Bruker vi vetoretten i EØS for lite?

[hessel]

Bruker vi vetoretten i EØS for lite?

 

Som del av vår EØS-avtale har vi reservasjonsrett, også kalt vetorett. Det betyr at vi kan reservere oss mot EU-direktiver fordi vi ikke er medlemmer av EU. Da Stortinget i oktober 1992 skulle godkjenne EØS-avtalen ble reservasjonsretten framstilt som sikkerhet for at avtalen ikke kunne påføre Norge regler vi var sterkt mot. Som EU-motstander mener jeg vetoretten må brukes for alt den er verdt.

 

Reservasjonsretten

I Soria Moria-erklæringen (nåværende regjerings erklæring) het det:

 

“[...] regjeringen vil vurdere å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen hvis særlig viktige norske interesser trues av rettsakter som planlegges innlemmet i EØS-avtalen.”

 

Reservasjonsretten har fra norsk side til nå ikke vært brukt på annen måte enn til å trenere gjennomføringen av visse bestemmelser. Saker hvor dette har vært diskutert er for eksempel i forhold til direktivet om tilsetningsstoffer i barnemat som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2002.

 

De fleste EU-direktiv som har voldt politisk uro eller strid i Norge dreier seg om helse, miljø og sikkerhet (matsminkedirektivet, direktivet om merking av genmat og direktivet om patent på bioteknologiske oppfinnelser).

 

Dårlig taktikk

Det er viktig at Norge benytter seg av vetoretten! De fleste EU-motstandere er enige i det. Folket har jo flere ganger sagt sitt: vi ønsker ikke EU-medlemsskap! Dermed skylder regjeringen folket å benytte vetoretten i utvidet grad. Å bli påprakket EU-direktiver som folket ikke ønsker, er dårlig taktikk fra sittende regjering, fordi folket vil vende seg enda mer mot EU. Vetoretten er et viktig verktøy! Benytter vi ikke vetoretten i tilstrekkelig grad, kan landet vårt i praksis kalle seg fullverdig EU-medlem.

 

Tjenestedirektivet

Et eksempel på et EU-direktiv som har skapt debatt i Norge, er tjenestedirektivet. LO er såvidt jeg vet redde for at sosial dumping blir et resultat av direktivet, det samme er flere av partiene på Stortinget. I november 2008 delte regjeringen seg i synet på om tjenestedirektivet skal gjøres til norsk rett. Flertallet (AP) sa ja, mens mindretallet (SV og SP) gikk inn for å bruke vetoretten.

 

23. april 2009 vedtok Stortinget, mot stemmene fra SV og SP, å godkjenne norsk tilslutning til tjenestedirektivet. Få dager etter skulle EU formelt godkjenne direktivet som en del av EØS-avtalen, men den islandske regjeringen satte en foreløpig stopper for dette. EØS-komiteen har møte i morgen, 29. mai, og kan da ta opp spørsmålet om å gjøre tjenestedirektivet til en del av EØS-avtalen igjen. EU har satt 28. desember 2009 som frist for å iverksette direktivet. Mye tyder altså på at tjenestedirektivet blir del av norsk rett.

 

Konkurranseregler

En annen ting er EUs konkurranseregler som vi blir påtvunget gjennom EØS, og som nå tillater salg av energidrikken Red Bull i Norge. Et høyt innhold av stoffene taurin og koffein har fått alarmklokkene til å ringe hos Folkehelsa. TV2 melder at Folkehelsa ikke er fornøyd med opphevingen av forbudet, og frykter at flere unge vil drikke mer Red Bull nå som salgsforbudet oppheves. For flere år siden ble dødsfall i Sverige koblet sammen med energidrikken. Såvidt jeg vet er det ikke mulig å bruke vetorett mot EUs konkurranseregler. Derfor er dette regler som Norge blir påtvunget uten å være medlem i EU.

 

Det gjenstår å se om regjeringens aksept av tjenestedirektivet vil få negative følger for oss, og om flere påtvungede regler fra EU vil “ugyldiggjøre” den norske befolkningens klare nei-standpunkt til EU-medlemsskap.

 

Små partier mot EU

Det er nok usannsynlig at en ny borgerlig regjering vil bidra til at EU-regler får mindre innflytelse i Norge. Frp er åpne for å respektere folkets vilje gjennom folkeavstemninger, mens Høyre utvilsomt ønsker medlemsskap. Imidlertid finnes det flere små partier som klart ønsker å gå mot EU-medlemsskap. Blant disse er Demokratene og Kristent Samlingsparti. I Demokratenes program står det: “Demokratene er motstandere av norsk medlemskap i EU [...] Vedrørende EØS-avtalen ønsker Demokratene at Norge benytter sin vetorett i saker som vi ikke er tjent med at vedtas”. Kristent Samlingsparti går lenger: “Norge skal holdes utenfor EU, EØS og Schengen-avtalen”. Kristent Samlingsparti legger vekt på tettere samarbeid med USA, samt en frihandelsavtale med Europa slik Sveits har i dag.

[Nylen]

Det er noen viktige poenger du må ta med i din vurdering av Norges posisjon i forhold til EU og EØS..

 

For det første har Norge faktisk underskrevet en EØS-avtale, der vi ikke har all verdens myndighet til å si "ja" eller "nei" til vedtak. Et faktum er at EU vedtar lover som også får innvirkning for Norge, bl.a. gjennom EØS-avtalen.

 

I tillegg til dette, har ikke det norske Storting noen direkte kobling til vedtak eller beslutninger som fattes i EU / EØS. Som kjent er det fagdepartementer, utvalg og direktorater som er deltakende i disse sakene. EØS-utvalget står altså i en mer fristillt posisjon og er ikke direkte delegert Stortinget.

 

Den institusjonelle koblingen er EU-kommisjonen og departementer eller direktorater. I tillegg til dette har medlemmene i utvalget taushetsplikt i mange saker der rapporter ikke utgis før 1 år i etterkant. EØS-utvalget har kun rådgivende myndighet overfor regjeringens representanter i EØS-komiteen. Så i første omgang er Stortingets innflytelse meget begrenset.

 

Du sier:

Benytter vi ikke vetoretten i tilstrekkelig grad, kan landet vårt i praksis kalle seg fullverdig EU-medlem.

