FrP i regjering - Hva Norge trenger?

[PgUp]

http://www.dagbladet.no/2009/11/11/magasin...litikk/8986765/

 

Annet eksempel på at mindre kunnskapsrike mennesker vil stemme FRP for å få ned innvandring.

[Camlon]

Ganske synd igrunn, ser på sosialismen som en blanding av det beste fra kapitalismen og kommunismen. Enkelte sektorer er statlig eid som en stor fordel til folket, samtidig som dette ikke går utover valgfrihet og fri økonomi.

 

Jeg tror de fleste i USA var enige om at forandring måtte til. Forandring selger, det gir folket håp om noe bedre enn et de har.

 

Når det derimot spesifiseres blir folk skepitiske, som helsereformen i USA har vist. Folk er misfornøyde med slik det er idag, men uten vilje til å prøve noe nytt som tradisjonellt tilsvarer noe "U-Amerikansk". Et stort paradoks dette.

 

Jeg tror det er sannhet i det siste du sier.

 

Politikken i Norge har bidratt til å være det beste landet i verden å bo i, men folk som er misfornøyde med tilværelsen sin søker forandring. Hvis FRP kom til makta tror jeg det hadde vært høylytte protester i mange grupper av befolkningen, med de forandringene de ville gjennomført.

Jeg er uenig med deg. Jeg mener sosialisme knebler innsats og etterhvert ødelegger samfunnsormalen i samfunnet. I tilegg mener jeg at sosialisme er urretferdig, fordi de som faktisk gjør en innsats i Norge fortjener å bli belønnet for det. Jeg er også en veldig fan av "The American Dream" som ikke er bare handler om rags to riches, men at det må være noe å jobbe opp til. I sosialisme, får man nesten ikke høyere lønn når man tar utdanning og det er bortkastet å jobbe hardt innenfor et firma fordi lønnen er bestemt etter alder.

 

Sosialisme har også andre problemer. Det knebler finansiell frihet. Jeg kan ikke bestemme hva jeg skal bruke penger på eller hvor. Det er fordi 60-70% (det finnes flere skatter enn inntektskatt) av inntekten min er allerede bestemt av staten hvor de skal gå hen. Til slutt, sosialisme kan være veldig ueffektivt. F.eks. en skoleelev koster ofte mer enn 100K. Igjen får man elendig kvalitet, masse bråk, dårlig skolebygg, dårlige lærere, etc. Hadde man betalt selv, ville konkurranse ført til bedre kvalitet og mindre sløsing. Se på f.eks. International School som får ingen støtte av staten og koster akkuratt det samme.

 

Jeg sier ikke at det ikke er positive og negative sider, men å gå lengre mot sosialisme enn vi har idag er for meg helt uholdbart. Jeg hadde foretrukket at Norge gikk klart den andre veien. For å gi deg et eksempel skal jeg vise hvor lite utdanning teller i Norge. Gjennomsnittlønnen etter skatt er 340K for folk med mastergrad og høyere, 310K for bachlorgrad og andre grader, 270K for videregående, og 230K for grunnskole. Det synes jeg er dypt urretferdig.

Endret 11. november 2009 av Camlon

[PgUp]

Er uenig med deg igjen her. Jeg tror sosialisme bidrar til et mer rettferdig samfunn på mange måter. Jeg syntes også at innsats burde føre til belønning, men at visse typer innsats skal bli belønnet så til de grader bedre enn andre typer syntes jeg blir litt for drøyt.

En som snekker kan jobber veldig hardt og bra på jobben sin, men vil aldri i nærheten få samme lønn som en ingeniør. Man burde absolutt få ekstra betalt for å velge en lengre utdanning, men jeg syntes at med såpass høy lønning som visse personer oppnår, at de skal få betale en god del mer skatt.

 

Høyere utdanning i Norge gir utvilsomt mer lønn, så ser ikke helt dette. En tanke er at jo flere som tjener penger, jo bedre vil bedriftene gjøre det, og jo større sannsynlighet er det for at de som jobber der tjener bedre.

 

Kan du gi meg kilde for gjennomsnittslønnen? Hadde vært interessant å se.

 

I min mening tror jeg ikke penger spiller så mye inn på lykke, men er forskjellie meninger her. Det beste er at alle har det bra, og har nok å leve av, og her tror jeg sosialismen med felferden sin spiller en stor rolle.

 

Jeg tror ikke konkurranse er løsningen. Dette kan føre til at folk med mindre penger går på dårlige skoler eller velger å skippe skolen helt, fordi foreldrene ikke vil bruke penger på dette.

 

En allmenn skole tror jeg er viktig i samfunnet vårt, alle har like muligheter for å utdanne seg og gjøre det bra. Kunnskap bidrar til bedre levestandard for hele befolkningen.

 

Husk også at en privat drevet skole vil tenke penger i profitt, noe som kan føre til mindre penger til lærere og ymse innskrenkinger.

Endret 11. november 2009 av Cuz

[Camlon]

Er uenig med deg igjen her. Jeg tror sosialisme bidrar til et mer rettferdig samfunn på mange måter. Jeg syntes også at innsats burde føre til belønning, men at visse typer innsats skal bli belønnet så til de grader bedre enn andre typer syntes jeg blir litt for drøyt.

En som snekker kan jobber veldig hardt og bra på jobben sin, men vil aldri i nærheten få samme lønn som en ingeniør. Man burde absolutt få ekstra betalt for å velge en lengre utdanning, men jeg syntes at med såpass høy lønning som visse personer oppnår, at de skal få betale en god del mer skatt.

