Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Klage på karakter


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
^Det er selvfølgelig mulig det foregår vipping av karakterer i flere fag. Det sier seg selv egentlig. Men det er uheldig om disse karakterene vipper opp eller ned som et resultat av trynefaktor. Det er ikke sikkert det er tilfelle her, men uansett hva som er tilfelle så er det svært kjedelig å føle at det er tilfelle.

 

Jeg hadde som Vidalon sier bedt pent om en vippeprøve for å dekke kompetansemål du har gjort det dårlig i.

 

Bare så det er sagt, så har rekkefølgen på karakterene dine en del å si. Hvis du har fått 4'ere på de siste prøvene, men 5'ere før det, så teller 4 mest. I følge kunnskapsløftet skal karakteren gjenspeile kompetansen til eleven ved det tidspunktet karakteren blir satt. Altså at de prøvene du har nærmest juni teller mer enn prøvene rundt januar/februar.

Det er ikke helt korrekt. Det er sluttkompetansen i de ulike kompetansemålene som bestemmer standpunktkarakteren.

Her er Utdanningsdirektoratets vurderingsforskrift

 

Sluttvurdering

 

 

Bakgrunnen for endringer i forbindelse med å sette standpunktkarakter (sluttvurdering) er presiseringene av innholdet i vurderingsforskriften. Presiseringene kom i brev fra Utdanningsdirektoratet 18.12.07.

Noen vesentlige klipp herfra er:

(Undertegnede har nummerert for å kunne henvise senere i teksten.)

Sluttvurdering

1 Sluttvurdering er standpunktvurdering

2 Standpunktvurdering skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutningen av opplæringen

3 Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes

4 Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget.

5 Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen.

 

 

Lenke til kommentar

Vurderingsforeskriften sier ikke noe annet enn hva jeg skriver over.

 

Punkt 4. "Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget."

 

Det er med andre ord det siste du gjorde innen hvert kompetansemål som skal være gjeldende når en setter standpunktkarakteren. Du uthever dette selv. "Standpunktkarakteren [...] skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes".

Lenke til kommentar

Vår lærer sier tentamen teller 60%.

Selv fikk jeg 6 som standpunkt i matte, hadde 5+ på tentamen,5 og 6 på prøver og var ikke aktiv i timene.

 

Men grunnen til at de andre fikk bedre enn deg kan være at lærerene skal ha så og så mange prosent elever innen hver karakter. Er hverfall slik i andre fag.

Lenke til kommentar
Vurderingsforeskriften sier ikke noe annet enn hva jeg skriver over.

 

Punkt 4. "Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget."

 

Det er med andre ord det siste du gjorde innen hvert kompetansemål som skal være gjeldende når en setter standpunktkarakteren. Du uthever dette selv. "Standpunktkarakteren [...] skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes".

Mulig vi bare snakker forbi hverandre nå.

 

Slik jeg har forstått systemet er prøvene i hvert kap. bare en underveisvurdering. Når tiden for standpunktkarakter nærmer seg skal eleven ha en stor prøve (evnt tentamen hvis det lar seg gjøre) for å teste eleven i samtlige kompetansemål.

 

En prøve du har i mai skal også inneholde prøving i kompetansemål fra tidligere kapittler. Så hvis du tidligere har hatt prøver i f.eks vektorer og algebra, og nå skal ha prøve i funksjoner, så skal prøven teste i hvilken grad du har oppnådd kompetansemålene i vektorer, algebra og funksjoner.

Lenke til kommentar
Hva er vitsen med de andre prøvene da? Vi hadde to matteprøver i år, men læreren dreit helt i den første og baserte standpunktkarakteren kun på tentamen.

Du kan selvfølgelig si at han dreit helt i den første prøven, men det han faktisk gjorde var å følge utdanningsdirektoraktets vurderingsforskrifter. Det du presterer på tentamen blir sluttkompetansen i de kompetansemålene tentamen dekker.

 

På vår skole ble det innen realfagene gjennomført tentamener som dekket alle kompetansemålene, (R2, F2, K2). Pga den ikke gjennomgikk noen nye kompetansemål, (da vi allerede hadde dekket alle), kunne en velge å avsta fra tentamen "Konsekvensen" av det ble at man havnet på den karakteren man hadde før tentamen.

Lenke til kommentar
Vurderingsforeskriften sier ikke noe annet enn hva jeg skriver over.

 

Punkt 4. "Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget."

 

Det er med andre ord det siste du gjorde innen hvert kompetansemål som skal være gjeldende når en setter standpunktkarakteren. Du uthever dette selv. "Standpunktkarakteren [...] skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes".

Mulig vi bare snakker forbi hverandre nå.

 

Slik jeg har forstått systemet er prøvene i hvert kap. bare en underveisvurdering. Når tiden for standpunktkarakter nærmer seg skal eleven ha en stor prøve (evnt tentamen hvis det lar seg gjøre) for å teste eleven i samtlige kompetansemål.

 

En prøve du har i mai skal også inneholde prøving i kompetansemål fra tidligere kapittler. Så hvis du tidligere har hatt prøver i f.eks vektorer og algebra, og nå skal ha prøve i funksjoner, så skal prøven teste i hvilken grad du har oppnådd kompetansemålene i vektorer, algebra og funksjoner.

