Å bli Major - Hva kreves?

[hennanhennan]

Etter en del leting har jeg forstått at det finnes mest stoff ute på net etc. om en "vanlig" befalsutdannelse, en utdannelse til å bli sersjant. Det jeg lurer på er hvordan man kommer høyere opp i gradene, hva utdannelsen innebærer og hva lønnsnivå en kan forvente? La oss ta utgangspunkt i graden Major.

[spiderpig123]

Etter en del leting har jeg forstått at det finnes mest stoff ute på net etc. om en "vanlig" befalsutdannelse, en utdannelse til å bli sersjant. Det jeg lurer på er hvordan man kommer høyere opp i gradene, hva utdannelsen innebærer og hva lønnsnivå en kan forvente? La oss ta utgangspunkt i graden Major.

 

 

For å oppnå Majors grad må man ha jobbet en stund i forsvaret, og mest sannsynlig ha tatt krigsskole i tillegg til befalsskolen. Det er også mulig å oppnå majors grad med sivil utdannelse, og så bli ansatt i Forsvaret.

 

I forsvaret er det slik at man bare kan inneha en stilling i maks to år. Dette for å gjøre det enklere for nyutdannede befal og offiserer å stige i gradene, og skaffe seg erfaring. På den andre siden så gjør dette at forsvaret får kompetanseproblemer i en del stillinger, fordi det sjelden er folk med mye erfaring i stillingen av gangen.

[Bandidos-Pelle]

Tja, du må være HI på å koke kaffe, spise grillpølser i felt og sove i lagstelt med full varme. Husk også at fredag er bare en oppmøtedag og dra helst før 12:00, så får du en lang helg!

 

Rent utdanningsmessig er jeg heller usikker på hva du må ha.

[Killswitch]

Tror nok du må gå veien om BS først, og så bare klatre oppover rangstigen... Lagfører, troppssjef (som oftest løytnant), kompanisjef (som oftest kaptein). Du må innom 3 årig krigsskole før du kan bli major, men er usikker på om du må det før du kan bli kaptein.

[Chris_lox]

Man MÅ ikke ha 3årig krigsskole for å bli major i forsvaret. Sivil utdannelse som prest, veterinær og lege er eksempler på stillinger som gir deg majors grad.

 

Det finnes også personer i forsvaret som har gått "den lange veien" til major, å stige gjennom gradene fra sjt. og oppover.

[Killswitch]

Nei sant nok, det stemmer Chris. Prest og legestillinger er eksempler på jobber som gir deg grader, men de regnet jeg ikke med. En feltprestmajor vil jo ikke få ansvaret for et kompani uten videre. Eneste militærpresten (var tilfeldigvis major) jeg har snakket med, hadde ikke fullført 1. gangstjenesten engang. Derfor droppa jeg over den måten å komme opp i gradene på.

 

Men er ganske sikker på at det er et tak på hvor høyt opp du kan klatre på rangstigen før du må gjennom krigsskolen for å komme seg videre.

[Herr Brun]

Etter en del leting har jeg forstått at det finnes mest stoff ute på net etc. om en "vanlig" befalsutdannelse, en utdannelse til å bli sersjant. Det jeg lurer på er hvordan man kommer høyere opp i gradene, hva utdannelsen innebærer og hva lønnsnivå en kan forvente? La oss ta utgangspunkt i graden Major.

 

I forsvaret er det slik at man bare kan inneha en stilling i maks to år. Dette for å gjøre det enklere for nyutdannede befal og offiserer å stige i gradene, og skaffe seg erfaring. På den andre siden så gjør dette at forsvaret får kompetanseproblemer i en del stillinger, fordi det sjelden er folk med mye erfaring i stillingen av gangen.

Feil. Det er mange stillinger som en typisk har i korte perioder ("opprykksstillinger") for å pynte på CVen, og som alle andre offentlige stillinger må stillingene utlyses en gang i året (eller noe i den duren), men det er ingenting som hindrer deg i å sitte veldig mye lengre enn to år i en stilling.

[Chris_lox]

Men er ganske sikker på at det er et tak på hvor høyt opp du kan klatre på rangstigen før du må gjennom krigsskolen for å komme seg videre.

Det kan nok stemme. Eneste jeg vet at vi har en major som ikke har gått KS, men nå pensjoneres han neste år og har jobbet knallhardt ved samme avdeling i rundt 39 år. Tar tydeligvis litt tid hvis man vil begynne fra scratch og ikke gå KS!

[Herr Brun]

Jeg kjenner et par oberstløytnanter i midten av tredveåra. Litt kontrast der, ja.

[undseth]

Med befalsskole blir du sersjant i praksisåret. Etter praksisåret kan du søke deg til treårig krigsskole på Linderud. Men hvis du ikke gjør det blir du fenrik. Du kan maks bli kaptein med befalsskole. Med krigsskole kan du teoretisk sett bli general, men da bør du ha tatt Stabsskole I og II i utlandet.

