Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

16år, får ikke gå ut sent. Hva skal jeg gjøre?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Og du har spilt på den "Jamen alle de andre får loooov"...?

Har ikke prøvd så jævlig hardt for å være erlig, men jeg er ikke typen som prøver å starte en krangel.. Da sniker jeg meg heller ut :p

Behøver ikke føre til noen krangel det vet du. Mange foreldre samenligner seg ofte med andre foreldre. What the heck, de _fleste_ foreldre samenligner seg med andre. "Er jeg for streng? Bryr jeg meg nok? Er de bedre enn meg?" and the story goes on. Så det kan jo absolutt være en spillebrikke, om du vet hvordan den flyttes, of course.
Lenke til kommentar

Spørsmålet mitt er: Hvorfor går du ikke ut FØR klokken elleve i helgene da? Ser ingen grunn til at du skal sitte hjemme til 11, for så å finne ut at du vil ut.

 

Uansett, at foreldrene dine ikke vil at sønnen på 16 skal gå ut etter klokken 11 har jeg forståelse for. Om det er en kompis som sendte en mld og ville ha deg med på en match FIFA f.eks så er det jo bare å spørre :)

Lenke til kommentar

Som regel kommer du til en alder der foreldrene gir deg mer frihet. Jeg merket mye forksjell etter konfirmasjonen og så gikk det gradvis oppover. Fra før hadde jeg bygd opp en fin tillit med de. Men i en alder av 16, så begynte jeg å drite litt i det de sa, kom inn i en rebel fase. Uansett vet de at jeg drikker og sånt, selv om de aldri har bustet meg, noe jeg ikke hadde brydd meg noe om uansett.

Men det her er noe du må velge selv, og det går vel fra foreldre til foreldre. Men mine var veldig strenge før, og er jo forsåvidt det enda. Men jeg bryr meg mindre om det nå en jeg gjorde da jeg var feks 14-15.

Lenke til kommentar
bli hjemme og spill WoW..

 

.. og bli sett på som usosial og en som bare gjør som foreldrene sier :)

 

Faktisk er det totalt feil. Tror ingen foreldre vil at ungene skal sitte inne istede for å få seg venner ;) Så nei, man blir da for faen ikke sett på en som bare gjør som foreldrene sier. Sier ikke i mot den første, da. Trenger ikke bli sett på som usosial heller, det er jeg et levende bevis på. Når sant skal sies, er det en god stund siden jeg slutta.

Lenke til kommentar

Gå ut, og ignorer de når de ringer og bli ute til du vil hjem. Ta med nøkkel. Blir de sinte så smeller du litt med dørene, du er jo tenåring ;) Og du har jo vindu, hvis de begynner med husarrest etc etc, så sniker du deg ut.

Its never to late to be a rebel :w00t:

Lenke til kommentar
bli hjemme og spill WoW

 

 

hehe, lo godt av den:D

 

 

I) Prøv å verdsett at foreldrene dine bryr seg.

 

II) Si at du overnatter hos en kamerat.

 

III) som faen ikke burde vært noe alternativ, du legger igjen nøkkelen din utenfor husets fire vegger. Da ikke under dørmatta, oppi blomsterkassen eller under bilen. Altså en smart plass.

 

IV) du går å "legger" deg, som i å: hoppe ut vinduet.

 

V) glem legg igjen mobil og klokke.

 

VI) Be dem dra seg til helvete, eller annet valg av ordbruk.

 

VII) Si at du kommer hjem 11, men du taler usant.

 

VIII) kom hjem 1 time for sent hver gang slik at de blir lei av å sitte oppe.

 

IX) Starte en krangel, du smeller igjen døra, stikker, de tror du har "rømt hjemmefra"

 

X) Begynn å grin.

 

11(i mangel på romertall) ) Smell til med en løgn om du mister vennene dine elller lignende

 

12.) ok, ok, Selv om det ikke egentlig er ett alternativ:

 

"alle de andre får lov" muligens jeg burde satt dette i spoiler tekst og.

 

Mens du prøver å utnytte siste rest av din ubrukelige hjerne, alle andre strategier har måttet gi tapt for overmakten og million ov hjerneceller har død i kampens hete, drar du frem det hvite flagget, men dessverre for sent til siste artillerisalven.

 

Ved å prøve å hensive til sosiale normer, hva majoriteten av dine medmennesker får lovt til, men dessverre går det rett i dass, for dessverre gir moren din faen i det. For det du står å sier er at hun er en sær usympatisk jævel som hater deg. Det liker hun ikke.

