Vanskelig problematikk i forhold til arvelov/skifte

[TomTom01]

Jeg skal prøve å oppsummere situasjonen så enkelt som mulig:

 

Jeg er født i 1972.

Min far døde i 1973.

Min mor har sittet i uskiftet bo frem til idag (har kopi av attester).

I 1989 selger min mor en leilighet til kr. 295.000,-.

Hun gir kr. 147.000,- som gave til sin bror (min onkel).

Jeg er umyndig når dette skjer.

 

Så kommer spørsmålet:

 

Det ble ifjor høst satt opp en oversikt hos advokat av min mor og meg over hva som hadde skjedd.

Jeg har bedt min onkel om å dokumentere at han mottok midlene. Dels fordi jeg ser på det som "enda

bedre dokumentasjon", samt fordi jeg ønsker at han bekrefter det for egen del (dette fordi leiligheten

ble kjøpt for midler fra en livsforsikring som ble satt til min mors disposisjon etter min fars død).

Det nekter han å gjøre.

 

Er det noen som har erfaring med/tanker om anvendelse av arvelovens §19,2 for å omstøte en slik gave? Forutsetter her at formuen mor fikk ved å realisere leiligheten går inn i det uskiftede boet etter min far.

 

Dette betyr veldig mye for meg!

[krikkert]

Det er en del vilkår som må være oppfylt for omstøtelse av en slik gave.

 

For det første må gaven stå "i mishøve" til formuen i boet, jf al § 19 første ledd. Du sier ikke noe om boets totale størrelse, men rettspraksis sier noe om forholdene som kan utgjøre "mishøve". I RG 1991 s. 675 kom domstolene frem til at 29% ikke var akseptabelt, men i en annen sak (RG 1993 s. 493) ble 20,5% godkjent. Juridisk teori (Lødrups lærebok i arverett) antar at cirka 20% er OK. Det er boets totale størrelse på gavetidspunktet som skal vurderes.

 

Utgangspunktet blir altså at boets totale størrelse må, i 1989, ha vært større enn 735 000. Hvis ikke er gaven i utgangspunktet i mishøve.

 

Hvis gaven først er i mishøve kan den omstøtes etter regelen i annet ledd. Bestemmelsen oppstiller en del vilkår:

 

- Gaven må være gitt uten samtykke fra arvingene. Siden du var umyndig på det tidspunktet (17 år hvis jeg ikke leser helt feil?), og hun som din verge er inhabil til å samtykke for deg, må overformynderiet samtykke på dine vegne.

- Din onkel (mottaker) må ha skjønt eller burde ha skjønt at din mor (giver) ikke hadde rett til å gi gaven. Vilkåret kan splittes inn i to undervilkår:

-- Skjønt eller burde skjønt at din mor satt i uskifte (dette ser jeg på som en selvfølge at han vet)

-- Skjønt eller burde skjønt at gaven står i "mishøve". Dette binder seg direkte til vilkåret ovenfor om hvorvidt gaven står i mishøve til boet totalt sett. Når det er snakk om så nære blodsslektninger skal det mye til for å konstatere at vedkommende ikke burde skjønt det. Hvis gaven først er i mishøve vil jeg derfor si at din onkel burde skjønt det.

 

Det fritar ikke om onkelen din påstår at han ikke visste om lovens regel.

 

Hvis vilkårene er oppfylt kan gaven omstøtes. Omstøtelse må skje ved dom, og det er en streng frist på ett år fra arvingen "fekk kunnskap om gåva". Det synes å være lagt til grunn i forarbeidene og rettspraksis at man må ha fått nok informasjon til å kunne vurdere saken.

 

Og kontraspørsmålet blir da: Når fikk du vite hva om dette?

[TomTom01]

Takk for nyttig svar så langt! Jeg kommenterer svaret ditt med store bokstaver for å fylle inn.

 

 

Det er en del vilkår som må være oppfylt for omstøtelse av en slik gave.