 

I praksis er vi, greit nok, ikke et fullverdig EU-medlem. Til tross for dette er vi en stat som i stor grad allerede er et EU-medlem. Hvorvidt dette er positivt eller negativt er et åpent spørsmål, og er i stor grad avhengig av ditt politiske ståsted. Men et nært samarbeid med EU - altså en større tilnærming av Norge som et EU-medlem - er i mange tilfeller uungåelig, både fordi vi er en del av EØS-avtalen der vi har begrenset myndighet, og fordi det kan gå på bekostning (indirekte eller direkte) av Norges interesser. Selv med et relativt proteksjonistisk synspunkt i Norge vil det kunne få omfattende følger om vi setter oss utenfor konkurranseavtaler, med utgangspunkt i et nærere og enklere felles marked, som EØS-avtalen i stor grad inneholder, og tjenestedirektoratet står for. Dette kan kanskje synliggjøres ved det du sier om at det kun er små partier som vil ta fullstendig avstand fra EU, eller i de mest radikale tilfellene også EØS og Schengen.

 

Det du sier gir et større preg av at du vil at Norge skal ta avstand fra EU enn å underbygge hvorfor vi bør bruke vetoretten i henhold til Norges interesser. På generell basis har vi en stor EU-tilknytning i dag, men det virker som det er et større steg å faktisk definere oss som et medlemsland. Ja, i enkelttilfeller kan avgjørelser i EØS-avtalen få tilsynelatende negative effekter for Norge på kort sikt, og i noen av disse tilfellene har vi heller ingen myndighet til å gjøre noe med det. Men i det store og hele vil aksept av EØS-avtalens innhold og nye vedtak gjøre samarbeid med våre markedspartnere og interesser enklere. Målet med EØS-avtalen er bl.a. større likhet for enklere samarbeid. Om vi aktivt bruker vetoretten (der vi har mulighet) vil vi distansere oss fra likheten og minske målet med EØS-avtalen.

 

For å dra tanken litt videre: innføringen av euro kan på mange måter gjøre fremtidig norsk petroleumsindustri mer forutsigbar og stabil.

Endret 28. mai 2009 av Nylen

[Aiven]

Norge er desverre snikinnmeldt i ondet kalt EU, gjennom EØS. Man kan bare anta at vi av samme grunn aldri har brukt vår reservasjonsrett, politikerne våre ligger på sine knær foran EU. Det er en stor skam og det går utover vår suverenitet. Snart kan vi glede oss til omfattende overvåkning gjennom datadirektivet og sosial dumping gjennom tjenestedirektivet. AP er helhjertet for tjenestedirektivet, til tross for at deres viktigste støttespiller, LO, går knallhardt imot. Dette er bare nok et eksempel på at AP forråder sine sosiale røtter.

 

 

 

Når det gjelder handel, så kommer EU aldri til å nekte å kjøpe vår fisk og olje, om vi melder oss ut av EØS. Se bare på Russland, de har knapt problemer med å få solgt oljen sin. Grunnen til dette er verdens oljemangel, som bare vil bli verre. Derfor er handelsavtaleargumentet svært tynnslitt, for ikke å si verdiløst. Den som sitter på oljen nå om dagen, sitter på mye makt. Dessuten er det noe som heter bilaterale handelsavtaler, noe Norge neppe ville vært i beit for å skaffe seg med de fleste europeiske land.

Endret 28. mai 2009 av AvieN

[Plyzorba1]

En viktig ting som bør nevnes i denne saken er at Norge er redd for å bruke vetoretten sin. Dette er bare blitt forsterket i den siste tiden siden Island skal bli fullverdig medlem. Hvis vi bruker vår vetorett kan det få konsekvenser for fremtidige goder i EØS avtalen. Jeg tror ikke den rød-grønne regjeringen kommer til å ta i bruk denne retten av frykt for å utsette EØS-avtalen som snart bare inkluderer Norge. Vi er ikke unike. Personlig ser jeg ikke det negative ved å bli fullverdig medlem. Vi er med i EØS og må godta det meste, det eneste som mangler er at vi kan være med å bestemme.

[Sentrumskonservativ]

Ok, hadde skrevet en temmelig lang kommentar her, som forsvant. Sammenfatter det viktigste:

 

Veldig enig i det du skriver. EØS-avtalen var en mer omfattende avtalen enn EEC ville innebåret i 1972, som det ble holdt folkeavstemning om. Meningsmålinger som ble tatt opp rundt 1992-93 viste et flertall mot avtalen.

 

Datalagringsdirektivet er et eksempel på en EU-rettsakt et samlet storting er skeptisk til. Likevel kan direktivet innføres. Høyre mener Norge ikke kan si nei, mens KrF og Ap ikke har avgitt endelig uttalelse. V, Frp, Sp og SV mener vetoretten må benyttes om nødvendig. Også Kystpartiet mener naturligvis dette. Kristent Samlingsparti har ikke ordet personvern nevnt i sitt program.

 

Kystpartiet mener for øvrig at EØS-avtalen må avskaffes. Kystpartiets ene representant var den eneste som stemte for å si opp EØS-avtalen da saken var oppe i Stortinget i forrige stortingsperiode. De såkalte EØS-motstanderne SV og Sp fremmet alternative forslag. Dermed synes "admin" også burde ha nevnt Kystpartiet. Kp er for øvrig tilhenger av en ren frihandelsavtale med EU, ikke en Sveits-aktig avtale. Mindre kjent er nemlig at også Sveits må innføre en god del EU-lovgivning gjennom en rekke bilaterale avtaler på ulike politikkområder. Enkelte kaller Sveits' ordning minst like forpliktende som Norges, selv om den antagelig er mindre omfattende. Norge har en frihandelsavtale med EF/EU fra 1973 som fortsatt gjelder. Sies EØS-avtalen opp, vil Norge fortsatt ha en ordning for handel med EU-landene (iallfall så vidt jeg har forstått). Demokratene og KS, som vil ha en Sveits-avtale, ser ikke ut til å ha fått med seg dette. I tillegg vil Kystpartiet, i likhet med KS, og antagelig Demokratene, som dog ikke nevner dette i sitt program, si opp Schengen-avtalen.

