Alt er et ork, forbedre livskvaliteten?

[Gjest Guest_Ingen_*]

Hei,

Jeg trenger litt tips og råd til anvendelse på meg selv. Sliter en hel del for tiden, og mangler vel egentlig livskvalitet. Gleder meg aldri over noe lengre, og vil egentlig ikke gjøre noe.

Stresser meg ihjel med tanke på at jeg har en hel del avgangsfag som i år går til helvete, og alt det andre som hører fremtiden til. Sette av masse tid til skole, men blir bare lei, og kaster den bort.

 

Rent sosialt er jeg ganske så aktiv såfremt jeg er i en posisjon som tillater det. Har jeg folk rundt meg prater jeg en hel del, men er jeg alene sliter jeg med å ta iniativ til å snakke med noen. Jeg synes bare jeg irriterer folk med å snakke med dem, og jeg er paranoid på tanken av at alle egentlig bare vil at jeg skal holde kjeft å la dem være i fred. Dette gjelder både i virkeligheten og på nett. Føler jeg må ha en grunn for å ta kontakt med folk. At de egentlig ikke orker meg, at jeg har noen skavanker alle ser på meg som en taper for. Formen min er ikke heller langt fra perfekt (noe som i stor grad tapper meg fra skvetten med selvfølelse), og den prøver jeg å jobbe litt med for tiden. Har radikalt lagt om kostholdet, løper omlag en mil hver dag, men føler meg bare mer og mer distansert fra folk. Kiloene raser av, men selv om jeg var overbevist om at dette var grunnen til min depresjon, ser jeg bare at det blir desto verre.

 

Aller helst har jeg bare lyst på en pause fra alt og alle. Sove noen år, og kanskje lengre til. Jeg føler meg bare som en byrde for alle. Ingen har noen gang sagt noe, men jeg bare føler meg i veien.

Men tolk meg ikke feil, jeg er som ofte den som prater mest. Og snakker høyest.

 

Hva bør jeg gjøre?

Oppsøke psykiater bør vel være forbeholdt dem som virkelig sliter, men et legebesøk og teste helse er kanskje ingen dum idé? Skulle bare ønske jeg holdt mål. At jeg var flink til noe. Utgjort en forskjell.

 

Som avslutning vil jeg bare beklage for at du leste dette, og takke så mye for alle konstruktive tips.

Håper ikke jeg trekker noen andre ned i dragsuget med meg, men det er så deilig å bare slippe det ut uten at noen vet hvem som sier det. Takk for gjestepostingsfunksjonen, håper den vedvarer.

[-Léon-]

Trist å høre at ting ser så mørkt for deg.

 

Men det første jeg ville ha gjort var å besøke fastlegen din og kanskje få en henvisning til en psykolog, evt prøve deg på noen piller.

 

Selv tror jeg det funker best med å snakke ut om problemene dine til en som har peiling på slikt, altså en psykolog. Men det er noe du selv må bedømme hva du føler er best for deg.

[Partlow]

Hva du bør gjøre? Er ikke noe fasitsvar på hva som får deg til å føle deg bedre, men løsningen ligger i deg. Det er ikke sikkert du klarer å finne den selv, og da må du ha ekstern hjelp for å forbedre din tilværelse. Det er ikke noe flaut eller svakt å søke hjelp, være seg samtaler med noen du stoler på, ringe en hjelpetelefon for bare å få snakket ut til noen som lytter, eller komme i kontakt med en psykolog.

 

Det å være deprimert o.l, er det mange som er. For noen er det en fase som går over etter hvert, noen klarer selv fjerne det, og noen har det som en vedvarende tilstand. Det høres ut som du går å tenker en del over sosial interaksjon og hva andre tenker om deg. Det er svært vanlig, men også svært destruktivt. Det å slutte å bry seg så mye om hva andre mener og synes om deg er absloutt og anbefale. Det er ikke lett, men er fullstening mulig å lære seg det. Prøv å fokuser utover i stedet for innover. Ikke fokuser på det som skjer inne i deg selv, det du går å gnager på, men istedet fokuser på det du utsetter deg selv for, være seg gode eller dårlige ting. Ha fokus på det du gjør akkurat i nået, og ikke vurder, analyser og tenk ut negative, potensielle konsekvenser

 

Det er, som med alt annet en treningsak det å få det bra med seg selv og sin egen psyke og det tar tid, men man kan føle seg bedre for hver dag, og det er ingen grense hvor bra det kan bli. Det å ta et oppgjør med seg selv, utfordre seg selv og kaste seg utenfor komfrtsonen sin uten å vurdere noe særlig på forhånd er noe man vokser på.

 

Det er også flere ting man kan gjøre for å forbedre selvtilliten sin. Begynne å trene, for når man ser resultater booster dette ens selvfølelse. Lære deg nye ting, om det er å spille gitar, ta fotografier, bli flinkere til å snakke med folk, eller ta et eller annet verv.

 

Som en start kan du jo prøve å snakke med noen. Da noen du stoler på, om det er en bror, kompis eller støttetelefon. Psykolog er jo også noe man kan vurdere, og igjen, det er ikke noe flaut eller svakhetstegn å oppsøke en. Det viser jo det motsatte, at du har tenkt å løse dine egne problemer og du har guts til å gjennomføre det.

 

Uansett må du aldri gi opp, det kan alltid bli bedre!

 

Litt lesestoff som kanskje kan gi noen gode tips: http://www.positivityblog.com/

[Gjest Guest_Ingen_*]

Tusen takk for åpne og positive svar.

Siste innlegg fikk meg virkelig til å tenke. Nesten så jeg burde bokmerke denne tråden, og lese litt hver eneste gang jeg blir nedfor.

 

Ha fokus på det du gjør akkurat i nået, og ikke vurder, analyser og tenk ut negative, potensielle konsekvenser

Det er så sant som det er sagt. Kjenner jeg bare får lyst til å gå ut og si akkurat hva jeg føler nå. Men jeg holder det alltid tilbake. Bare det er noe så enkelt som "så fin du ble på håret" skaper redsel for ydmykelse hos meg som følge av at jeg tenker konsekvenser lenge før jeg tørr å slippe ting ut.

Jeg skal gi det forsøk før jeg oppsøker noe videre assistanse. Ble hundre kilo lettere bare ved å få fortelle noen om det, å vite at noen har lest det. Stenger somregel alt inni meg, og jeg er sikker på ingen kunne trodd at det faktisk var meg som skrev dette.

 

Tusen takk for tiden til dere begge to. Det betyr mye for meg

[-Léon-]

Bra det funket.

Må si meg enig med alt det Partlow sa, hjalp faktis meg selv også.

Stå på!