Autentisk kristen meditasjon

[LaughingBuddha]

Centering prayer heter en kristen meditasjonstradisjon som er blitt veldig poppulaær i de senere år. En rekke av de som driver med buddhistisk meditasjon og også kjenner centering prayer sier det er ekstremt likt og veldig bra og leder deg til samme sted som deres egen meditasjon. Tenkte det kunne være noe for de kristne her som har en interesse for meditasjon eller å gå dypere inn i seg selv og sitt forhold til Gud:

 

http://www.kyrie.com/cp/

 

http://video.google.com/videosearch?client...4&ct=title#

[Timeo]

Det er ingenting i bibelen som nevner meditasjon, så lurer på hvor du har ordet "autentisk" fra. Bønn er aktivt der man løfter ting frem for Gud, ikke en passiv tilstand der man prøver å "utvikle seg selv".

[LaughingBuddha]

Det er ingenting i bibelen som nevner meditasjon, så lurer på hvor du har ordet "autentisk" fra. Bønn er aktivt der man løfter ting frem for Gud, ikke en passiv tilstand der man prøver å "utvikle seg selv".

 

Tull. Jesus mediterte 40 dager i ørkenen. Døperen Johannes som var Jesus sin læremester var ekspert på jødisk mystikk og meditasjon (som forøvrig er rundt 5000 år gammel og dermed mye ledre enn Buddhismen). Du kunne forøvrig kalt denne formen for meditasjon en spesiell form for dyp bønn, derav navnet centering prayer. Poenget er bare at folk i dag har et overfaltisk forhold til hva bønn er. Klassisk sett kan bønn være timeslange sesjoner hvor man søker å føle Gud inne i seg og samtidig gransker dypt inne i seg selv hvorfor man ikke klarer å la den hellige ånd strømme gjennom seg hele tiden. Måten man gjør denne granskningen på er, med en litt annen terminologi veldig likt måten man gransker egne sanseopplevelser i Vipassana som kommer fra Buddhismen. Denne typen meditasjon er basert på den eldgamle kristne teksten the cloud of unknowing.

[Timeo]

Jesus fastet og ble fristet av djevelen 40 dager i ørkenen. Står ingenting om at Han mediterte. Samme med det du dikter opp om Johannes døperen, står ingenting om at han drev med jødisk mystikk og meditasjon.

 

Bønn handler jo om å "be", altså å legge ting frem for Gud, å be Han om ting, om å ønske. F.eks. kan man be for familiemedlemmer, venner e.l. og ønske gode ting for dem. Og det handler ikke om å søke å "føle Gud inni seg" eller å granske sanseopplevelser. Kristne mener Gud er viktigere enn seg selv og søker å komme nærmere Han, og ikke nærmere seg selv. Og å komme nærmere Gud er bare noe som kan skje ved troen på Jesus, og ikke gjennom mystiske tilstander.

Endret 22. mai 2009 av Timeo

[LaughingBuddha]

Jesus fastet og ble fristet av djevelen 40 dager i ørkenen. Står ingenting om at Han mediterte. Samme med det du dikter opp om Johannes døperen, står ingenting om at han drev med jødisk mystikk og meditasjon.

 

Bønn handler jo om å "be", altså å legge ting frem for Gud, å be Han om ting, om å ønske. F.eks. kan man be for familiemedlemmer, venner e.l. og ønske gode ting for dem. Og det handler ikke om å søke å "føle Gud inni seg" eller å granske sanseopplevelser. Kristne mener Gud er viktigere enn seg selv og søker å komme nærmere Han, og ikke nærmere seg selv.

 

Han fastet og kontemplerte og ba hvilket slik det var forstått på den tiden innebærer det som i likhet med centering prayer er bønn.

