16år, får ikke gå ut sent. Hva skal jeg gjøre?

[sosialliberal]

Bra innlegg statsviter, men jeg lurer på hva du gjør hvis din sønn ikke gjør som han for lov til med å f eks være ute til 1-2 eller drikke/røyke?

 

Du mener hva jeg hadde gjort hvis han hadde nektet å følge mine restriksjoner?

 

Det er slik at som far så må man sette grenser tidlig. Det nytter ikke å innføre visse restriksjoner i forhold til barn når de har fullt 10-12 år. Jeg var påpasselig med dette helt siden han var par år gammel. Slik sett reduserer man risiko for at de blir rebell når de blir ungdom. Men samtidig måtte jeg hele tiden passe på å finne den riktige balansen mellom det å være streng samtidig som jeg vær grei mot han. Denne balansen er vanskelig å finne. Er man litt for mye streng så kan det ende med at barnet hater deg til slutt. Samtidig hvis jeg var for myk mot han så kunne han utnytte min godhet. Jeg fant denne balansen ved å prøve meg forsiktig frem. I dag er mitt barn full av respekt for meg samtidig som han ser opp til meg.

 

Men hvis det viser seg en dag, til tross for det gode forholdet vi har, at han går på tvers av mine anbefalinger og gjøre noe dumt, så vil jeg sitte meg ned med han og høre på hans argumenter på hvorfor han gjorde det han gjorde. Her er det viktig å holde hodet kaldt og ikke klikke, slik som enkelte foreldre gjør. Klikke man så er det nærmest sikkert at barnet kommer til å gjøre den samme feilen på nytt. Det viktigste for meg er å finne ut årsaken på hvorfor det skjedde, og deretter legge ut en plan for hvordan jeg skal forholde meg til det som har skjedd. Hvis han har et gyldig argument på hvorfor han var for eksempel for sein hjem eller hvorfor han drakk, så er det meget mulig at jeg ikke hadde gjort noe mer enn å ha en lang prat med han der jeg forklarer konsekvenser av en slik oppførsel. Hvis han derimot ikke har et gyldig argument på hvorfor han gjorde det han gjorde så hadde det fått konsekvenser for han. Da hadde jeg vært tvunget til å gi han en passelig straff for handlingen, for eksempel i form av hjemmearrest, inndragelse av ting av betydning for han som for eksempel PS3 osv. Samtidig hadde jeg sørget for at han i mellomtiden tilbringer mye tid sammen med meg. Det er ikke bra å straffe ungen samtidig som man isolerer han/hun totalt. Man må sørge for at noen er der for dem.

 

Håper jeg ga deg svaret på det du lurte

Endret 27. mai 2009 av statsviter

[Erik den Raude]

Uff, det er så uhorvelig galt at foreldrene dine bryr seg. What has the world come to.

 

OT: Bli eldre.

[pwned]

statsviter, skulle ønske jeg hadde like reflekterende foreldre som sønnen din har!

 

Jeg levde med veldig strenge regler tidligere (dvs. inntil jeg fylte 18). Portforbud, husarrest osv førte til at jeg følte meg sosialt avsperret av foreldrene mine. De tilhører teoretisk sett i den første gruppen du beskrev, men at den typen oppdragelse skulle resultere i et høflig, reflekterende, omtenksomt menneske, skjer kun om foreldrene er av samme kaliber. Mine foreldre er veldig asosiale, og skjønner derfor ikke at jeg liker å være ute med venner osv flere ganger i uken.

Alt jeg har lært av hvordan man bør oppføre seg i offentligheten, har kommet fra media og andre voksne rollemodeller. Mine foreldre har alltid fokusert mer på å fortelle meg hva jeg ikke skal gjøre, enn hva jeg skal gjøre.

Før jeg ble 18 hadde jeg lite valg, for å overleve måtte jeg holde meg til deres regler. Etter jeg fylte 18, farget jeg håret, tok piercinger, drakk stort sett hver helg og begynte smått å røyke. Jeg tror at hvis overgangen mellom strenge regler og en mer "du bestemmer selv" holdning hadde vært mykere, hadde ikke jeg blitt rebelsk.

