Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Betale for snebrøyting


morten1981

Anbefalte innlegg

Hei!

Er der noen kloge hoder der ute?

Vi har akkurat avsluttet et leiemål som leietaker i et hus. Leverte nøklerne tilbake 1/5-09. Vi har skrevet under på en standard kontrakt hentet fra nettet. Likner på den man kan hente inne på forbrukerportalen. Saken er den, at nu kommer der pludselig en regning fra naboen om at vi må dele på snebrøytingsregningen. Han har snakket med utleier og han sagde at den skal vi betale. det kan jeg selvfølgelig godt følge ham i. Men der står ingen steder i kontrakten at vi skal stå for betalingen av brøytingen eller at det inngår/ikke inngår i husleien. Brøytningen er ikke nevnt. Jeg mener at man ikke bare kan komme i etterkant med en regning på 2000,- og forlange at få pengene. Hvem har ret? vi eller utleier?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Husleieloven sier at det ikke kan avtales andre tillegg til leien enn strøm. Husleieloven er ufravikelig. Eventuelle utgifter til snømåking er det altså utleier som må dekke. Du kan jo gjøre din nabo oppmerksom på dette, og henvise ham tilbake til huseier.

 

Hvis din nabo påstår at avtalen er direkte mellom deg og han, så bør han ha noe skriftlig å vise til.

 

Å dra denne saken til forliksrådet høres merkelig desperat ut..

Endret av klilleng
Lenke til kommentar

Naboen forsøker antageligvis å trekke vegloven inn i det...

 

§ 54. Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukande stand. Det blir med dette ikkje gjort endring i rettar som måtte vere vunne, eller i føresegner som elles måtte vere gitt for vedlikehaldet av vegen. Plikta kan oppfyllast med yting av materiale eller arbeid eller med betaling av pengar.

 

Det som i første ledd er fastsatt om vedlikehaldet av vegen, skal på same vilkår gjelde også for utbetring av privat vei.

 

(...)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det følger av lovens forarbeider (NOU 1993-4, kapittel 2.3.5) at alle utgifter som ikke positivt er unntatt i loven må tas inn gjennom leie, ikke utenfor leie. Dette kan ikke fravikes ved avtale, da enhver avtale på dette feltet vil måtte være til ugunst for leietaker. Naboen til TS har altså ikke adgang til å godta dette for seg selv en gang, langt mindre på TS sine vegne.

Lenke til kommentar

Hvem bestilte snøbrøytingen?

 

Dersom man leier bolig så kan man ikke bestille ting i hytt og pine

og så anta at utleier skal betale?

 

En annen sak er at utleier heller ikke kan bestille i hytt og pine

og så kreve at leiertaker skal betale dette i tillegg til husleien

(burtsett fra angående fyring/strøm). En oppgitt husleie skal

fortelle leietaker hva det koster å leie - slik at en kan få

god konkurranse i leiemarkedet.

 

Men altså: leier du hus og bestiller gartner og portvakt, så må du

selv betale for dette :-)

 

Obs: er det naboen som i hemmelighet bestilte snøbrøyting eller

felles portvakt - så er vel dette bare et problem for denne naboen?

Man kan vel ikke gå bak ryggen på noen og bestille rydding

av felles vei - og så uten rettslig klarering forplikte andre

å betale? I så fall kunne man loppe naboen ved å få en kamerat

til å ta blodpris for litt snørydding :-) Veiloven tillater vel ikke det?

Endret av lulus
Lenke til kommentar
Hei!

Er der noen kloge hoder der ute?

Vi har akkurat avsluttet et leiemål som leietaker i et hus. Leverte nøklerne tilbake 1/5-09. Vi har skrevet under på en standard kontrakt hentet fra nettet. Likner på den man kan hente inne på forbrukerportalen. Saken er den, at nu kommer der pludselig en regning fra naboen om at vi må dele på snebrøytingsregningen. Han har snakket med utleier og han sagde at den skal vi betale. det kan jeg selvfølgelig godt følge ham i. Men der står ingen steder i kontrakten at vi skal stå for betalingen av brøytingen eller at det inngår/ikke inngår i husleien. Brøytningen er ikke nevnt. Jeg mener at man ikke bare kan komme i etterkant med en regning på 2000,- og forlange at få pengene. Hvem har ret? vi eller utleier?