 

Bønn er ikke alene en aktiv handling hvor man ber om ting. Hvis du går til den katolske kirke vil du se at bønn hvor man søker å oppleve den hellige ånd inne i seg er vanlig. Man ber om å bli fylt av den og sitter så å jobber med sin motsatnad mot det og manglende evne til å gi seg hen til den. Når man gransker seg selv er det ens egen motstand mot å gi seg hen til Gud fult og helt man grasnker nettopp fordi Gud er viktigere enn en selv. Man kommer nærmere han ved å la ham slipp til i seg ikke ved å komme nærmere ham ved å søke ham utenfor seg. At alle har Jesu ånd inne i seg er et konvensjonelt kristent dogme. Det at bønn primært handler om å be at det ene eller andre skal skje er latterlig. Bønn om stryke til å følge Gud og til å tilgi andre er jo standard i norske kirker. Andre bøøner som også er relativt vanlige, spesielt i katolske kirke er langt mere kontemplative og "selvutviklende" om du vil men da altid i betydningen å utvikle seg gjennom Gud og den hellige ånd.

 

Forøvrig er bruk av mantra, gjerne Jesus, men også mye annet, enn eldgammel katolsk tradsijon. Bruk av Rosary beads er også en form for mantra tradisjon som er akkurat likt en tilsvarende meditasjon du finner i hinduismen, buddhismen og Islam.

 

HVa som står om døperen Johannes sitt forhold til jødisk mystikk og religion i selv ebibelen skal jeg ikke uttale meg om for det kjenner jeg ikke til, men det er et faktum at han drev med å var fremskreden i dette. Saken er at det er vi som

har mistet den mystiske, kontemplative og meditative delen av kristendommen ikke at den ikke var der. Forøvrig kan du jo lese om the desert fathers, st john of the cross, theresa de avila og the cloud of unkonowing for en introduksjon til kristen meditasjon. Hva tror du munker har drevet med de siste to tusen år? Laget alkoholfritt øl?

[Basusjernet]

Kan dette være relevant?

[Timeo]

Noen ganger når jeg ber kommer jeg inn i en tilstand der ord ikke lenger har noen mening, men istedenfor blir jeg oppslukt av fred og det er godt å bare være nær Gud i stillhet. Men jeg står fast på at dette ikke har noe med "selvutvikling" å gjøre. Kristne blir heller bedt om å betrakte seg selv som døde for dette livet og denne verdenen. Det er ingenting å utvikle. Det handler mer om å gi slipp på seg selv, å bli et offer for Gud, for å la Han bruke oss til det Han vil.

 

At alle har Jesu ånd inne i seg er et konvensjonelt kristent dogme.

 

Dette er feil. Jesu Ånd bor bare i de som tror på Han og følger Han. Eller vil du si at en morder har Jesu Ånd i seg?

[LaughingBuddha]

Kan dette være relevant?

 

Definitivt beslektet.

 

In solitude and retirement the Hesychast repeats the Jesus Prayer, "Lord Jesus Christ, son of God, have mercy on me, a sinner." The Hesychast prays the Jesus Prayer 'with the heart'—with meaning, with intent, 'for real' (see ontic). He never treats the Jesus Prayer as a string of syllables whose 'surface' or overt verbal meaning is secondary or unimportant. He considers bare repetition of the Jesus Prayer as a mere string of syllables, perhaps with a 'mystical' inner meaning beyond the overt verbal meaning, to be worthless or even dangerous.

 

 

Hesychastic practice bears some formal resemblance to mystical prayer or meditation in Eastern religions (Buddhism, Hinduism, Jainism and Sufism, compare with yoga), although this similarity is often over-emphasized in popular accounts and rejected by actual Orthodox practitioners of Hesychasm.[3][4] The practice may involve specific body postures and be accompanied by very deliberate breathing patterns. However, these bodily postures and breathing patterns are treated as secondary both by modern Athonite practitioners of Hesychasm (e.g. Elder Ephraim of Katounakia, p. 114 [Greek edition]) and by the more ancient texts in the Philokalia (e.g. On the Two Methods of Prayer by St Gregory of Sinai), the emphasis being on the primary role of the uncreated Energies of God.