Det er noe av det samme jeg ofte ser rundt meg, barn med streng oppvekst og foreldre som ikke forstår, er ofte de som havner på kjøret eller blir depressive.

 

Litt rotete forklart, men håper du skjønner hva jeg mener. Og håper de med foreldre som forstår seg på ungdommen, virkelig setter pris på det.

[safags]

Vil bare dele min "historie" Skjønner det du skriver statsviter, men jeg syntes han burde få være lengre ute i helgene. Min far følger meg opp og hjelper til med alt jeg trenger, selv om han jobber minst 10 timer hver dag. Han har har "krav" på det jeg gjør på skolen og at jeg tar videre utdanning. Jeg blir ikke sett på som en trøblete person, heller han som alltid gjør leksene, møter opp til timene, får gode karakterer og som aldri havner i bråk med politiet, skole etc. Røyker ikke, da jeg har blitt lært opp av dette av foreldre som heller ikke røyker, og at jeg vet at dette selv. Jeg er mye ute med venner, fester og drikker og har venner som ikke er helt "stabile" Men jeg har blir lært opp at alle gale ting blir slått hardt ned på av min far, men han er desidert en av de person jeg ser mest opp til, dette gjorde jeg ikke alltid.

 

Jeg skjønner at foreldre skal sette standpunkt og trur med konsekvenser. Men akkurat i ungdomstiden (15-17) tror jeg enhver ungdom ikke har godt av de "overbeskyttende" foreldrene. Min far er og var veldig streng, men mest da jeg begynte på ungdomskolen til jeg sluttet på ungdomsskolen. I denne perioden var det som du sa at jeg ikke fikk lov til å gå ut etter 12, ikke dra på teltturer alene med kamerater, bursdager uten foreldre osv. Jeg ble veldig skuffet selv og lei meg, og bygde opp et raseri som jeg fortsatt har. Selv om jeg fortsatte å følge det han ba meg om og det han sa, likte jeg han mindre og ble surere etter hver diskusjon vi hadde hvis jeg skulle ut etc. For jeg skjønte ikke hva som var så farlig, og skulle ikke gjøre noe dumt. Bare være med venner.

 

Akkurat nå er jeg 17. Og skal ha to prøver denne uken, noe som jeg forbereder meg til, siden jeg vet at skole er viktig. Tanken at det snart er helg, og da kan jeg sitte nede på stranda på kvelden, eller hjemme hos venner og se på film og kanskje drikke litt, er tanker som gjør innsats viljen min på skolen sterkere, og får tiden til å fly. Jeg får nå lov til å gå ut i helgene, og være ute til ca 04:00. Sålenge jeg ikke vanker i gatene. Siden nå har foreldrene mine "looset" opp, noe jeg er uhyre glad for. Ute tider i hverdagene skjønner jeg er sånn 22:00 - 23:00, uansett er ikke jeg så veldig mye ute på kveldstid i hverdagene, pga skolearbeid. Jeg vet at jeg ikke hadde holdt ut med det samme som før, og da hadde jeg bare dratt uansett, noe som bare hadde laget dårlig stemning, og hvis noen konsekvenser hadde kommet hadde jeg ikke brydd meg av disse uansett.

 

Fylla er ikke så "alvorlig" som folk skal ha det til. Det går nok fint og de fleste klarer nok å passe på seg selv. Hvis du mener du har oppdratt han bra, og på den måten du sier. Er han lært opp av dere til og ha tillit, noe som dere også må ha til han. Da klarer han nok til å passe på seg selv, og også å ta egne meninger og ansvar. La være å røre alkohol, sex og dop. Heller snakk med han og kjøp prevensjon til han! Ikke gjør som moren min og gjem det på bunnen av skuffen. Men jeg er ikke helt tykk i hodet og husker på det. Kjenner flere som ikke drikker fordi de ikke vil, liker eller får lov og godtar dette. De fleste vil bare være med venner og bekjente og slappe av. For min del er alkohol bare et "pluss". Dette er jo et mildt rusmiddel, finnes mye sterkere saker som jeg og sikkert mange andre ungdommer har blitt tilbudt. Jeg liker bare rusen, og det får meg til å komme i godt humør og slappe av. Sosialt sett, er fester veldig sosialt. En trenger ikke alkohol, og dessverre blir mange sett på som "sære" og "usosiale" hvis de aldri kommer på fester der hele klassen er invitert på feks.