 

Høyere utdanning i Norge gir utvilsomt mer lønn, så ser ikke helt dette. En tanke er at jo flere som tjener penger, jo bedre vil bedriftene gjøre det, og jo større sannsynlighet er det for at de som jobber der tjener bedre.

 

Kan du gi meg kilde for gjennomsnittslønnen? Hadde vært interessant å se.

 

I min mening tror jeg ikke penger spiller så mye inn på lykke, men er forskjellie meninger her. Det beste er at alle har det bra, og har nok å leve av, og her tror jeg sosialismen med felferden sin spiller en stor rolle.

 

Jeg tror ikke konkurranse er løsningen. Dette kan føre til at folk med mindre penger går på dårlige skoler eller velger å skippe skolen helt, fordi foreldrene ikke vil bruke penger på dette.

 

En allmenn skole tror jeg er viktig i samfunnet vårt, alle har like muligheter for å utdanne seg og gjøre det bra. Kunnskap bidrar til bedre levestandard for hele befolkningen.

 

Husk også at en privat drevet skole vil tenke penger i profitt, noe som kan føre til mindre penger til lærere og ymse innskrenkinger.

Til de grader? Så du tallene.

Gjennomsnittlønnen etter skatt er 340K for folk med mastergrad og høyere, 310K for bachlorgrad og andre grader, 270K for videregående, og 230K for grunnskole. Det synes jeg er dypt urretferdig. Dette er ikke tall jeg har hentet ut av løse lufta, dette er tall fra SSB som har gått igjennom en skattekalkulator. http://www.ssb.no/lonn/

 

Du hevder at ingeniørfolk tjener for mye, men har du en gang sett på tallene. I statlig sektor tjener ingeniører 295K etter skatt og i privat sektor tjener de 330K http://www.nito.no/kurs-og-karriere/Utdann...geniorens-lonn/ Er det ekstremt høy lønn? Til og med sivilingeniører tjener ikke mer enn 350K. Som sagt innsats blir ikke belønnet. Du svarte heller ikke på det at man får tarifflønn som gjør arbeid innenfor et firma bortkastet, fordi du får lønn etter alder. Gir innsats og utdanning høyere lønn i Norge, absolutt ikke.

 

Jeg sier ikke at det ikke er negative sider, men vi må ikke la oss bli blinde av de negative sidene sånn at man ikke ser de positive. Konkurranse fører til bedre kvalitet for pengene i de fleste tilfellene. Jeg er for en allmenn skole, men jeg er også for åpning for private skoler med en makspris på f.eks. 50K. Lånekassen kan låne penger til elevene sånn at de har råd til å gå på dem. Private skoler skal selvfølgelig få samme støtte som offentlige skoler og tileggsbevilgninger kan gis til skoler som trenger det. Dette vil gi oss konkurranse innenfor skoleverket og sørge for at de beste skolene ikke er bare til for de "rike". Den profitten du snakker om blir veldig liten når det er konkurranse. Derimot, god kvalitet er verdt langt, langt mer.

 

Jeg er på vei til å flytte til New Zealand (kunne aldri ha bodd i Norge for resten av mitt liv), og der er lønningene mye bedre. De har ikke de vanvittige forskjellene man ser i USA, men innsats lønner seg. De som ikke har noe utdannelse utenom grunnskole tjener ca 100K (120K før skatt), gjennomsnittinntekten til landet ligger på ca 140K(180K). Norge ligger på ca 300K (450K før skatt). Jeg tar en ingeniørlinje og kan forvente 140K(180K) i startslønn, men etter min innsats kan lønnen variere fra 180K(240K) til 330K(480K). Husk på at kostnadene er langt lavere.

 

Du svarte ikke på det jeg skrev om "The American Dream".

Endret 11. november 2009 av Camlon

[ATWindsor]

Eksemplene dine viser jo at det er feil at man ikke belønnes for innsats (her utdanning), har man høy utdanning tjener man 50% mer enn en uten utdanning. Problemet ditt er ikke at man ikke belønnes, problemet er at du ikke synes man belønnes nok for å være smart.

 

AtW

[Camlon]

Eksemplene dine viser jo at det er feil at man ikke belønnes for innsats (her utdanning), har man høy utdanning tjener man 50% mer enn en uten utdanning. Problemet ditt er ikke at man ikke belønnes, problemet er at du ikke synes man belønnes nok for å være smart.

 

AtW

50% er forskjellen mellom de som hopper av etter grunnskolen og de som tar master eller doktorgrad. Hvis du sammenligner videregående og master eller doktor får man 26% mer. Du jeg mente var "innsats og utdanning teller nesten ingenting!".

[PgUp]

Du kan ikke forvente at jeg skal svare på innlegget ditt til punkt og prikke, svarte på det jeg følte var relevant.

Som AtW skriver: "Eksemplene dine viser jo at det er feil at man ikke belønnes for innsats (her utdanning), har man høy utdanning tjener man 50% mer enn en uten utdanning."

 

Det vil da jeg påstå er en stor forskjell? Du skriver som om det ikke er noen forskjell i det hele tatt. Tenkte meg du ikke hadde tatt de talla fra løse lufta, så ingen grunn til å forsvare dette. Innsats blir belønnet, selv fra de kildene du henviser til. Kanskje ikke like mye som de brude, men å påstå annerledes blir ganske misvisende.