Høres ut på prisen som dere hadde en veldig laaaaang vei eller stooor gårdspalass som måtte brøytes

Lenke til kommentar

Er husleieloven § 3-7 så relevant her, da? Det er jo ikke tale om å avtale at leietager skal være ansvarlig for utgifter til snebrøyting. Dette er da heller ikke blitt avtalt. Det er ikke engang noen tvist mellom utleier og leietager, men mellom leietager og dennes nabo. Det er da vanskelig å se hvorfor husleieloven skulle ha noen betydning.

 

Spørsmålet er rett og slett om den som brøyter felles vei kan påberope seg veiloven § 54 overfor en leietager som har gjort bruk av angjeldende vei/innkjørsel. Slik bestemmelsen fremstår ut fra ordlyden, ville jeg anta at dette må besvares bekreftende.

 

At leietager ikke har visst om plikten til å betale for slikt, er neppe relevant, heller ikke når det gjelder forholdet mellom ham og utleier. Jeg tror ikke utleier har noen plikt til å informere om de alminnelige lovbestemte plikter leietager har overfor tredjemann.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Er husleieloven § 3-7 så relevant her, da? Det er jo ikke tale om å avtale at leietager skal være ansvarlig for utgifter til snebrøyting. Dette er da heller ikke blitt avtalt. Det er ikke engang noen tvist mellom utleier og leietager, men mellom leietager og dennes nabo. Det er da vanskelig å se hvorfor husleieloven skulle ha noen betydning.

Jo, hvis denne sier at det er huseier og ikke leietaker som er ansvarlig for denne utgiften, så er det huseier og ikke leietaker som er naboens motpart.

 

Spørsmålet er rett og slett om den som brøyter felles vei kan påberope seg veiloven § 54 overfor en leietager som har gjort bruk av angjeldende vei/innkjørsel. Slik bestemmelsen fremstår ut fra ordlyden, ville jeg anta at dette må besvares bekreftende.

 

At leietager ikke har visst om plikten til å betale for slikt, er neppe relevant,

Men så sier starten på neste paragraf i veglova:

§ 55. Dei som har plikter etter § 54 første ledd, utgjer eit veglag. Veglaget skal møtast ein gong i året eller når det er turvande. Det tek fleirtalsavgjerd i alle spørsmål som gjeld vegfellesskapet og står for den daglege drifta.

Dersom leietakeren har plikt til å betale etter veglovas §54, skal han også etter §55 ha vært med i et veglag og hatt mulighet til å delta i lagets møter og avgjørelser. Dersom han ikke har vært med på vedtaket, ja kanskje ikke engang har visst at det finnes noe "veglag" for innkjørselen, men naboen har bestilt brøyting og opptredt som veglagets styre helt på egenhånd, kan naboen neppe kreve noe etter veglovas §54.

Endret av Svinks
Lenke til kommentar
Er husleieloven § 3-7 så relevant her, da? Det er jo ikke tale om å avtale at leietager skal være ansvarlig for utgifter til snebrøyting. Dette er da heller ikke blitt avtalt. Det er ikke engang noen tvist mellom utleier og leietager, men mellom leietager og dennes nabo. Det er da vanskelig å se hvorfor husleieloven skulle ha noen betydning.

 

Spørsmålet er rett og slett om den som brøyter felles vei kan påberope seg veiloven § 54 overfor en leietager som har gjort bruk av angjeldende vei/innkjørsel. Slik bestemmelsen fremstår ut fra ordlyden, ville jeg anta at dette må besvares bekreftende.

 

Spørsmålet blir om brøytingen hører til eiendommen. Jeg ser på det som at brøytingen har en naturlig sammenheng med eiendommen som helhet, og at "brøyteavgift" derfor faller inn under de utgiftene til eiendomsvedlikehold og -forvaltning som anses å dekkes av nettopp leien, jf uttalelsen i utvalgets innstilling (NOU 1993-4 s. 35, limt inn nederst i posten som referanse).

 

For min del heller jeg til å legge mer vekt på husleielovens bestemmelser om forbudet mot å kreve andre utgifter enn leie dekket. Husleieloven legger ingen føringer på tredjemanns krav mot leieren som bruker av eiendommen, men etter den begrunnelsen jeg ga ovenfor mener jeg ansvaret bør kanaliseres gjennom eieren. De samme forholdene som gjør seg gjeldende i utvalgets begrunnelse gjør seg også gjeldende her: Oversikt for leieren, og at man skal slippe overraskende regninger. Jeg kan ikke se noen grunn til å unnta brøyting fra husleielovens hovedregel.

