Heradon Skrevet 1. juni 2009 Del Skrevet 1. juni 2009 Forsåvidt finnes det ingen mening. Om det finnes en mening ved livet så er den det du selv har skapt. Er det ikke mening nok med å leve? Lenke til kommentar
Valkyria Skrevet 1. juni 2009 Del Skrevet 1. juni 2009 Hva er meningen med livet? bringe genetiske koder videre i generasjoner. hvorfor? fordi det gir like mye meningen som "hva er meningen med at det ikke fins liv?" Lenke til kommentar
Puff Skrevet 9. juni 2009 Del Skrevet 9. juni 2009 (endret) finnes ikke noe fasitsvar med to streker under på det. livet er vel det man gjør det til selv. for meg handler livet om å leve etter beste evne og være snill og god mot andre som jeg kan Endret 9. juni 2009 av Puff Lenke til kommentar
slett meg plz Skrevet 18. juni 2009 Del Skrevet 18. juni 2009 Det er ikke "hva" som er meningen med livet, men "hvem". Deg. Ved for eksempel å spise holder en seg i live og kan vokse eller kopiere seg selv. En tenker at man spiser fordi man er sulten eller at det føles godt. At det føles godt å spise og sultfølelsen begynte, og holdes ved like generasjon til generasjon, fordi de egenskapene fører til at man spiser bedre og fordi å spise bedre fører til mer mer spredning av genene til den det gjelder. Å si at meningen med livet er å spise, unngå ubehag, søke behag og lignende blir for dumt hvis man tror det kommer pga hvordan reproduksjon skjer og ikke pga hvordan sjelen er og at sjelens egenskaper er uavhengig naturlig utvalg; eller noe tilsvarende som er uavhengig av det. Lenke til kommentar
Erty_W Skrevet 18. juni 2009 Del Skrevet 18. juni 2009 Alle som har utdanning i kjemi vet jo at alle levende organismer er satt sammen av molekyler som konstant reagerer med hverandre. Så alle organismer er ikke annet enn avanserte kjemiske reaksjoner. Vi har like mye mening som et typisk labforsøk. Om det skulle være en mening med livet vårt ville vi fått vite vår oppgave for lenge siden, hvis vi ikke er et labforsøk for en høyere intelligens. Lenke til kommentar
RWS Skrevet 19. juni 2009 Del Skrevet 19. juni 2009 Alle som har utdanning i kjemi vet jo at alle levende organismer er satt sammen av molekyler som konstant reagerer med hverandre. Så alle organismer er ikke annet enn avanserte kjemiske reaksjoner. Vi har like mye mening som et typisk labforsøk. Om det skulle være en mening med livet vårt ville vi fått vite vår oppgave for lenge siden, hvis vi ikke er et labforsøk for en høyere intelligens. Helt meningsløst er det dog ikke, for vi er her primært for å føre slekten videre, for å føre de molekylene videre.... Hva du ellers vil gjøre med livet ditt er totalt opp til DEG! Vil du hoppe ut for en bru eller lignende for å ende det er det opp til deg, vil du jobbe som en gal for å tjene mest penger er det opp til deg, vil du hjelpe flest mulig er det opp til deg.... kort sagt er det opp til DEG og deg alene hvordan du vil leve livet ditt. Og her i landet er vi så heldige at vi faktisk kan gjøre eller bli hva pokker vi vil, allikevel klager og syter vi over at livet er meningsløst.... Kanskje nettopp derfor vi gjør det, fordi vi har tid til å tenke på slikt... Ingen kommer og hjelper deg i hver eneste fase i livet ditt, det må du gjøre selv! Du er alene. Har du gode venner/familie/arbeids kolleger som kan hjelpe deg er det fint det, men det er og blir du som bestemmer hva som skal skje i ditt liv, ingen andre!!! Så ta tak og stå på, for du lever faktisk i et land der det står deg ganske fritt å bli akkurat hva DU vil... Tenk om du var født som kasteløs indier, da kunne du klagd da, men ikke her. Det blir for dumt å finne meningsløshet bare fordi du ikke tvinges til noe.... Lenke til kommentar
oppdrag Skrevet 19. juni 2009 Del Skrevet 19. juni 2009 Men når man skal bruke argumentet med at å føre generasjonene videre er meningen med livet, så må en jo spørre seg om hva som er meningen med det også. Det er ikke sikkert det er noen. Men jævlig flaks at vi lever, da. Hæ. Tenk på alle faktorene i et univers av kaos som må innspille seg riktig for at liv skal gå an. Og ikke minst intelligent liv. Hæ, sier jeg. Hæ. Lenke til kommentar
