Føler meg alene

[Gjest ensom]

Hei...

 

Jeg har et lite problem.

 

 

Jeg har god mengde med venner både på skolen og utenfor. Men når jeg spør dem om å få finne på noe i fritiden, så sier de at de har andre planer eller at de er utilgjenglige. Dette skjer 80 % av tilfellene. Jeg føler meg ganske hjelpeløs, når ingen av de har tid til å være med meg. Dårlige tanker kommer inn i hodet mitt. Jeg tenker at siden jeg har så mange venner, så må jeg ikke slite med sosiale problemer. Men det gjør jeg! Hvordan kan jeg tenke positive tanker? Hvordan kan jeg bedre situasjonen?

[PantZman]

Er det bare du som spør dem eller spør de deg også?

 

Er det bare førstnevnte ville jeg begynt å lure.

[Gjest ensom]

Er det bare du som spør dem eller spør de deg også?

 

Er det bare førstnevnte ville jeg begynt å lure.

 

Jeg pleier som oftes å spørre dem. At de spør skjer veldig sjeldent....

[pwned]

Enten så vil de ikke være med deg, eller så er de faktisk opptatt med andre ting...

 

Hvorfor ikke "søke venner" i andre miljøer? Trene sammen med andre, LANe osv.

[Astrod]

Hei!

 

Eg skjønar deg veldig godt, har hatt det sånn. Det er ikkje sannsynligvis sånn at dei ikkje vil vere med deg sjølv om dei ikkje spør om å finne på noko. Mange er utruleg late når det gjeld sånt, og sidan dei kanskje aldri har opplevd sjølv å føle seg ensom så har dei ingen aning om at noko er galt. Mange er generelt opptatte og gløymer å ta seg tid til andre. Igjen treng det ikkje ha noko med deg å gjere, dei tenkjer berre ikkje så langt. Dei tenkjer sikkert at du har andre å vere med osv. Er det slik at du har mange venner, men ingen veldig gode venner? Då er det lett å dete litt vekk.

 

På skulen min er det mange gjengar, men eg tilhøyrer ingen av gjengane, eg er med alle. Så derfor føler eg meg lett utanfor. Ingen ser på meg som ein del av gjengen, berre ein vanleg klassevenn. Eg har spurt meg sjølv kva som er galt med meg hundrevis av gonger, men er har funne ut at dei nok ikkje veit korleis eg har det. No kan det hende det ikkje er slik din situasjon er, beklager viss eg missforstår.

 

Kanskje du kan prøve å snakke med dei om korleis du har det? Det kan hende dei ikkje skjønar det då heller, men kanskje det faktisk går opp for dei korleis du har det, og dei vil forstå deg. Det skadar jo ikkje å prøve. Ikkje ver red for å sei det sånn som det verkeleg er. Ingen forstår deg betre enn deg sjølv. Folk er så lite opservange, så nokon gonger må ein berre skrike det ut.

 

Å snakke med helsesøster, ein venn utanfor skulen, lærar osv går jo og ann. Det er lettare sagt enn gjort, men likevel kan det vere veldig lurt

 

Eg føler verkeleg med deg, håpar det går betre etter kvart. Husk at du er verdifull uansett!

[HeatSeeKinG]

Du er ikke alene, som oftest må jeg og ringe 5 personer før det kan bli noe fremgang, før de feks finner ut at de er så trøtte at de skal gå å legge 14.30 på dagen (hvis alle tar applausrunden nå). så må jeg ringe 5 stk til.

 

Tafatte jævler alle sammen. Men hva faen, jeg har pc, xbox, tv, verdens beste foreldre. Jeg gjør det bedre enn dem på skolen og kan oppføre meg. Jeg har en fantastisk idee om jeg kommer til å lykkes og sitte med lommene fulle av penger, mens de tar til takke med middelmådige jobber. Kansje det er en yndskyldning inni hodet mitt for å føle meg bedre enn det jeg gjør.

 

Selv om livet virker ganske jævlig kunne deg nok vært værre. Du kunne sittet i en flykningleir, sultende, alene fordi faren din hadde blitt torturert til døde og moren din voldtatt og drept.

Faren din kunne plutselig en dag ikke våkne opp pga hjertestopp.

Din eventuelle bestevenn kan bli påkjørt å drept av full ungdom.

Du kunne vært lam fra halsen og ned, lenket til en rullestol.

 

Du vet aldri hva slags dritt livet kommer og henger på skulderen din, men lær deg å verdsett det lille du har. Jeg har "mange" venner som jeg aldri ser noe til, føler ofte ensom. Ofte prøver jeg å verdsette små ting. Om det er å irritere seg over støy, eller den fuglen som sitter utenfor vinduet mitt ofte, som jeg gjerne tegner skisser av. Jeg liker og å gå ute å se på andre som er lykkelige, gjør meg glad.

 

Prøv å ta vare på lille du har, du har så mye å være glad for, du vet det bare ikke selv før du har mistet det, faren til ei jente jeg kjenner våknet aldri opp den ene morgenen..........

 

Og ja verden er urettferdig, enten om man bor i Norge eller Afrika.

 

Livet er en blanding uflaks og flaks for det meste, resten tilfeldigheter.

[Gjest ensom]

Tenker ofte på det og vet hvor heldig jeg er.

 

Men jeg får en dårlig psykisk helse, når folk ikke vil være med meg. Selvtilitten minker også litt. Folk har en tendens til å bli litt lei av meg etter en stund. I begynnelsen så vil alle være med meg, men etter noen uker så kan det se ut som jeg har ingen venner.

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal fikse dette problemet!? Skal jeg bli en litt annerledes person?

[Partlow]

Tenker ofte på det og vet hvor heldig jeg er.

 

Men jeg får en dårlig psykisk helse, når folk ikke vil være med meg. Selvtilitten minker også litt. Folk har en tendens til å bli litt lei av meg etter en stund. I begynnelsen så vil alle være med meg, men etter noen uker så kan det se ut som jeg har ingen venner.

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal fikse dette problemet!? Skal jeg bli en litt annerledes person?

 

Du må i alle fall ikke forandre deg til noen du ikke er. Å leve som en skuespiller går ikke i lengden. Istedet, angrip problemet ved å forbedre den du er nå, bli den du har lyst til å være, men ikke la det bli en imitasjon av noen andre.

Prøv å ikke bry deg så mye om hva folk tror om deg, sannheten er at uansett om hva folk sier til deg eller om deg bak din rygg, bryr folk seg stort sett aller mest om seg selv og sine egne problemer. Om du selv synes du mangler noe, prøv å finn ut hva du tror kan gjøre det bedre, fjern ting du selv synes er dårlig med deg selv, og utfordre deg selv til å hoppe ut i nye soner enten det er å skifte samtaleemne, snakke med en ukjent eller melde seg på en aktivitet.

 

Det er kun gjennom nye opplevelser og utfordringer man vokser og blir bedre.

 

Om du vil ha litt lesing om hvordan man kan bli en såkalt bedre person, sjekk ut denn:

http://www.positivityblog.com/

Endret 25. mai 2009 av Partlow