Eksamen: Politikk og Menneskerettigheter (SAM 3020)

[LASL]

http://en.wikipedia.org/wiki/Cabinet_of_the_United_Kingdom

 

Virker sånn ja, at det bare er regjeringen som holder stand der - ministerne. Skummet fort gjennom artikkelen, men så sånn ut.

 

 

Hans-o: Supert med linker! Det du sier virker fornuftig, det virker som en del andre her er av samme oppfatning. Håper bare ikke vi blir tatt på senga og får en helt annen oppgave.

[Hansoen]

Snakket med læreren min idag, og han mente at dette var det vi kom til å få. Han syntes det var merkelig at de skulle "lure" oss. Det virker liksom ikke logisk. Jeg er dog forberedt for å utrede om regjeringen i Norge har for mye makt siden vi har flertallsparlamentarisme akkurat nå etc. Det kan være en oppgave. Men vi får se hva morgendagen bringer. Skal legge ut linker ettersom jeg finner nye ting, men vil ikke anbefale noen å ha med mer enn 6-9 kilder. Hvis man bruker mer er det lett å rote, feilsitere, og dessuten kan man ikke skrive 100 sider, så det er ikke noe poeng. Ta med de kildene man mener er mest relevant. Vil påstå at det er best å ta med kilder på politiske systemer og valg. 1-2 kilder på regjeringsalternativer holder, det er ikke akkurat en uendelighet av alternativer, og grunnene for dem ligger jo ganske klart.

Jeg har også sett på muligheten for at vi kan få en oppgave som går på hvordan storting\regjering ville sett ut om vi hadde et flertallsvalg i norge, men det blir veldig hypotetisk, og ikke veldig sannsynlig sånn som jeg forstår oppgaven.

[druevin34]

MHM.

 

Bra kjelder. Men eg lure på kor truverdig ein skal annsjå bloggen til Bore? Han virka jo sjølvsagt truverdig, men korleis begrunne det?

 

Apropos blogga, no spør eg kanskje dumt, men er det ei publisert kjelde? Kva er egentlig definisjonen på ei publisert kjelde?

 

Og eg helde ein knapp for at oppgåvene blir av den modellen som du Hans-o sa, for det er det vi har hatt i heile år, og dessutan meinar eg ganske sikkert at ved kunnskapsløftet så er det eit poeng i ta i bruk kjelder og vurdere det, eg trur absolutt at det blir lagt vekt på det.

 

Har du eksamenen på himmel kristifagsdag? Du skreiv "For sjå kva morgondagen bringer". Eller misforstod eg deg?

Berre ein kurositet.

 

Har kanskje ein liten kjelde å tilføye:

 

http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-.../Stortingsvalg/

 

Nederst på sida står det veldig kort om kva type val vi har operert med sidan grunnlova i 1814. B.la anna ser vi tidleg den modellen som SB brukar i dag.

[Hansoen]

Linket til denne kilde sia her istad. Hvis du leser bloggen så ser du at det han skriver passer gasnke så godt. Du kan jo se gjennom linken under og "øve" deg litt i kidlekritikken. Jeg kommer til å bruke den, og begrunne det. I en oppgave tidligere i år, brukte jeg disse 2 kildene

http://www.dagsavisen.no/meninger/article283722.ece

http://www.dagsavisen.no/meninger/article384993.ece

Begge 2 er skrevet av partiske personer, men jeg klarte helt fint å argumentere for at begge kildene kan benyttes til å svare på den problemstillingen jeg lagde.

 

http://www.ntnu.no/viko/mod6/

[TCU]

Jeg har også fått denne oppgaven. Oppgave 1 er ikke noe mystisk, den krever kun at du setter deg inn i debatten om

reelle alternativer etter stortingsvalget i høst. Her regner jeg med at vi skal drøfte de ulike alternativene.

 

Oppgave 2 er litt mer vrien. Læreren min ga rådet til klassen om at vi antageligvis kom til å en sammenligningsoppgave, hvor vi må sammenligne den norske styreformen (med parlamentarisme) kontra ENTEN (dvs. at man kun trenger å forberede seg på politisk system med president (USA), ELLER flertallsvalg i enmannskretser (f.eks Storbrittania). Selv setter jeg meg inn i maktfordelingen mellom lovgivende og utøvende makt i USA. Har funnet litt, men ikke så mye. Vanskelig å finne gode kilder. I Fokus-boka står det veldig lite, er spent på hva oppgaven blir.

