Gå til innhold

Har LO jerngrep på Norge?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Noen flere typer foreninger du gjerne vil forby med samme argumentasjon når man først er i gang?

 

(Tjener egentlig flertallet på eksistensen av feks: pensjonistforeninger, politiske partier, syklubber, arbeidsgiverforeninger, vinklubber, handelstandsforeninger, idrettslag, jaktlag, tippelag, interesseorganisasjoner for diverse sykdommer og handikap, Palestinakomiteen, Israels venner, Fritt Ord, Indremisjonsforbundet, Apeberget, diskusjonsfora etc? Er det en smart ting å forby det man oppfatter ikke tjener flertallet?)

Lenke til kommentar
Noen flere typer foreninger du gjerne vil forby med samme argumentasjon når man først er i gang?

 

(Tjener egentlig flertallet på eksistensen av feks: pensjonistforeninger, politiske partier, syklubber, arbeidsgiverforeninger, vinklubber, handelstandsforeninger, idrettslag, jaktlag, tippelag, interesseorganisasjoner for diverse sykdommer og handikap, Palestinakomiteen, Israels venner, Fritt Ord, Indremisjonsforbundet, Apeberget, diskusjonsfora etc? Er det en smart ting å forby det man oppfatter ikke tjener flertallet?)

 

Nå ramser du opp en hel del som flertallet er tjent med å ha som idrettslag, politiske partier, vinklubber, diskusjonsfora osv...

 

Problemet med fagforeninger er at de skyver arbeids-etterspørselkurven og lønns-kurven ut av likevekt og skaper unødvendig arbeidsledighet, ironien er at de kjemper for mindre arbeidsledighet men selv er en stor årsak til den.

 

Dessuten skaper de for alle landets innbyggere inkludert deres enge høyere inflasjon enn nødvendig og skjev fordeling jeg mener er uheldig av de bestemmer over og ikke markedet. De bruker ressursene feil.

Lenke til kommentar
Nå ramser du opp en hel del som flertallet er tjent med å ha som idrettslag, politiske partier, vinklubber, diskusjonsfora osv...

Jeg ramset bare opp en rekke foreninger og satte et spørsmålstegn ved om flertallet tjente på at de eksisterte. Hvorfor tjener feks mer enn 50% av norges befolkning på at det finnes vinklubber?

 

Det er uansett en to-trinns diskusjon her:

Trinn 1: Skal man forby individer å organisere seg i foreninger, når foreningens arbeid av noen anses å ikke tjene et flertall av folket?

Trinn 2: Hvilke foreninger er egentlig flertallet tjent med - resten bør vel da prinsippielt forbys? Hvem vurderer dette?

 

Du mener at flertallet ikke tjener på eksistensen av fagforeninger og uten at jeg tok stilling til din vurdering, spurte jeg om det var flere foreninger som ikke tjente flertallet (som ut fra din logikk da burde forbys). Du svarte vel ikke på det, gjorde du vel?

Kan heller ikke se at du svarte på om det prinsippet med å forby slike foreninger i det hele tatt er spesielt smart, men det kan se ut til å være en tanke du fortsatt finner besnærende.

 

Problemet med fagforeninger er at de skyver arbeids-etterspørselkurven og lønns-kurven ut av likevekt og skaper unødvendig arbeidsledighet, ironien er at de kjemper for mindre arbeidsledighet men selv er en stor årsak til den.

 

Dessuten skaper de for alle landets innbyggere inkludert deres enge høyere inflasjon enn nødvendig og skjev fordeling jeg mener er uheldig av de bestemmer over og ikke markedet. De bruker ressursene feil.

Dette er jeg dessverre ikke smart nok til å skjønne. Jeg trodde Norge hadde noen av verdens sterkeste fagforeninger (relativt målt), blant verdens av laveste arbeidsledighetsrater, og svært god kontroll på inflasjon? Burde ikke det være en litt vanskelig kombinasjon med det du skriver over?