 

Følgende feil må korrigeres: "Benytter vi ikke vetoretten i tilstrekkelig grad, kan landet vårt i praksis kalle seg fullverdig EU-medlem." Rettsaktene som er EØS-relevante, tilsvarer under 10 prosent av Norges lovgivning. Til sammenligning tilsvarer EUs samlede lovgivning ca. 75 prosent av medlemslandenes lovgivning (i gjennomsnitt). Selv om Norge også er medlem i en rekke programmer, er Norge langt under selv halvveis EU-medlem (uten innflytelse). Mange av disse EU-programmene er til gavn for Norge, som f.eks. deltagelse i forskningssamarbeid med EU-land. Deltagelse i militære operasjoner i regi av EU kan derimot være en fare for NATOs fremtid, og går etter mitt syn utover hva EU burde drive med, for å si det pent. Det er tydelig at EU beveger seg i retning en forbundsstatsdannelse. SV har tidligere uttrykt meget stor skepsis til slik militær deltagelse, men når Norge først er blitt med (fra og med 2008, hvis jeg husker riktig), har man ikke hørt noe. Saken har også fått minimal omtale i media. Det er et demokratisk problem. Men, Norges forbindelser til EU er altså langt mindre enn hva de hadde vært med medlemskap. Pengepolitikk, landbrukspolitikk, fiskeripolitikk, justispolitikk, etc. avgjøres suverent av Norge. Går Lisboa-traktaten gjennom, bestemmer EU over alle områder unntatt " * the protection and improvement of human health

* industry

* culture

* tourism

* education, youth, sport and vocational training

* civil protection (disaster prevention)

* administrative cooperation" samt andre områder som ikke nevnes til venstre på siden Treaty of Lisbon - Defined policy areas (Wikipedia)

 

I sitt nye stortingsvalgprogram for 2009-2013 har Kystpartiet tydeliggjort sitt synspunkt på Norges suverenitet. et åpnes med

 

"1. KYSTPARTIETS IDEOLOGI OG GRUNNSYN

 

Grunnlovens § 1:

 

Kongeriget Norge er et frit, selvstendig, udeleligt og uafhændeligt Rige.

 

KYSTPARTIET - Et verdikonservativt sentrumsparti.

 

*

Vi vil verne om Grunnloven.

*

Vi vil verne om demokratiet, medmenneskelige og kristne grunnverdier.

*

Vi vil legge til rette for økologiske og bærekraftige verdier.

*

Vi vil verne om familien, lokalsamfunnet og nasjonen som de viktigste rammer for enkeltmenneskets trygghet og utvikling.

*

Vi vil arbeide for stabile samfunnsforhold ved å gi folk arbeid, medbestemmelse og et godt miljø der de bor og har sine nettverk.

*

Vi vil verne enkeltmennesket mot overgrep både fra offentlige og private maktkonsentrasjoner.

*

Vi sier Nei til norsk medlemskap i EU. "

[Rampage]

For å dra tanken litt videre: innføringen av euro kan på mange måter gjøre fremtidig norsk petroleumsindustri mer forutsigbar og stabil.

 

Gjerne utdyp dette? Eurosonen har generelt ganske annerledes konjunkturer enn den norske økonomien ettersom den er såpass drevet av olje og særlig oljeprisen. Med andre ord, stiger oljeprisen brutalt tjener vi svært gode penger. Mens de fleste andres økonomier i eurosonen får trøbbel. Er det verdt å miste kontroll over pengepolitikken? Når man er utsatt for såpass asynkroniserte sjokk?

[Nylen]

For å dra tanken litt videre: innføringen av euro kan på mange måter gjøre fremtidig norsk petroleumsindustri mer forutsigbar og stabil.

 

Gjerne utdyp dette? Eurosonen har generelt ganske annerledes konjunkturer enn den norske økonomien ettersom den er såpass drevet av olje og særlig oljeprisen. Med andre ord, stiger oljeprisen brutalt tjener vi svært gode penger. Mens de fleste andres økonomier i eurosonen får trøbbel. Er det verdt å miste kontroll over pengepolitikken? Når man er utsatt for såpass asynkroniserte sjokk?

 

Det var i første omgang et tankesprang, og noen dypere analyse er det mangel på.. Men det er et faktum at vi står ovenfor en meget usikker fremtid for petroleumsindustrien. Bakgrunnen for dette er ulike estimeringer og analyser av hvor mye olje- og gass vi har igjen til rådighet, hvor mye som kan utnyttes og fremtidige oljepriser og kostnadder tilknyttet virksomheten.

 

Det er ikke snakk om å miste kontroll over pengepolitikken, men endre fokuset mot ekstern stabilitet. Vi er et lite land, som også "importerer" mye inflasjon. Ja, de økonomiske konjunkturene er særskilt for Norge pga petroleumsvirksomheten, og det kan også resultere i store gevinster, men samtidig også enda større nedgangstider. Dagens situasjon kan ses på et eksempel, hvor ikke bare verdien på oljefondet har sunket, men også den norske kronen i forhold til våre viktigste handelspartnere som resulterer i en ytteligere verdisenkning (som gjerne har blitt skjult i tall som er utgitt). Med fokus på valutaforholdet mellom norsk krone og euro eller i forhold til andre store utenlandske valutaer (fokus på ekstern stabilitet) ville ikke denne nedgangen ha vært like dramatisk. Edit: la inn noen lenker for å synliggjøre dette argumentet.

Sveitsiske franc

US dollar

Japanske yen

Dette gjelder da naturligvis både import og eksport, og ikke bare for petroleumsindustrien. Bl.a. ble japanske biler 50% dyrere pga valutadifferansen.

 

Om det er lønnsomt å skifte valuta til euro, er i stor grad et åpent spørsmål som fortsatt trenger mye sikrere data for å kunne bedømmes. Men veldig mye tyder på at det vil gi oss en mer forutsigbar og stabil fremtid i henhold til petroleumsvirksomheten.

Endret 29. mai 2009 av Nylen

[Rampage]

Valutakurser ville i såfall blitt mer stabile, det er det ingen tvil om. Men saken er at det er også et økonomisk virkemiddel man bruker. Problemet her ligger i at det kan være hensiktsmessig å legge en demper på den norske økonomien i høykunjunkturer, eller motsatt, og siden konjunkturene med resten av eurosonen er såpass forskjellige. Kan man risikere å ha liten kontroll over egen økonomisk politikk, spørsmålet er jo nettopp om finanspolitikken kan gjøre opp for tapet av pengepolitikken. Rundt 2000-tallet så hadde jo USA en mild resesjon, som også slo ut globalt. Her hjemme derimot tok økonomien vår seg opp og vi gikk inn i høygir.

