Junifest 2009 - Euklid - Ohne Musik wäre das Leben ein Irrtum.

[Euklid]

Takk, Kellendil! Holder på med det jeg holder på med fordi jeg synes det er interessant – om andre synes noe av det kan være verdt noe er det enda bedre. Om det er bildene, tekstene eller løsbarten som gjør utslaget er ikke så nøye.

 

13. Juni – This one time, at band camp ...

K20D, 55-300@260, f/5.6, 2s, ISO 200

 

Korps er en ytterst syk oppfinnelse, at vi fortsatt driver med det er langt sykere. Vi har slitt med militarisme og nasjonalisme i noen århundrer. På tross av dette er høydepunktet i oppdragelsen for mange å få smårollingene til å lære propagandamusikk og marsjere fremst blant de som roper hurra for landet. I festtaler er det ikke grenser for hvor viktig det er å få frem enkeltmennesket, mangfold og det som bedre er – når alt kommer til alt er det underlig mange som liker at man holder takten. Holdes den er det ikke så farlig med resten.

 

Det finnes en del musikk skrevet/omskrevet for korps som er bra. Og det finnes en del korps som låter rimelig bra. Likevel spilles det absurd mye platt musikk i korps, med skjærende falske toner fra althorn, sure trompeter, hylende tverrfløyter og en trommeslager som alltid er litt overivrig. Legg på en lettere krakilsk dirigent uten sans for følelser i musikken eller humor, så er gleden komplett. Situasjonen i seg selv er normal nok, det spilles fryktelige mengder dårlig pop og klassisk også – det absurde er at en situasjon som beskrevet over nærmest oppfattes som noe positivt.

 

Det er ikke så nøye om man liker det man holder på med. Det er ikke så nøye om resulatet er bra. Det er ikke så nøye om man hadde blitt bedre venner med de en sitter ved siden av om en slapp å høre på de sure tonene fra instrumentet deres. Det som er nøye er takt og tradisjon. Ordnung muß sein!

 

Skal man ha takt hører jeg heller på Resphigi. Her er siste sats fra Roms pinjer, hans mest kjente verk. Her dirigert av Karajan.

Se filmen hos Youtube

[Bykatt]

Hehe, festlig. Klarinett er et flott instrument.

 

Jeg har forøvrig en 5-årig karriere bak meg i skolekorps, på kornett...

 

Og så må jeg undre om du samler på instrument som RandiA samler på planter, og jeg omgir meg med katter?

[tomsi42]

Jeg er enig i at dette er en morsom tråd* å følge med på. Særlig for en som har spilleforbud i 7 verdensdeler og kan knapt nok bak-frem en blokkfløyte.

 

Sommernatt ved fjorden traff veldig godt - særlig fordi du minnet meg om en sang som jeg har veldig sans for. Og bilder passer.

 

Tom

 

*) en av mange.

[Euklid]

Gia:

Så mye innestengt aggresjon mot korps som jeg har kommer ikke av seg selv – jeg har 5 år på kornett selv.

 

Det er ikke alle instrumentene som er mine, f.eks. er klarinetten en av mammas gamle jeg fikk låne for å knipse, trommesettet er lillebrors (tror jeg, mulig det var pappas jeg tok bilde av) osv. Men jeg har prøvd å spille en del forskjellig, og har beholdt det meste. Jeg prøver å begrense meg til å ta bilder av instrumenter der de er relatert til temaet, men det er fortsatt plenty å ta av ... Musikk, derimot, det samler jeg manisk på. Hører mye, men kjøper langt mer enn jeg klarer å få tid til å høre.

