Eksamen: Politikk og Menneskerettigheter (SAM 3020)

[Hansoen]

Systemet i Storbritannia blir for meg mer aktuelt. USA har Flertallsvalg i flermannskretser eller hva man kaller det. Norge har forholdstallsvalg i flermannskretser, mens STB har Flertallsvalg i Enmannskretser. Dette er stikk motsatt valgordning av det Norge har. Dessuten er det lettere å se på hva som er mest\minst udemokratisk når du faktisk har et lovgivende organ i STB som ikke engang er valgt av folket. Per definisjon kan ikke det være demokratisk altså er Norge mer demokratisk enn STB. I STB er det også usansynlig liten sjanse for at den sittende regjering ikke har flertall i House of Commons. I både norge og USA er det fullt mulig at man ikke har flertall selv om man har makten. Et annet litt morsomt aspekt ved House of Commons er skygge regjeringen, som opposisjonen har. Ganske morsom ordning egentlig.

 

 

Hva mener du med House of Commons er skygge regjeringen, som opposisjonen har? Er dette noe viktig som jeg har klart å overse?

Jeg har heller ikke fått med meg at det lovgivende organet som består av underhuset og overhuset ikke blir valgt av folket?

"Den øverste utøvende myndighet ligger hos regjeringen, som er utgått fra (flertallet i) det folkevalgte Underhuset. Den lovgivende myndighet har parlamentet, som består av to hus, Underhuset (House of Commons) og Overhuset (House of Lords)"

--> Da er jo underhuset valgt av folket? går ikke det innunder det lovgivende organ?:S

I house of Commons sitter det en "skygge-regjering". Dette er de folkene som opposisjonen helst hadde hatt i regjering. Man har fkes. en skygge finansminister, skygge innenriksminister, og skygge statsminister. Ut av det samme House of Commons sitter jo såklart også den regjeringen som faktisk har makt. Men de sitter på hver sin side av et bord med sine folk bak seg igjen. Det er ikke viktig, bare greit å vite. Og House of Lords har egentlig ikke makt, men det er disse som underskriver lovene som House of Commons vedtar. De har altså Kongens posisjon her i Norge siden vi bare har 1 parlament bestående av 1 kammer, i motsetning til både USA og STB.

[LASL]

Kan man på et vis sammenlikne denne "Skyggeregjeringen" med de norske opposisjonelle partienes alternative statsbudsjett, eventuelt de opposisjonelle talspersonene for div. felt? Altså at det ikke har noen annen funksjon enn å vise folket hva opposisjonen prioriterer og mener, og kanskje til en viss grad føre til at regjeringen modererer sin politikk? Har på følelsen at britene er mindre samarbeidsvillige på tvers av partigrensene enn hva som er tilfelle i Norge. Noen som tenker noe rundt dette?

Endret 21. mai 2009 av LASL

[TCU]

Hans-o: Husk på at det er maktfordelingen mellom lovgivende og utøvende organer som er i fokus, ikke valgordningen i landet. Det er nødvendig å trekke inn, men bør ikke være hovedfokuset i oppgaven.

 

Jeg mener at maktfordelingen mellom regjeringen og parlamentet i Storbritannia kommer som en direkte konsekvens av valgordningen. Parlamentet blir svakt som kontrollinstans (spesielt for opposisjonen sin del), for regjeringen springer som regel ut fra et parti som har flertall i parlamentet. Opposisjonen har vanskelig for å få gjennom noe som helst, og dens viktigste funksjon blir å få ut til media og folket hvorfor de er misfornøyd med regjeringen. Resultatet av dette kan de først se når det blir avholdt et nytt valg - hvis tidspunkt i stor grad bestemmes av regjeringen, noe som ofte gjør at valget blir holdt på et tidspunkt som er fordelaktig for regjeringen. Jeg føler derfor at valgsystemet i SB er veldig sentralt i oppgaven. Innspill på dette?

 

Du har rett i at valgordningen i et land følgelig har alt å si for hvordan maktfordeling mellom de to instansene er, og det er det viktig å skrive. Jeg tror imidlertid, ut i fra hvordan oppgaven blir formulert i heftet, at det er viktigere å se på hvordan maktfordelingen er forskjellig fra Norge, og fordeler og ulemper med dette, og hva som er mest demokratisk. Jeg tror dette er viktigere enn å lange ut om valgordningen, og at det kommer litt i bakgrunnen når vi får oppgaven i morgen.

[tramp]

Hva er oppgavene til det lovgivende makten, og til den utøvende makten?

[Hansoen]

Lovgivende= Stortinget. De skal vedta lover, lovendringer etc.