 

Så fordelen av å ha en ekstern balanse i forhold til å kunne balansere ut på hjemmebane tror jeg ikke nødvendigvis er lønnsomt, uten å ha alt for stor peiling på konsekvensene. Såvidt jeg har forstått det fra noen artikler jeg har fått med meg i the economist, så har eurosonen blitt litt mer synkronisert økonomisk, i forhold til i begynnelsen, men jeg lurer på om vår posisjon er såpass "spesiell" at det ikke lønner seg for oss. Det blir vel en avveining, for så fort olje ikke lenger er vår største drivkraft (når enn den dagen måtte komme), så er det tydelig at euro og medlemskap i eurosonen vil være en fordel.

 

Spørsmålet her er da også, hva slags valutakurser skal vi ta utgangspunkt i ved en overgang? Det har seg slik at valutakurser kan variere sterkt, og når det ved enkelte tilfeller (historisk sett) har variert med nærmere 50% (USA og India f. eks), så har ikke verdien på varene i India falt med 50% "over natten" for å si det slik. Dette var vel opprinnelig et problem for Irland vel? At man hadde tatt utgangspunkt i noen valutakurser som ikke helt gjenspeilet virkeligheten.

 

Eurosonen sliter ihvertfall langt mer enn Norge idag, de trenger langt mer ekspansiv økonomisk politikk enn det Norge trenger, og de har litt problemer med å samkjøre det siden de blir truffet såpass forskjellig, særlig tyskland har fått gjennomgå.

 

 

The European Central Bank (ECB) is in for the long haul. Its main interest rate of 1% is higher than in Britain or America, but it makes unlimited loans to banks at that rate, for up to 12 months. That has kept interbank rates, the benchmark for loans to firms and households, below British levels at 3-month, 6-month and 12-month maturities. On June 4th the ECB will announce details of its plan to buy up to €60 billion ($83 billion) of the safest bank bonds to help with longer-term financing needs.

 

Such measures should be enough to avert a drying-up of bank credit, the main source of finance for euro-area borrowers. Yet firms will borrow to invest only if they believe that spending will revive. Spain, once the region’s big consumer, has a hangover from its housing boom. The American consumer is faltering, British shoppers are heavily in debt and anxious Germans are unlikely to take up the slack. So recovery from the collapse is likely to turn into a long hard slog.

 

http://www.economist.com/world/europe/disp...ory_id=13702757

 

 

Vi må likevel være forberedt på svingninger i kronen mer på linje med de svingningene vi har sett i andre land. Endringer i verdensøkonomien kan påvirke kronekursen. Valutakursen kan også reagere på og bidra til å dempe virkningene av innenlandske forstyrrelser.

 

Den flytende valutakursen er i det store og hele et egnet instrument til å fange opp uforutsette forstyrrelser som økonomien blir utsatt for. En sterkere krone kan for eksempel motvirke at innenlandsk etterspørselspress slår ut i høyere prisstigning. Som historien og andre lands erfaringer har lært oss, er det vesentlig større realøkonomiske tap knyttet til å fjerne høy inflasjon og dempe inflasjonsforventningene enn til variabel nominell valutakurs. Hvis oljeprisen skulle falle til et så lavt nivå at investeringene på norsk sokkel stopper opp, ville en svakere krone bidra til å lette omstillingene i næringslivet og norsk økonomi for øvrig.

 

http://www.norges-bank.no/templates/article____18052.aspx

[Nylen]

Valutakurser ville i såfall blitt mer stabile, det er det ingen tvil om. Men saken er at det er også et økonomisk virkemiddel man bruker. Problemet her ligger i at det kan være hensiktsmessig å legge en demper på den norske økonomien i høykunjunkturer, eller motsatt, og siden konjunkturene med resten av eurosonen er såpass forskjellige. Kan man risikere å ha liten kontroll over egen økonomisk politikk, spørsmålet er jo nettopp om finanspolitikken kan gjøre opp for tapet av pengepolitikken. Rundt 2000-tallet så hadde jo USA en mild resesjon, som også slo ut globalt. Her hjemme derimot tok økonomien vår seg opp og vi gikk inn i høygir.

 

Så fordelen av å ha en ekstern balanse i forhold til å kunne balansere ut på hjemmebane tror jeg ikke nødvendigvis er lønnsomt, uten å ha alt for stor peiling på konsekvensene. Såvidt jeg har forstått det fra noen artikler jeg har fått med meg i the economist, så har eurosonen blitt litt mer synkronisert økonomisk, i forhold til i begynnelsen, men jeg lurer på om vår posisjon er såpass "spesiell" at det ikke lønner seg for oss. Det blir vel en avveining, for så fort olje ikke lenger er vår største drivkraft (når enn den dagen måtte komme), så er det tydelig at euro og medlemskap i eurosonen vil være en fordel.

 

Spørsmålet her er da også, hva slags valutakurser skal vi ta utgangspunkt i ved en overgang? Det har seg slik at valutakurser kan variere sterkt, og når det ved enkelte tilfeller (historisk sett) har variert med nærmere 50% (USA og India f. eks), så har ikke verdien på varene i India falt med 50% "over natten" for å si det slik. Dette var vel opprinnelig et problem for Irland vel? At man hadde tatt utgangspunkt i noen valutakurser som ikke helt gjenspeilet virkeligheten.

 

Eurosonen sliter ihvertfall langt mer enn Norge idag, de trenger langt mer ekspansiv økonomisk politikk enn det Norge trenger, og de har litt problemer med å samkjøre det siden de blir truffet såpass forskjellig, særlig tyskland har fått gjennomgå.

 

 

The European Central Bank (ECB) is in for the long haul. Its main interest rate of 1% is higher than in Britain or America, but it makes unlimited loans to banks at that rate, for up to 12 months. That has kept interbank rates, the benchmark for loans to firms and households, below British levels at 3-month, 6-month and 12-month maturities. On June 4th the ECB will announce details of its plan to buy up to €60 billion ($83 billion) of the safest bank bonds to help with longer-term financing needs.

 

Such measures should be enough to avert a drying-up of bank credit, the main source of finance for euro-area borrowers. Yet firms will borrow to invest only if they believe that spending will revive. Spain, once the region’s big consumer, has a hangover from its housing boom. The American consumer is faltering, British shoppers are heavily in debt and anxious Germans are unlikely to take up the slack. So recovery from the collapse is likely to turn into a long hard slog.

 

http://www.economist.com/world/europe/disp...ory_id=13702757

 

 

Vi må likevel være forberedt på svingninger i kronen mer på linje med de svingningene vi har sett i andre land. Endringer i verdensøkonomien kan påvirke kronekursen. Valutakursen kan også reagere på og bidra til å dempe virkningene av innenlandske forstyrrelser.

 

Den flytende valutakursen er i det store og hele et egnet instrument til å fange opp uforutsette forstyrrelser som økonomien blir utsatt for. En sterkere krone kan for eksempel motvirke at innenlandsk etterspørselspress slår ut i høyere prisstigning. Som historien og andre lands erfaringer har lært oss, er det vesentlig større realøkonomiske tap knyttet til å fjerne høy inflasjon og dempe inflasjonsforventningene enn til variabel nominell valutakurs. Hvis oljeprisen skulle falle til et så lavt nivå at investeringene på norsk sokkel stopper opp, ville en svakere krone bidra til å lette omstillingene i næringslivet og norsk økonomi for øvrig.

 

http://www.norges-bank.no/templates/article____18052.aspx

 

Som sagt er det mye usikkerhet når vi først og fremst snakker om petroleumsindustrien.. I det minste i forhold til lønnsomhet.

 

Det jeg i første omgang påpekte var at det kan bli mer en mer stabil og forutsigbar fremtid. Både vi (verden) og Europa er i globaliseringens høyalder hvor markeder blir mer og mer integrert, og der samarbeid i større grad blir satt på dagsorden og er et viktig moment.

 

For å ikke vri eller kverulere for mye på min lille bisetning som skapte engasjement, forholder jeg meg til det jeg sa om forutsigbarhet og stabilitet. Oljevirksomheten vil ikke ha stor effekt på valutaen euro om vi hadde vært en del av den, og dermed kan vi stå ovenfor lite eller ingen renteøkning fra ECB med tanke på de norske interesser, som kan føre til prisstigninger i Norge (les: lønnsomhet). På den andre siden vil en visshet om euroens fremtidige kjøpekraft (som da i stor grad er uavhengig av Norge, så robust som valutaen er) kunne i større grad skape forventninger og dermed stabile forhold, spesielt med tanke på konjunkturer for petroleumsindustrien (les: forutsigbarhet og stabilitet).

 

Dessuten har vi, som du nevner, en finanspolitikk og andre virkemidler for å påvirke inflasjonsnivået i Norge. Uten at jeg skal spekulere lengre på denne delen, kunne f.eks. høy rente fra ECB møttes med større bruk av oljekapital over statsbudsjettet. Vi vil også kunne stille krav om å få gevinster fra seigniorage ved innføring av euro - dette leddet vil ikke bli mistet. Det er med andre ord først og fremst pengepolitikken som vil merke de store effektene, ikke andre sektorer. Stabiliteten jeg snakker om vil også gjelde for aktører som står utenfor petroleumsindustrien, der valuta vil bli et sterkt redusert risikoaspekt.

 

Jeg kunne gjerne diskutert lønnsomheten ved innføring av euro, men det blir en helt annen sak. Jeg trenger mye dypere kunnskap om emnet, og etter min mening trengs det også tilgang på bedre analyser og informasjon enn det vi har i dag for å kunne ta et godt standpunkt til saken. Men igjen; det var heller ikke det jeg startet å spekulere i til å begynne med.

[Sentrumskonservativ]

Har ikke denne debatten nå fått en noe avledet karakter? Økonomisk politikk i lys av EU er interessant nok, men temaet for tråden er noe mer snevert. De konstitusjonelle problemer EØS reiser, er også et meget interessant felt i lys av dette. Om vetoretten ikke er reell, må man vel kunne tale om en krenkelse av Grl. §§ 1, 49 m.fl.?

[Nylen]

Min mening er at vetoretten er et mer teoretisk virkemiddel for norsk deltakelse av EØS-avtalen. Vi kan i større grad definere oss som en selvstendig stat ved å ikke bli påtvunget lover. Vi har liten medbestemmelsesrett, men heller påvirkningsmuligheter før et vedtak fattes.

 

Jeg mener vetoretten i EØS-avtalen er på relativ lik linje som riksretten i Norge. Dette er virkemidler som står der som en siste løsning i meget spesielle situasjoner, men å bruke vetoretten eller riksretten i dag ville vært meget radikalt og kunne fått store konsekvenser.

 

Med andre ord: vetoretten må ikke ses på som et virkemiddel vi kan bruke aktivt. Både pga. følger og det faktum at vi distanserer oss fra EØS-avtalens mål som vi faktisk har skrevet under på. Etter min mening ville det vært selvmotsigende å bruke vetoretten i en rekke tiltak, og Red Bull-saken? Noe så bagatellmessig skal man virkelig lete godt etter..

 

Har ikke denne debatten nå fått en noe avledet karakter? Økonomisk politikk i lys av EU er interessant nok, men temaet for tråden er noe mer snevert. De konstitusjonelle problemer EØS reiser, er også et meget interessant felt i lys av dette. Om vetoretten ikke er reell, må man vel kunne tale om en krenkelse av Grl. §§ 1, 49 m.fl.?

 

Jeg beklager avledningen, og ser meg ferdig med den.

[Rampage]

Det finnes nok mer egnede rom for det økonomoiske aspektet av EU og euro ja.

 

Når det gjelder topic:

 

Som allerede påpekt dette er ikke en vetorett man kan sammenligne med stormaktene i sikkerhetsrådet, der de står fritt til å kaste rundt seg vetoer etter ønske.