 

For det første må gaven stå "i mishøve" til formuen i boet, jf al § 19 første ledd. Du sier ikke noe om boets totale størrelse, men rettspraksis sier noe om forholdene som kan utgjøre "mishøve". I RG 1991 s. 675 kom domstolene frem til at 29% ikke var akseptabelt, men i en annen sak (RG 1993 s. 493) ble 20,5% godkjent. Juridisk teori (Lødrups lærebok i arverett) antar at cirka 20% er OK. Det er boets totale størrelse på gavetidspunktet som skal vurderes

 

MIN MORS FORMUE/DET USKIFTEDE BOET NÅR GAVEN BLE GITT KAN HA VÆRT CA. KR. 540.000,-, BEGRENSET OPPAD TIL CA KR. 600.000,-..

 

Utgangspunktet blir altså at boets totale størrelse må, i 1989, ha vært større enn 735 000. Hvis ikke er gaven i utgangspunktet i mishøve.

 

Hvis gaven først er i mishøve kan den omstøtes etter regelen i annet ledd. Bestemmelsen oppstiller en del vilkår:

 

- Gaven må være gitt uten samtykke fra arvingene. Siden du var umyndig på det tidspunktet (17 år hvis jeg ikke leser helt feil?), og hun som din verge er inhabil til å samtykke for deg, må overformynderiet samtykke på dine vegne.

 

DET VAR INGEN VERGE. VERGE VAR DØD I 1984 UTEN AT OVERFORMYNDERIET HAR HATT KONTROLL I FORHOLD TIL DETTE (TAR GJERNE KOMMENTARER TIL DET OGSÅ)

 

- Din onkel (mottaker) må ha skjønt eller burde ha skjønt at din mor (giver) ikke hadde rett til å gi gaven. Vilkåret kan splittes inn i to undervilkår:

-- Skjønt eller burde skjønt at din mor satt i uskifte (dette ser jeg på som en selvfølge at han vet)

 

JEG TROR IKKE HAN HAR VISST DET

 

-- Skjønt eller burde skjønt at gaven står i "mishøve". Dette binder seg direkte til vilkåret ovenfor om hvorvidt gaven står i mishøve til boet totalt sett. Når det er snakk om så nære blodsslektninger skal det mye til for å konstatere at vedkommende ikke burde skjønt det. Hvis gaven først er i mishøve vil jeg derfor si at din onkel burde skjønt det.

 

Det fritar ikke om onkelen din påstår at han ikke visste om lovens regel.

 

Hvis vilkårene er oppfylt kan gaven omstøtes. Omstøtelse må skje ved dom, og det er en streng frist på ett år fra arvingen "fekk kunnskap om gåva". Det synes å være lagt til grunn i forarbeidene og rettspraksis at man må ha fått nok informasjon til å kunne vurdere saken.

 

Og kontraspørsmålet blir da: Når fikk du vite hva om dette?

 

AT DET HAR VÆRT EN GAVE, HAR JEG VISST 2-3 ÅR. AT DET HAR VÆRT EN GAVE SOM IKKE BURDE VÆRT GITT (PGA FORHOLD KOMMENTERT OVENFOR), IFJOR HØST ETTER MØTE MED ADVOKAT.

 

Har forøvrig forsøkt å søke meg frem til "Rettens gang" som jeg antar at RG henviser til. Har du en link?

 

Nok en gang, tusen takk.

Endret 30. mai 2009 av TomTom01

[krikkert]

Takk for nyttig svar så langt! Jeg kommenterer svaret ditt med store bokstaver for å fylle inn.

 

 

Det er en del vilkår som må være oppfylt for omstøtelse av en slik gave.

 

For det første må gaven stå "i mishøve" til formuen i boet, jf al § 19 første ledd. Du sier ikke noe om boets totale størrelse, men rettspraksis sier noe om forholdene som kan utgjøre "mishøve". I RG 1991 s. 675 kom domstolene frem til at 29% ikke var akseptabelt, men i en annen sak (RG 1993 s. 493) ble 20,5% godkjent. Juridisk teori (Lødrups lærebok i arverett) antar at cirka 20% er OK. Det er boets totale størrelse på gavetidspunktet som skal vurderes

 

MIN MORS TOTALE FORMUE UTOVER GAVEN VAR DA CA KR 250.000,- (NÅR GJELD ER TRUKKET FRA)

 

Gaven står altså i mishøve til boet.