Utøvende= regjering. De skal sette til verks det som blir vedtatt i stortinget. REgjeringen kommer også med mestepartenav lovforslagene, utarbeide dem, ordlyd, etc etc.

[LASL]

Du har rett i at valgordningen i et land følgelig har alt å si for hvordan maktfordeling mellom de to instansene er, og det er det viktig å skrive. Jeg tror imidlertid, ut i fra hvordan oppgaven blir formulert i heftet, at det er viktigere å se på hvordan maktfordelingen er forskjellig fra Norge, og fordeler og ulemper med dette, og hva som er mest demokratisk. Jeg tror dette er viktigere enn å lange ut om valgordningen, og at det kommer litt i bakgrunnen når vi får oppgaven i morgen.

 

Det kan godt være du har rett i det. Uansett er det lurt å lese om det du nevner der, for å unngå evt overraskelser i morgen.

[Hansoen]

Og akkurat derfor er STB mer spennende enn USA, bare fordi de har et organ som ikke er folkevalgt. Veldig spesielt.

[LowGravitas]

Ja, stemmer nok det du sier LASL. De fleste som sitter nå sitter i en livsperiode med ikke-arvelige titler som er utpekt av dronningen etter råd fra regjeringen (såvidt jeg har forstått). Det er vel ikke akkurat det mest demokratiske system, siden verken regjeringen eller dronningen er folkevalgte (regjeringen er bare utgått fra et folkgevalgt organ) - men overhuset har som du sier tilpasset seg og er ikke det samme aristokratiske organet som det har vært. I prinsippet må jo lovforslag godkjennes av begge hus - men overhuset kan bare utsette en eventuell godkjenning. Ikke at jeg egentlig er noen tungvekter når det gjelder SB sitt system.

[gultark]

Noen som kan sette opp hovedforskjellene/likhetene mellom SB og Norge?

 

ST: flertallsvalg i enmannskretser

Norge: forholdstallsvalg i flertallskretser

 

ST: et stort parti sitter med all makt

Norge: flere parti blir hørt

 

osv?

[Hansoen]

I STB så er det liten sjans for at det partiet som har makta, ikke har flertall i parlamentet. I norge er det like stor sjans(i utgangspunktet) for at de som sitter med makta, har eller ikke har flertall. Så kan man jo dra det lenger og spørre om en flertallsregjering er mer eller midnre demokratisk, om regjeringen har for mye makt, om stortinget har for lite makt. Vet ikke om det var disse kildene som ble forkastet tidligere pga at de var gamle, men jeg mener de fortsatt gjelder, siden de er skrevet på det tidspunktet hvor norge fikk flertallsregjering for første gang på flere år.

 

http://www.dagsavisen.no/meninger/article384993.ece

 

http://www.dagsavisen.no/meninger/article283722.ece

 

Begge 2 har mange gode poenger, og disse er meget relevante i diskusjonen om stortinget ahr begrenset makt, er flertallsregjeringer mindre demokratiske enn mindtretallsregjering etc etc.

Endret 21. mai 2009 av Hans-o

[LowGravitas]

Jeg mener at maktfordelingen mellom regjeringen og parlamentet i Storbritannia kommer som en direkte konsekvens av valgordningen. Parlamentet blir svakt som kontrollinstans (spesielt for opposisjonen sin del), for regjeringen springer som regel ut fra et parti som har flertall i parlamentet. Opposisjonen har vanskelig for å få gjennom noe som helst, og dens viktigste funksjon blir å få ut til media og folket hvorfor de er misfornøyd med regjeringen. Resultatet av dette kan de først se når det blir avholdt et nytt valg - hvis tidspunkt i stor grad bestemmes av regjeringen, noe som ofte gjør at valget blir holdt på et tidspunkt som er fordelaktig for regjeringen. Jeg føler derfor at valgsystemet i SB er veldig sentralt i oppgaven. Innspill på dette? smile.gif

 

Godt innspill. I Norge derimot tenderer den folkevalgte forsamlingen til å spille en mer aktiv rolle som kontroll-organ - særlig etter 70 tallet der vi har hatt mange mindretallsregjeringer. Men også i Norge ligger de facto det politiske initiativ hos regjeringen, og det er et gjentakende fenomen at lovforslag oversendes regjeringen til videre behandling.

 

Interessant i den sammenhengen er artikkelen "Flertallsregjering er dårlig for demokratiet" Av Leif Frode Onarheim som egentlig behandler kjernen i det vi snakker om.

www.dagsavisen.no/meninger/article384993.ece

 

Edit: Så akkurat at den samme linken er lagt ut et par ganger... Men samma det:P

Endret 21. mai 2009 av Allmighty-Oscar

[LASL]

Det stemmer Almighty-Oscar, det er nok en vesentlig forskjell som er viktig å få med.