 

Den er til bruk i nødstilfeller, og man er redd for å bruke den, fordi det distanserer oss fra EU-samarbeidet og det plasserer oss i en litt awkward posisjon i forhold til de godene vi får ut av samarbeidet. Vi ønsker ikke å skyve oss bort fra samarbeidet, derfor blir ikke vetoretten brukt. Vi er en litt for liten stat til å kunne være såpass krasse i et såpass omfattende samarbeid.

[Aiven]

Den er til bruk i nødstilfeller, og man er redd for å bruke den, fordi det distanserer oss fra EU-samarbeidet og det plasserer oss i en litt awkward posisjon i forhold til de godene vi får ut av samarbeidet.

 

Hvilke goder er det spesifikt du snakker om? Vi får lov å handle med EU og som for å takke dem for dette, så har de rett til å tre lover og regler ned over hodene våre? O takk EU for at dere kjøper olje av oss, kom bare og fortell oss hvordan vi skal leve! Dette minner vel mest om kolonivirksomhet e.l?

[Plyzorba1]

Hvilke goder er det spesifikt du snakker om? Vi får lov å handle med EU og som for å takke dem for dette, så har de rett til å tre lover og regler ned over hodene våre? O takk EU for at dere kjøper olje av oss, kom bare og fortell oss hvordan vi skal leve! Dette minner vel mest om kolonivirksomhet e.l?

 

Det er vel litt drøyt å kalle EØS for en kolonimakt. Vi må godta diverse direktiver og regler, men de har ingen kontroll over oss. De godene vi får kan virke litt fjerne til tider, det er jeg enig i, men det tror jeg er fordi vi står litt på utsiden. Hadde vi vært fullverdige medlemmer hadde vi nok fått mye mer ut av samarbeider med andre europeiske land. Og mange av de lovverkene EU kommer med er gode tiltak, så det er ikke helt grusomt heller.

[Aiven]

Hvilke goder er det spesifikt du snakker om? Vi får lov å handle med EU og som for å takke dem for dette, så har de rett til å tre lover og regler ned over hodene våre? O takk EU for at dere kjøper olje av oss, kom bare og fortell oss hvordan vi skal leve! Dette minner vel mest om kolonivirksomhet e.l?

 

Det er vel litt drøyt å kalle EØS for en kolonimakt. Vi må godta diverse direktiver og regler, men de har ingen kontroll over oss. De godene vi får kan virke litt fjerne til tider, det er jeg enig i, men det tror jeg er fordi vi står litt på utsiden. Hadde vi vært fullverdige medlemmer hadde vi nok fått mye mer ut av samarbeider med andre europeiske land. Og mange av de lovverkene EU kommer med er gode tiltak, så det er ikke helt grusomt heller.

Ja det er drøyt. Men å gå bak ryggen til det norske folk og snikinnmelde oss i en organisasjon, etter at folket har stemt nei er enda drøyere. Er det virkelig noen som tror at vi ville fått problemer med å bli kvitt olje og fisk, dersom vi meldte oss ut av EØS? EU er sikkert flott for fattige land, men det handler uansett og å gi opp nasjonal suverenitet for å få bedre materielle goder. I vårt tilfelle er medlemskapet å gi bort nasjonal suverenitet uten noen god grunn. Hva er det vi i såfall skulle få, dersom vi ble medlemmer?

[Nylen]

Ja det er drøyt. Men å gå bak ryggen til det norske folk og snikinnmelde oss i en organisasjon, etter at folket har stemt nei er enda drøyere. Er det virkelig noen som tror at vi ville fått problemer med å bli kvitt olje og fisk, dersom vi meldte oss ut av EØS? EU er sikkert flott for fattige land, men det handler uansett og å gi opp nasjonal suverenitet for å få bedre materielle goder. I vårt tilfelle er medlemskapet å gi bort nasjonal suverenitet uten noen god grunn. Hva er det vi i såfall skulle få, dersom vi ble medlemmer?

 

Om du ikke skal kritisere vår demokratiske struktur er det blir helt latterlig å snakke om snikinnmelding. Det er (som nevnt) kun få norske partier som tar helt avstand fra EØS-avtalen. EU-medlemskap er noe annet og folket har ikke sagt nei til EØS-avtalen..

 

Ingen har sagt at vi ikke klarer oss uten EØS-avtalen (etc.), men vi ser heller at vi klarer oss bedre på kort og lang sikt ved å være deltakende i et internasjonalt samarbeid som disse avtalene. Ro ned de patriotiske tankene om et sterkt selvrådende og uavhengig Norge, og se heller langsiktig på goder ved slike samarbeid. Dette gjelder ikke kun markedsrelaterte goder men i det store og det hele vil stater få et nærere samhold som kan stimulere annet samarbeid og samhold. Større likhet og samarbeid = mindre ustabilitet... og det trenger ikke komme i konflikt med suverenitet!

[Plyzorba1]

Ja det er drøyt. Men å gå bak ryggen til det norske folk og snikinnmelde oss i en organisasjon, etter at folket har stemt nei er enda drøyere. Er det virkelig noen som tror at vi ville fått problemer med å bli kvitt olje og fisk, dersom vi meldte oss ut av EØS? EU er sikkert flott for fattige land, men det handler uansett og å gi opp nasjonal suverenitet for å få bedre materielle goder. I vårt tilfelle er medlemskapet å gi bort nasjonal suverenitet uten noen god grunn. Hva er det vi i såfall skulle få, dersom vi ble medlemmer?

 

Jeg er helt enig i deg med at det er frekt å gå bak den norske befolkningen når vi har sagt nei til EU. Det er det samme som om man sier nei til påfyll i kaffekoppen, men allikevel får man en halv kopp til. Man kan få det ned, men vi ville det egentlig ikke. Tross i at vi sa nei er vi nå medlem i EØS, og det er det som bekymrer meg. Nå går Island inn i fullt medlemskap, og da står Norge veldig spinkelt, og vi vil få enda større problemer angående bruk av veto. For EU er nok Norge litt plagsomt, vi er ikke medlemmer og ikke utenfor, men noe midt i mellom. Det beste for alles interesser hadde nok vært fullt medlemskap.

