34år og ingen venner...

[Gjest LonleyDude]

Jeg er 34år og har ingen venner.

 

Jeg forsøker å nå ut til folk, men jeg er så dårlig å kommunisere eller komme på ting å si. Det ender opp at personen himler med øyne til de andre rund og de smiler mellom seg, som om jeg er en jævla idiot! Jeg blir total knust innvendig og holder da kjeft resten av tiden og forsøker å finne på en måte å komme meg vekk.

 

Sånn har det vært hele livet mitt. Fra barndommen helt til nå, jeg har ingen venner. Husker godt da jeg var 8år inviterte hele klassen min på bursdags fest hos meg! 2 av 24 dukket opp….

 

Kjærester har jeg hatt, og dette har gått kanon bra (skulle til og med gifte meg, men hun var utro 1mnd før bryllupet). Sånn har det gått med alle forholdene mine, dama er utro. Men, jeg har nå vært singel og alene i 12år nå, og det er grusomt.

 

Det er ingenting gale med meg, er ikke hjerneskadet, eller noe. Helt normal fyr. Joda, jeg har mine ting som andre kan se på som rart, men dette har jo alle. Det er jo dette som gjør folk interessante! Mulig jeg er litt kraftig nerd av meg. Liker å snakke om film,TV, bøker,data osv, men dette har blitt så vanelig i dag at jeg skulle ikke tro at det var et negativ interesse!

 

4år siden tok jeg ferie til USA og der var folk SÅ hyggelige. Møtte andre, de inviterte meg med dem når de skulle ut om kveldene osv! (jeg reiste alene selvklart siden jeg har ingen å reise med) Alt var supert! Har aldri vært så lykkelig. Vet ikke om det var bare pga sympati, men jeg var takknemlig uansett.

 

Kom hjem til Norge igjen, med tillitten på topp. Hold meg positive og forsøkte igjen å nå ut til folk når muligheten dukket opp. Men igjen kom dette negative holdningen og folk trekker seg vekk, ler av meg og ser på meg som en raring.

 

Pga disse 12årene uten venner eller folk å prate regelmessig med begynner jeg å slite kanon mye å bare prate. Jeg mumler og prater uforståelig, selv om jeg i mine øyrer snakker normalt. Dette er virkelig slitsomt! Hvis jeg må ta en viktig telefon samtale (f.eks å forhøre meg om en regning eller noe), må jeg skrive ned hva jeg skal si og øve et par dager på forhånd før jeg ringer. Selv da går det ikke alltid bra. Så jeg ender opp å utsette ting hele tiden.

 

Hvordan skal en voksen person lage venner? De aller fleste i denne alderen har sine venner takket til skole fra barndommen/ungdommen. Hva er det som er så ufattelig ”ekkel” med meg at folk ikke liker meg?

 

Jeg har det så ufattelig vondt å sitte her og vite at ingen liker meg. Jeg er snill, kjærlig, og ikke en stygg mann (selv om utseende er jo en smaks sak da). Jeg er engstelig for min fremtid, er ikke sunt for en person å være alene som dette. Psykolog kan bare hjelpe så mye, de kan jo ikke gå ut og finne venner for meg. Men det hjelper å snakke da, selv om dette er bare en midlertidig løysning (og dyrt).

 

Jeg har blitt den enslige mannen sittende på park benken og ser ut på alle familiene, barna, kjæreste parene som koser seg og ler. Mens jeg gråter innvendig. Jeg er i et personlig helvete, men ingen vil gi meg hånden deres å dra meg ut av den.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.....

[Hamnli2]

Dra tilbake til usa og bli der? Det gikk jo mye bedre da?

[binko]

Vanskelige greier. Du er sikker på det ikke bare er du som oppfatter det som at ingen liker deg da? Jeg ser du skriver de ler av deg ser rart på deg. Kanskje du bare er en smule paranoid rundt dette? Ganske sikker på det ikke er så alvorlig som du tror..!

