Forvirret, Vokst fra venner, lav selvtilit?

[Gjest Gjest]

Hei, jeg er en gutt på 18 år, usikker på hvordan jeg skal forklare det, men føler meg på en måte litt ensom, har vel egentlig altid hatt endel venner, men de siste årene har jeg "vokst" fra de.

kan nesten altid ta opp telefonen og altids finne en jeg kan stikke bortom, men eneste nesten alle gidder er og sitte og spille, prate spill osv, iallefall ikke være med ut.

 

det orker jeg ikke lengre, har spilt wow i mange år, alle jeg kjenner spiller enda, men jeg har gått lei alt av pc og spill, prøvd og dra andre med ut, men ingen sjans, ender med at de går sammen og spiller istedet

 

trives og styre på ute og være sosial og stye litt på frem og tilbake, har veldig stor interesse for bil og meste mekanisk, og er foresten lærling innen sveis. så er feridg med all skole, og har vel en nesten 2 år gjenn med læretid.

 

hovedproblemet mitt er vel at jeg altid har hatt de og være med siden 1klasse på skolen.. så nå.. bor jeg på samme plassen enda, og kjenner ikke så mange andre enn de, og treffer jeg på folk jeg har gått i klasse med tidligere osv, så blir jeg bare sett på som dem stille data nerden som bare var der..

 

det som er største problemet er vel selvtiliten, og i det heletatt og holde en samtale gående, har endel folk på msn osv.. prvd og være litt mere sosial og komme i kontakt med andre nettverk.. men klarer liksom ikke og hole oppe en samtale, blir liksom altid bare " hei... sjer?" så er den samtalen over for i dag..... og om jeg prøver og finne på noe sosialt, har jeg liksom ingenting og snakke om, klarer liksom ikke dra igang en god samtale. er singel, altid vert.

har ingen problem og snakke med jenter osv, men klarer lksom ikke og holde samtalen gående, så tør ikke spørre noen ut eller finne på noe. blir bare pinlig stillhet?

 

vet liksom ikke hva jeg skal gjøre, føles i det misnte godt og få det ut.

[Niern]

Vill bare si at du ikke er alene, sliter faktisk med samme problemet. Etter hva jeg leste sitter vi i en ganske lik situasjon. Gikk 3 år på ungdomskolen med en klasse på rundt 20 stykker. Er 19 år nå og kjenner knapt ingen av dem.

[Gjest Gjest]

kan ikke si jeg har slitt like ille, men kan ihvertfall si at jeg nettopp ble ferdig med et år på folkehøgskole, og selv om jeg ikke kjente en kjeft av de andre der da skoleåret begynte, utviklet det seg et MASSIVT sosialt samhold etterhvert, og selv om det var veldig trist å ta farvel med gjengen, har det vært en ekstremt fin opplevelse å ta med seg videre, og siden jeg selv bor i, og mange fra skolen skal flytte til trondheim vil jeg fortsatt ha kontakt med mange av de. internett gjør jo slikt lettere i tillegg også...

[Gjest Gjest]

vil bare legge til at posten over ikke ble skrevet av trådstarter, dersom det skulle være noen tvil

[Smurstafa]

Høres ut som du har behov for å komme deg litt vekk fra der du er nå. Ikke stagnere i samme gamle gjengen hvis de står i veien for din egen utvikling.

 

Jeg kan legge meg på gjest sin anbefaling ang folkehøyskole. Har desverre ikke fått muligheten til å gå på en selv (nr 1 på venteliste.. >.< ) men har noen kamerater og familie som har gått på det, og sagt at det er et år av livet sitt de ikke ville byttet ut for noe.

Den sosiale sirkelen din kommer til å vokse massivt på en sånn skole, og du vil bygge vennskap som varer livet ut.

Har merket litt av ringvirkningene av dette da jeg har blitt kjent med folkehøyskole-venner av mine venner, som jeg nå henger mye med til vanlig.