ikke djevle dyrking (?Hva enn det vil si )) eller er drikkfeldig.... Jeg er med andre ord snill og grei fordi jeg VIL være snill og grei, du trenger ingen gud til å skremme deg til dette, det er helt naturlig!

 

Men du er på vei min venn til et mye mer spennende liv i frihet fra tankefenslet der vokteren gud ser alt, hører alt og har innpass i ditt hode.... og et liv der du kan la dine instinkter være drivkraften! (Slapp av, de instiktene gjør deg ikke til noe av det overnevte, tvert i mot!!!

 

 

Hva vil du egentlig oppnå? Har du lyst på et "liv i synd"? Drikke øl, røyke hasj, gå på fester, tilfeldig sex, stjele, slåss, velte gravstøtter, djeveldyrking?

Neste gang du skriver noe slikt Timeo så kan du være så vennlig å innramme det i ironi eller smileys? Vi KUNNE faktisk tro at det er dette du og andre kristne tror om alle som ikke er så prektige og kristne som deg vet du

 

For dette var lavmål, det håper jeg at du også ser...?

[Dumrian]

1. Du skal ikke ha andre guder enn meg.

Det finnes flere religioner med forskjellige guder som allmektige makt, det finnes tilgomed mennesker som har slått sammen flere religioner, og såvidt jeg vet har de ikke fått merke guds vrede.

2. Du skal ikke misbruke Guds navn.

Dette blir gjort daglig av 99% av alle kristne og ikke kristne. Jeg sier selv, "men herregud da" av ren refleks, selv om jeg prøver å la være. Det er en svulst i ordforrådet mitt.

3. Du skal holde hviledagen hellig.

Hviledag = søndag = kirkedag = kristne ber = kristne ødelegger hviledagen til gud.

4. Du skal ære din far og din mor.

Var da inderlig godt at dette står i de 10 bud, ellers ville jeg ha gjort grusomme ting med de så ofte jeg kan.

5. Du skal ikke slå i hjel.

Men å stikke ned, brenne, skyte og tortuere mennesker i guds navn er lovlig.

6. Du skal ikke bryte ekteskapet.

Vel... fail.

7. Du skal ikke stjele.

Tilogmed prester stjeler fra innsamlinger og lignende.

8. Du skal ikke tale usant om din neste.

Et bud som 99,99999999% av jordens befolkning har brutt. Jesus har sikkert gjort dette.

9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom.

Sjalusi er en menneskelig følelse og alle mennesker opplever sjalusi iløpet av livet. Nok en gang; fail.

10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.

"hans arbeidsfolk"... mildt oversatt der originalen egentlig er "hans slaver". Tja, hadde naboen hatt slaver, hadde jeg faktisk blitt misunnelig, for det hadde jeg ikke hatt noe imot!

 

 

Sålenge noe ala de 10 bud kommer fra en skapning som skal være allmektig ser slik ut vil jeg aldri gjøre annet enn å le av kristne.

Kristne er enten naive idioter som trenger en realtitetssjekk eller late mennesker som ikke tar seg brye å lese hva de egentlig er medlem av og melde seg ut.

Endret 4. juni 2009 av Tufte

[O3K]

8. Du skal ikke tale usant om din neste.

Jesus har sikkert gjort dette.

Ifølge Judasevangeliet ihvertfall:

Wikipedia.no:

Ifølge denne oversettelsen kan dokumentet tolkes som at Jesus bad Judas Iskariot angi ham

Som betyr at Jesus løy når han sa at noen kom til å forråde ham.

Ikke rart at Judasevangeliet ikke ble tatt med i Bibelen. Skulle ha tatt seg ut om folk fant ut at selveste Jesus, Guds sønn, brøt en av hans fars bud.

 

Apropos De 10 Bud, jeg tror det er svært svært SVÆRT få som kjenner til de ti bud:

De egentlige ti bud

Endret 4. juni 2009 av O3K