isaac elric Skrevet 19. juni 2009 Del Skrevet 19. juni 2009 å spørre om meningen med livet blir for meg som å spørre meg selv hvorfor jeg spiller gears of war 2; det er jo fullstendig meningløst å bruke opptil flere timer HVER DAG på å skyte og drepe andre spillere online. jeg gjør det fordi det er gøy. så simpelt er det, og like simpelt er det med livet. jeg gjør det fordi jeg liker å gjøre det. og når jeg spiller gears of war 2 så gjør jeg det noen ganger ufattelig dårlig. da blir jeg sint. da er det ikke like gøy å spille. da er det like før jeg herper alt av materiell verdi rundt meg. men jeg fortsetter allikevel, for jeg vet at etter en liten stund vil jeg pwne ass nok en gang. og sånn er det med livet. noen ganger suger det heftig, mens andre ganger er det kjempekult. (JA jeg vet jeg er max nerd ) Lenke til kommentar
Valkyria Skrevet 19. juni 2009 Del Skrevet 19. juni 2009 Men når man skal bruke argumentet med at å føre generasjonene videre er meningen med livet, så må en jo spørre seg om hva som er meningen med det også. Det er ikke sikkert det er noen. Men jævlig flaks at vi lever, da. Hæ. Tenk på alle faktorene i et univers av kaos som må innspille seg riktig for at liv skal gå an. Og ikke minst intelligent liv. Hæ, sier jeg. Hæ. det du gjør er å se på vårt liv som et "mål" for universet. jeg er enig i at om en av de kreftene vi kjenner til bare hadde endret seg littegrann ville universet vært ubeboelig for oss. men du har ikke observert om noe annet form for liv kunne eksistert der, gjerne mer inteligent enn det vi er. et enkelt eksempel for poenget mitt: jeg har en kortstokk og gir deg 5 kort. sannsynligheten for at du får akkurat den kortrekken du fikk er noe som 1 : 1 000 000 000, men likevell trosset du sannsynligheten og fikk den. grunnen til dette var at du måtte ende opp med en av kortrekkene, på samme måte som universet måtte ende opp med en form for balanse mellom kreftene, og jeg ser ingen grunn til at om vi hadde hatt sterkere gravitasjonskraft at liv ikke skulle kunne utviklet seg. Lenke til kommentar
nostrum82 Skrevet 19. juni 2009 Del Skrevet 19. juni 2009 “Life is really simple, but we insist on making it complicated.” - 孔夫子 (Confucius / Master Kung) Lenke til kommentar
oppdrag Skrevet 19. juni 2009 Del Skrevet 19. juni 2009 det du gjør er å se på vårt liv som et "mål" for universet. jeg er enig i at om en av de kreftene vi kjenner til bare hadde endret seg littegrann ville universet vært ubeboelig for oss. men du har ikke observert om noe annet form for liv kunne eksistert der, gjerne mer inteligent enn det vi er. et enkelt eksempel for poenget mitt: jeg har en kortstokk og gir deg 5 kort. sannsynligheten for at du får akkurat den kortrekken du fikk er noe som 1 : 1 000 000 000, men likevell trosset du sannsynligheten og fikk den. grunnen til dette var at du måtte ende opp med en av kortrekkene, på samme måte som universet måtte ende opp med en form for balanse mellom kreftene, og jeg ser ingen grunn til at om vi hadde hatt sterkere gravitasjonskraft at liv ikke skulle kunne utviklet seg. Man kan si det sånn at det finnes en del varialbler som må stemme innenfor de rammebetingelsene som tillater liv, og det har absolutt med tilfeldigheter å gjøre. Jeg vet ikke hvor sterk eller svak gravitasjonen må være i forhold til dette. Men i hvert fall så mente jeg ikke at intelligent liv absolutt må oppstå, jeg mente mest sånn at det var flaks at det skjedde. Lenke til kommentar
isaac elric Skrevet 19. juni 2009 Del Skrevet 19. juni 2009 “Life is really simple, but we insist on making it complicated.” - 孔夫子 (Confucius / Master Kung) amen Lenke til kommentar
____________ Skrevet 19. juni 2009 Del Skrevet 19. juni 2009 Hvis man mener at livet ikke har noen mening, går det nok an å holde det gående med mange venner, kolleger, familie, jobb osv. Men hvis en slik person havner i rullestol og tilbringer mye tid i ensomhet skal det godt gjøres å opprettholde engasjementet. En person som i sannhet mener at det er en mening med livet vil ha større sjanse for å klare seg gjennom kriser. Hvordan kan man oppleve en krise, dersom man ikke har noen mening i sitt liv? Lenke til kommentar
RWS Skrevet 19. juni 2009 Del Skrevet 19. juni 2009 Hvis man mener at livet ikke har noen mening, går det nok an å holde det gående med mange venner, kolleger, familie, jobb osv. Men hvis en slik person havner i rullestol og tilbringer mye tid i ensomhet skal det godt gjøres å opprettholde engasjementet. En person som i sannhet mener at det er en mening med livet vil ha større sjanse for å klare seg gjennom kriser. Spør helt hva du legger i meningen med livet det... Å tro på storebror skybert er sikkert en grei måte for noen å komme seg mellom livet på, men jeg vil da også våge påstanden at de menneskene lever på andre og ikke seg selv! Ingen kommer i rullestol fordi de ønsker å