Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Hvor viktig er utseende?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det kan jeg forstå, Amanita Muscaria. Behovet for fysisk nærkontakt med andre varierer fra menneske til menneske. Selv kan jeg kjempefint klare meg uten, men jeg kjenner andre som er helt avhengig av å ha nærhet hele tiden.

 

Selv ville jeg uansett ikke tatt noe særlig på noen jeg ikke virkelig likte.

Lenke til kommentar
Du framstår som relativt arrogant med sånne svar, eneste forskjellen er at phfjelds turte å si det andre ikke turte å si.

 

Det er mye bedre å innse at man ikke ser perfekt ut, enn å sammenligne seg med andre for å prøve å forsvare at man er det.

 

Ser man mindre bra ut, inser det, og lærer seg å gi faen i det får man et mye bedre liv enn og man hele tiden søker validering fra andre på at man ser bra ut, og lar egoet sitt klamre seg fast til disse uttalelsene.

 

Men det er jo fordi jeg er arrogant.

Setter pris på ærligheten hans, jeg, sa jeg ikke det?

 

Forøvrig er det selvsagt best for alle å slutte å streve etter å være noe annet enn hva man er. Med mindre man er best i alt, er du dømt til å mislykkes hvis du hele tiden skal sammenligne deg med andre.

 

Jeg har aldri hatt noe problem med å akseptere at jeg ser ut som jeg gjør, men jeg kan ikke gi faen i det likevel, for det plager meg veldig.

Og hvordan klarer man egentlig slutte å sammenligne seg med andre? Det er for meg et mysterium, men det høres utvilsomt forlokkende ut.

 

Det er ikke så komplisert som mange tror, men det krever mye av deg. Det viktigste er å skape en så sterk virkelighet at du gir faen i hva andre sier og mener om deg. Hvis noen sier du er stygg eller rar går det utenfor "radaren din" og du registrerer det ikke en gang.

 

Boken "the power of now" av eckhardt tolle er en god start.

Lenke til kommentar

Utseende er vel greit nok, da. Men når folk legger seg under kniven for å fikse på filleting og bagateller, er det gått for langt. Lukrativt for kirurgene, usunt for samfunnet. Stigmatisering og komplekser fører sjelden til noe godt.

 

TheMartine: Som andre sikkert har sagt: Gi blaffen i kommentaren til phfjeld. Jeg blir provosert når jeg leser slike kommentarer. Ikke la sånne folk trekke deg ned. Ignorer dem.

Lenke til kommentar
Du framstår som relativt arrogant med sånne svar, eneste forskjellen er at phfjelds turte å si det andre ikke turte å si.

 

Det er mye bedre å innse at man ikke ser perfekt ut, enn å sammenligne seg med andre for å prøve å forsvare at man er det.

 

Ser man mindre bra ut, inser det, og lærer seg å gi faen i det får man et mye bedre liv enn og man hele tiden søker validering fra andre på at man ser bra ut, og lar egoet sitt klamre seg fast til disse uttalelsene.

 

Men det er jo fordi jeg er arrogant.

Setter pris på ærligheten hans, jeg, sa jeg ikke det?

 

Forøvrig er det selvsagt best for alle å slutte å streve etter å være noe annet enn hva man er. Med mindre man er best i alt, er du dømt til å mislykkes hvis du hele tiden skal sammenligne deg med andre.

 

Jeg har aldri hatt noe problem med å akseptere at jeg ser ut som jeg gjør, men jeg kan ikke gi faen i det likevel, for det plager meg veldig.

Og hvordan klarer man egentlig slutte å sammenligne seg med andre? Det er for meg et mysterium, men det høres utvilsomt forlokkende ut.

 

Det er ikke så komplisert som mange tror, men det krever mye av deg. Det viktigste er å skape en så sterk virkelighet at du gir faen i hva andre sier og mener om deg. Hvis noen sier du er stygg eller rar går det utenfor "radaren din" og du registrerer det ikke en gang.

 

Boken "the power of now" av eckhardt tolle er en god start.

 

 

Dei som virker som dei gjer faen om kva andre syns: dei gjer eigentleg ikkje det. Innerst inne, kanskje det sit jevlig langt inne og dei ikkje trur da sjølv, så bryr folk seg om kva andre syns om dei. Sånn er det berre!

 

Det er sånn samfunnet fungerer, menneske er flokkdyr og har hjerne. Det er berre sånn. Spørsmålet er i kor stor grad ein tek ting til seg, for bryr seg gjer ein. Kanskje ein bryr seg på ein sånn måte at -Ok, han syns eg er stygg, han er ein person og kjenner meg ikkje = ergo gjer eg langt faen. Men det er og å bry seg. Alle bryr seg. Slik er det berre. Forskjellen er korleis.

 

Viss ikkje du bryr deg om kva andre syns høyre du heller ikkje det positive, du stenger ALT ute. Då er du blitt psykopat gratz.

Endret av Tesso
Lenke til kommentar

Jeg er litt uenig i det du sier Tesso.