 

- Gaven må være gitt uten samtykke fra arvingene. Siden du var umyndig på det tidspunktet (17 år hvis jeg ikke leser helt feil?), og hun som din verge er inhabil til å samtykke for deg, må overformynderiet samtykke på dine vegne.

 

DET VAR INGEN VERGE. VERGE VAR DØD I 1984 UTEN AT OVERFORMYNDERIET HAR HATT KONTROLL I FORHOLD TIL DETTE (TAR GJERNE KOMMENTARER TIL DET OGSÅ)

 

Du fikk oppnevnt en verge i tillegg til din mor? Det høres merkelig ut. Dine foreldre er automatisk dine verger når du er mindreårig.

Og kontraspørsmålet blir da: Når fikk du vite hva om dette?

 

AT DET HAR VÆRT EN GAVE, HAR JEG VISST 2-3 ÅR. AT DET HAR VÆRT EN GAVE SOM IKKE BURDE VÆRT GITT (PGA FORHOLD KOMMENTERT OVENFOR), IFJOR HØST ETTER MØTE MED ADVOKAT.

 

Hm. Og hvor lenge har du visst størrelsen på gaven?

[TomTom01]

Takk for nyttig svar så langt! Jeg kommenterer svaret ditt med store bokstaver for å fylle inn.

 

 

Det er en del vilkår som må være oppfylt for omstøtelse av en slik gave.

 

For det første må gaven stå "i mishøve" til formuen i boet, jf al § 19 første ledd. Du sier ikke noe om boets totale størrelse, men rettspraksis sier noe om forholdene som kan utgjøre "mishøve". I RG 1991 s. 675 kom domstolene frem til at 29% ikke var akseptabelt, men i en annen sak (RG 1993 s. 493) ble 20,5% godkjent. Juridisk teori (Lødrups lærebok i arverett) antar at cirka 20% er OK. Det er boets totale størrelse på gavetidspunktet som skal vurderes

 

MIN MORS TOTALE FORMUE UTOVER GAVEN VAR DA CA KR 250.000,- (NÅR GJELD ER TRUKKET FRA)

 

Gaven står altså i mishøve til boet.

 

- Gaven må være gitt uten samtykke fra arvingene. Siden du var umyndig på det tidspunktet (17 år hvis jeg ikke leser helt feil?), og hun som din verge er inhabil til å samtykke for deg, må overformynderiet samtykke på dine vegne.

 

DET VAR INGEN VERGE. VERGE VAR DØD I 1984 UTEN AT OVERFORMYNDERIET HAR HATT KONTROLL I FORHOLD TIL DETTE (TAR GJERNE KOMMENTARER TIL DET OGSÅ)

 

Du fikk oppnevnt en verge i tillegg til din mor? Det høres merkelig ut. Dine foreldre er automatisk dine verger når du er mindreårig.

Og kontraspørsmålet blir da: Når fikk du vite hva om dette?

 

AT DET HAR VÆRT EN GAVE, HAR JEG VISST 2-3 ÅR. AT DET HAR VÆRT EN GAVE SOM IKKE BURDE VÆRT GITT (PGA FORHOLD KOMMENTERT OVENFOR), IFJOR HØST ETTER MØTE MED ADVOKAT.

 

Hm. Og hvor lenge har du visst størrelsen på gaven?

 

1: Verge: I skifteattesten står en nå avdød mannlig slektning som verge. Har også fått høre fra min mor at han ble oppnevnt som verge. kr. 12.000.- stod hos overformynderiet etter en forsikringsutbetaling fra 1973, vet ikke om det er i denne sammenheng. Forekommer meg noe uklart hele den greia der.

 

2: Ang. størrelsen på gaven: Jeg har visst om størrelsen 2-3 år. Har fått det skriftlig inneværende år. Grunnlag til å vurdere saken inneværende år. Dette da advokaten vi brukte fortalte at gaven var uforholdsmessig stor. Ble ikke oppfordret av han å gå videre med saken (han nevnte ikke muligheten). Må her støtte meg på: "Det synes å være lagt til grunn i forarbeidene og rettspraksis at man må ha fått nok informasjon til å kunne vurdere saken".