 

F. eks. en som har tatt en sivil elektroingeniør utdannelse kan bli kaptein i hæren med en gang.

[Herr Brun]

Du blir ikke automatisk fenrik etter praksisåret. Du blir derimot fenrik om du begynner på ks.

[undseth]

De aller fleste blir fenrik etter praksisåret.

[hennanhennan]

Meget spennende lesning. Takker for svar!

 

Noen som har en viss insikt i hvor mye man tjener når man innahar de ulike gradene? Hva er en "ekte"- majors oppgave, kontra en feltprest- majors oppgave?

[undseth]

Grad Lønn pr dag

Sersjant 1027,30

Fenrik 1070,00

Løytnant 1111,50

Kaptein 1170,30

Major 1455,00

Jeg er ikke sikker på lønn hos oberstløytnant til general.

 

Overtidsarbeid lønnes med 240 kr timen.

Overtidsarbeid på øvelser lønnes med 275 kr i timen.

Endret 31. mai 2009 av undseth

[hennanhennan]

Grad Lønn pr dag

Sersjant 1027,30

Fenrik 1070,00

Løytnant 1111,50

Kaptein 1170,30

Major 1455,00

Jeg er ikke sikker på lønn hos oberstløytnant til general.

 

Overtidsarbeid lønnes med 240 kr timen.

Overtidsarbeid på øvelser lønnes med 275 kr i timen.

¨

 

Aha! Takk!

[undseth]

Meget spennende lesning. Takker for svar!

 

Noen som har en viss insikt i hvor mye man tjener når man innahar de ulike gradene? Hva er en "ekte"- majors oppgave, kontra en feltprest- majors oppgave?

 

En "ekte" majors oppgave kan være å være sjef for et kompani, men det kan også være å sitte foran pc skjermen og lese mail.

 

En feltprest major har gudstjenester i en militærleir, men også under krig og øvelser ute i felten. Feltpresten snakker også en god del med soldater.

[Herr Brun]

Kp-sjef er vanligvis kaptein. Major er typisk stabsoffiser, eller nk bataljon.

[undseth]

Hos oss i Rena leir er majoren kompani sjef, men kaptein kan også være kompani sjef. Det kommer ann på hvor stort kompaniet er.

[Herr Brun]

Det blir som det med fenrik i praksisåret, vanligvis er kp-sjef kaptein/rittmester

[akmann]

Etter en del leting har jeg forstått at det finnes mest stoff ute på net etc. om en "vanlig" befalsutdannelse, en utdannelse til å bli sersjant. Det jeg lurer på er hvordan man kommer høyere opp i gradene, hva utdannelsen innebærer og hva lønnsnivå en kan forvente? La oss ta utgangspunkt i graden Major.

 

Du ønsker å vite hvordan man gjør karriere i forsvaret, utover BS?

 

1. Du tar BS. Blir sersjant.

2. Du har ett pliktår som sersjant ved avdelingen du er tildelt.

3. Du kan nå slutte, eller søke deg videre i systemet(a), eller søke krigsskole(b).

a. Du jobber nå på lavere nivå, og kan "kun" være sersjant, fenrik eller midlertidig løyntnant. Dette varierer fra sted til sted.

b. Ved å velge KS blir du fenrik med lønn under skolegangen (3 år). Etter dette blir du mest sannsynlig løyntnant ved avdeling og har 3 pliktår der, ved mindre du tar sivil KS og får da 6 plikt år.

For å komme videre i systemet må du ha KS.

4. Du er ferdig med KS og jobber nå som løyntant. Etterhvert vil du stige i gradene, men noe tregere enn om du var sersjant/fenrik.

5. Etter løyntant blir du kaptein. For å komme deg videre herfra er stabsskole ønskelig (litt etter hva du skal jobbe med). Stabsskolen er forbeholdt de offiserer på høyere nivå.

6. Etter fullført stabsskole er det nå fritt fram. Du kan nå feks bli major, men det er ikke noe krav om å ha stabsskole for å bli major.

 

Til slutt vil jeg bemerke at det er vanlig å ha en eller to turer til INTOPS i løpet av sin karriere. Dette utgjør da 1 år tilsammen. Vedrørende lønn er det vanskelig å fastslå akkurat hvor mye man tjener som major, ettersom dette forhandles om til hver enkelt stilling. En hovedregel er at man i gradene sersjant-kaptein(rittmester) har mye tillegg i form av øvelser, vakter o.l. og derfor en tilsynelatende "lav" grunnlønn, men man som kaptein(rittmester)-general har en del overtidstillegg og høyere grunnlønn som følge av at disse gradene som regel jobber på kontor og ikke i felt.

 

Lønn vil også variere etter hvilket arbeid man gjør. En serjant i en avdeling som er mye på øvelse kan tjene mer enn en løyntant som bare er på kontor.

 

Vil anbefalle deg å se nærmere på følgende side for info om lønn. http://www.dinesider.no/customer/002956/ar...nof_lønn_08.pdf