 

Ja, jeg bryr meg om hva andre mener om meg - selvfølgelig gjør jeg det. Det er jo også en del av det å bli akseptert i et miljø, at andre mener gode ting om deg. Derfor kan de være med på å forme meg, og hvordan jeg blir. Derfor er det store personlighetstrekk innen enkelte miljøer.

 

Men når det er sagt så bryr jeg meg fint lite om hva en gresk gutt på 12 år synes om hårfrysiren min, for å si det slikt. Men det gjør meg ikke til en psykopat av den grunn, gjør det vel?

Endret av Ajaco
Lenke til kommentar

Nei nei, mitt tenkt tilfelle vil vere om ein venn av deg kommenterer kor snill og grei du er og så tar du det til deg, mens dagen etter får du høyre at han har baksnakka deg og sagt masse stygge ting til deg. Viss du då berre tenker "oja har han det ja" så er det motseiande. For kjensler har ikkje ein på/av knapp som fungerer sånn at ein bryr seg om det ein vil.

 

Neinei du er jo ikkje psykopat for det. Men viss du stenger all negative income frå alle rundt deg som betyr noko, så har du garantert stengt alle dei andre kanalane og.

 

Ein kan lata som ein ikkje bryr seg, stenga ting ute, men det hjelper ikkje på nokon ting. Det gjer alt meir innvikla inni seg. Eg likte berre ikkje rådet med å late som ein er tøff. Det hjelper jo ikkje å late som ein ikkje bryr seg, eller stenga dei som bryr seg ute.

 

Akkuratt dette med å gøyma følelsane sine veit eg litt for masse om. Personar som ikkje klare å vise dei får det faen ikkje mykje kjekt i livet Kanskje tilsynelatande, men dei har da faen ikkje kjekkt inni seg. . .

 

My point of view.

Lenke til kommentar
TheMartine: Som andre sikkert har sagt: Gi blaffen i kommentaren til phfjeld. Jeg blir provosert når jeg leser slike kommentarer. Ikke la sånne folk trekke deg ned. Ignorer dem.

 

Takk, takk, men det er en ærlig sak å ikke like andres utseende, da. Man må jo bare være forberedt på å få kommentarer når man legger seg litt på hoggestabben slik jeg gjorde. Ikke at det er gøy å høre, men skal man være med på leken... ja, du kjenner regla. ;)

Lenke til kommentar
TheMartine: Som andre sikkert har sagt: Gi blaffen i kommentaren til phfjeld. Jeg blir provosert når jeg leser slike kommentarer. Ikke la sånne folk trekke deg ned. Ignorer dem.

 

Takk, takk, men det er en ærlig sak å ikke like andres utseende, da. Man må jo bare være forberedt på å få kommentarer når man legger seg litt på hoggestabben slik jeg gjorde. Ikke at det er gøy å høre, men skal man være med på leken... ja, du kjenner regla. ;)

Jeg skønnte ikke, kan du fordype? :ermm:

 

 

</ironi>

 

Lenke til kommentar
Høres dumt ut. Hva skjer da med personlig utvikling hvis du skaper en så kraftig egen virkelighet?

 

Den blir mye bedre for deg. Du gjør de tingene du har lyst til uavhengig av hva andre måtte mene. Begynner du å trene, gjør du det ikke fordi en drita kjerring kalte deg feit på byen forrige helg, men fordi dette er noe du virkelig har lyst til.

Lenke til kommentar
Du framstår som relativt arrogant med sånne svar, eneste forskjellen er at phfjelds turte å si det andre ikke turte å si.

 

Det er mye bedre å innse at man ikke ser perfekt ut, enn å sammenligne seg med andre for å prøve å forsvare at man er det.

 

Ser man mindre bra ut, inser det, og lærer seg å gi faen i det får man et mye bedre liv enn og man hele tiden søker validering fra andre på at man ser bra ut, og lar egoet sitt klamre seg fast til disse uttalelsene.

 

Men det er jo fordi jeg er arrogant.

Setter pris på ærligheten hans, jeg, sa jeg ikke det?

 

Forøvrig er det selvsagt best for alle å slutte å streve etter å være noe annet enn hva man er. Med mindre man er best i alt, er du dømt til å mislykkes hvis du hele tiden skal sammenligne deg med andre.

 

Jeg har aldri hatt noe problem med å akseptere at jeg ser ut som jeg gjør, men jeg kan ikke gi faen i det likevel, for det plager meg veldig.

Og hvordan klarer man egentlig slutte å sammenligne seg med andre? Det er for meg et mysterium, men det høres utvilsomt forlokkende ut.

 

Det er ikke så komplisert som mange tror, men det krever mye av deg. Det viktigste er å skape en så sterk virkelighet at du gir faen i hva andre sier og mener om deg. Hvis noen sier du er stygg eller rar går det utenfor "radaren din" og du registrerer det ikke en gang.

 

Boken "the power of now" av eckhardt tolle er en god start.

 

 

Dei som virker som dei gjer faen om kva andre syns: dei gjer eigentleg ikkje det. Innerst inne, kanskje det sit jevlig langt inne og dei ikkje trur da sjølv, så bryr folk seg om kva andre syns om dei. Sånn er det berre!