 

Mitt forslag er å løsne opp i 15(16år alderen). Iallefall gi de mer frie tøyler. Ikke bare spill på den badass typen. Dette er noe som jeg tror både ungdom og foreldre vil kjenne. Iallefall MÅ dere snakke sammen hvis han ikke får lov, og skjønne at han kan blir sur for dette, og skjønne at dører smeller og låser seg inn på rommet resten av kvelden. Ikke bare si "Nei du får ikke lov". Sett dere ned og kom med flere innspill. Men så klart er dette et vanskelig tema, som er opp til en hver foreldre. Personlig ville jeg nok "hevdet" meg på en måte da jeg hadde blitt 18. Begynt å røyke, tatoveringer, farge håret. Altså begynne rebel fasen senere, men da uten kontrollert tilsyn og villere. Jeg ville bare dele min erfaring som ungdom. En erfaring som har funket godt for både som ungdom og som foreldre.

Skrivefeil er garantert.

Endret 26. mai 2009 av GreVeen

[Axl91]

nå er det jo forskjell på barn fra barn også da. Syntes foreldrene mine er ganske så lite strenge men føler jeg selv har blitt veldig moden og ordentlig for det(selvfølgelig unntak, som f.eks. trimming av moped, som førte til at politiet kom på døra et par ganger, i grunn ikke særlig modent, selv om det ble sett på som en guttestrek her i familien.) Men på en annen side så har jeg ansvar for en gutt med downs syndrom. Får han til skolen 4 ganger i uka og bruker til sammen 36 timer i måneden med han.

 

Og dette med røyking vil jeg tro er noe ungdom gjør hvis vi har lyst til det, de skjuler det bare bedre om det ikke er akseptabelt hjemme. Selv har jeg tatt to sigaretter i mitt liv. ene da jeg var 4 smakte helt jævli. igjen når jeg var 16, hadde nesten glemt smaken men flashbacks gjør at jeg ikke gjør dette igjen. Det er jo litt gambling for det kunne jo gått andre veien at jeg virkelig syntes det var godt og stjal røykpakka til mamma. Men hun har heldigvis slutta for veldig lenge siden.

 

Til trådstarter så kan du jo foreslå at du er ute til det tillitten er deg verdig. Få en diskusjon/samtale om de stoler på deg ute. Og om de sier ja så burde du kunne få dem til å ha tillit til at du er lengre ute, og si at du er villig til å ta konsekvenser med innskrenket innetid hvis du driter deg ut. Vil tro at om du greier å bygge opp slik tillit så er det også rom for å drite seg ut etter hvert.

[Crex]

til trådstarter: tingen er at du har vært for "beskjeden" (om jeg får formulere meg slik) med å "krangle" -skal forkare bedre...-

 

jo mer "lojal" du er mot foreldrene dine, jo mer tenker de på deg som et barn. og barn får da ikke være ute lenger enn 11..

 

du må vise dem at du ikke er et barn, men en selvstendig ung mann.. det viktigeste er å tøye grenser.. tøye dem på alt! til slutt gir de etter..

 

hadde det samme problemet i 10.klasse husker ikke når innetiden var, men det var ikke sent i hvert fall. uansett jeg startet å krangle om innetidene og mye annet, et lite "rebell opprør." men ikke på fjortis måten, men på en kontrolert måte, som sagt har jeg alltid vært god på å forstå hvordan mennesker tenker og hvordan man skal oppføre seg for å få det du vil så etter rundt et halvt åt hadde jeg ikke innetider. trikset er å få dem til å stole på deg samtideg som du viser at du faktsik begynner å bli voksen, vet ikke opm det hjalp så mye, men dette er min erfaring

[IkkjeOleJørgen]

Rett og slett bli voksen, mentalt eller fysisk.