 

Skjønner ikke helt hva du snakker om når det kommer til private skoler, er det ikke slik vi har det idag? Det finnes vel private skoler i norge som eksisterer ved siden av offentlige, som du vil ha det? De private skolene jeg kjenner til er ikke så mye bedre enn de offentlige, snarere tvert imot, men kanskje noen har andre erfaringer.

 

Det viktigste på skolen er lærerene, det blir de samme lærerene som jobber på private som på offentlige.

 

Tariff avtaler er for å sikte at folk ikke blir over eller underlønnet, så jeg syntes det er forhåldsvis rettferdig. Samtidig syntes jeg eldre folk som har jobbet lengre burde tjene mer, de har ofte større utgifter og kan som regel jobben sin bedre. Å følge tariffavtaler er opp til bedriften selv, ikke noe staten bestemmer, så vil ikke si at dette er så relevant.

 

For å gjøre det samme som deg; Du svarte ikke på hva jeg skrev om lykke relatert til penger.

 

Og forresten; tror det blir feil å sammenligne grunnlønn. Som regel stiger denne ganske raskt opp, og de som har lengre utdanning får en del høyre lønn enn de uten.

 

Kan jo sakse ut noe annet fra SSB:

 

Gjennomsnittlig månedslønn for alle lønnsmottakere var 34 200 kroner i 2008.

 

Administrerende direktører hadde en månedslønn på

på 67 900 kroner i 2008.

 

Vil si det er ganske stor forskjell, der innsats lønner seg.

Endret 11. november 2009 av Cuz

[Camlon]

Du kan ikke forvente at jeg skal svare på innlegget ditt til punkt og prikke, svarte på det jeg følte var relevant.

Som AtW skriver: "Eksemplene dine viser jo at det er feil at man ikke belønnes for innsats (her utdanning), har man høy utdanning tjener man 50% mer enn en uten utdanning."

 

Det vil da jeg påstå er en stor forskjell? Du skriver som om det ikke er noen forskjell i det hele tatt. Tenkte meg du ikke hadde tatt de talla fra løse lufta, så ingen grunn til å forsvare dette. Innsats blir belønnet, selv fra de kildene du henviser til. Kanskje ikke like mye som de brude, men å påstå annerledes blir ganske misvisende.

 

Skjønner ikke helt hva du snakker om når det kommer til private skoler, er det ikke slik vi har det idag? Det finnes vel private skoler i norge som eksisterer ved siden av offentlige, som du vil ha det? De private skolene jeg kjenner til er ikke så mye bedre enn de offentlige, snarere tvert imot, men kanskje noen har andre erfaringer.

 

Det viktigste på skolen er lærerene, det blir de samme lærerene som jobber på private som på offentlige.

 

Tariff avtaler er for å sikte at folk ikke blir over eller underlønnet, så jeg syntes det er forhåldsvis rettferdig. Samtidig syntes jeg eldre folk som har jobbet lengre burde tjene mer, de har ofte større utgifter og kan som regel jobben sin bedre. Å følge tariffavtaler er opp til bedriften selv, ikke noe staten bestemmer, så vil ikke si at dette er så relevant.

 

For å gjøre det samme som deg; Du svarte ikke på hva jeg skrev om lykke relatert til penger.

 

Og forresten; tror det blir feil å sammenligne grunnlønn. Som regel stiger denne ganske raskt opp, og de som har lengre utdanning får en del høyre lønn enn de uten.

Jeg svarte på ATW. Det er forskjellen mellom de som hopper av etter grunnskolen og de som tar master eller doktorgrad. Hvis du sammenligner videregående og master eller doktor får man 26% mer. Jeg synes ikke det er veldige store forskjeller for å si det mildt. I tilegg er det interesant at dere ikke vil bruke tallene 230,270,310 og 340. Er det fordi dere ønsker at det skal virke mer? Jeg vil si at forskjellene er nesten ikke eksisterene og du ønsker å redusere dem?

 

Det er ikke sånn det fungerer i Norge. Det er strenge regler på hvem som kan lage privatskoler, prisene, hvordan de fungerer, etc. I tilegg får de mindre støtte enn de offentlige skolene og prisene er så lave at i praksis fungerer de som offentlige skoler. Derfor eksisterer det få gode private skoler i Norge. Allikavel, noen er faktisk ganske gode. Det inkluderer International School og UWC i Fjaler. Det er en helt utrolig kvalitetsforskjell.

 

Tariffavtaler er ikke noe bedriftene har bestemt selv. De vil gjerne betale ansatte etter deres innsats, men de kan ikke på grunn av tariffavtalene. Folk som gjør en dårlig innsats innenfor en bedrift fortjener lavere lønn. Jeg ser virkelig ikke problemet.

 

Lykke er ikke alltid relatert til penger, men det var ikke hva vi snakket om. Jeg snakket om at innsats ikke blir belønnet i nevneverdig grad. Jeg sammenligner ikke grunnlønn. Grunnlønnen ligger langt lavere.

 

Gjennomsnittlig månedslønn for alle lønnsmottakere var 34 200 kroner i 2008.

 

Administrerende direktører hadde en månedslønn på

på 67 900 kroner i 2008.

 

Vil si det er ganske stor forskjell, der innsats lønner seg.

For det første hvorfor sammenligner du administrerene diriktører med vanlige lønnsmotakere. Er det bare å bli en direktør? Finnes det en direktørutdanning i Norge Nei, du må jobbe deg oppover i firmaet og det er ikke særlig lett å nå toppen fordi de ter bare en posisjon tilgjengelig.

 

For det andre tar du ikke med skatt en gang. Jeg gir eff i hva jeg tjener før skatt. Mine penger er det jeg tjener etter skatt.