[krikkert]

Den kan bli litt kinkig. I rettspraksis er det nemlig lagt til grunn (Høyesterettsdom fra '97) at når man vet om at gaven er gitt, og størrelsen på gaven, så har man nok grunnlag til å vurdere saken. Fra dette tidspunktet løper fristen. Det er ikke nødvendig at informasjonen er gitt skriftlig, men det er et fast referansepunkt og det blir derved et bevisspørsmål.

 

I nevnte Høyesterettsdom la man første skriftlige informasjon til grunn som utgangspunkt for fristberegning. Hvis man skal følge den regnes altså fristen fra tidspunktet du fikk beløp og slikt skriftlig.

[TomTom01]

Den kan bli litt kinkig. I rettspraksis er det nemlig lagt til grunn (Høyesterettsdom fra '97) at når man vet om at gaven er gitt, og størrelsen på gaven, så har man nok grunnlag til å vurdere saken. Fra dette tidspunktet løper fristen. Det er ikke nødvendig at informasjonen er gitt skriftlig, men det er et fast referansepunkt og det blir derved et bevisspørsmål.

 

I nevnte Høyesterettsdom la man første skriftlige informasjon til grunn som utgangspunkt for fristberegning. Hvis man skal følge den regnes altså fristen fra tidspunktet du fikk beløp og slikt skriftlig.

 

 

Det faste referansepunktet som kan dokumenteres er i inneværende år etter den samtalen vi kjørte hos en advokat.

 

Første skriftlige dokumentasjon er innen den tiden da et dokument/referat/testamente ble resultat av denne samtalen. Ut fra dette kan det da være grunnlag til å varsle onkelen om at søksmål vil bli tatt ut dersom han ikke er villig til å forsøke å komme frem til en ordning?

[NgZ]

I nevnte Høyesterettsdom la man første skriftlige informasjon til grunn som utgangspunkt for fristberegning. Hvis man skal følge den regnes altså fristen fra tidspunktet du fikk beløp og slikt skriftlig.

Slik jeg ser det må kunnskap som har kommet i muntlig form være like tellende som skriftlig informasjon, selv om det selvfølgelig blir et bevisspørsmål. Det kan selvfølgelig telle til hans fordel at han var umyndig på gavetidspunktet, og først i de senere år har begynt å undersøke, men jeg tviler på at han vil få medhold dersom han vedgår at han har hatt positiv kunnskap (ikke bare kunnskap nok til at han burde undersøke nærmere, men faktisk kjennskap) i 2-3 år.

[TomTom01]

I nevnte Høyesterettsdom la man første skriftlige informasjon til grunn som utgangspunkt for fristberegning. Hvis man skal følge den regnes altså fristen fra tidspunktet du fikk beløp og slikt skriftlig.

Slik jeg ser det må kunnskap som har kommet i muntlig form være like tellende som skriftlig informasjon, selv om det selvfølgelig blir et bevisspørsmål. Det kan selvfølgelig telle til hans fordel at han var umyndig på gavetidspunktet, og først i de senere år har begynt å undersøke, men jeg tviler på at han vil få medhold dersom han vedgår at han har hatt positiv kunnskap (ikke bare kunnskap nok til at han burde undersøke nærmere, men faktisk kjennskap) i 2-3 år.

 

 

Dette har kommet opp i løpet av 2-3 år, ja. Det fordi min mor har vært igjennom en skilsmisse og jeg som følge av dette har begynt å "rote" i sakene. Bekreftet at det har vært en gave som ikke burde/skulle vært gitt ifjor. Kommer tilbake til dette som angitt ovenfor

 

"Hvis vilkårene er oppfylt kan gaven omstøtes. Omstøtelse må skje ved dom, og det er en streng frist på ett år fra arvingen "fekk kunnskap om gåva". Det synes å være lagt til grunn i forarbeidene og rettspraksis at man må ha fått nok informasjon til å kunne vurdere saken."