 

tomsi42:

Takk for kommentaren! De som har utdelt spilleforbud til deg kan umulig ha fått med seg mitt uheldige møte med skotske tradisjoner – verre enn det kan det umulig være. :!:

[tomsi42]

tomsi42:

Takk for kommentaren! De som har utdelt spilleforbud til deg kan umulig ha fått med seg mitt uheldige møte med skotske tradisjoner – verre enn det kan det umulig være. :!:

Jeg mistenker at ditt første forsøk på sekkepipe var penere enn noe jeg har klart på blokkfløyte. Men jeg har heldgvis ingen trang til å spille eller synge. Jeg nyter heller det å høre på dere som kan sakene Jeg er forøvrig en musikk samler også; men jeg tror du er mer ivrig en meg.

 

Tom

Endret 13. juni 2009 av tomsi42

[Euklid]

14. Juni – Hearing more, listening less

K20D, 55-300@300, f/5.8, 1s, ISO 200

 

hear: perceive (sound) via the auditory sense

listen: hear with intention – "Listen to the sound of this cello"

 

Jeg er vanvittig glad i iPodene mine, og har hatt rundt 15 stykker. Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort i kjedelige øyeblikk om jeg ikke hadde mulighet til å fordrive de med musikk. Samtidig er jeg av og til bekymret for at den overdosen inntrykk jeg utsetter meg selv for over tid kan redusere evnen til å virkelig dykke dypt inn i musikken.

 

I boken jeg hentet tittelen til 1. juni-bildet fra skriver komponisten og dirigenten Leonard Bernstein noe i denne retningen. Han var optimist; med litt innsatsvilje og konsentrasjon er det fullt mulig å sette seg ned med en innspilling, om en bare gidder å tenke litt over det man hører på. Bernstein forklarer på en måte få andre har klart sammenhengen mellom det musikktekniske, kulturhistoriske og følelsene i musikken.

 

På iPoden spilles Roger Waters' «Amused To Death». Waters har i perioder vært en sjeldent bitter mann, men av og til er det også verdt noe;

«... the alien anthropologists

Admitted they were still perplexed

But on eliminating every other reason

For our sad demise

They logged the only explanation left

This species has amused itself to death

No tears to cry no feelings left

This species has amused itself to death»

 

Bak iPoden ligger et av notebladene til solocelloen i Dvoraks cellokonsert. Det er ikke håp om at jeg skal lære meg å spille den – men med partituret i hånden og en god innspilling på spilleren er det duket for dypdykk.

Se filmen hos Youtube

[Trondster]

Amused To Death er forøvrig en av de, hvis ikke den, beste skiva som er laget.

[Euklid]

15. Juni – Mozart, wienerne og klassisismen

 

Jeg klarer ikke helt bestemme meg for hva jeg skal synes om Mozart. Jeg elsker operaene hans, og klarer ikke unngå å se at han var genial. Men det er ikke alltid jeg fortaper meg i musikken. Litt som platt godteri; smaker kanskje godt der og da, men følelsen en sitter igjen med etterpå er knapt det beste en har vært borti.

 

Når en hører Mozart er det lett å oppfatte det som overfladisk og tradisjonsbundet; mitt sterkeste forhold til Mozart er kanskje som sammenligningsgrunnlag for Beethoven. Mozart holdt seg til Wienerklassisismens kutyme, mens Beethoven gjorde nybrottsverk og åpnet for romantikken. Dette kan være en litt for enkel tolkning også. Mozart komponerte ikke nødvendigvis lett og overfladisk, men de gangene han dykker ned i moll-akkorer hentes vi fort inn igjen, og han bruker subtile virkemidler. Der Tchaikovsky brukte kanonskudd og det som verre var for å få frem sitt poeng brukte Mozart noen takter i en strykerstemme. Og det som ligger klarest tilgjengelig er ikke nødvendigvis det beste.

 

I et opptak fra sommeren 1944 spiller Berlin PO dirigert av Wilhelm Fürtwangler siste sats fra Mozarts 39. symfoni. Berlinfilharmonien holdt det gående gjennom hele krigen, og spilte på sykehus for soldater, fabrikker og mye annet. I et stadig mer utbombet Berlin må dette ha blitt en meget spesiell jobb for musikerne; de var fritatt fra å være soldater i felten, men var en sentral brikke i propagandamaskineriet. En klassisk historisk diskusjon er om den unge Karajan var for føyelig med Nazi-regimet, i motsetning til den mer prinsippfaste Fürtwangler.