 

Nå la oss korrigere dine tall.

Vanlige lønnsmotakere som jobber fulltid tjener 280K i 2008. Administrerende direktører tjener 478K. Selv ikke de som leder firmaene, de som har klart å komme seg på toppen av stigen tjener ikke særlig mye mer.

Endret 11. november 2009 av Camlon

[PgUp]

Du kan ikke forvente at jeg skal svare på innlegget ditt til punkt og prikke, svarte på det jeg følte var relevant.

Som AtW skriver: "Eksemplene dine viser jo at det er feil at man ikke belønnes for innsats (her utdanning), har man høy utdanning tjener man 50% mer enn en uten utdanning."

 

Det vil da jeg påstå er en stor forskjell? Du skriver som om det ikke er noen forskjell i det hele tatt. Tenkte meg du ikke hadde tatt de talla fra løse lufta, så ingen grunn til å forsvare dette. Innsats blir belønnet, selv fra de kildene du henviser til. Kanskje ikke like mye som de brude, men å påstå annerledes blir ganske misvisende.

 

Skjønner ikke helt hva du snakker om når det kommer til private skoler, er det ikke slik vi har det idag? Det finnes vel private skoler i norge som eksisterer ved siden av offentlige, som du vil ha det? De private skolene jeg kjenner til er ikke så mye bedre enn de offentlige, snarere tvert imot, men kanskje noen har andre erfaringer.

 

Det viktigste på skolen er lærerene, det blir de samme lærerene som jobber på private som på offentlige.

 

Tariff avtaler er for å sikte at folk ikke blir over eller underlønnet, så jeg syntes det er forhåldsvis rettferdig. Samtidig syntes jeg eldre folk som har jobbet lengre burde tjene mer, de har ofte større utgifter og kan som regel jobben sin bedre. Å følge tariffavtaler er opp til bedriften selv, ikke noe staten bestemmer, så vil ikke si at dette er så relevant.

 

For å gjøre det samme som deg; Du svarte ikke på hva jeg skrev om lykke relatert til penger.

 

Og forresten; tror det blir feil å sammenligne grunnlønn. Som regel stiger denne ganske raskt opp, og de som har lengre utdanning får en del høyre lønn enn de uten.

Jeg svarte på ATW. Det er forskjellen mellom de som hopper av etter grunnskolen og de som tar master eller doktorgrad. Hvis du sammenligner videregående og master eller doktor får man 26% mer. Jeg synes ikke det er veldige store forskjeller for å si det mildt. I tilegg er det interesant at dere ikke vil bruke tallene 230,270,310 og 340. Er det fordi dere ønsker at det skal virke mer? Jeg vil si at forskjellene er nesten ikke eksisterene og du ønsker å redusere dem?

 

Det er ikke sånn det fungerer i Norge. Det er strenge regler på hvem som kan lage privatskoler, prisene, hvordan de fungerer, etc. I tilegg får de mindre støtte enn de offentlige skolene og prisene er så lave at i praksis fungerer de som offentlige skoler. Derfor eksisterer det få gode private skoler i Norge. Allikavel, noen er faktisk ganske gode. Det inkluderer International School og UWC i Fjaler. Det er en helt utrolig kvalitetsforskjell.

 

Tariffavtaler er ikke noe bedriftene har bestemt selv. De vil gjerne betale ansatte etter deres innsats, men de kan ikke på grunn av tariffavtalene. Folk som gjør en dårlig innsats innenfor en bedrift fortjener lavere lønn. Jeg ser virkelig ikke problemet.

 

Lykke er ikke alltid relatert til penger, men det var ikke hva vi snakket om. Jeg snakket om at innsats ikke blir belønnet i nevneverdig grad. Jeg sammenligner ikke grunnlønn. Grunnlønnen ligger langt lavere.

 

Gjennomsnittlig månedslønn for alle lønnsmottakere var 34 200 kroner i 2008.

 

Administrerende direktører hadde en månedslønn på

på 67 900 kroner i 2008.

 

Vil si det er ganske stor forskjell, der innsats lønner seg.

For det første hvorfor sammenligner du administrerene diriktører med vanlige lønnsmotakere. Er det bare å bli en direktør. Nei, du må jobbe deg oppover i firmaet og det er ikke særlig lett å nå toppen.

 

For det andre glemmer du at det er folk som jobber deltid innenfor statistikken din. Administrerene diriktører jobber ikke deltid.

 

For det tredje tar du ikke med skatt en gang. Jeg gir eff i hva jeg tjener før skatt. Mine penger er det jeg tjener etter skatt.

 

Nå la oss korrigere dine tall.

Vanlige lønnsmotakere som jobber fulltid tjener 300K. Administrene diriktører tjener 478K. Selv ikke de som leder firmaene, de som har klart å komme seg på toppen av stigen tjener særlig mye mer.

Ble veldig å svare på dette. Men hvem er det egentlig som bestemmer lønnen? Er da firmaet og ikke staten? Selv med samme skatt for de som tjener mye og de som tjener lite, er det ikke så enorm forskjell? Stiller spørsmålene fordi jeg er ute etter å lære =)

 

Poenget med lykke/penger var heller om penger vs. velferd. Jeg syntes sosialismen gjør mye nyttig for velferden, og at det er like greit at ingen tjener for mye penger. Hva skal de med det uansett? Vi er rike nok som det er.

 

Er vel opp til bedriftene om de vil inngå tariff avtaler eller ikke? Eller er det en felles tariffavtale påtvunget av staten?