 

Jeg har ikke hatt nok informasjon til å kunne vurdere saken før jeg har fått bekreftet av en advokat at gaven har vært uforholdsmessig stor til å bli tatt ut fra boet. At jeg også var umyndig når dette ble gjennomført mener jeg også bør telle til min fordel. Eller er jeg på ville veier?

 

For å presisere: har visst dette de siste årene, men ikke visst at det har vært en gave som kan ha vært gitt på feil grunnlag. Altså, slik jeg ser det; manglet informasjon til å kunne vurdere saken før nå.

Endret 30. mai 2009 av TomTom01

[NgZ]

Siden hun har vært gjennom en skillsmisse, regner jeg med at boet har vært skiftet i mellomtiden?

 

At du var umyndig teller nok absolutt, men du var jo neppe umyndig når du fikk kunnskapen (som altså "burde fått deg til å undersøke nærmere"). At du har undersøkt nærmere i mellomtiden vil i mine øyne sannsynligvis ikke være nok, når du har hatt kunnskapen såpass "lenge". Likevel er bakgrunnen for tidsfristen at man ikke plutselig skal få et krav mot seg lenge etter at gaven er gitt - i mine øyne er dette ikke et like sterkt argument i dette tilfellet, da det uansett har gått en god del tid - du kunne jo ikke forventes - som 17 åring, å reagere innen et år på denne gaven. Jeg er likevel redd at retten kan legge en relativt streng forståelse til grunn. Jeg vil ihvertfall råde deg til å da dette med en advokat, da jeg ikke har hatt eksamen i arverett enda en gang.

 

red: Jeg ser du i første post skriver at hun har sittet i uskifte frem til idag, men det har hun jo virkelig ikke anledning til om hun har giftet seg i mellomtiden. Det er ihvertfall helt sikkert.

Endret 30. mai 2009 av NgZ

[TomTom01]

Siden hun har vært gjennom en skillsmisse, regner jeg med at boet har vært skiftet i mellomtiden?

 

At du var umyndig teller nok absolutt, men du var jo neppe umyndig når du fikk kunnskapen (som altså "burde fått deg til å undersøke nærmere"). At du har undersøkt nærmere i mellomtiden vil i mine øyne sannsynligvis ikke være nok, når du har hatt kunnskapen såpass "lenge". Likevel er bakgrunnen for tidsfristen at man ikke plutselig skal få et krav mot seg lenge etter at gaven er gitt - i mine øyne er dette ikke et like sterkt argument i dette tilfellet, da det uansett har gått en god del tid - du kunne jo ikke forventes - som 17 åring, å reagere innen et år på denne gaven. Jeg er likevel redd at retten kan legge en relativt streng forståelse til grunn. Jeg vil ihvertfall råde deg til å da dette med en advokat, da jeg ikke har hatt eksamen i arverett enda en gang.

 

red: Jeg ser du i første post skriver at hun har sittet i uskifte frem til idag, men det har hun jo virkelig ikke anledning til om hun har giftet seg i mellomtiden. Det er ihvertfall helt sikkert.

 

Jeg ser hva du skriver;)... men boet er uskiftet. Det har skjedd feil når hun giftet seg i utlandet, og siden det er så lenge siden (antar jeg). Så er det ikke blitt "snappet" opp av myndighetene da de kom hjem og meldte fra om giftemålet.... ei herlig suppe.

[what_no2000]

TomTom01 arv er ikke enkelt, det er snakk om både verdier og relasjoner.

 

Du kan som andre alt har sagt kreve skifte av din mor, siden hun har vært gift igjen. Din mor kan når som helst velge å skifte med deg også, og hun kunne ha valgt å skifte når faren din døde istedenfor å sitte i uskifte.

 

Er det slik at din mor og hennes bror begge fremdeles synes gaven på 147 000 til broren var greit? Dvs. ville hun gjort det igjen? Da er det viktig å tenke på at hun, hvis hun hadde skiftet før hun hadde gitt gaven, fritt kunne disponere over sine penger etter skifte.

 

Tanken med uskifte er at ektefelle kan "låne" (men ikke sløse bort!) den delen av arven fra ektefellen som barna egentlig skal ha frem til sin egen død. Samtidig er det viktig å huske at det totale boet inkluderer mer enn arven fra far til barn.