 

(I dag var jeg egentlig fristet til å bruke et frikort. Men det gikk på et vis. Må sette meg ned og tenke litt på noen ideer, har vært litt slapt i det siste.)

[Bykatt]

Hm.

 

Mozart-kuler er ikke det samme som Ferrero Rocher, eller misset jeg poenget?

 

Ellers føler jeg meg som vanlig opplyst av kombinasjonen bildet og teksten din.

[eriklovold]

1. Juni – The Infinite Variety of Music

K20D, 18-55@18, f/5.6, 2s

 

Soundtrack: entusiastnivå sier mer om entusiasmen enn evnene, så Rolling Stones' Mercy, Mercy passer fint. Spotify.

 

Tittelen er hentet fra en bok komponisten og dirigenten Leonard Bernstein skrev.

 

... så var det å få alt på plass i hyllene igjen.

Jeg ser både DSOTM, Making Movies og Communique - creds! Herlig musikk.

[Euklid]

Du tog an, Gia! Mozart-kuler er ikke det samme, nei. Ferrero Rocher er litt som Glenn Gould som spiller Mozart; det er jo pent, men tamt og tildels direkte kjedelig. Alle Mozart-innspillingene hans er ikke ille, men i en del har han et søvndyssende tempo der det virkelig skal være liv. Ikke min greie.

 

Dagens legges i spoiler. Jeg har tatt bilder, men det jeg egentlig holdt på med gikk rett vest. Plan B er under, også den er passe råtten. Bot & bedring, etc.

 

 

16. Juni – En soloppgang har aldri vært så stygg

 

Tittelen er selvsagt fra Jokkes «Øl» (ikke en sang som handler om at fest er gøy, for de som måtte leve i den villfarelsen). Jeg kjenner meg heldigvis ikke igjen i teksten, men dessverre nok av andre som gjør det.

 

 

[Kellendil]

Trivst veldig godt med tråden din fremdeles Euklid, og leser jevnlig. Men er litt overveldet over alle som er med på junifesten, så rekker ikke å kommentere så masse som jeg her lyst

[Euklid]

Takk for det, Kellendil. Enig i at det er mye å følge med på, og lett for at man velger å få med seg flere tråder og komme med færre kommentarer.

 

Dagens bilde legges ut i morgen – må se presentabel og nybarbert ut på jobb alt for tidlig i morgen. Men vi skal til irskesjøen! På bildet altså, ikke på jobb.

[tomsi42]

Tittelen er selvsagt fra Jokkes «Øl» (ikke en sang som handler om at fest er gøy, for de som måtte leve i den villfarelsen). Jeg kjenner meg heldigvis ikke igjen i teksten, men dessverre nok av andre som gjør det.

Jokke hade mye visdom å fare med; ulempen er at når du har brukt for den, da er du som sannsynligvis ille ute å kjøre. Det er ikke alltid så lett å få med seg når festen er godt i gang.

 

Tom

[Euklid]

17. Juni – Isoldes ferd

 

Isolde er lovet bort til kong Marke. Tristan, kongens nevø, har fått oppgaven med å frakte den irske Isolde til kongen i Cornwall. Naturlig nok er ikke Isolde særlig begeistret for situasjonen – og stemningen stiger ikke når hun blir minnet på at Tristan tok livet av hennes forlovede. Forviklingene er mange og kompliserte, og det er duket for et realt drama, med en masse mer eller mindre absurde elementer. Likevel sier denne første akten noe mer universalt. Frykten for å bli dratt inn i det ukjente og spøkelser fra fortiden er noe de fleste kjenner til. Hva skjer under overfarten, hva kommer hun frem til? Opera kan ofte virke absurd før en kommer inn i det, men når en etter venner seg til kunstartens mer kuriøse utspring er det lite som er så engasjerende.