 

Ønsker ikke å redusere forskjellene nei. Jeg vil si at en person som tjener 50k mer i året tjener ganske mye mer. Men det er min mening.

 

Privatskole hadde kanskje vært en ide, men da måtte vi samtidig betale for dette noe som er en viss ekstrakosnad. Siden de vil ha profitt hadde det nok blitt enda dyrere enn ellers. Dessuten driver jo skoler og konkurrerer om resultater nå, et enda mer konkurranse basert skole tror jeg ikke ville vært bra, både for lærerene og elevene.

 

Vil du virkelig at folk skal tjene enda mindre med lav utdanning, og enda mer med høy? Blir ikke det veldig synd for de som tjener lite, og som virkelig trenger pengene?

Endret 11. november 2009 av Cuz

[Camlon]

Ble veldig å svare på dette. Men hvem er det egentlig som bestemmer lønnen? Er da firmaet og ikke staten? Selv med samme skatt for de som tjener mye og de som tjener lite, er det ikke så enorm forskjell? Stiller spørsmålene fordi jeg er ute etter å lære =)

 

Poenget med lykke/penger var heller om penger vs. velferd. Jeg syntes sosialismen gjør mye nyttig for velferden, og at det er like greit at ingen tjener for mye penger. Hva skal de med det uansett? Vi er rike nok som det er.

 

Er vel opp til bedriftene om de vil inngå tariff avtaler eller ikke? Eller er det en felles tariffavtale påtvunget av staten?

 

Ønsker ikke å redusere forskjellene nei. Jeg vil si at en person som tjener 50k mer i året tjener ganske mye mer. Men det er min mening.

 

Privatskole hadde kanskje vært en ide, men da måtte vi samtidig betale for dette noe som er en viss ekstrakosnad. Siden de vil ha profitt hadde det nok blitt enda dyrere enn ellers. Dessuten driver jo skoler og konkurrerer om resultater nå, et enda mer konkurranse basert skole tror jeg ikke ville vært bra, både for lærerene og elevene.

Hørt om fagforeninger? Hvis det var sånn at firmaer frivilig innfører tarifflønn ville de ha gjort det i USA. Det har de ikke gjort.

 

Det er mange faktorer som påvirker lønnen. Når skattene er lavere vil det bli mindre statlig velferd. Det betyr at de som tjener minst vil være i en dårligere posisjon og trenger jobb i en større grad. Det gir dem mer incentiver til å jobbe, noe som gjør at firmaer kan sette ned lønningene fordi det er lettere å få ansatte. I tilegg ønsker mange på høyresiden styrke rettighetene til firmaene. Det vil føre til at de som tjener minst vil ha mindre å si. Dermed kan firmaene sette ned lønningene deres relativt til de som tjener mer som har mer makt over firmaet. Dermed øker forskjellene og innsats teller mer. Hvis de effektene jeg nevnte her ikke eksisterte ville en skattereduksjon ha ført øyeblikkelig til mindre forskjeller før skatt.

 

Du har glemt at det eksisterer privat velferd også. Hvis staten bruker mindre på skole vil det bety mer penger til forbrukere som de kan bruke på skole til sine barn om de vil. I Norge bør de største kuttene skje i folketrygden, fordi det er helt klart at alt for mange får sykepenger og trygdeytelser. Hadde vi fått redusert denne delen kunne vi ha spart ca 100 milliarder kroner. I tilegg ville staten fått mer skatteinntekter fra dem, (hypotetisk eksempel 100K*300K=30 milliarder). Det betyr at staten ville ha fått 130 milliarder kroner den kunne ha gitt til skattelettelser, som ville ha gitt alle sammen mer å rutte med og innsats ville ha lønnet seg i større grad.

 

Profitten er som sagt en dråpe i havet og profitten blir ikke borte hvis du tror det. Det vil bli lønninger til folk, eller går rett tilbake hvis han sparer dem Savings + Taxes + Imports = Investment + Government Spending + Exports (merkelig markedmekanisme). Vi burde ha privatskoler fordi de tilbyr et annerledes opplegg, folk blir langt mer intereserte i kvaliteten på skolen sin hvis de betaler deler av kostnadene og private skoler kan være en rollemodell for den offentlige skolen. Poenget mitt med konkurranse var egentlig skoler som er i små kommuner, koster langt mer og tilbyr ikke en bedre standard. Det er fordi konkurranse er det som trengs for å bedre kvaliteten på det meste. Forestill deg statlige resturanter.

 

Vil du virkelig at folk skal tjene enda mindre med lav utdanning, og enda mer med høy? Blir ikke det veldig synd for de som tjener lite, og som virkelig trenger pengene?

Virkelig trenger pengene? De tjener 230K etter skatt. Går jeg virkelig ned i levestandar kan jeg leve på 40K i Norge, og jeg lever på 60K. Er det virkelig så synd på de som tjener 230K? Hvis du tenker på de som tjener aller minst, f.eks. kelnere vil det ikke være noe problem. Hvis man øker forskjellene mellom de som tar utdanning og de som ikke gjør det vil det være naturlig å innføre en minstelønn. Det vil sørge for at arbeidsgivere ikke utnytter de svakeste i samfunnet.

Endret 11. november 2009 av Camlon

[ATWindsor]

Hørt om fagforeninger? Hvis det var sånn at firmaer frivilig innfører tarifflønn ville de ha gjort det i USA. Det har de ikke gjort.