 

Etter utvalgets oppfatning bør adgangen til å avtale at leieren skal dekke bestemte utgifter utenom leien begrenses. Den normale ordning bør være at alle utgifter som påløper ved eiendommens forvaltning eller drift dekkes gjennom den ordinære leie. Dette er en løsning som kan bidra til å lette oversikten for leieren. En ordning som innebærer at utgiftene direkte kan utliknes påleierne, gir ikke utleieren noe insitament til rasjonalisering og effektiv drift. Dersom alle utgiftene dekkes gjennom den ordinære leie, vil det også kunne stimulere priskonkurransen på leiemarkedet - fordi det blir lettere å sammenlikne leienivået i andre, tilsvarende leieforhold. Utvalget kan heller ikke se at en slik løsning medfører nevneverdige ulemper for utleieren.
Lenke til kommentar

En kan jo begynne med ordlyden: Er den leietagende trådstarter "brukar" av veien som ble brøytet? I så fall faller han innenfor grensene i veiloven § 54, og naboen skulle dermed kunne avkreve ham penger for brøytingen.

 

Skal loven så fortolkes innskrenkende, slik at man ikke kan gå på naboer som leier bolig av en tredjemann? Muligens står det noe om dette i teori eller forarbeider, men det gidder jeg faktisk ikke sjekke. :tease:

 

Jeg tror imidlertid ikke det er noen farbar vei å argumentere for denne løsning. I så fall ville naboens rettigheter innskrenkes, og det er da ikke det som har vært meningen med husleieloven. Hans rettigheter svekkes riktignok ikke så mye hvis han i stedet kan gå på utleier for leietagernes bruk av veien (og utleier vil på sin side være avskåret fra å søke regress fra leietager, jf. husll § 3-7). Denne løsningen forutsetter imidlertid at en ikke bare innskrenker veiloven § 54, men også at man utvider den.

 

Er så dette likevel berettiget? Tja. Jeg ser ikke hvordan det skulle begrunnes. Riktignok kan det være overraskende for en leietager å bli avkrevd penger for snebrøyting o.l., men hvilken vekt kan dette ha? Det virker noe bakvendt å skulle tolke loven annerledes fordi det som står i den er for ukjent eller overraskende. Det eneste vektige argumentet jeg kan se, er at det kan være tungvint og upraktisk å skulle holde den enkelte leietager ansvarlig. Bl.a. vil det bli vanskelig å berege den enkeltes bruk av veien. Men det bør vel være opp til den snebrøytende nabo å vurdere om disse vanskene er for store?

 

Så jeg for min del er langt fra overbevist om at man må fravike ordlyden i veiloven.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
En kan jo begynne med ordlyden: Er den leietagende trådstarter "brukar" av veien som ble brøytet? I så fall faller han innenfor grensene i veiloven § 54, og naboen skulle dermed kunne avkreve ham penger for brøytingen.

Jeg får prøve å si det jeg sa et par innlegg lenger oppe litt mer kort og konsist:

 

De som har plikter etter veglovas §54 utgjør etter §55 et veglag og skal holde møter og gjøre flertallsvedtak.

 

Dermed kan ikke en enkelt beboer på egenhånd bestille arbeid og med hjemmel i §54 kreve betaling fra andre brukere i ettertid.

Dersom derimot trådstarter har vært innkalt har vært innkalt til veglagsmøte, ikke møtt, og naboen som eneste frammøtte har gjort vedtak om brøyting, vil han sannsynligvis kunne kreve betaling etter §54.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
En kan jo begynne med ordlyden: Er den leietagende trådstarter "brukar" av veien som ble brøytet? I så fall faller han innenfor grensene i veiloven § 54, og naboen skulle dermed kunne avkreve ham penger for brøytingen.

Jeg får prøve å si det jeg sa et par innlegg lenger oppe litt mer kort og konsist:

 

De som har plikter etter veglovas §54 utgjør etter §55 et veglag og skal holde møter og gjøre flertallsvedtak.