 

Svaret blir uansett:

 

Kort var: NEI

 

LAngt svar:

 

NOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO

oooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo

oooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo

oooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo

oooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo

oooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo

oooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooooo!

 

Lenke til kommentar

Jeg har aldri hatt noen innetider eller noe rett og slett fordi jeg ALLTID har spurt moren min om jeg får lov til ting, og fordi hun respekterer meg og har tillit til meg ;)

 

Vis disse tidene gjelder helgene kan de sees på som drøy, men vis du sikter til vanlige ukedager også synes jeg du whiner for ingenting. Søvn er viktig dager før skolen ;)

 

EDIT: Å snike seg ut av huset viser ihvertfall at du ikke respekterer foreldra dine, noe som gjør at respekt og tilitt fra dem ikke blir bedre, tvert imot. Tror de finner ganske lett ut at du er på rommet eller ikke ;)

Endret av Sameboe
Lenke til kommentar

Vent til foreldrene dine har sovnet så sniker du deg ut. Kommer ann på omstendighetene da, men det funker perfekt hos meg, selvom jeg ikke trenger å snike meg ut lengre da. (jeg er 17 år). Men foreldrene mine bor i øverste etasje og jeg bor i kjelleren med vindu rett ut til innkjørselen :p

Lenke til kommentar

Nå virker ikke foreldrene dine så strenge når de ber deg komme hjem. Altså de har ikke direkte satt en grense klokken 11, og du kan jo diskutere innetiden på tlf. SLik jeg ser det for meg.

 

Angående wow. spilte det i perioder fra 13-15 år. Husker slutten av 14 års alderen så ble jeg "mobbet" av pappa fordi jeg bare loka(ja, han bruker det ordet :ermm: ) foran PC'en i helgene. I starten så kjørte han meg gjerne til vennene mine som bodde et lite stykke unna. Og foreldrene mine fikk meg når de var 34 så vil si de er eldre, men ikke gamle.

 

Foreslår at du startet med å pushe grensene, men gjør det ansikt til ansikt og ha en grunn. Ikke push det ved å drite i hva dem sier. Det kan gjøres i blant, men ikke overdrives. Er ikke best i lengden.

 

Noen som føler at de som har litt mer avslappete foreldre har mindre opprørske barn? Føler jeg er litt på bærtur, men også litt riktig. Har kanskje ikke så mye med avslappete foreldre å gjøre?

 

Verdt og nevne at om jeg fikk innetid 1 så var jeg ofte hjemme halv 12 da det var veldig få som fikk være ute noe særlig lengre. Har nok hjulpet litt med reglene over tid.

Lenke til kommentar
bli hjemme og spill WoW..

 

.. og bli sett på som usosial og en som bare gjør som foreldrene sier :)

 

 

Eg var en sånn person i mine yngre dager, MEN eg var sosial som bare faen ved å gå på små lokale data partyes som mine venner arrangerte! :D

Lenke til kommentar

Nå er jeg selv far til en, snart, 15-åring, og jeg forstår dine foreldre veldig godt. Jeg syns ikke du skal høre på alle disse irrasjonelle ungdommene på din alder som maner deg opp til å stikke av, hoppe ut av vindu, slamre med dører osv.

 

I min verden finnes det to typer foreldre. Først, foreldre som tar foreldrerollen alvorlig fra dag en barnet blir født, og med det viser klart og tydelig at barnet er det viktigste i deres liv. Disse foreldre har restriktive metoder som de ønsker å utøve så langt det lar seg gjøre i forhold til barnet. Du må ikke missforstå, disse foreldre gjør ikke dette fordi de hater deg eller fordi at de har subjektive preferanser av autoritær behov, de gjør dette fordi de er redd for sitt barn, de ønsker å forme barnet til å bli et ansvarsfullt og dedikert menneske. Som oftest er det disse foreldre som setter krav til barnet i forhold til skolekarakterer og oppførsel i det offentlige. Det er nettopp disse foreldre som jeg anser som virkelige foreldre med klare følelser og dedikering til sitt barn.