Lenke til kommentar
Regjeringen og byråkratiets rolle er å ta hensyn til alle interesser i samfunnet og handle derifra.

 

Å tro at de klarer dette alene, er neppe særlig lurt. Politikk i dag handler langt mer om hva som er salgbart til velgerne, enn hva som er lurt å gjøre for samfunnets beste. Dette kan både sammenfalle og ikke. Her har media en viktig rolle, men ettersom media også kretser rundt hva som kan selges til folket, så får man en selvforsterkende spiral av person- og enkeltsak-fokus i politikken. Om man søker på hvilke ord som er mest brukt i politiske saker i Norge i år, så vil hijab og snikislamisering komme høyt på listen. Dette er ord jeg forsøker å unngå, for å ikke bidra til kjepphesteriet, men til tider kan man trekke dem fram for å understreke medias og politikkens knefall for ignoransen.

 

 

 

Forøvrig har jeg lyst til å legge til at i de landene hvor fagforeningene står svakt, så tjener arbeiderne mye dårligere enn i Norge. Å forby fagforeninger, forbinder jeg mest med diktaturer som Kina, Russland og Burma, så er noe skuffet over forslagsstilleren. Menneskerettigheter og denslags er selvsagt ikke så lønnsomt for gutta på børsen, men er kanskje viktig allikevel?

Endret av AvieN
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Problemet med fagforeninger er at de skyver arbeids-etterspørselkurven og lønns-kurven ut av likevekt og skaper unødvendig arbeidsledighet, ironien er at de kjemper for mindre arbeidsledighet men selv er en stor årsak til den.

 

Dessuten skaper de for alle landets innbyggere inkludert deres enge høyere inflasjon enn nødvendig og skjev fordeling jeg mener er uheldig av de bestemmer over og ikke markedet. De bruker ressursene feil.

Lest makroøkonomi nylig, eller?

 

Hvis du har det bør du også legge til at de sentraliserte lønnsoppgjørene vi har i Norge gjør at arbeidstaker- og arbeidsgiversiden faktisk søker å finne balansen mellom tilbud og etterspørsel i form av lønn og arbeidskraft. Ellers er de veldig observante på inflasjonsmålet vårt og tar hensyn til dette fordi begge parter er tjent med at dette nås og at sentralbanken ikke må inn med større pengepolitiske virkemidler.

Lenke til kommentar

Jeg skjønner ikke hvorfor det er et demokratisk problem at arbeidtakerorganisasjonene ivaretar arbeidstakernes interesser overfor arbeidsgiver - heller ikke når arbeidsgiveren heter "Staten".

 

Når det er sagt, så representerer altså disse arbeidtakerorganisasjonene ingen liten ensartet gruppe:

LO: 21 medlemsforeninger som har ca 860 000 medlemmer. Representerer i hovedak funksjonærer og utførende personell innen en rekke bransjer/yrker.
Unio: 10 medlemsforeninger som har ca 281 000 medlemmer. Representerer arbeidstakere med noe akademisk utdannelse - undervisningspersonell, sykepleiere, politifolk, prester etc
YS: 22 medlemsforeninger med ca 215 000 medlemmer. Representerer arbeidstakere av ulik karakter, både utdanningsmessig og bransjemessig.
Akademikerne: 13 medlemforeninger som har ca 144 000 medlemmer. Representerer arbeidstakere med høyere akademisk utdannelse - leger, tannleger, sivilingeniører, siviløkonomer, høyere offiserer etc.

Hovedsammenslutningene representerer altså folk fra alle lag i samfunnet, med unntak av arbeidsgivere og bedriftseeiere. De representerer over 1,5 mill mennesker i Norge - både arbeidstakere i privat og offentlig sektor. Min oppfatning er at det vil lede til demokratiske problemer om disse menneskenes representanter skulle knebles og bindes i forhandlinger med en type arbeidsgivere; de offentlige. Det er imidlertid ikke et demokratisk problem i dag, det er normal interessekonflikt mellom arbeidstakere og arbeidsgivere.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...