 

Med forbehold om at jeg ikke har all informasjon, og at jeg ikke er noen arveekspert, og at du sikkert bør kontakte en advokat, har jeg beskrevet noen tenkte muligheter nedenfor:

 

Eksempel 1: La oss for eksempelets skyld tenke at moren din hadde krevd skifte før hun ga gaven på 147 000, ev. at hun hadde krevd skifte når faren din døde:

 

Jeg er litt usikker på hva som var total verdi i boet (både din mors egne verdier og de verdiene hun hadde uskiftet fra din far) etter at gjeld er trukket fra. Jeg bruker som eksempel 400 000 siden du sa 250 000 pluss gaven på 147 000 som gir ca 400 000).

 

Boet er totalt 400 000, av dette eier din mor normalt halvparten 200 000, og arven etter din far er normalt den andre halvparten dvs. også 200 000. Av denne arven har ektefelle krav på 1/4 (men minimum 4G), dvs. 50 000 slik at din mor totalt blir sittende med 250 000, mens barn(a) har rett til resten dvs. 150 000 hvis det ikke er skrevet testamentet (ved testamente har de ihvertfall krav på 2/3). Hvis du er enebarn får du dermed 150 000 i arv fra din far, mens din mor blir sittende igjen med 250 000 som hun fritt kan disponere, og fritt gi bort 147 000 til sin bror. De resterende 103 000 kan hun gjøre hva hun vil med, f.eks bruke opp eller gi bort. Hvis hun beholder de til hun dør vil ihvertfall 2/3 gå i arv til deg som barn (hvis hun ikke har/får andre barn), eller hele beløpet hvis hun ikke er gift og ikke skriver testamente.

 

Eksempel 2: La oss for eksempelets skyld tenke at du kan få omstøtt gaven moren din ga sin bror og så krever enten du eller din mor umiddelbart skifte etterpå:

 

Hvis vi antar at boet etter tilbakebetaling av gaven i dag fortsatt er totalt 400 000 vil du og din mor arve like mye som vist ovenfor. Du får dermed 150 000 i arv fra din far, mens din mor blir sittende igjen med 250 000 som hun fritt kan disponere, og fritt gi gaven på 147 000 på nytt til sin bror, og sitte igjen med 103 000 selv.

 

Alternativt kan du hvis du ikke får omstøtt gaven kreve skifte og kanskje ved hjelp av § 27 kreve at din del av arven fra din far dekkes av din mors midler. Da vil du fremdeles få 150 000 i arv fra din far mens din mor blir sittende igjen med 103 000 (pluss gaven på 147 000 som din bror har fått) .

 

Eksempel 3: La oss for eksempelets skyld tenke at du eller din mor krever skifte fordi din mor har vært gift i mellomtiden og du ikke forfølger gaven:

 

Gaven på 147 000 forblir da hos din mors bror.

 

Hvis vi antar at boet i dag fremdeles er 400 000 minus gaven på 147 000, dvs. 253 000. Da er 126 500 din mors, mens 126 500 tilhører din avdøde far. Av dette arver din mor 31 625 og sitter igjen med 158 125, mens du arver resten 94 875. Merk at jeg heller ikke her har tatt hensyn til at moren din skal arve minst 4G.

 

I dette eksemplet får du mindre enn i eksemplene ovenfor, men det utjevner seg når du arver din mor, under forutsettning at hun ikke gir bort/bruker opp/gifter seg på nytt/får flere barn/skriver testamente.

 

Eksempel 4: La oss for eksempelets skyld tenke at du ikke gjør noen ting:

 

Gaven på 147 000 forblir da hos din mors bror. Du får ingen arv nå siden din mor sitter i uskifte.

 

Da vil du arve din mor (og din far) når din mor dør. Under forutsetning at hun ikke gir bort/bruker opp/gifter seg på nytt/får flere barn/skriver testamente, så arver du da alt hun har inkludert den delen av arven som er uskifte fra din far. Hvis vi antar at boet da fremdeles er 400 000 minus gaven på 147 000, arver du alt dvs. 253 000.

 

Konlusjon?