 

Dermed kan ikke en enkelt beboer på egenhånd bestille arbeid og med hjemmel i §54 kreve betaling fra andre brukere i ettertid.

Dersom derimot trådstarter har vært innkalt har vært innkalt til veglagsmøte, ikke møtt, og naboen som eneste frammøtte har gjort vedtak om brøyting, vil han sannsynligvis kunne kreve betaling etter §54.

 

Javel, forutsatt at trådstarter har plikt til å betale for snebrøytingen, jf. vl. § 54, så er han del av dette veilaget. Og hva så..?

 

I de to siste setningene forutsetter du at man ikke er forpliktet til å betale noe uten at en har vært innkalt til møte hvor det er blitt fattet vedtak. Jeg tror ikke dette kan forankres i loven. § 55 forutsetter at man som medlem av veilaget er forpliktet, jf. "de som har plikter etter veglovas § 54." Det er altså § 54 som bestemmer om man er forpliktet, typisk til å betale penger.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vi vet ingenting om prosessen bak det at naboen krever penger, så å diskutere § 55 blir ren spekulasjon.

 

Nå er ikke veglovas forarbeider tilgjengelige på nett ennå, og jeg er altfor lat til å traske bort og sjekke manuelt. Så dette må for min del legges på vent. :p

Lenke til kommentar

Blir konklusjonen her at dersom det er en gitt (betalings-)*plikt* knyttet

til eiendommen (som trådstarter leier) - så er det utleier som må betale?

Dette tilsvarer vel plikten til å betale for renovasjon - som utleier også må

betale via husleien.

 

Imidlertid, er det spørsmål om valgfrihet og bestilling av tjenester - så er

det leiertakers sin plikt å betale? Har naboen "overkjørt" sin nabo ved

å opptre hemmelig på naboen sine vegne, så er dette en annen sak.

En kan jo også i rimelighetens navn godta å bli overkjørt ved dette høvet :-))

 

Det springende punkt er altså (automatisk) plikt eller ikke plikt til å betale

og at denne plikten er knyttet til eiendommen. Utleier må betale all

pliktige utgifter?

 

Jeg tipper at dersom jeg leier ut hus, så har jeg ikke automatisk plikt

til å løpe til leietaker og rydde snø for han eller klippe plenen

eller blomsterbedet :-)

 

En annen sak er vel prisen på snøryddingen. To naboer kan vel ikke

tvinge en tredje nabo til å betale blodpris til sine venner og familie :-))

Endret av lulus
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Blir konklusjonen her at dersom det er en gitt (betalings-)*plikt* knyttet

til eiendommen (som trådstarter leier) - så er det utleier som må betale?

Dette tilsvarer vel plikten til å betale for renovasjon - som utleier også må

betale via husleien.

 

Nei, etter veiloven er enhver som bruker veien forpliktet. Pliktens omfang bestemmes av den bruk man har gjort, ikke av om man er leietager eller eier (eller servitutthaver eller fester eller hva det nå måtte være).

 

Jeg tror ikke plikten er "knyttet til eiendommen" på noe vis - om jeg skal på fjellet og parkerer bilen min på annen manns parkeringsplass, kan han antagelig avkreve betaling under henvisning til veiloven § 54 (men det blir jo ikke rare summen). Muligens er det likevel et krav om at man bruker veien som adkomst til ens bolig - jeg vet ikke.

 

Imidlertid, er det spørsmål om valgfrihet og bestilling av tjenester - så er

det leiertakers sin plikt å betale? Har naboen "overkjørt" sin nabo ved

å opptre hemmelig på naboen sine vegne, så er dette en annen sak.

En kan jo også i rimelighetens navn godta å bli overkjørt ved dette høvet :-))

 

Det springende punkt er altså (automatisk) plikt eller ikke plikt til å betale

og at denne plikten er knyttet til eiendommen. Utleier må betale all

pliktige utgifter?

 

Jeg skjønner ikke spørsmålet. Plikten følger av loven (sammenholdt med den bruk man har gjort av veien). Har leietager brukt veien, må han betale (eller bidra til vedlikeholdet på annet vis). Har utleier brukt veien, er også han forpliktet. Men jeg tror som sagt ikke at utleier er ansvarlig for den bruk leietager gjør - jeg tror iallfall ikke at leietager er helt uforpliktet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...