Prøv å vis du klarer å være voksen, ellers kan du vente til du blir voksen.

 

Det året jeg ble 16 hadde jeg 4 arbeidsplasser, og på den ene jobben var det nattearbeid så foreldrene mine ble vant med at jeg kom hjem sent, i tilleg til at det viser at jeg tar litt ansvar og klarer meg selv.

[Liberalistiske Samebror]

Prøv noe ALA dette:

Se filmen hos Youtube

[Gjest Slettet+90817234]

kanskje det er fordi jeg ikke pleier å være ute så sent, siden jeg har pleid som oftest å sitte inne i helgene, og de ikke er vandt til det? Skal prøve å strekke det litt lengre og lengre.. Er jo snart sommerferie, og da vil jeg ikke hjem 11 :S

Da jeg var rundt 17 år hadde jeg også innetider, men jeg brøt dem til stadighet og kom sent hjem. I begynnelsen likte ikke moren min det, men nå pleier hun bare å si "Ikke bli så sen da." når jeg går ut. De må bare få litt tid til å venne seg til det, samtidig som de ser at det ikke nødvendigvis er en negativ ting.

[Rescue me]

kanskje det er fordi jeg ikke pleier å være ute så sent, siden jeg har pleid som oftest å sitte inne i helgene, og de ikke er vandt til det? Skal prøve å strekke det litt lengre og lengre.. Er jo snart sommerferie, og da vil jeg ikke hjem 11 :S

Da jeg var rundt 17 år hadde jeg også innetider, men jeg brøt dem til stadighet og kom sent hjem. I begynnelsen likte ikke moren min det, men nå pleier hun bare å si "Ikke bli så sen da." når jeg går ut. De må bare få litt tid til å venne seg til det, samtidig som de ser at det ikke nødvendigvis er en negativ ting.

Hadde vel noe lignende, bare at mora min ikke bruker å si at jegi kke skal være sen. Hun bruker bare å legge seg og jeg kommer hjem når det passer meg, hun bruker dog å ringe meg hvis jeg ikke har kommet hjem når hun våkner om morgenen.

[safags]

kanskje det er fordi jeg ikke pleier å være ute så sent, siden jeg har pleid som oftest å sitte inne i helgene, og de ikke er vandt til det? Skal prøve å strekke det litt lengre og lengre.. Er jo snart sommerferie, og da vil jeg ikke hjem 11 :S

Da jeg var rundt 17 år hadde jeg også innetider, men jeg brøt dem til stadighet og kom sent hjem. I begynnelsen likte ikke moren min det, men nå pleier hun bare å si "Ikke bli så sen da." når jeg går ut. De må bare få litt tid til å venne seg til det, samtidig som de ser at det ikke nødvendigvis er en negativ ting.

Hadde vel noe lignende, bare at mora min ikke bruker å si at jegi kke skal være sen. Hun bruker bare å legge seg og jeg kommer hjem når det passer meg, hun bruker dog å ringe meg hvis jeg ikke har kommet hjem når hun våkner om morgenen.

 

Da skjønner jeg moren din. Hvis du ikke er hjemme dagen etterpå uten å ha sagt ifra. Hvis du er på festen og foreldrene ringer deg, da er det mye bedre å svare og heller si at du kommer hjem senere å legge på. En å¨skru av mobilen etc. Alltid svar og si ifra hvor du er.

[Perrern]

Snakker om det at foreldre som var rebelske er mindre restrektive, når jeg var på et sånn kurs (si ifra, sånn fyllekjøring kurs, men vi lærte mye annet også, han fyren der var skarp), så lærte vi at de foreldrene som var rebelsk når de var små enten kunne bli lite resterktive foreldre, eller veldig restrektive (fordi de kan alle triksa fra før, de har jo gjort dem selv )

[Ballus]

Bli eldre.