 

Åpningen av Richard Wagners opera «Tristan og Isolde» er et musikalsk mesterverk – etter min smak noe av det beste som er skrevet noen gang. Har du hørt om Tristan-akkorden finner du den her, sammen med mye annet som revolusjonerte musikken. Hjemme hos meg gjør Carlos Kleiber den bedre enn noen annen; her fra Bayreuth i -74.

[a_aa]

Dette er, imho, en av de flotteste trådene i Junifesten - setter stor pris på både tekst og bilder!

[tomsi42]

Jeg synes dagens bilde illustrerer det du vil frem til på en god måte. Det at bildet er mørk hjelper på stemningen.

 

Opera og dermed Wagner er et blankt kapittel for meg. Men jeg har vært i Bayreuth og sett på operahuset der ...

 

Tom

[Euklid]

18. Juni – Kvelden før kveldene; Das Rheingold

 

Der Ring des Nibelungen har vi såvidt vært innom før. Dette verket er episk i alle betydninger av ordet. Bare lengden er ekstrem – over fire kvelder spilles fire operaer, til sammen varer det i rundt 15 timer, avhengig av hvor travelt dirigenten har det. Wagner fikk laget tre instrumenter for å få det soniske på plass – Wagner-tubaen, basstrompet og kontrabasstrombone; han kunne sin messing. Senere fikk han bygget et eget teater – Festspielhaus i Bayreuth, med en helt fantastisk akustikk; det finnes ikke noe operahus selv i dag som slår Festspielhaus' evne til å blande orkester og vokal.

 

Mye av stoffet er hentet fra Norrøn og Tysk mytologi; Edda-diktningen er Rheingolds hovedkilde. Das Rheingold er en Vorabend, altså en forkveld, der vi introduseres til verket og temaet. Vi blir plassert inn i en verden av guder, myter, drager og helter – og dvergen Alberichs ring. Ringen som gir makt til å styre verden. Det siste høres formodentlig kjent ut? Ringen er smidd av «Rheingold», gull stjålet fra Rhinen.

 

Ringen er en fest for ører, øyne og filosofen i en. Men deler låter nok litt rart til å begynne med. Det som virkelig er godt kommer ikke alltid lett.

Se filmen hos Youtube

[Euklid]

Dette er, imho, en av de flotteste trådene i Junifesten - setter stor pris på både tekst og bilder!

Tusen takk! Føler ikke det er fortjent, riktignok. Mange (de fleste?) her som er laaangt flinkere enn meg til å ta bilder.

 

Jeg synes dagens bilde illustrerer det du vil frem til på en god måte. Det at bildet er mørk hjelper på stemningen.

 

Opera og dermed Wagner er et blankt kapittel for meg. Men jeg har vært i Bayreuth og sett på operahuset der ...

 

Tom

Takk for kommentar, prøvde med lysere eksponeringer uten hell, men burde nok ha ventet et par timer til med å ta bildet – da sov jeg.

 

Festspielhaus er rimelig spesielt, og festivalen er forresten fortsatt drevet av Wagners arvinger. For øvrig morsom del av Tyskland å reise rundt i, få steder i verden en kan få servert så mange rare anekdoter og mye godt i glasset ...

[Euklid]

19. Juni – Selskap

 

En stengt port sørget for at dagens tiltenkte bidrag ikke ble noe av. Jeg hadde ventet til etter solnedgang for lysets skyld, men da ble det knapt med tid til videre knipsing, så fikk bare bruke frikort i dag. Etter litt banning og et par mil på regnfylt vei innså jeg at det egentlig var vanskelig å være i dårlig humør når det var så godt selskap i radioen – konsertopptak av Vamp. Så i dag blir det et mindre høyverdig vinkling på hva musikken gir. Og jeg rakk bildet innen fristen!

 

(Men fotografisk er det ganske så skandaløst ...)