 

 

Virkelig trenger pengene? De tjener 240K. Går jeg virkelig ned i levestandar kan jeg leve på 40K i Norge og jeg lever på 60K. Er det virkelig så synd på de som tjener 240K? Hvis du tenker på de som tjener aller minst, f.eks. kelnere vil det ikke være noe problem. Hvis man øker forskjellene mellom de som tar utdanning og de som ikke gjør det vil det være naturlig å innføre en minstelønn. Det vil sørge for at arbeidsgivere ikke utnytter de svakeste i samfunnet.

 

Er det ikke bra for fagforeningene at de har fått forhandlet seg frem til et godt resultat da? I USA har de jo den merkelige holdningen at firmaene selv kan sette vilkår, og man forhandler seg fram til en viss lønn, og så er det "take it or leave it", men om plutselig arbeidstakere går sammen og gjør en god jobb i forhandlingene, så er det galt. Aldri skjønt meg på det, skulle tro disse fire forhandlingene passert perfekt i forhold til politikken som forfektes.

 

Spørsmålet er, er det virkelig synd på de som tjener 340K? Spørsmålet er ikke om de som har 240K kunne klart seg på mindre, spørmålet er hva som er best, at de som tjener 240K tjener mindre, mens de som i dag tjener 340k tjener mer. For meg er det litt underlig å argumentere for at det ikke er synd på de som tjener 240K rett etter at man klager over hvor ille det er med den "lave" lønningen man har som høyere utdannet i norge.

 

AtW

[Camlon]

Er det ikke bra for fagforeningene at de har fått forhandlet seg frem til et godt resultat da? I USA har de jo den merkelige holdningen at firmaene selv kan sette vilkår, og man forhandler seg fram til en viss lønn, og så er det "take it or leave it", men om plutselig arbeidstakere går sammen og gjør en god jobb i forhandlingene, så er det galt. Aldri skjønt meg på det, skulle tro disse fire forhandlingene passert perfekt i forhold til politikken som forfektes.

 

Spørsmålet er, er det virkelig synd på de som tjener 340K? Spørsmålet er ikke om de som har 240K kunne klart seg på mindre, spørmålet er hva som er best, at de som tjener 240K tjener mindre, mens de som i dag tjener 340k tjener mer. For meg er det litt underlig å argumentere for at det ikke er synd på de som tjener 240K rett etter at man klager over hvor ille det er med den "lave" lønningen man har som høyere utdannet i norge.

 

AtW

Det handler om innsats. En som gjør en crap jobb i USA vil ikke bli forfremmet og vil forsette å ha en dårlig lønn. En utmerket ansatt vil bli forfremmet og få en god lønn. Det er rettferdighet og iforholdtil en tariffavtale vil han som viste innsats tjene mer og han som ikke gjorde det få en lavere lønn enn hvis det bare gikk etter alder.

 

En ting er at de som viser innsats skal tjener mer. Derfor bør forskjellene mellom de som tjener 340K (mastergrad) økes relativt til de som tjener 230K (grunnskole). Det handler også om drømmer, å ha noe å jobbe seg opp til. Det handler å kunne jobbe for noe i et firma, det handler om at man har noe å jobbe for når man går på skolen. Jeg ville ikke likt å jobbe i et firma der lønningen min var basert på erfaringen min. Hva er det jeg skal jobbe for da? Jeg får samme lønn uansett.

 

Edit: Det handler ikke om at jeg synes synd på noen, det handler om rettferdighet og muligheten til å drømme.

Endret 11. november 2009 av Camlon

[Thlom]

Om bare verden var så enkel.

[Holypanzer]

Er det ikke bra for fagforeningene at de har fått forhandlet seg frem til et godt resultat da? I USA har de jo den merkelige holdningen at firmaene selv kan sette vilkår, og man forhandler seg fram til en viss lønn, og så er det "take it or leave it", men om plutselig arbeidstakere går sammen og gjør en god jobb i forhandlingene, så er det galt. Aldri skjønt meg på det, skulle tro disse fire forhandlingene passert perfekt i forhold til politikken som forfektes.

 

Spørsmålet er, er det virkelig synd på de som tjener 340K? Spørsmålet er ikke om de som har 240K kunne klart seg på mindre, spørmålet er hva som er best, at de som tjener 240K tjener mindre, mens de som i dag tjener 340k tjener mer. For meg er det litt underlig å argumentere for at det ikke er synd på de som tjener 240K rett etter at man klager over hvor ille det er med den "lave" lønningen man har som høyere utdannet i norge.

 

AtW

Det handler om innsats. En som gjør en crap jobb i USA vil ikke bli forfremmet og vil forsette å ha en dårlig lønn. En utmerket ansatt vil bli forfremmet og få en god lønn. Det er rettferdighet og iforholdtil en tariffavtale vil han som viste innsats tjene mer og han som ikke gjorde det få en lavere lønn enn hvis det bare gikk etter alder.

 

En ting er at de som viser innsats skal tjener mer. Derfor bør forskjellene mellom de som tjener 340K (mastergrad) økes relativt til de som tjener 230K (grunnskole). Det handler også om drømmer, å ha noe å jobbe seg opp til. Det handler å kunne jobbe for noe i et firma, det handler om at man har noe å jobbe for når man går på skolen. Jeg ville ikke likt å jobbe i et firma der lønningen min var basert på erfaringen min. Hva er det jeg skal jobbe for da? Jeg får samme lønn uansett.

 

Edit: Det handler ikke om at jeg synes synd på noen, det handler om rettferdighet og muligheten til å drømme.