 

Et av de spørsmålene som vi kan få i denne sammenligningsdelen, er å drøfte hvilken form som er mest demokratisk. Noen som har noen synspunkter angående dette?

 

Poster relevante kilder når jeg finner Vi greier dette, folkens!

[Hansoen]

Norge sitt system er helt klart mest demokratisk. begrunnelsen min er at i både Storbritannia og i USA kan man risikere at selv om man har kanskje 20% av den totale valgoppslutningen i landet(som er ganske mye) så ender man opp med veldig få i parlamentet. Dette står godt forklart i kilden under(som er postet før).

 

http://www.oslo.net/historie/MB/utg/9535/samfunn/2.html

[druevin34]

Jeg har også fått denne oppgaven. Oppgave 1 er ikke noe mystisk, den krever kun at du setter deg inn i debatten om

reelle alternativer etter stortingsvalget i høst. Her regner jeg med at vi skal drøfte de ulike alternativene.

 

Oppgave 2 er litt mer vrien. Læreren min ga rådet til klassen om at vi antageligvis kom til å en sammenligningsoppgave, hvor vi må sammenligne den norske styreformen (med parlamentarisme) kontra ENTEN (dvs. at man kun trenger å forberede seg på politisk system med president (USA), ELLER flertallsvalg i enmannskretser (f.eks Storbrittania). Selv setter jeg meg inn i maktfordelingen mellom lovgivende og utøvende makt i USA. Har funnet litt, men ikke så mye. Vanskelig å finne gode kilder. I Fokus-boka står det veldig lite, er spent på hva oppgaven blir.

 

Et av de spørsmålene som vi kan få i denne sammenligningsdelen, er å drøfte hvilken form som er mest demokratisk. Noen som har noen synspunkter angående dette?

 

Poster relevante kilder når jeg finner Vi greier dette, folkens!

 

Bernt Hagtvet, no professor ved UiO, har jo forska på politisk teori, og spesielt innan demokrati. Kanskje det går ann å finne nokre uttalelser han har gjort om det? Hadde vore interessant. Eg har ikkje leita særlig, men prøver å finne noko av han der han seier noko om dette.

 

Er det forresten noko relevant til eksamen ein kan finne via nett-tv?Er vel å regne med at debattprogramma i nrk har hatt nokre debattar om regjeringssamarbeid. Blir litt slitsomt med berre lesing, hadde vore interessant å få inn litt på andre måter. Det vil jo isofall kunne betegnast som muntlege kjelder?

[dgjerts]

Einig med dei som seier at det er kjeldekritikk som vil stå i fokus i oppg. 1, i staden for subjektive meiningar rundt regjeringsalternativ.

Her er kjeldene eg har skrive ned mtp. den første oppgåva:

 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/Stats....html?id=504771

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-p...hp?artid=541846

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-p...hp?artid=553110

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-p...hp?artid=552754

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-p...hp?artid=542052

http://www.dagsavisen.no/meninger/article4...howall#response

http://www.civita.no/images/stories/PDFer/...otat_7_2009.pdf

(http://www.civita.no/civita-notatet/2009/hvilke-regjeringsalternativer-gir-velgergevinst-991)

http://bore-aktuelt.blogspot.com/2009/04/h...-regjering.html

 

 

Reknar med at maktbalanse og demokratisk (parlamentarisk) under-/overskot vil vera viktigare i oppg. 2 enn sjølve valprosessen og samansetjinga av nasjonalforsamlingane. Nokon som har nokre synspunkt på dette?

[Hansoen]

Tror nok at det blir mer fokus på systemet og ikke på valgordninger. Dog tror jeg ikke det skader å ha litt info, sånn at du kan nevne det hvis det passer seg, trenger ikke skrive mye, bare nevne det, sånn at man ser at man forstår sammenhengen. Hvis vi får i oppgave å se på norge og innenfor der se på makt og hvem som har makt(noe som fort kan bli en oppgave), så er det viktig å nevne flertalls\mindretallsparlamnetarisme, Byråkrativskomiteer og tidsaspektet. Innenfor en sånn oppgave er vel det det mest relevante. Men jeg tror, som sagt, at oppgaven blir å sammenligne Norge med et annet politisk system(USA, Storbritannia) og at denne tar utgangspunkt i Norge.

