Korleis går det an å IKKJE skjønne Å/OG-reglene?

[mosleth]

Orddelingsfeil er uansett det absolutt verste.

[Lemon]

Jeg skjønner ikke at det skal være så forbanna vanskelig å lære seg å IKKE trykke på mellomromstasten.

[Slimda]

Jeg skjønner ikke at det skal være så forbanna vanskelig å lære seg å IKKE trykke på mellomromstasten.

Det kommer av engelsk, der liker man å dele opp ord mest mulig.

[Ljóseind]

Jeg skjønner ikke at det skal være så forbanna vanskelig å lære seg å IKKE trykke på mellomromstasten.

Det kommer av engelsk, der liker man å dele opp ord mest mulig.

 

Eg trur faktisk ikkje det er den einaste grunnen. På sama måte som vindmøller er berre fireprosentsløysinga på miljøproblem, når ein før trudde dei var heile løysinga, så er det -- Nei det ble berre vrient. Eg trur det er bare ein av grunnane.

*Folk skriv mykje Engelsk. Folk greier ikkje å skilje mellom kva dei lærar om eit språk og eit anna.

*Folk tenkjar ikkje når dei skriv. Berre full fart med LFT-framgangsmåten (LFT = Let, finn, trykk).

*Folk veit ikkje kva dei seier. Når folk ikkje er klåre over når å bruke da, og når å bruke når, ei heller kan skilje mellom når å bruke å og og. Folk er rett og slett ikkje klåre over kva det er dei seier. Dei forstår kva det tyder, men ikkje kva dei faktisk seier. Hm. Det var litt vanskeleg å forklåre.

*Folk (nokon) har ikkje vett til å skjønne at når du kan setje ein ubestemt artikkel framan eit ord, så er det eit substantiv. Og substantiv skrivast i eitt ord.

Endret 2. juni 2009 av Norvegisk

[marcusss]

teoretisk sett kan artikkelen setjast foran alle substantiv i ei setning. So setningi:

*"han gjekk ut terrasse døri" kan au skrivast:

"han gjekk ut ein terrasse den døri".

 

Dette gjev ingi meining, so difor skriv me det i eit ord.

 

Eit anna problem, er at nokon tenkjer ikkje yver noko som me kallar "trykk".

"Terrase dør" vert uttala "tErrasse dØr"['tɛrase 'dør] som gjev inntrykk av at terrassen døyr.

Men "terrassedør" vert uttale "terrassedØr"[tɛrase'dør], med berre eitt trykk.

Konklusjon: eitt ord = eitt trykk.

Difor: orddelingsfeil = både fonetisk og skriftleg feil. So ikkje kom med den "dei skriv som dei snakkar"-greia ...

 

Eg er samd med deg, Norvegisk, på det siste punktet ditt. På esperanto (eit kunsteg hjelpespråk) sluttar alle substantiv på O, alle adjektiv på A og stort sett alle adverb på E. Men eg skjøner no at ungdommen i dag ikkje gidd å læra seg grammatikk nok til esperanto skulde vera lett.

 

(PS! Eg er ikkje so god med ljodskrift, men håpar at de forstend)

[9E2]

*Folk skriv mykje Engelsk. Folk greier ikkje å skilje mellom kva dei lærar om eit språk og eit anna.

Folk skil nok tvo mål frå kvarandre, sjå på islendingane. Dei hev engelsk yveralt, men målet er det reinaste i Norderlandi. Her til lands lærer ein litt um reglane i målet tidleg i skulen, men det vert ikkje teki umatt seinare. Upplæringi i skulen er for dårleg og då vert det lettare å taka reglar og ord frå engelsk inn i norsk.

[Ljóseind]

*Folk skriv mykje Engelsk. Folk greier ikkje å skilje mellom kva dei lærar om eit språk og eit anna.

Folk skil nok tvo mål frå kvarandre, sjå på islendingane. Dei hev engelsk yveralt, men målet er det reinaste i Norderlandi. Her til lands lærer ein litt um reglane i målet tidleg i skulen, men det vert ikkje teki umatt seinare. Upplæringi i skulen er for dårleg og då vert det lettare å taka reglar og ord frå engelsk inn i norsk.

 

Godt poeng.

 

Eg ville mykje helder ha budd på Island. Då hadde eg sloppe å bry meg om Noreg.

 

EDIT:

Haha! Om eg nokon gong blei lærar i norsk, så ville eg vore verkeleg vand.

Lat oss seia at ein elev hadde skreve dette:

[...]og pluttselig sto det en rør legger i veien[...]

 

Då hadde eg sagt noko som:

Kva er en rør?

Kvifor hadde du eit verb i presens etter substantivet en rør?

Setninga gir ikkje meining.

Pluttselig?

Minus fire poeng!