 

Det at du skriver mange positive ting om deg selv sier meg at du ikke har veldig lav selvtillit, du har jo tro nok på deg selv til å skrive slikt. Det er nok ikke noe som helst galt med deg i det hele tatt. Kanskje er tilnærmingsmåten din litt brå på folk for eksempel? Og dersom du åpner med noe skikkelig nerdete (hva syntes du om CGI-effektene i Return of The Jedi er ikke en god åpningslinje ) er det mange som detter av eller avviser allerede da.

 

Prøv å komme i snakk med noen. Jeg personlig er ganske sky, men bare man tar kontakt med folk etterpå gjengjelder de aller fleste vennligheten og vil oftest finne ut mer om deg.

 

Mvh. BiNko.

Endret 28. mai 2009 av BiNko

[Locrin]

Slutt å "lengt" etter venner.

 

Jeg har aldri gjort noe spesiellt for å få venner, men jeg har allikevel endt opp med mange fantastiske venner (mener ikke å hovere her). Når du slutter å lengte etter venner slutter du også å være ubevisst klengete noe som støter folk vekk fra deg.

 

Noe som er viktig er å slutte å være så jævla paranoid. Hvis noen ler av deg so fucking what?

 

Drit i dem da vel for faen. Dette skriker selvsikkerhet og er en god egenskap.

[Gjest LonleyDude]

Er ikke lett å bare skru av behovet for venner da -Zeitgeist-.

[Perrern]

jepp, noe av det beste du kan gjøra er å gi faen i hva folk tenker om deg.

 

eller, kanskje tenk litt på det hvis det er positivt.

[Gjest LonleyDude]

Jo, greit at det er folk som ler eller ikke liker meg. Ingen kan forvente at alle skal like deg. Men jeg fatter ikke hvorfor det skal være 99.99% av alle jeg snakker til ikke vil ha noe med meg å gjøre.

 

At det skal være så umulig å treffe gode mennesker, og lage venner fatter jeg ikke.

[eXtreme-501]

Har du prøvd å bli venn med jenter da ?

[Perrern]

men det er kanskje litt som -Zeitgeist- Sier, slutt å lengt etter venner. jeg merka de at jeg utrolig nok fikk mange flere venner med en gang jeg "sluttet" å prøve å få venner.

Ikke prøv å gjør alle til en venn, vennskap kommer på en måte litt av seg selv.

[Hrodebert]

Man vil alltid lengte etter det man ikke har. Dette er ikke noe galt i seg selv. Det er når fokuset blir feil, problemene begynner å rulle. Med feil fokus, oppnår man heller ikke "korrekte" resultater. Om man ikke har (eller ikke føler man har), noen venner, så vil man selvsagt bli desperat og lengte etter dette. Derfor blir skuffelsen og lengselen desto større når man feiler og begynner og sameligne seg med "alle andre". Mitt råd er derfor å ta en dag av gangen. Det må jeg selv gjøre i vanskelige perioder. Fokuser på deg selv, og ikke alle andre. Bygg opp selvbildet og få tro på deg selv, så skal du se du finner venner såvel som lykken. Det er ingen enkel sak, så begynn i det små og ikke ha for store forhåpninger til at alt skal løse seg på en-to-tre, ting tar tid, lykken likeså.

 

Du skal se alt løser seg for snille gutter.

 

Endret 28. mai 2009 av roberteh
Korreksjon.

[loffen90]

Var jeg deg hadde jeg flyttet til en ny by. Fått meg ny jobb, nytt liv.

Ikke hold fast på noe av det gamle, du skal være som du var når du kom hjem fra usa. du skal ha den holdningen at det er de som skal være glad for å kunne gå sammen med deg, men forsiktig så du ikke er for kjepphøy.

på jobben kan du åpne med,

 

 

Hvor er det bra å gå ut her i byen da, "der og der" å tenkte jeg skulle ut å ta noen pils i helga, vær med ellr?