 

Og så har du foreldre, som oftest selv har vært rebell med lite disiplin og et liv med mye drikking og festing, med lite dedikering til sitt barn. Dette er gjerne foreldre som har fått et ”uønsket” barn, dvs ikke planlagt og som resultat av tilfeldigheter, og som setter sine egoistiske behov foran barna sitt behov. Det kan også være foreldre som setter sin egen karriere og jobb foran barna, og dermed mener at barnoppdragelse er bare et stort ork. Jeg sier ikke at disse foreldre ikke er glad i sine barn, det jeg insinuerer er at disse foreldre ofte setter egne behov foran barna sitt behov. Når ungen blir voksent menneske med alle slags mulige problemer (slik som stort alkohol eller narkotika forbruk, problemer med politi og offentlig bråk) da innser disse foreldre at de har handlet feil og har misslyktes med barnoppdragelsen. Men da er det som gjerne alt for seint fordi barnet er blitt voksent mennesket uten det rette grunnlaget for et anstendig liv. Det er nettopp disse foreldre som har en mer moderat og likegyldig standpunkt i forhold til barnet dvs. de lar barnet å være lenge ute fra en tidlig alder, er bare oppgitt når barnet kommer hjem dritings i en alder av 15-år, prioriterer krangel med barnet i stede for dialog osv. De bruker som regel å rettferdiggjøre sine handlinger ved å glorifisere seg selv med å si: ”når jeg var like ung som han da sluttet jeg på skolen og drakk en hel liter brennevin før jeg dro på arbeid”. Det er disse foreldre som gjør meg kvalm.

 

Som du sikkert har skjønt så tilhører jeg den første gruppen foreldre. Jeg tillater min gutt å ha et sosialt nettverk men under visse rammer. Han kan sosialisere på dagen som mye han bare ønsker men så lenge det ikke går ut over hans karakterer på skolen. Han kan sosialisere med mennesker gjennom bla medlemskap i forskjellige institusjoner og organisasjoner, slik som ungdomspartier, musikkskolen, fotballklubber osv. Han treffer nye mennesker stadig vekk til tross for at han ikke får lov å være ute lenger enn til kl 12. Gjennom dialog kommer vi til konsensus der vi i majoriteten av tiden er enig. Hans kjæreste er bestandig velkommen i mitt hjem og det samme gjelder hans kamerater. De spiller PS3 og ser på film som alle andre ungdom i hans alder. Men han får ikke lov å drikke, han får ikke lov å røyke, han får ikke lov å nedprioritere skolen og han må oppføre seg medmenneskelig og ansvarsfullt. Dette er hva jeg krever av han, og jeg er fullt berettiget til å gjøre det så lenge han bor under mitt tak og er avhengig av meg til å overleve. Han får belønning for sin innsats på skolen, vel å merke ingenting dyrere eller mer fansy enn en gjennomsnittsfamilie kan ha råd til, men det er symbolikken i dette som telles fordi da lærer han at ved å legge innsats i noe som regel resulterer i belønning. Det siste er veldig viktig i forhold til dannelsen av normer og verdier hos han senere i livet. Han er fullstendig klar over at han lever under mer strikte forhold enn enkelte andre av hans kamerater, men han er også flink til å reflektere over situasjonen og forstår hvorfor han ikke får lov til å gjøre enkelte ting. Denne type refleksjon oppnår vi med dialog, der jeg systematisk bruker tid til å forklare mine valg i forhold til han. Når han da reflekterer rasjonelt over slike ting, og forstår, da har vi mer "kamerat" relasjon enn "far og sønn" relasjon.

 

Dermed er mitt råd til deg å høre på dine foreldre. Hvis de ikke føler seg komfortable med å la deg være ute etter kl 12 så syns jeg du skal følge deres anbefaling. De gjør dette for din egen del, ikke for sin del. De ønsker ikke å ta sjansen ved å la deg være lenger om natten og kanskje øke risiko med dette til at de får en tlf fra lensmannskontoret om en forferdelig tragedie. Det er ikke sikkert de hadde taklet noe slikt. Du må huske at de gir deg mat på bordet, de gir deg klær og et varmt sted å bo, det miste du kan gjøre er å følge deres råd og ikke la dem sitte hjemme å bekymre seg for deg helt til du kommer hjem. Når du blir voksen og myndig selv så er tiden inne for å ta egne valg. Men samtidig så må du huske at det som danner en viktig variabel om du lykkes i livet, og hvilket mennesket du blir i voksen alder, er det som legges til grunn når du er yngre, gjenspeilet i innsatsen fra dine foreldre.

Endret av statsviter
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...