 

I følge den artikkelen kan vi tro man kanskje ser en britisk utvikling? Jfr. det at flertallsregjering fører til en mindre åpen dialog mellom partiene på stortinget, og at saker blir mer kjørt gjennom som en følge av flertallsstyret? For eksempel blasfemisaken, som skulle være en "trøstesak" for SP, som resten av regjeringen kanskje ikke var enig i, men som de kjørte gjennom for regjeringssamarbeidet sin skyld. Ingen konkret sammenlikning til SB der, men mer med det at man bryr seg mindre om opposisjonen og vil ha gjennom mer av sin egen politikk. Dette har vel også både positive og negative konsekvenser.

[Bjarnemann]

Sikkert dumme spørsmål detta her, men de er de bitene som mangler i et ganske rotete hue akkurat nå

 

Er senatet og kongressen i USA det samme? I såfall, hva er forskjellen?

Kan nasjonalforsamlingen i USA kaste regjeringen om de ønsker det?

Hvem vedtar lover i USA?

Presidenten velger sin egen regjering, aight?

 

 

Genial tråd btw

[HappyMe]

STB har tydeligvis en ordning der ministrene også sitter i Parlamentet, om jeg ikke har forstått feil.

Er det også sånn i Norge? Sitter regjeringen også på Stortinget?

[LASL]

Usikker, men ser at Liv Signe Navarsete er valgt inn på Stortinget fra 2005- samtidig som hun er samferdselsminister. Andre som vet?

[polmnsk]

utrolig bra tråd, med mange gode tips!

 

men jeg lurer fælt på om jeg skal referere til civita som en organisasjon eller..? det står liksom ikke skikkelig hva de er for noe.

[Kv4lheim]

Det stemmer Almighty-Oscar, det er nok en vesentlig forskjell som er viktig å få med.

 

I følge den artikkelen kan vi tro man kanskje ser en britisk utvikling? Jfr. det at flertallsregjering fører til en mindre åpen dialog mellom partiene på stortinget, og at saker blir mer kjørt gjennom som en følge av flertallsstyret? For eksempel blasfemisaken, som skulle være en "trøstesak" for SP, som resten av regjeringen kanskje ikke var enig i, men som de kjørte gjennom for regjeringssamarbeidet sin skyld. Ingen konkret sammenlikning til SB der, men mer med det at man bryr seg mindre om opposisjonen og vil ha gjennom mer av sin egen politikk. Dette har vel også både positive og negative konsekvenser.

 

 

Jeg lurer på en ting LASL. Virker som du har ganske mye peiling på det her.

Når det gjelder Parlamentet og regjeringen i SB , er det da regjeringen som sitter med mest makt når et av partiene har vunnet ? For de danner jo en regjering, men da lurer jeg på hvor står da Parlamentet i forhold til regjeringen? Hvorfor har de mindre makt en regjeringen hvis det er sånn, og hva er deres oppgave?

[sebastgs]

Herlig tråd dette her

 

Har et spørsmål bare. Kanskje litt dumt, men jeg sliter med å få klarhet i det.

 

Når det gjelder valg i USA - de praktiserer flertallsvalg, men i enmannskretser eller flermannskretser?

Er dette evt forskjellig i presidentvalget og valget til kongressen?

 

Jeg tenker bare at det er flere valgmenn i staten, men man stemmer allikevel på én presidentkanditat, så hvordan blir det da??

[LASL]

utrolig bra tråd, med mange gode tips!

 

men jeg lurer fælt på om jeg skal referere til civita som en organisasjon eller..? det står liksom ikke skikkelig hva de er for noe.

 

hvis jeg var deg ville jeg sagt at det var professor i Statsvitenskap ved UiO, Bjørn...Raasch som har skrevet artikkelen, publisert av den liberale tankesmien Civita. De referer til seg selv som en tankesmie.

[polmnsk]

utrolig bra tråd, med mange gode tips!

 

men jeg lurer fælt på om jeg skal referere til civita som en organisasjon eller..? det står liksom ikke skikkelig hva de er for noe.

 

hvis jeg var deg ville jeg sagt at det var professor i Statsvitenskap ved UiO, Bjørn...Raasch som har skrevet artikkelen, publisert av den liberale tankesmien Civita. De referer til seg selv som en tankesmie.

 

takk! men kan jeg også skrive: "Civita kan regnes med som en organisasjon med et sterkt politisk engasjement."? Jeg skriver om kildene mine og tenkte liksom å dra inn civita under benevnelsen "organisasjonskanaler", sånn bare for å få inn litt kunnskap fra boka