komme i rullestol og den ensomheten er da selvpålagt. Faren til en kompis av meg havnet i rullestol for en masser av år siden i forbinnelse med en ulykke, men han er da langt i fra ensom, så hvorfor du lager en mal på alle som sitter i rullestol er ensomme skjønner ikke jeg.... Vil tvert i mot si at han, selv om han sitter i rullestol, er en gedigen pådriver og inspirasjon for alle rundt seg jeg.... Men det er du, og du alene, som kan gi livet ditt mening! Om du finner den meningen med å tro på ingenting ( ) eller tro på skybert er helt opp til deg..... Det er du, eller ihvertfall burde være du, som bestemmer hva du vil fylle livet ditt med. Og som jeg har skrevet før, her i norge er du så nærme det går an å komme "alt du vil bli" som det er mulig å komme..... God helg mine damer og herrer!! :D Lenke til kommentar
cuadro Skrevet 19. juni 2009 Del Skrevet 19. juni 2009 En mening er ytters subjektivt. Ja, det er faktisk et verb som kun kan brukes i subjektive uttrykninger. Det er ingen mening med livet, men kun i den forstand at det blir helt feil å bruke entall. For å gjøre korrekt er det min mening, din mening -og alle andres meninger med livet. Det er altså ikke det store vanskelige spørsmålet - det er heller denne verdensomspennende misoppfatningen om at livet byr på étt konstant formål med livet, som er det ekte problemet. Jeg finner dette problemet sterkt relatert til en verdensomspennende misoppfanting om at det finnes én Gud, eller én læresetning som igjen byr på étt formål - andre kan si seg uenig. Lenke til kommentar
isaac elric Skrevet 20. juni 2009 Del Skrevet 20. juni 2009 tror nok livet kan være lettere hvis man føler at det er en slags form for objektiv mening med tingene. etterhvert blir alt subjektivt, og man finner ikke noen objektiv sannhet av noe slag å basere synet sitt på enten det skulle gjelde mening eller etikk. Lenke til kommentar
noob11 Skrevet 20. juni 2009 Del Skrevet 20. juni 2009 Hvorfor er ikke den subjektive meningen med livet nok? Jeg baserer meg utelukkende på det jeg subjektivt mener når det gjelder livets mening, etikk osv. Man finner visse premisser som man legger til grunn for ens egen oppfattning, så følger en etikk osv logisk av dette. Noen har feks pasifisme som grunnprinsipp. Lenke til kommentar
isaac elric Skrevet 20. juni 2009 Del Skrevet 20. juni 2009 den subjektive meningen er god nok for noen, men ikke for alle. personlig skulle jeg gjerne hatt et objektivt svar på hva som er rett og galt, men det har jeg ikke, så jeg får klare meg med min subjektive oppfatning, hvilket noen ganger kan være litt vanskelig. dentolog eller utilitarist... man finner ingen grunn til å velge det ene framfor det andre - det er bare et valg. jeg velger at det er rett, så derfor er det det. derfra er ikke veien til amoralisme lang. Lenke til kommentar
RWS Skrevet 22. juni 2009 Del Skrevet 22. juni 2009 (endret) Har valgt dette i snart førti år jeg og jeg har ikke opplevd hverken meg selv eller andre i samfunnet rundt meg som amoralske.... Hva enn du putter i det... Moralen har aldri vært (bortsett fra i den mørke glansperioden til kristendommen...), og vil aldri bli, statisk. Den endrer seg med tid og med mennesker og kan ikke kalles amoralsk for det, slik jeg oppfatter at du mener dette.... Hvorfor skal moral og etikk være statisk? Er det ikke mye bedre at den endrer seg? Det kommer aldri til å bli total anarki for det, for slik vil jo ikke folk ha det! Syntes det er toppers jeg at norsk lov faktisk endrer seg etter samfunnet og ikke stagnerer samfunnet ved å tvinge alle til å adlyde sinnsvake, ofte gammeldagse og avleggse lover... Nei, takke meg til et samfunn i endring fremfor et statisktisk og dogmatisk samfunn.... Tror vi alle er tjent med det jeg.... Det lager plass til ALLE i et samfunn og ikke bare de A4 menneskene som har en tendens til å dukke opp med statiske samfunn og et sundt og godt samfunn trenger alle mennesker, helt fra den ytterste høyre fløy til den ytterste venstre fløy, der alle blir hørt. Er du ikke enig i det? Eller vil du ha en statisk moral som legger føringer for hvordan vi skal se ut, kle oss, snakke osv der det ikke er rom for at alle for kle seg, snakke eller se ut som de vil....? Endret 22. juni 2009 av RWS Lenke til kommentar
Zaftig Skrevet 22. juni 2009 Del Skrevet 22. juni 2009 Liker dette ordtaket jeg selvom det er litt dystert.. lev livet til den yterste grad, du vet ikke når det blir tatt fra deg. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå