Eksamen: Politikk og Menneskerettigheter (SAM 3020)

[ErlendRU]

Er ikke tilfeldigvis noen som har gått gjennom og dratt ut det viktigste av den Civita pdf-filen? Motivasjonen for å starte på det nå = 0

[eivind888]

http://www.landsider.no/land/usa/fakta/politikk/politikk.htm - hvordan matkfordelingen er i USA:)

[LASL]

Det skjønner jeg. Syns det er tungt selv, men synes å være få gode kilder på norsk dessverre.

 

Her er en artikkel om Westminster-modellen som Storbritannia bygger på.

http://no.wikipedia.org/wiki/Westminster-modellen

[Hannah290]

Hiver meg med i diskusjonen her jeg!

 

Jeg tipper, som flere andre, at vi i oppgave to vil få en sammenligningsoppgave mellom Norge og et annet land med presidentvalg eller flertallsvalg i enmannskretser. Jeg tenker at det en da bør ha eksempler på hvordan maktforholdet mellom ragjering/Storting i Norge fungerer i forhold til feks Kongressen og Presidenten og hans stab i USA? Noen som har noen konkrete eksempler på hvordan regjering i Norge vs Presidenten i USA kan få problemer med å utøve politikken sin, og evt en diskusjon på hva som er da mest demokratisk?

[TCU]

Noe av det man kan få bruk for på eksamen fra Civita:

(Sakset fra forskjellige steder)

 

En rødgrønn trepartiregjering sitter nå ved roret, og intensjonen fra alle tre partiene er å gå til valg

sammen på nytt i 2009. Det finnes altså ikke andre samarbeidsalternativer på venstre halvdel av

det politiske landskap. På den borgerlige siden er situasjonen mer uavklart. Vi skal undersøke

betydningen av to mulige førvalgskoalisjoner, nemlig et (nokså realistisk) samarbeid mellom

KrF, V og H på den ene siden, og et (langt mer urealistisk) samarbeid mellom H og FrP på den

andre.

 

Regjeringsdannelsen i parlamentariske systemer er indirekte: Enkelt sagt setter velgerne sammen

parlamentet, mens parlamentarikerne setter sammen regjeringen.

 

Vi tar utgangspunkt i tre regjeringsalternativer. Det første er den sittende rødgrønne regjeringen.

Det andre er et sentrumhøyre-alternativ der partiene KrF, V og H inngår, dvs. samme konstellasjon

som styrte fra 2001 til 2005. Alt tyder på at de tre partiene vil satse på dette som en førvalgskoalisjon

også i årets valg, selv om den ikke kan ha noe realistisk håp om annet enn mindretallsstatus

etter valget, og til tross for at det ikke er så lett å se nøyaktig hvordan koalisjonen skal

kunne innta regjeringskontorene uten hjelp fra FrP (som sier at det er uaktuelt å støtte en slik

regjering).

Det tredje alternativet vi tenker oss er et samarbeid mellom H og FrP. Selv om de to partiene sitter

i byråd sammen i Oslo, og samarbeider lokalt også flere andre steder, er en førvalgskoalisjon av

denne typen på nasjonalt plan selvsagt lite realistisk. Men samtidig er andre konstellasjoner der

FrP inngår som samarbeidspartner enda mer urealistiske, gitt fullstendig avvisende holdninger

fra ledelsen i både Venstre og KrF. Den koalisjonen vi setter fokus på er dermed den eneste som

potensielt kunne bringe FrP inn i (regjerings)varmen før valget, og nettopp dette er noe vi kan

studere effekten av.

[druevin34]

Tenker meg at en god del er våken, og tar siste innspurten for eksamenslesingen:)

 

Er det noen som har valgt Storbritannia, og Norge for sammenligning?

Jeg sitter nemlig litt fast, fordi jeg ikke finner ut hvordan makten er fordelt mellom lovgivende og utøvende organer i Storbritannia. Jeg har selvfølgelig lest mange artikler, og lignende men mye av det står på engelsk, og det er ikke jeg særlig god i! Så hvis noen har noen tanker, eller meninger så gi en lyd!

 

Samtidig har dere tenkt over hva dere syns er mest demokratisk og effektivt? Flertallsvalg i enmannskretser, eller forholdstallvalg i flermannskretser?

 

Man kan jo drøfte frem og tilbake på hva som er mest demokratisk, alt ettersom hvilke meninger man har! Jeg syns at Norge har det mest demokratisk ettersom våre "små" partier blir hørt mer, vi har utjevningsmandater o.l. men samtidig så er jo Storbritannia sitt system mer effektivt, de trenger ikke hele tiden diskusjon, komprimisser osv, slik som i det norske systemet fordi i storbritannia har man jo topartisystem og tar dermed bare hensyn til "sitt" eget parti, og små partiene blir feid under teppe.. Litt upresist , men det er noen tanker hvertfall!!

 

Håper på litt svar=)

 

Tja. Kva er mest demokratisk? Godt spørsmål.

 

Må jo seiast at det er jo forskjel i effektivitet i forhold til om det er fleirtalls eller mindretallsregjering. Om det hadde vore eit eitpartisregjering med fleirtal i Stortinget, så hadde jo politikken kanskje det vore like effektivt som i dagens SB. Dog den modellen er ikkje så sannsynelig i Noreg i dag, og ser heller ikkje for meg at den vil komme i nærmaste framtid.

 

Burde jo kunne trekke inn korleis denne regjeringa som sitter no har lykkes/ikkje lykkast med politikken. At dei har fleirtal i Stortinget er jo gunstig, men der i gjen møter du problemet at det er tre ulike parti i ein regjering, og at dei sikkert ofte kjem opp i konflikt (litt satt på spissen) grunna ulike verdiar og gjennomslagssaker. Sjølv synas eg det virka at det er AP med Jens i spissen som har styrt showet i denne regjeringa. Kva vil dokke seie om den raud-grønne regjeringa?

[LASL]

Tenker meg at en god del er våken, og tar siste innspurten for eksamenslesingen:)

 

Er det noen som har valgt Storbritannia, og Norge for sammenligning?

Jeg sitter nemlig litt fast, fordi jeg ikke finner ut hvordan makten er fordelt mellom lovgivende og utøvende organer i Storbritannia. Jeg har selvfølgelig lest mange artikler, og lignende men mye av det står på engelsk, og det er ikke jeg særlig god i! Så hvis noen har noen tanker, eller meninger så gi en lyd!

 

Samtidig har dere tenkt over hva dere syns er mest demokratisk og effektivt? Flertallsvalg i enmannskretser, eller forholdstallvalg i flermannskretser?

 

Man kan jo drøfte frem og tilbake på hva som er mest demokratisk, alt ettersom hvilke meninger man har! Jeg syns at Norge har det mest demokratisk ettersom våre "små" partier blir hørt mer, vi har utjevningsmandater o.l. men samtidig så er jo Storbritannia sitt system mer effektivt, de trenger ikke hele tiden diskusjon, komprimisser osv, slik som i det norske systemet fordi i storbritannia har man jo topartisystem og tar dermed bare hensyn til "sitt" eget parti, og små partiene blir feid under teppe.. Litt upresist , men det er noen tanker hvertfall!!

 

Håper på litt svar=)

 

 

Jeg har valgt Storbritannia, og har tenkt en sammenlikningsbit med det norske systemet. Er som sagt ikke lett å finne kilder, spesielt ikke norske.

Uansett, har tenkt litt i forhold til den demokratiske diskusjonen og de politiske forholdene. Jeg ser for meg at regjeringsmakten i Storbritannia er mer opptatt av å få gjennomslag for mest mulig av sin politikk, uavhengig av hvilke reformer som allerede eksisterer. Så mye av makten ligger i regjeringen, nettopp fordi det nesten eksklusivt har vært flertallsregjeringer som springer utifra et parti de siste 50 årene. Derfor ser jeg for meg at de av den grunn er mindre opptatt av å komme frem til løsninger som et enstemmig House of Commons slutter seg opp om. Dersom et regjeringsskifte kommer vil selvsagt det nye partiet reversere en del av det som ble gjort i forrige periode.

Dette til skarp kontrast til Norge, hvor de politiske partiene er opptatt av at man må ha en viss stabilitet og kontinuitet i politikken, for å veie opp for den generelle ustabiliteten som nettopp kan kjennetegne vår valgordning med forholdtallsvalg. Kunnskapsløftet er jo et eksempel på en reform som ble vedtatt i forrige regjeringsperiode, men som den rødgrønne-regjering har satt til livs. I mange saker sørger også regjeringen for at det er bred støtte for den gjeldende saken, ikke bare innad i deres partier, men også ellers på stortinget for å prøve å komme til vedtak som kan stå i lang tid fremover.

 

Jeg sliter litt med å finne kilder på akkurat det jeg sier nå, men er det noen som føler noe av det samme?

 

Forøvrig er det jo ikke særlig demokratisk at et parti som Liberaldemokratene i SB kan få 20 % oppslutning nasjonalt, men bare 3,5 % av setene i House of Commons. Og at Labour i 2005 fikk en oppslutning på 36 %, men over 55 % av plassene i nevnte forsamling. Hva tenker dere om dette?

 

 

 

Er ikke tilfeldigvis noen som har gått gjennom og dratt ut det viktigste av den Civita pdf-filen? Motivasjonen for å starte på det nå = 0

 

Den tar for seg forskjellige regjeringsalternativer, og har en spørreundersøkelse for å se hvilke regjeringsalternativer det er størst oppslutning om. Tallene i spørreundersøkelsen blir satt opp i mot "vanlige" meningsmålinger i forhold til oppslutningen rundt partiene. Meningen med målingen er å se om partiet tjener på å være en del av et regjeringsalternativ eller ikke

Alternativene som blir presentert i artikkelen er:

Videreføring av den nåværende regjering

V - H - KrF

FrP - H

 

Konklusjon var at FrP og Høyre tjente mest på å samarbeide seg i mellom, og begge fikk høyere oppslutning som en følge av samarbeidet.

 

EDIT:

Samtidig sier forfatteren at et regjeringssamarbeid mellom Høyre og FrP er meget urealistisk. Han bygger det blant annet på en gjetning om at eliten i Høyre er mer kritisk mot et samarbeid med FrP enn det velgermassen deres er.

Endret 21. mai 2009 av LASL

[ErlendRU]

Valgte USA jeg, virker ikke så veldig ille å finne stoff om maktfordelingen der i det hele tatt.

 

Store norske leksikon - USA, forfatning og politisk system - Var en veldig fin og beskrivende kilde.

Landsider.no - USA, politikk - var også ganske god, men ikke så dyp som den forrige.

 

Tror nesten det holder å ta med disse to + litt om det norske systemet og kanskje litt om maktfordelingsprinsippet generellt for å være sikker. Skal så klart se om jeg finner mer. Men virker hvertfall som USA kanskje er det "letteste" å velge.

[TCU]

Til dere som velger systemet i SB: Hvorfor ikke velge USA? Mye lettere å se forskjellene mellom det norske og amerikanske, motsetningene er større.

[Hansoen]

Systemet i Storbritannia blir for meg mer aktuelt. USA har Flertallsvalg i flermannskretser eller hva man kaller det. Norge har forholdstallsvalg i flermannskretser, mens STB har Flertallsvalg i Enmannskretser. Dette er stikk motsatt valgordning av det Norge har. Dessuten er det lettere å se på hva som er mest\minst udemokratisk når du faktisk har et lovgivende organ i STB som ikke engang er valgt av folket. Per definisjon kan ikke det være demokratisk altså er Norge mer demokratisk enn STB. I STB er det også usansynlig liten sjanse for at den sittende regjering ikke har flertall i House of Commons. I både norge og USA er det fullt mulig at man ikke har flertall selv om man har makten. Et annet litt morsomt aspekt ved House of Commons er skygge regjeringen, som opposisjonen har. Ganske morsom ordning egentlig.

[LowGravitas]

Først: overlegent at det har blitt starta en sånn diskusjon - har hjulpet meg en god del.

 

 

Til sist et lite innskudd i en debatt langt bak: forholdstallsvalg - flertallsvalg - enmannskretser - flermannskretser, dette er kjennetegn ved valgordningen som avgjør hvordan man fordeler mandater utifra stemmegivningen. Parlamentarisme eller presidentsystem handler om den utøvende makten utgår fra den folkevalgte forsamlig (slik som i et parlamentarisk system ala Norge eller Storbritania) mens i et presidentsystem velges utøvende og lovgivende makt separat.

 

"Et parlamentarisk styringssystem er basert på ideen om en parlamentarisk styringskjede (Olsen, 1978) hvor folket velger et parlament, som i sin tur velger en regjering. Regjeringen leder forvaltningsapparatet, som så styrer folket. Det er altså en enhetlig, ubrutt styringskjede som er demokratisk legitim ved at all myndighetsutøvelse kan hente sin legitimitet (i siste instans) fra folket. Men mens parlamentet har et direkte mandat fra folket, er den utøvende makt indirekte valgt, og kan avsettes ved mistillitsvotum i parlamentet.

 

I et presidentsystem er det separate direkte valg på både parlament og president. Det forutsettes her at presidenten er forvaltningens øverste leder. (Riktignok finnes det i en rekke land en folkevalgt president som ikke har noe særlig myndighet, og disse systemene faller altså utenfor definisjonen på et egentlig presidentsystem.) I et ekte presidentsystem kan altså begge statsmaktene vise til separat demokratisk legitimitet, og ingen statsmakt kan avsette den andre. "

 

http://uit.no/getfile.php?PageId=1410&FileId=1194

 

På en annen side ruver debatten om valgordningen - dvs hvordan man skal telle og fordele stemmene. I et presidentsystem kan man ha flertallsvalg (som de fleste stater i USA) eller forholdstallsvalg (slik som enkelte stater i USA) for å velge utøvende og lovgivende makt. På samme måte kan man i et parlamentarisk system både ha flertallsvalg i enmannskretsert (slik som i SB) eller forholdstallsvalg i flermannskretser (slik som i Norge).

 

Derfor har jeg problemer med å skjønne todelingen som gjøres i eksamensoppgaven mellom presidentvalg og flertallsvalg - for det dreier seg såvidt jeg kan skjønne om to vidt forskjellige områder som ikke umiddelbart er sammenlikningsbare.

[TCU]

Hans-o: Husk på at det er maktfordelingen mellom lovgivende og utøvende organer som er i fokus, ikke valgordningen i landet. Det er nødvendig å trekke inn, men bør ikke være hovedfokuset i oppgaven.

[Hansoen]

Det er sant, og i STB er det gnske annerledes fra Norge. Overhuset er på en måte kongen i norge. De skal underskrive lovene som Underhuset kommer fram til. I norge skal de ekstremt mye til får kongen gjør dette, og han blir mest sannsynlig kastet, har han ikke en veldig god grunn, i STB har Overhuset mer makt til å gjøre dette, selv om Underhuset har mest makt. Og: Temaet er valg og maktfordeling. Derfor tror jeg at det kommer til å bli relevant å se på forskjellene også i valgordningenei de 2 systemene du sammenligner med. Og så har du det demokratiske aspektet, som nevnt.

[mordi2]

Til LASL:

 

Under overskriften Stortingsvalget 2009 har du lagt ut en tekst skrevet av Jens Stoltenberg i Dagsavisen, datert 15. januar 2005! Artikkelen kan ikke brukes til noe. Du må virkelig sjekke kildene dine bedre

[CS90]

Systemet i Storbritannia blir for meg mer aktuelt. USA har Flertallsvalg i flermannskretser eller hva man kaller det. Norge har forholdstallsvalg i flermannskretser, mens STB har Flertallsvalg i Enmannskretser. Dette er stikk motsatt valgordning av det Norge har. Dessuten er det lettere å se på hva som er mest\minst udemokratisk når du faktisk har et lovgivende organ i STB som ikke engang er valgt av folket. Per definisjon kan ikke det være demokratisk altså er Norge mer demokratisk enn STB. I STB er det også usansynlig liten sjanse for at den sittende regjering ikke har flertall i House of Commons. I både norge og USA er det fullt mulig at man ikke har flertall selv om man har makten. Et annet litt morsomt aspekt ved House of Commons er skygge regjeringen, som opposisjonen har. Ganske morsom ordning egentlig.

 

 

Hva mener du med House of Commons er skygge regjeringen, som opposisjonen har? Er dette noe viktig som jeg har klart å overse?

Jeg har heller ikke fått med meg at det lovgivende organet som består av underhuset og overhuset ikke blir valgt av folket?

"Den øverste utøvende myndighet ligger hos regjeringen, som er utgått fra (flertallet i) det folkevalgte Underhuset. Den lovgivende myndighet har parlamentet, som består av to hus, Underhuset (House of Commons) og Overhuset (House of Lords)"

--> Da er jo underhuset valgt av folket? går ikke det innunder det lovgivende organ?:S

[LowGravitas]

Men er det noen som har noen gode kilder som illustrerer maktfordelingen mellom lovgivende og utøvende organ ved forskjellige valgordninger? Og evnt ved forskjellige regjeringstyper?

 

- Jeg kan tenke meg at det kan bli nyttig å kunne reflektere over hva slags funksjon de forskjellige mulige regjeringsformene til høsten kan bli, og derfor kan det være nyttig å ta for seg mindretalls vs flertallsparlamentarisme i tillegg.

[LowGravitas]

Hva mener du med House of Commons er skygge regjeringen, som opposisjonen har? Er dette noe viktig som jeg har klart å overse? Jeg har heller ikke fått med meg at det lovgivende organet som består av underhuset og overhuset ikke blir valgt av folket?

"Den øverste utøvende myndighet ligger hos regjeringen, som er utgått fra (flertallet i) det folkevalgte Underhuset. Den lovgivende myndighet har parlamentet, som består av to hus, Underhuset (House of Commons) og Overhuset (House of Lords)"

--> Da er jo underhuset valgt av folket? går ikke det innunder det lovgivende organ?:S

 

Neida - parlamentet i SB er lovgivende makt. House of commons er valgt av folket - mens house of lords er der i kraft av adelstitler. Men poenget er at House of lords ikke i realiteten er i stand til å utøve særlig makt - i realiteten ligger siste ord hos det demokratisk valgte underhuset. Du har ikke misforstått.

[LASL]

Til LASL:

 

Under overskriften Stortingsvalget 2009 har du lagt ut en tekst skrevet av Jens Stoltenberg i Dagsavisen, datert 15. januar 2005! Artikkelen kan ikke brukes til noe. Du må virkelig sjekke kildene dine bedre

 

Beklager dette, flau feil! Har fjernet linken nå. Setter pris på tilbakemeldingen;)

 

 

Vil forresten bare komme med en liten bemerkning, Allmighty-Oscar:

For selv om House of Lords tradisjonelt har vært adelstandens hus, er det nå et lite fåtall av plassene der som nå adelsbesatt. Det er mange juridiske eksperter og seniorpolitikere som utgjør majoriteten, hvis jeg ikke har fått med meg feil? Det som er sant er som du sier at makten til House of Lords er synkende og i realiteten veldig liten.

[LASL]

Hans-o: Husk på at det er maktfordelingen mellom lovgivende og utøvende organer som er i fokus, ikke valgordningen i landet. Det er nødvendig å trekke inn, men bør ikke være hovedfokuset i oppgaven.

 

Jeg mener at maktfordelingen mellom regjeringen og parlamentet i Storbritannia kommer som en direkte konsekvens av valgordningen. Parlamentet blir svakt som kontrollinstans (spesielt for opposisjonen sin del), for regjeringen springer som regel ut fra et parti som har flertall i parlamentet. Opposisjonen har vanskelig for å få gjennom noe som helst, og dens viktigste funksjon blir å få ut til media og folket hvorfor de er misfornøyd med regjeringen. Resultatet av dette kan de først se når det blir avholdt et nytt valg - hvis tidspunkt i stor grad bestemmes av regjeringen, noe som ofte gjør at valget blir holdt på et tidspunkt som er fordelaktig for regjeringen. Jeg føler derfor at valgsystemet i SB er veldig sentralt i oppgaven. Innspill på dette?

Endret 21. mai 2009 av LASL

[mordi2]

Beklager dette, flau feil! Har fjernet linken nå. Setter pris på tilbakemeldingen;)

 

 

Ellers, må jeg si du hadde mye bra å tilføye! Tror du og dine kunnskaper er til stor hjelp for mange her inne