 

Grunnen til at jeg vil ha Norge inn i fullt EU-medlemskap er alt det flotte vi kan få utbytte av. For det første er det ikke slik at EU jevner ut det som er sært norskt med europeisk kultur. I Schengen avtalen er det viet en del hvor det spesifikt står at de vil jobbe for å beholde hver enkelts nasjons egenkultur og identitet. Norge selv er ikke så flinke til dette. Det er bare å se på TV programmet hvor nesten alle seriene og programmene er amerikanske, og de fleste hører på amerikansk musikk og har amerikanske idoler, så hvilken kultur prøver vi å beskytte. Den norske eller den amerikanske. EU har også et TV direktiv som sier at 50% av alle programmer på TV må være av europeisk herkomst. Vi får et bredere kultur liv i Norge av å være EU medlemmer.

 

De kontrollerer heller ikke politikken vår så mye som mange skal ha det til. I starten vil vi nok merke det, men etter en stund har ikke EU noen stor innvirkning på vår politikk. Bare se på de eldste EU landene, de selv sier at de ikke merker noe interferering fra EU i sin egen politikk. Så alt i alt tror jeg Norge ikke har vondt av å være medlemmer av EU. For det handler jo også om at Europa holder sammen og har noe å si imot de nye stormaktene.

[Aiven]

Om du ikke skal kritisere vår demokratiske struktur er det blir helt latterlig å snakke om snikinnmelding. Det er (som nevnt) kun få norske partier som tar helt avstand fra EØS-avtalen. EU-medlemskap er noe annet og folket har ikke sagt nei til EØS-avtalen..

 

Hvorfor er dette latterlig? Dersom Norges befolkning sier nei til EU, burde ikke våre politikere kunne melde oss inn allikevel. Folket har sagt nei til EU og EØS er en lightversjon.

 

 

 

Ingen har sagt at vi ikke klarer oss uten EØS-avtalen (etc.), men vi ser heller at vi klarer oss bedre på kort og lang sikt ved å være deltakende i et internasjonalt samarbeid som disse avtalene. Ro ned de patriotiske tankene om et sterkt selvrådende og uavhengig Norge, og se heller langsiktig på goder ved slike samarbeid. Dette gjelder ikke kun markedsrelaterte goder men i det store og det hele vil stater få et nærere samhold som kan stimulere annet samarbeid og samhold. Større likhet og samarbeid = mindre ustabilitet... og det trenger ikke komme i konflikt med suverenitet!

 

Det er ingenting vi får gjennom EØS som vi ikke kunne fått i alle fall. Samtidig overstyrer EØS lovverket vårt og det er ikke greit. Jeg er desverre ikke av dem som lar meg sjarmere av buzzwords kompis.

 

 

 

Jeg er helt enig i deg med at det er frekt å gå bak den norske befolkningen når vi har sagt nei til EU. Det er det samme som om man sier nei til påfyll i kaffekoppen, men allikevel får man en halv kopp til. Man kan få det ned, men vi ville det egentlig ikke. Tross i at vi sa nei er vi nå medlem i EØS, og det er det som bekymrer meg. Nå går Island inn i fullt medlemskap, og da står Norge veldig spinkelt, og vi vil få enda større problemer angående bruk av veto. For EU er nok Norge litt plagsomt, vi er ikke medlemmer og ikke utenfor, men noe midt i mellom. Det beste for alles interesser hadde nok vært fullt medlemskap.

 

Det er godt vi er enige i noe. Ettersom vi aldri har brukt vår veto rett før, så kommer vi sikkert aldri til å gjøre det heller.

 

Grunnen til at jeg vil ha Norge inn i fullt EU-medlemskap er alt det flotte vi kan få utbytte av. For det første er det ikke slik at EU jevner ut det som er sært norskt med europeisk kultur. I Schengen avtalen er det viet en del hvor det spesifikt står at de vil jobbe for å beholde hver enkelts nasjons egenkultur og identitet. Norge selv er ikke så flinke til dette. Det er bare å se på TV programmet hvor nesten alle seriene og programmene er amerikanske, og de fleste hører på amerikansk musikk og har amerikanske idoler, så hvilken kultur prøver vi å beskytte. Den norske eller den amerikanske. EU har også et TV direktiv som sier at 50% av alle programmer på TV må være av europeisk herkomst. Vi får et bredere kultur liv i Norge av å være EU medlemmer.

 

Jeg er ikke spesielt bekymret for kulturutvanning, ettersom dette er noe som vi får i alle fall, EU eller ikke. Dersom du ønsker en slik lov i Norge, så vil det beste være om du lobber for det, jeg synes det virker som en god lov, men ser ærlig talt ikke hvorfor vi må inn i EU for å vedta den.

 

De kontrollerer heller ikke politikken vår så mye som mange skal ha det til. I starten vil vi nok merke det, men etter en stund har ikke EU noen stor innvirkning på vår politikk. Bare se på de eldste EU landene, de selv sier at de ikke merker noe interferering fra EU i sin egen politikk. Så alt i alt tror jeg Norge ikke har vondt av å være medlemmer av EU. For det handler jo også om at Europa holder sammen og har noe å si imot de nye stormaktene.

 

Dette tror jeg i svært stor grad kommer an på hvem man spør. Pressen på venstresiden i EU er nokså skeptiske, dvs. den delen av pressen som ikke er eid og styrt av storkapitalen. I enkelte land, har man vel egentlig ikke fri presse lenger, slik som for eksempel Italia. Da den nye EU grunnloven ble nedstemt i flere land, så gikk man bak folkets rygg og innførte i stedet Lisboa-traktaten, med så og si samme innhold. Når folket stemmer nei, så gir man det altså bare et annet navn og innfører det uansett. Høres dette kjent ut?

 

 

 

Tilhengere av EU er svært opptatt av at vi skal få noe å si. Desverre er realiteten at små land i EU systemet har, praktisk talt, null innflytelse, etter innføringen av Lisboa-traktaten.

 

 

 

Grunnen til at jeg er imot EU er at Norge skal være et selvstendig rike, med egne lover. Vi har vist at vi er i stand til å skape et av verdens beste land å bo i på egen hånd, så hvorfor skal vi da gi fra oss styringen til ledere som har dårligere resultater å vise til?

 

 

Menneskenes historie har vist oss at makt korrumperer og at total makt korrumperer totalt. La oss derfor ikke gå i denne fellen en gang til, ved å overføre vårt selvstyre til et mektig og internasjonalt organ.