 

Det er sånn samfunnet fungerer, menneske er flokkdyr og har hjerne. Det er berre sånn. Spørsmålet er i kor stor grad ein tek ting til seg, for bryr seg gjer ein. Kanskje ein bryr seg på ein sånn måte at -Ok, han syns eg er stygg, han er ein person og kjenner meg ikkje = ergo gjer eg langt faen. Men det er og å bry seg. Alle bryr seg. Slik er det berre. Forskjellen er korleis.

 

Viss ikkje du bryr deg om kva andre syns høyre du heller ikkje det positive, du stenger ALT ute. Då er du blitt psykopat gratz.

 

Er desverre ikke enig med deg, det er fullt mulig å nå det punktet hvor du ikke bryr deg i det hele tatt. Det er bare veldig vanskeig og fatte for mange, da det er så fjernt fra deres egen virkelighet.

Endret av Syler__pua
Lenke til kommentar
Du framstår som relativt arrogant med sånne svar, eneste forskjellen er at phfjelds turte å si det andre ikke turte å si.

 

Det er mye bedre å innse at man ikke ser perfekt ut, enn å sammenligne seg med andre for å prøve å forsvare at man er det.

 

Ser man mindre bra ut, inser det, og lærer seg å gi faen i det får man et mye bedre liv enn og man hele tiden søker validering fra andre på at man ser bra ut, og lar egoet sitt klamre seg fast til disse uttalelsene.

 

Men det er jo fordi jeg er arrogant.

Setter pris på ærligheten hans, jeg, sa jeg ikke det?

 

Forøvrig er det selvsagt best for alle å slutte å streve etter å være noe annet enn hva man er. Med mindre man er best i alt, er du dømt til å mislykkes hvis du hele tiden skal sammenligne deg med andre.

 

Jeg har aldri hatt noe problem med å akseptere at jeg ser ut som jeg gjør, men jeg kan ikke gi faen i det likevel, for det plager meg veldig.

Og hvordan klarer man egentlig slutte å sammenligne seg med andre? Det er for meg et mysterium, men det høres utvilsomt forlokkende ut.

 

Det er ikke så komplisert som mange tror, men det krever mye av deg. Det viktigste er å skape en så sterk virkelighet at du gir faen i hva andre sier og mener om deg. Hvis noen sier du er stygg eller rar går det utenfor "radaren din" og du registrerer det ikke en gang.

 

Boken "the power of now" av eckhardt tolle er en god start.

 

 

Dei som virker som dei gjer faen om kva andre syns: dei gjer eigentleg ikkje det. Innerst inne, kanskje det sit jevlig langt inne og dei ikkje trur da sjølv, så bryr folk seg om kva andre syns om dei. Sånn er det berre!

 

Det er sånn samfunnet fungerer, menneske er flokkdyr og har hjerne. Det er berre sånn. Spørsmålet er i kor stor grad ein tek ting til seg, for bryr seg gjer ein. Kanskje ein bryr seg på ein sånn måte at -Ok, han syns eg er stygg, han er ein person og kjenner meg ikkje = ergo gjer eg langt faen. Men det er og å bry seg. Alle bryr seg. Slik er det berre. Forskjellen er korleis.

 

Viss ikkje du bryr deg om kva andre syns høyre du heller ikkje det positive, du stenger ALT ute. Då er du blitt psykopat gratz.

Det er viktig å skille mellom det å drite fullstendig i andres meninger og det å ikke la seg følelsesmessig påvirke nevneverdig av andres meninger. Tror det er smartest å sikte mot sistnevnte, hvor man ikke er helt avstengt fra all input, men samtidig ikke blir knust om en eller annen tilfeldig person skulle bestemme seg for å mislike deg. Rett og slett å se om det andre sier har noe for seg, og hvis det har det tar man det til seg og hvis det ikke har det driter man i det.

Lenke til kommentar

hehe, hadde du vist kjennetegnene til en psykopat så hadde du ikke blåst til det.

Men du tror hva du vil.

Det har ihvertfall null med psykopater og gjøre.

Hørt om forsvar, det er det med sannsynlige når man sperrer andres meninger og følelser ute. Og det igjen har ingenting og gjøre med psykopater, man er ikke det automatisk bare for man ikke havner under det som er "normalt" for deg;)

Endret av Amanita Muscaria
Lenke til kommentar
hehe, hadde du vist kjennetegnene til en psykopat så hadde du ikke blåst til det.

Men du tror hva du vil.

Det har ihvertfall null med psykopater og gjøre.

Hørt om forsvar, det er det med sannsynlige når man sperrer andres meninger og følelser ute. Og det igjen har ingenting og gjøre med psykopater, man er ikke det automatisk bare for man ikke havner under det som er "normalt" for deg;)

 

Jada meinte gjerne ikkje psykopat men du har problemer. Som burde bli fiksa. Fordi utan kjensler kan grenser som ikkje burde kryssast forsvinna.

 

Eg berre seie, det er ikkje bra!!

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...