 

Under forutsetning at din mor ikke gir bort, bruker opp, gifter seg på nytt, får flere barn eller skriver testamente, og under forutsetning av at hun fremdeles syns det er greit å gi 147 000 til sin bror så ser ikke jeg at du kommer ut forskjellig uansett hva du gjør.

 

Igjen med forbehold om at jeg ikke har all informasjon, og at jeg ikke er noen arveekspert, og at du sikkert bør kontakte en advokat.

 

Håper det var til hjelp.

Endret 7. juni 2009 av what_no2000

[krikkert]

Øh... Hvis moren har krav på en fjerdedel minst 4G av en arv på 200 000 får moren alt. 4G ~= 280 000. o.O

Endret 1. juni 2009 av krikkert

[krikkert]

I nevnte Høyesterettsdom la man første skriftlige informasjon til grunn som utgangspunkt for fristberegning. Hvis man skal følge den regnes altså fristen fra tidspunktet du fikk beløp og slikt skriftlig.

Slik jeg ser det må kunnskap som har kommet i muntlig form være like tellende som skriftlig informasjon, selv om det selvfølgelig blir et bevisspørsmål. Det kan selvfølgelig telle til hans fordel at han var umyndig på gavetidspunktet, og først i de senere år har begynt å undersøke, men jeg tviler på at han vil få medhold dersom han vedgår at han har hatt positiv kunnskap (ikke bare kunnskap nok til at han burde undersøke nærmere, men faktisk kjennskap) i 2-3 år.

 

Muntlig informasjon av samme detalj og karakter må selvfølgelig regnes på lik linje som skriftlig informasjon. Men muntlig informasjon har en lei tendens til å være mye mer omtrentlig og "sånn cirka"-preget av natur.

[what_no2000]

Øh... Hvis moren har krav på en fjerdedel minst 4G av en arv på 200 000 får moren alt. 4G ~= 280 000. o.O

 

Det har du helt rett i for et skifte/arveoppgjør i dag (med dagens G) og med de beløpene jeg antok.

 

Grunnen til at jeg valgte å se bort fra den regelen i mine regnestykker (som jeg også påpekte i beskrivelsen min, men kanskje ikke poengterte godt nok) skyldes to grunner:

 

1) De beløpene jeg antok trenger ikke å være riktig på de forskjellige tidspunktene jeg skisserte i mine eksempler.

2) Grunnbeløpet er forskjellig for de forskjellige tidspunktene jeg har nevnt i mine eksempler (f.eks 1973 og 1989).

 

TomTom1 må derimot ta hensyn til disse når han gå igjennom eksemplene med reelle tall, for å se hvordan det påvirker utfallet. Hvis arvebeløpet er lite vil han som krikkert sier få utbetalt mindre (eller til og med ingenting) ved et skifte før morens død, noe som betyr at det er enda mindre å hente på å kreve et skifte før moren død/forsøke å omstøtte gaven.

 

En oversikt over historiske grunnbeløp finnes her: http://www.nav.no/Om+NAV/Satser+og+datoer/...el%C3%B8pet+(G) .

 

I 1972 var 4G: 31 600.

I 1989 var 4G: 130 800.

I 2009 er 4G: 281 024.

Endret 1. juni 2009 av what_no2000

[TomTom01]

Øh... Hvis moren har krav på en fjerdedel minst 4G av en arv på 200 000 får moren alt. 4G ~= 280 000. o.O

 

Det har du helt rett i for et skifte/arveoppgjør i dag (med dagens G) og med de beløpene jeg antok.

 

Grunnen til at jeg valgte å se bort fra den regelen i mine regnestykker (som jeg også påpekte i beskrivelsen min, men kanskje ikke poengterte godt nok) skyldes to grunner:

 

1) De beløpene jeg antok trenger ikke å være riktig på de forskjellige tidspunktene jeg skisserte i mine eksempler.

2) Grunnbeløpet er forskjellig for de forskjellige tidspunktene jeg har nevnt i mine eksempler (f.eks 1973 og 1989).