 

 

 

LO vil revurdere EØS avtalen. Du kan finne mer lesestoff på neitileu.no.

Endret 2. juni 2009 av AvieN

[Plyzorba1]

Jeg er ikke spesielt bekymret for kulturutvanning, ettersom dette er noe som vi får i alle fall, EU eller ikke. Dersom du ønsker en slik lov i Norge, så vil det beste være om du lobber for det, jeg synes det virker som en god lov, men ser ærlig talt ikke hvorfor vi må inn i EU for å vedta den.

 

Jeg overdrev nok litt når jeg sa at vi er i ferd med å bli amerikanske, men det er en tankevekker. Det eneste som jeg ser som et problem med at man i Norge skal løse denne kulturfloken er at vi er så gjennomsyret av amerikansk popkultur. Det kommer selvsagt mye bra fra den også, men også mye dårlig. Siden denne kulturen har så stor rot i den norske kulturen krever det mer enn en lobby for å løse dette. Hvis vi hadde fått noe som TV-direktoratet via EU så hadde folk også fått sett en annen kultur. Derfor ser jeg det som viktig med EU medlemskap, for å fremme vår og andre kulturer.

 

Dette tror jeg i svært stor grad kommer an på hvem man spør. Pressen på venstresiden i EU er nokså skeptiske, dvs. den delen av pressen som ikke er eid og styrt av storkapitalen. I enkelte land, har man vel egentlig ikke fri presse lenger, slik som for eksempel Italia. Da den nye EU grunnloven ble nedstemt i flere land, så gikk man bak folkets rygg og innførte i stedet Lisboa-traktaten, med så og si samme innhold. Når folket stemmer nei, så gir man det altså bare et annet navn og innfører det uansett. Høres dette kjent ut?

 

Det kommer selvsagt an på hvilken side av pressen man spør og hører på. Og Italia er et godt eksempel på hvor pressen er eid av en mann. Men hvis vi skal se bort fra mange av feilene ved EU, så har de også kommet med veldig mange gode tiltak til både skoler, sykehus og barnehager. Mange av de direktivene de kommer med presser politikerne til å handle for å forbedre den offentlige infrastrukturen. I Norge er det behov noen steder for oppussing, og hadde vi vært medlemmer av EU hadde vi måttet ta mer tak i dette. Lisboa-traktaten derimot er jeg enig med deg i. Det var en dårlig gjennomført traktat som ga mer makt til de landene med flest innbyggere, og det er mer som var dårlig ved den.

 

Tilhengere av EU er svært opptatt av at vi skal få noe å si. Desverre er realiteten at små land i EU systemet har, praktisk talt, null innflytelse, etter innføringen av Lisboa-traktaten.

 

Selv om vi kommer til å få lite å si i EU er det vel bedre enn dagens ordning. Bedre å måtte godta alt men også ha litt å si, enn å fortsatt måtte godta alt men ikke ha noe å si.

 

Grunnen til at jeg er imot EU er at Norge skal være et selvstendig rike, med egne lover. Vi har vist at vi er i stand til å skape et av verdens beste land å bo i på egen hånd, så hvorfor skal vi da gi fra oss styringen til ledere som har dårligere resultater å vise til?

 

Norge er selvsagt et bra land å bo i, det er ikke det, men hvor ille hadde det egentlig blitt hvis vi ble medlemmer i EU. Vi hadde ikke måttet forkaste vår velferdsmodell (noe jeg er veldig stolt over at Norge har klart å gjennomføre). Vi ville sett noen forandringer, men ikke så store. De godene vi hadde fått er store, som blant annet at vi hadde blitt en del av et europeisk fellesskap. Det er få som kan betvile at EU kanskje er tidenes største fredsprosjekt.

 

Menneskenes historie har vist oss at makt korrumperer og at total makt korrumperer totalt. La oss derfor ikke gå i denne fellen en gang til, ved å overføre vårt selvstyre til et mektig og internasjonalt organ.

 

Det er mektig og nytt, men de tar allikevel ikke ifra oss så mye makt. vi er fortsatt selvstendige, og for å ta en annen parallell. Den tiden da Norge var i union med Danmark ble i lang tid framstilt som en mørk tid for Norge, fordi vi ikke var selvstendige. Men det har i ettertid vist seg at Norge på den tiden var kjent for sin frihet, og vi hadde en økonomisk vekst og en befolkningsvekst. Så det er mulig at vi kan tjene på EU medlemskap i det lange løp.

[frevild]

Selv om vi kommer til å få lite å si i EU er det vel bedre enn dagens ordning. Bedre å måtte godta alt men også ha litt å si, enn å fortsatt måtte godta alt men ikke ha noe å si.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor så mange bruker dette som argument - at vi liksom vil få større innflytelse om vi blir medlem i EU. Det er jo det stikk motsatte som er tilfelle.

 

Per i dag er vi ikke forpliktet til å vedta noe som helst fra EU. Vi kan velge og vrake blant de forordninger og direktiver som omfattes av EØS-avtalen. At vi ikke har vraket et eneste ett så langt, er totalt irrelevant: Det har bare ikke vært politisk opportunt for oss å bruke vetoretten. Men vi har fortsatt muligheten, og kan bruke den hvis vi vil. Den muligheten vil vi miste om vi blir medlem av EU. Dessuten er jo EU-reglene flere enn EØS-reglene.

 

Ja, vi ville fått en symbolsk stemme i EU. Så fint, da: Direktiver og forordninger vi slett ikke vil ha, tvinges på oss, men til gjengjeld kan vi altså vise at vi er uenige ved å stemme imot.

 

EU-medlemskap er meget problematisk. Norge er et demokratisk land. Det betyr at vår folkevalgte nasjonalforsamling lager lovene i landet. Dette gjelder fortsatt under EØS-avtalen, men som EU-medlem er det i stor grad EU som bestemmer hvilke regler som skal gjelde her til lands.

 

Dette er ganske alvorlig. Kan det allikevel forsvares ut fra alle fordelene med medlemskap? Vel - hva er egentlig fordelene? At vi "hadde blitt en del av et europeisk fellesskap" og at EU driver et "fredsprosjekt" er ALT for vagt.

 

Hva er de konkrete godene vi ville få? Vil vi få milliarder i økonomisk støtte? Vil vi få adgang til nye markeder?