 

Hva med å jobbe fordi du liker det? Være med på utviklingen av verden, bidra til landet som har gitt deg muligheten til å ta utdanningen du skal ta. Jobbing skal i mine øyne ikke bare handle om penger, det bør være noe mer enn det. Dette synet på penger er for meg forstyrrende å ødeleggende. Hvorfor skal vi bry oss om hva naboen tjener så lenge vi har det så bra som vi har det? Hvorfor ikke bygge livet sitt på interesser og gleder fremfor det evige pengejaget.

[PgUp]

Er det ikke bra for fagforeningene at de har fått forhandlet seg frem til et godt resultat da? I USA har de jo den merkelige holdningen at firmaene selv kan sette vilkår, og man forhandler seg fram til en viss lønn, og så er det "take it or leave it", men om plutselig arbeidstakere går sammen og gjør en god jobb i forhandlingene, så er det galt. Aldri skjønt meg på det, skulle tro disse fire forhandlingene passert perfekt i forhold til politikken som forfektes.

 

Spørsmålet er, er det virkelig synd på de som tjener 340K? Spørsmålet er ikke om de som har 240K kunne klart seg på mindre, spørmålet er hva som er best, at de som tjener 240K tjener mindre, mens de som i dag tjener 340k tjener mer. For meg er det litt underlig å argumentere for at det ikke er synd på de som tjener 240K rett etter at man klager over hvor ille det er med den "lave" lønningen man har som høyere utdannet i norge.

 

AtW

Det handler om innsats. En som gjør en crap jobb i USA vil ikke bli forfremmet og vil forsette å ha en dårlig lønn. En utmerket ansatt vil bli forfremmet og få en god lønn. Det er rettferdighet og iforholdtil en tariffavtale vil han som viste innsats tjene mer og han som ikke gjorde det få en lavere lønn enn hvis det bare gikk etter alder.

 

En ting er at de som viser innsats skal tjener mer. Derfor bør forskjellene mellom de som tjener 340K (mastergrad) økes relativt til de som tjener 230K (grunnskole). Det handler også om drømmer, å ha noe å jobbe seg opp til. Det handler å kunne jobbe for noe i et firma, det handler om at man har noe å jobbe for når man går på skolen. Jeg ville ikke likt å jobbe i et firma der lønningen min var basert på erfaringen min. Hva er det jeg skal jobbe for da? Jeg får samme lønn uansett.

 

Edit: Det handler ikke om at jeg synes synd på noen, det handler om rettferdighet og muligheten til å drømme.

Er veldig enig i det AtW skriver her.

 

Du snakker høyt om innsats, men jeg tror det er langt ifra så enkelt som dette. Jeg kan begynne med skolen. Er man ikke flink nok, får man dårlige karakterer. Dette er absolutt demotiverende, noe som kan lede til dårlig innsats.

 

Vi er forskjellige, noen skjønner fks. matte veldig greit, men noen vil aldri kunne greie det. En med lærevansker vil ha store problemer med å nå til topps på karakterkortet. Selv om han har gjort bedre innsats enn noen andre elever.

 

Selv om man gjør en god innsats, tilsier ikke dette en høyt lønnet jobb. Det krever både intelligens, forsåelse og karisma å komme langt i livet, og ikke alle er utrystet med dette fra starten av.

 

Jeg syntes det blir feil at de som ikke greier å få de beste jobbene, skal tjene så mye dårligere. Som jeg har skrevet tidligere, en snekker kan slite seg ut dag inn og dag ut, uten å tjene på langt nær så godt en med litt høyere utdanning.

 

Jeg syntes derfor det er mye viktigere at alle kan tjene godt nok til et flott liv og et flott hus, enn at noen skal tjene overdrevent mye, over sitt behov.

 

Men vi er vel rett og slett forskjellige Camelon.

 

Dessuten kan ikke alle bli ingeniører. Bussjåfører, veiarbeidere osv. er også en veldig viktig og absolutt nødvendige yrker.

Endret 11. november 2009 av Cuz

[Camlon]

Hva med å jobbe fordi du liker det? Være med på utviklingen av verden, bidra til landet som har gitt deg muligheten til å ta utdanningen du skal ta. Jobbing skal i mine øyne ikke bare handle om penger, det bør være noe mer enn det. Dette synet på penger er for meg forstyrrende å ødeleggende. Hvorfor skal vi bry oss om hva naboen tjener så lenge vi har det så bra som vi har det? Hvorfor ikke bygge livet sitt på interesser og gleder fremfor det evige pengejaget.

For min del bryr jeg ikke meg så mye om penger. Det er en grunn til at jeg vil dra til et land som kommer til å gi meg en dårligere levestandar. Ihvertfall de første 10-20 årene. For min del handler dette mye mer om hva slags kultur som blir skapt. Jeg misliker de fleste nordmenn. Jeg misliker dem fordi de gir eff i drømmene sine, jeg misliker dem fordi de ser ned på de som jobber hardt i samfunnet, jeg misliker at det eneste de bryr seg om er fester og å "leve livet" og ikke hvordan fremtiden sin vil se ut. I de siste tre årene har alle de vennene jeg har fått vært utenlanske (litt lettere når man har bodd i USA og gikk på IB), og jeg har aldri passet sammen med nordmenn.

 

Jeg misliker også at alt er så lett. Hvis jeg ville kunne jeg ha tatt lektorstudiet, slappet av, endt opp i en jobb som var like godt betalt som alle andre, trenger ikke å bry meg om jeg gjør en god nok jobb og festet og levet livet og blitt veldig ulykkelig. For min del handler det ikke om levestandar, men det å kunne jobbe for noe. Det er hva det handler om for min del, og jeg vet at den råtne norske kulturen er helt klart et produkt av samfunnet. Jeg vil aldri jobbe for Norge, fordi jeg misliker Norge.