 

TomTom1 må derimot ta hensyn til disse når han gå igjennom eksemplene med reelle tall, for å se hvordan det påvirker utfallet. Hvis arvebeløpet er lite vil han som krikkert sier få utbetalt mindre (eller til og med ingenting) ved et skifte før morens død, noe som betyr at det er enda mindre å hente på å kreve et skifte før moren død/forsøke å omstøtte gaven.

 

En oversikt over historiske grunnbeløp finnes her: http://www.nav.no/Om+NAV/Satser+og+datoer/...el%C3%B8pet+(G) .

 

I 1972 var 4G: 31 600.

I 1989 var 4G: 130 800.

I 2009 er 4G: 281 024.

 

 

La meg komme med litt andre opplysninger også. I tillegg til det som er oppgitt så langt så klarte mor å gifte seg på nytt i 1988. Da skulle som sagt uskiftet vært gjort opp - men bryllup i utlandet, ingen prøving av ekteskapet osv osv. Fra dette ekteskapet er det 3 barn (1985, 1987 og 1992). I tillegg skilte mor seg fra ny ektemann 2006. Boet etter ektemann som døde 1973 er som det fremgår tidligere ikke skiftet enda.

 

Jeg tok tak i saken i forhold til denne onkelen for å be han om å dokumentere hva han fikk. Han nekter å gi noen dokumentasjon på at han fikk disse midlene, og blir forbanna. Min mor forteller at det stemmer.

 

Dette gjør at jeg ønsker å gjøre noe i forhold til onkdl. Jeg kan ikke utstå at han har fått det som kan være min farsarv og i tillegg bilr sint når jeg ber han på en pen måte om å komme med en dokumentasjon.

 

Er forøvrig litt trøtt etter lang helg (kanskje derfor jeg skriver litt rotete ) Det ble også forresten satt opp et regnestykke med hjelp av advokat over hvordan boet kunne løses om vi tar utgangspunkt i hvordan det burde vært løst i 1988 (når mor giftet seg på nytt). Problemet i forhold til dette slik jeg ser det er at det er gitt penger ut av boet, som uansett om jeg bilr kompensert for dette vil gå til fratrekk for mine halvsøsken. Altså blir det "feil" det også.... Så har jeg denne onkelen igjen også som bilr sinna når han blir spurt om å bekrefte hva han fikk. Har ikke helt lyst til å la han slippe unna med det og om pengene kommer tilbake blir det mer rettferdig for mine halvsøsken også.

Endret 1. juni 2009 av TomTom01

[what_no2000]

Fra dette ekteskapet er det 3 barn (1985, 1987 og 1992).

 

[...]

 

Jeg tok tak i saken i forhold til denne onkelen for å be han om å dokumentere hva han fikk. Han nekter å gi noen dokumentasjon på at han fikk disse midlene, og blir forbanna. Min mor forteller at det stemmer.

 

Dette gjør at jeg ønsker å gjøre noe i forhold til onkdl. Jeg kan ikke utstå at han har fått det som kan være min farsarv og i tillegg bilr sint når jeg ber han på en pen måte om å komme med en dokumentasjon.

 

[...]

 

Det ble også forresten satt opp et regnestykke med hjelp av advokat over hvordan boet kunne løses om vi tar utgangspunkt i hvordan det burde vært løst i 1988 (når mor giftet seg på nytt). Problemet i forhold til dette slik jeg ser det er at det er gitt penger ut av boet, som uansett om jeg bilr kompensert for dette vil gå til fratrekk for mine halvsøsken.

 

[...]

 

At du har 3 halvsøsken gjør saken mer komplisert, men jeg tror uansett du må tenke på om din mor fremdeles syns det er greit å gi din onkel 147 000 eller ikke.

 

For hvis hun fremdeles syns det er ok så er det ingenting som kan hindre henne i å gjøre det på nytt med sine egne penger etter et skifte (slik jeg har skissert i eksempel 2 ovenfor) hvis du krever skifte og greier å få gaven omgjort. Det vil som du ganske riktig sier føre til at du vil få litt mer på bekostning av dine halvsøsken, siden din mor da gir gaven fra det som en gang blir deres felles morsarv (og ikke fra uskiftet bo som tilhørte henne og din far).