 

Dette er forøvrig likt som i yoga, taoisme, buddhisme og kabbala. Slike pustetknikker, pranayama, brukes for å sette en i en tilstand som er gunstig for videre arbeid med det de her kaller the uncreated energies of God og som en buddhist ville kalle emptiness. Teknikkene er også i disse tradisjonene altid sekundære i forhold til det som kan kalles en form for innsiktsmeditasjon, men dyp konsentrasjon og arbeid med kroppens energisentre brukes ofte for å bringe en dypt og til spesifikke sinnstilstander som er gunstige for å kultivere denne typen spesiell innsikt og å gi erfaring av enhet med gud.

 

Hvis man leser om Jødisk mystic og meditasjon vil man se at denne typen ting har fulgt jødedommen gjennom hele det gamle testamentes historie.

[LaughingBuddha]

Noen ganger når jeg ber kommer jeg inn i en tilstand der ord ikke lenger har noen mening, men istedenfor blir jeg oppslukt av fred og det er godt å bare være nær Gud i stillhet. Men jeg står fast på at dette ikke har noe med "selvutvikling" å gjøre. Kristne blir heller bedt om å betrakte seg selv som døde for dette livet og denne verdenen. Det er ingenting å utvikle. Det handler mer om å gi slipp på seg selv, å bli et offer for Gud, for å la Han bruke oss til det Han vil.

 

Ja nettopp. Det er dette centering prayer handler om. Å gi slipp på seg selv. Men, det er vanskelig å gjøre totalt. Når man ber om å fylles av den hellige ånd og opplever at det skjer i stor grad, men mereker at det fortsatt er motsatnad og man ber om at motstanden skal gå bort men ikke gjør det, så "analyserer man og jobber med sin egen motstand innenfor en kristen kontekst for å gi fullstendig slipp og overlate seg selv til gud og la han bruke oss til hva han vil. Denne typen sjelskamp er jo nettopp det de aller fleste kristne munker altid har drevet med.

 

At alle har Jesu ånd inne i seg er et konvensjonelt kristent dogme.

 

Dette er feil. Jesu Ånd bor bare i de som tror på Han og følger Han. Eller vil du si at en morder har Jesu Ånd i seg?

 

Det er absolutt ikke feil, men det kan være ansett som feil i dine kristne kretser eller det kan være vi bruker ordene forskjellige. Selvfølglig er det ikke Jesu ånd som en morder handler via, men det betyr ikke at den ikke altid er der og kan bli forløst. Forøvrig er jo den hellige ånd i alle ting altid så dette sier seg egenltig selv.

[isaac elric]

man har studert mennesker i dyp bønn og i dyp meditasjon. det viser seg at akkurat de samme hjerneområdene blir aktivert og at de samme hjerneprossessene forekommer, enten man er buddhist eller kristen.

 

skulle ønske jeg hadde en link, men leste det på somethingawful forumet for en stund siden. skal se om jeg finner det

 

sikkert ikke så veldig relevant, men men. tenkte jeg skulle nevne det

[Timeo]

Jeg tror at forskjellen blir at kristne oppfatter den freden de får for å være noe som kommer av Gud og ikke av dem selv, og kristne snakker om Åndens frukter som f.eks. fred og glede. Mens buddhister nok heller mener at dette er ting som kommer av oss selv. Jeg selv vet jo, som tidligere buddhist, at det er en forskjell på meditasjon og bønn. Ser ikke bort fra at det kan skje tilsvarende ting i hjernen, men vil absolutt si at det er en vesentlig forskjell på å søke innover i sitt eget sinn og innover i Guds Ånd.

[Basusjernet]

Nå er dette noe vi er veldig uenige i, men siden Guds ånd bare eksisterer i individets tankevirksomhet så er det ikke så stor forskjell vil jeg tro.