 

Cuz: Flere studier har vist at det er ikke sånn at inteligens har veldig mye å si. http://money.cnn.com/magazines/fortune/for...91794/index.htm Alle er flink til et eller annet, og kan dermed jobbe seg oppover i samfunnet. Ikke alle kan bli CEOs, men det er ingenting som hindrer dem i å kunne bli suksessfulle å få oppnå realistiske drømmer.

 

Dette handler ikke om hva en Snekker tjener (de tjener ikke dårlig hvis du tror det), eller hva en sykepleier tjener. Markedet er en viktig faktor som bestemmer lønninger og det må vi respektere, men jeg ønsker et samfunn som verdsetter hardt arbeid og innsats mer enn det blir gjort i Norge.

Endret 11. november 2009 av Camlon

[Thlom]

USA verdsetter ikke hardt arbeid, USA verdsetter kapital, nettverk og evner. Akkurat som her. Ditt bilde av både USA og Norge er karikaturer som har lite med virkeligheten å gjøre.

Endret 12. november 2009 av Thlom

[Camlon]

USA verdsetter ikke hardt arbeid, USA verdsetter kapital, nettverk og evner. Akkurat som her. Ditt bilde av både USA og Norge er karikaturer som har lite med virkeligheten å gjøre.

Jeg har bodd i USA, jeg burde vite litt om hvordan det er der borte. Har du hørt om "The American Dream", det at hardt arbeid kan gjøre deg rik. Det er en del av den amerikanske kulturen. Det er ikke sånn at late mennesker finnes i USA, det finnes masse av dem, men de verdsetter hardt arbeid for det, de bare gidder ikke selv.

 

For det andre skriver all litteratur det samme, og Amerikanere jobber lange dager og har kortere sommerfeire. Er det bare tilfeldigheter?

http://www.america.gov/st/econ-english/200...k0.7706415.html

http://www.businessweek.com/smallbiz/conte...2001066_605.htm

 

Søker jeg på hardt arbeid i Norge får jeg dette (ikke glem å lese kommentarene)

http://www.tu.no/jobb/arbeidsforhold/article222878.ece

Endret 12. november 2009 av Camlon

[Thlom]

Den amerikanske drømmen er i all hovedsak en drøm for Corporate America. For den jevne amerikaner er den en løgn. Det er selvsagt ikke tilfeldig at amerikanere jobber lengre dager, har kortere ferier, har dårligere rettigheter i arbeidslivet og må betale det hvite ut av øyet for å gå til legen. De tror jo alle sammen på den amerikanske drømmen. Har du en møkkajobb, forsvinner pensjonen din, mister du overtidsbetalingen, har du ikke råd til å behandle føflekkreften din så du dauer så er det din egen feil, du har rett og slett ikke jobbet hardt nok! Du skal i hvert fall ikke kreve noe, nei, løft deg selv opp etter bukseselene!

 

Om du ønsker å leve slik så er det helt greit for meg.

[Camlon]

Den amerikanske drømmen er i all hovedsak en drøm for Corporate America. For den jevne amerikaner er den en løgn. Det er selvsagt ikke tilfeldig at amerikanere jobber lengre dager, har kortere ferier, har dårligere rettigheter i arbeidslivet og må betale det hvite ut av øyet for å gå til legen. De tror jo alle sammen på den amerikanske drømmen. Har du en møkkajobb, forsvinner pensjonen din, mister du overtidsbetalingen, har du ikke råd til å behandle føflekkreften din så du dauer så er det din egen feil, du har rett og slett ikke jobbet hardt nok! Du skal i hvert fall ikke kreve noe, nei, løft deg selv opp etter bukseselene!

 

Om du ønsker å leve slik så er det helt greit for meg.

Det er ikke en løgn. USA er et av stedene utdanning teller mest i verden. Blir du ingeniør i USA tjener du godt, og det er ingenting som hindrer den gjennomsnittelige amerikaneren i å gjøre det om man jobber hardt nok. Det er heller ikke sånn at vanlige amerikanere, den store middelsklassen har det ille. Jeg bodde i lavere middelsklasse og de hadde det fint. De som har det ille i USA er de aller fattigste, ca 20% av befolkningen. De bor i områder som er fylt av kriminalitet, har elendige skoler med elendige elever hvor det er ingen fremtid. USA burde ha fokusert mer på dem.

 

Grunnen til at helsesystemet er dyrt, er fordi forsikringen betaler for alt. Det gjør at folk bruker alt for mye dyre helsetjenester. Dette tror jeg kan løses ved at man betaler for små beløper selv, mens større beløper er dekket av forsikringen.

 

Noen av tingene jeg ikke liker med USA er f.eks. den ekstreme konservative holdningen til folk, deres manglende interesse til å ordne opp globale problemer, og at de ikke gjør noe for å sørge for at alle har omtrent like muligher.

 

Edit: Legger litt til det med helsetjenester. Først en fordi jeg vil at dere bør se den. Den handler om Sicko og viser litt om virkeligheten i Cuba. Personen som presenterer er ikke en Fox idiot, men en ganske inteligent person på abc.

I tilegg vil jeg inkludere litt støtte til min andre avsnitt, hvor jeg skriver at USA burde la forbrukerene betale de små summene selv. Det er samme person som snakker om amerikanske helsevesen.

Endret 12. november 2009 av Camlon