 

Vis du har gjort ett realt førsteintrykk og du ikke spør birgir som er 62 år og har lever problemer så burde det gå greit.

[pwned]

Dra tilbake til usa og bli der? Det gikk jo mye bedre da?

 

støttes! hvis det var der du trivdes, og hvis det er praktisk gjennomførbart å flytte dit, ville jeg gjort det om jeg var i din situasjon.

[Erlend85]

Vi nordmenn er en helt spesiell rase! Eller... egentlig europeere generelt! I USA kan du sette deg ned på flyplassen og han ved siden av deg begynner å prate til deg! Sykt!!! Sitter du på en buss i Norge er det sånn indre kaos til de fleste: "IKKE SNAKK TIL MEG!!!". Livredd for kommunikasjon...

 

Håper det ordner seg for deg, hørtes ikke noe særlig ut det der :/

[citronen]

Må være forferdelig å gå rundt å måle kuk med andre hele dagen lang. Og, det som overrasker meg mest - er hvordan du tydeligvis hater å være "loner". De fleste som er det, velger selv å være det!

 

Kanskje du bare er litt overivrig - og det er derfor folk blir "redde"? Skravlesyke personer på Rema er noe av det mest grusomme som finnes!

[Subishi]

Prøvd og meldt deg inn i en klubb eller noe? Lettere å få venner når man har like interesser. Da har man liksom noe å snakke om/gjør sammen.

[WillyWanker]

letteste er jo å få venner gjennom det du gjør, med tanke på jobb, mulig hobby du driver me, eller bli me i ein klubb elns.

 

men heilt herlig:P vil ikke dra deg ned men du virke litt spesiel vist du slite sånn med venner.

HOT TIPS! finn deg ei dame, få hu gravid så lage du dine egne venner:)

[Gjest Herold]

letteste er jo å få venner gjennom det du gjør, med tanke på jobb, mulig hobby du driver me, eller bli me i ein klubb elns.

 

men heilt herlig:P vil ikke dra deg ned men du virke litt spesiel vist du slite sånn med venner.

HOT TIPS! finn deg ei dame, få hu gravid så lage du dine egne venner:)

 

 

Spesiel? Man trenger ikke å være spesiel for å ikke få seg venner i dette utrolig sære landet, tro meg, vi nordmenn er utrolig teite når halve landet går av skaftet fordi Synnøve skarbø gjør en dårlig jobb som kommentator i grand prix. Forøvrig skal grand prix være harry, det skal også programledern..

 

Men, Erlend85 har et godt poeng, vi nordmenn er dødsredde for kontakt med mennesker vi ikke kjenner, vi er kjempe redde for nye ting som skjer i sammfunnet vårt, vi lar media styre oss til de grader..

Vi er et utrolig teit folkeslag rett og slett.. nei, trådstarter, gjør som meg å flytt til USA, så kan vi snakke om hvor teit norge er som amerikanske statsborgere!

 

PS: Ikke alle i norge er sære da:)

[Erlend85]

Ja, menneske er sosial individer! Blir for dumt når vi sitter som roboter i en buss, eller fly eller what ever!

[Der Kommissar]

Leste en artikkel i Aftenpostens magasin om ensomhet blant voksne nordmenn, og det er mer utbredt enn mange kan forestille seg. Folk er ensomme av mange grunner. Var ei dame som jeg mener å huske hadde vært i et ekteskap, og hadde alle vennene der, og da ekteskapet brøt sammen satt hun igjen uten noen. Ensomhet virker forferdelig trist, men heldigvis finnes det folk som vil hjelpe; Røde Kors kan stille med besøksvenner til ensomme mennesker.

A-magasinets artikkel.

 

Håper dette var til nytte, og lykke til til trådstarter

[Kloever]

Røde Kors kan stille med besøksvenner til ensomme mennesker.

A-magasinets artikkel.

 

Håper dette var til nytte, og lykke til til trådstarter

 

Da føler du deg nok rimelig ubrukelig. Kan være at det er bedre enn ensomheten, men likevel..