 

Det hadde vore så tilfredsstillande.

Endret 3. juni 2009 av Norvegisk

[Beatnik]

Hvordan vet du at legger er presens av et verb og ikke flertall av substantivet legg (det som befinner seg mellom kne og ankel)? Setningen er uansett meningsløs.

[morgan_kane]

når jeg sleit med dette på barneskolen så lærte jeg meg at man bruker og når man skal gjøre to ting.

 

F.eks jeg vasker bilen og smører den inn.

 

hvis jeg skal gjøre ut og gjøre noe f. eks så blir det: jeg skal ut å vaske bilen.

 

kombinert kan det bli, nå skal jeg ut å vaske bilen og smøre den inn.

[Beatnik]

Høres ikke så dumt ut, bortsett fra at det på korrekt norsk heter: Jeg skal ut og vaske bilen.

 

En gammel regel om hensiktsinfinitiv sa at når "å" betyr "for å", skal man skrive å. Men i moderne norsk skal man skrive og.

 

Dette ifølge Språkvett, utgittt av Kunnskapsforlaget.

Endret 3. juni 2009 av Beatnik

[Trygve Onnestad]

Hele klassen levde under tidspress på gruppeoppgaver i alle fag . Læreren favoriserte elever etter hvem som var raskest på oppgaver, de ble tatt mer vare på. Når jeg var 10 år opplevde jeg en traume , som gjorde at jeg ikke klarte å lære mer på skolen.

 

Slik er min historie om og/å språket mitt. klarer ikke skille mellom dem

[covah]

Når jeg var 10 år opplevde jeg en traume , som gjorde at jeg ikke klarte å lære mer på skolen.

 

Selv syns jeg da/når feil er mye værre enn og/å feil.

[Trygve Onnestad]

ja , ikke sant. dont blame me. blame the teacher ? jeg snart snakke bare noe

 

forferdelig menneske jeg er 

Endret 3. juni 2009 av Raude

[pululf]

"å" brukes foran noe man gjør.

"og" brukes når man skal nevne flere ting, eller trekke sammen setninger. Hvor vanskelig skal det være?

 

Det er det samme med Da/når. Skjønner ikke at folk klarer å faile på den hele tiden.

[Beatnik]

Selv syns jeg da/når feil er mye værre enn og/å feil.

 

Og jeg synes at "værre" er verre enn både da/når-feil og og/å-feil.

[sandydandy]

Jeg lærte på butikken i dag at "tunfisk biter i vann", "tunfisk biter i olje", "tunfisk biter i gelé" og "ananas biter i juice". Det første var jeg forsåvidt klar over fra før, og nummer to og tre kom derfor ikke som noen overraskelse. Men heretter skal jeg jammen passe meg for ananas! Hvis jeg går ut fra at det som stemmer for tunfisken (nemlig at den biter i mange ulike substanser), også stemmer for ananasen, kan jeg med rimelig sikkerhet anta at ananas biter i luft, så vel som i juice. Dette bryter fullstendig med mine tidligere forestillinger om ananas, men siden det sto på butikken, får jeg vel bare tro på det.

 

 

Jeg synes at varer som skal selges i Norge, med etiketter som fremstår som norske, burde gjennomgå en eller annen form for kontroll. Ikke rart folk blir tussete i hodet når de ser grusomme orddelingsfeil hver eneste gang de åpner kjøleskapet.

[Beatnik]

Dette bryter fullstendig med mine tidligere forestillinger om ananas, men siden det sto på butikken, får jeg vel bare tro på det.

Er du nå helt sikker på at dette sto på butikken og ikke på ananasboksetikettene? I så fall hvor på butikken?

[sandydandy]

Dette bryter fullstendig med mine tidligere forestillinger om ananas, men siden det sto på butikken, får jeg vel bare tro på det.

Er du nå helt sikker på at dette sto på butikken og ikke på ananasboksetikettene? I så fall hvor på butikken?

 

Det sto på butikken, på utsiden av veggen. Du vet, sånne plakater med tilbud?

 

Men joda, det står på ananasboksetikettene også.

 

Du trodde kanskje du hadde meg nå?

[Cxz]

Er ikke bare i butikkene man ser orddelingsfeil. Også på reklamer som sendes på TV i beste sendetid. For eksempel Dressmann sin:

 

SOMMER

PREMIERE

 

Er det virkelig vanskelig å enten ha en bindestrek etter "SOMMER", eller rett og slett skrive det uten å hoppe en linje ned?

[marcusss]

Det er mange butikker som trur dei slepp unna med å skriva ordi under kvarandre, utan bindestrek.

"Hm ... Skal det vera "sommer premiere" eller "sommerpremiere"? Eg veit ikkje, so eg fær setja dei under kvarandre, og håpa at det er rett".