Det er mulig vi snakker litt forbi hverandre nå ja. Om en har en stor prøve/tentamen helt på slutten av året vil de kompetansemålene den dekker være de gjeldende for standpunktkarakteren. Har en ikke en slik test, slik som i mitt hypotetiske eksempel, vil kompetansemål som kun har blitt dekket helt på begynnelsen av året være like gjeldende som kompetansemål en dekker helt på slutten av året.

 

(Hvorvidt der er lovpålagt i kunnskapsløftet å gjennomføre en stor prøve/tentamen helt på slutten av året er jeg usikker på. I så tilfelle vil mitt eksemel lenger bak i tråden tilsvare et eksempel som ikke skal forekomme, da en tentamen gjerne vil dekke kompetansemål en har helt på starten av året, og på den måten bli sluttkompetansen).

Lenke til kommentar
Vurderingsforeskriften sier ikke noe annet enn hva jeg skriver over.

 

Punkt 4. "Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget."

 

Det er med andre ord det siste du gjorde innen hvert kompetansemål som skal være gjeldende når en setter standpunktkarakteren. Du uthever dette selv. "Standpunktkarakteren [...] skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes".

Mulig vi bare snakker forbi hverandre nå.

 

Slik jeg har forstått systemet er prøvene i hvert kap. bare en underveisvurdering. Når tiden for standpunktkarakter nærmer seg skal eleven ha en stor prøve (evnt tentamen hvis det lar seg gjøre) for å teste eleven i samtlige kompetansemål.

 

En prøve du har i mai skal også inneholde prøving i kompetansemål fra tidligere kapittler. Så hvis du tidligere har hatt prøver i f.eks vektorer og algebra, og nå skal ha prøve i funksjoner, så skal prøven teste i hvilken grad du har oppnådd kompetansemålene i vektorer, algebra og funksjoner.

Det er mulig vi snakker litt forbi hverandre nå ja. Om en har en stor prøve/tentamen helt på slutten av året vil de kompetansemålene den dekker være de gjeldende for standpunktkarakteren. Har en ikke en slik test, slik som i mitt hypotetiske eksempel, vil kompetansemål som kun har blitt dekket helt på begynnelsen av året være like gjeldende som kompetansemål en dekker helt på slutten av året.

 

(Hvorvidt der er lovpålagt i kunnskapsløftet å gjennomføre en stor prøve/tentamen helt på slutten av året er jeg usikker på. I så tilfelle vil mitt eksemel lenger bak i tråden tilsvare et eksempel som ikke skal forekomme, da en tentamen gjerne vil dekke kompetansemål en har helt på starten av året, og på den måten bli sluttkompetansen).

Da er vi i bunn og grunn enige, for jeg mener å huske fra ass.rektor at man skal ha en stor prøve/tentamen som skal dekke kompetansemålene.

Lenke til kommentar
Men grunnen til at de andre fikk bedre enn deg kan være at lærerene skal ha så og så mange prosent elever innen hver karakter. Er hverfall slik i andre fag.

Hvor i all verden har du dette fra?

 

Da er det snakk om eksamen, hvor sensorene har et visst antall innleveringer som skal være den og den karakteren, men siden dette er vanlig fag - altså standpunkt, så brukes ikke denne teknikken.

Lenke til kommentar

^Jeg er rimelig sikker på at denne praksisen forsvant med kunnskapsløftet. Under R94 skulle sensor vurdere eksaminatorene i forhold til hverandre (og kompetansemål). Om f.eks. en elev først ble vurdert til karakteren 6, kan h*n ende på en lavere karakter om en annen eksaminator har veldig mye høyere kompetanse. I kunnskapsløftet skal sensor vurdere eksaminatorene individuelt, altså bare sett i forhold til kompetansemålene og ikke eksaminatorene i forhold til hverandre.

 

(Gjenfortelling av hva min norsklærer fortalte klassen for noen dager siden, så det kan være feil).

Endret av macros.
Lenke til kommentar

I forskrift til opplæringsloven §3-4, mener jeg det står at standpunktkarakter skal reflektere nåværende kompetanse i faget.

 

Jeg ser poenget nevnt med at det av og til vippesopp, av og til ned, men jeg har 11 seksere og 2 femmere på vitnemålet utenom eksamenene, og dette er min eneste 4'er. Føler den stirrer opp på meg som en liten skamplett. :p

 

Jeg har skrevet en klage, men tror i grunn ikke jeg leverer den inn. Om jeg kommer opp i matte muntlig neste uke, og får 5 eller 6, gjør jeg nok det.

 

Ja, og som jeg nevnte i min klage, opprinnelig fikk jeg tilbake min tentamen med karakter 3, og jeg så over ting, og det viste seg at læreren hadde glemt å telle med 11 poeng. Hun satt den opp til 4 etter at jeg konfronterte henne med det. Blir kanskje litt sleipt å nevne det i en klage, men jeg bør vel ty til all skyts jeg kan mustre sammen.

Lenke til kommentar
I forskrift til opplæringsloven §3-4, mener jeg det står at standpunktkarakter skal reflektere nåværende kompetanse i faget.

Kompetansen din i faget er satt sammen av ulike kompetansemål. Når du på tentamen får karakteren 4, en prøve som dekker de fleste, kanskje alle kompetansemålene, sier det nesten seg selv at det også blir standpunktkarakteren din.

 

Det er selvfølgelig kjedelig at dette blir din eneste firer. Men med et snitt på 5,7 (?) kommer du inn på akkuratt den videregående skolen du vil. (Du skrev på en tråd for matteeksamen for 10 klasse, så antar at du begynner på VGS til høsten).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...