[CS90]

Jeg har også fått denne oppgaven. Oppgave 1 er ikke noe mystisk, den krever kun at du setter deg inn i debatten om

reelle alternativer etter stortingsvalget i høst. Her regner jeg med at vi skal drøfte de ulike alternativene.

 

Oppgave 2 er litt mer vrien. Læreren min ga rådet til klassen om at vi antageligvis kom til å en sammenligningsoppgave, hvor vi må sammenligne den norske styreformen (med parlamentarisme) kontra ENTEN (dvs. at man kun trenger å forberede seg på politisk system med president (USA), ELLER flertallsvalg i enmannskretser (f.eks Storbrittania). Selv setter jeg meg inn i maktfordelingen mellom lovgivende og utøvende makt i USA. Har funnet litt, men ikke så mye. Vanskelig å finne gode kilder. I Fokus-boka står det veldig lite, er spent på hva oppgaven blir.

 

Et av de spørsmålene som vi kan få i denne sammenligningsdelen, er å drøfte hvilken form som er mest demokratisk. Noen som har noen synspunkter angående dette?

 

Men, er det noen som har funnet ut noe om maktforholdet mellom lovgivende og utøvende makt i SB?

Jeg sliter litt med akkurat den delen, litt synspunkter hadde vært flott !

Jeg tror også det blir sammenligningsoppgave, men læreren vår har den siste tiden sagt at til eksamen er det mest sannsynlig, la meg understreke mest sannsynlig at en oppgave blir å lage/formulere en egen problemstilling ut i fra f.eks en setning og tema du får.

[Hansoen]

I storbritannia er det vel som det er i Norge nå. De som får flest representanter i House of Commons får også regjeringsmakt, og det er lederen for det partiet som blir statsminister(?). Derfor er det jo som å ha en flertallsregjering hele tiden i storbritannia hvis jeg har skjønt det rett. Fint hvis noen kunne verifisere det:) kanskje jeg har en kilde på det, har bare lest 2 av kildene mine ordentlig.

[dgjerts]

I storbritannia er det vel som det er i Norge nå. De som får flest representanter i House of Commons får også regjeringsmakt, og det er lederen for det partiet som blir statsminister(?). Derfor er det jo som å ha en flertallsregjering hele tiden i storbritannia hvis jeg har skjønt det rett. Fint hvis noen kunne verifisere det:) kanskje jeg har en kilde på det, har bare lest 2 av kildene mine ordentlig.

 

Men det å vera sterkast representert i House of Commons vil vel ikkje nødvendigvis vera det same som å kunna skipa fleirtalsregjering? Mindretalsregjeringar kan bli skipa, så lenge dei går ut ifrå det største partiet i nasjonalforsamlinga.

[LASL]

Det er sant - men det politiske systemet i SB er lagt opp til at det som regel blir ett parti som får over 50 % av plassene i House of Commons.

 

Selv om man er sterkest representert i House of Commons, er det ikke gitt på forhånd at man har flertall - men svært ofte er det nettopp det som skjer.

 

EDIT: God morgen til folk som etterhvert kommer seg opp og er klare for litt politikklesing;) Jeg prøver å samle opp linker i starten, så blir det noe mer oversiktlig.

Endret 21. mai 2009 av LASL

[Oda-]

Eg leste en plass på nettet (husker ikkje kor akkurat nå), og der sto det at det ikkje var uvanlig at det var det partiet som ikkje hadde den utøvende maktå som hadde flertallet i kongressen i USA. Kan dette stemme?

 

Har någen av dåkk någen gode nettsider på maktfordelingen i USA og Frankrike?

Endret 21. mai 2009 av Oda-

[dgjerts]

Eg leste en plass på nettet (husker ikkje kor akkurat nå), og der sto det at det ikkje var uvanlig at det var det partiet som ikkje hadde den utøvende maktå som hadde flertallet i kongressen i USA. Kan dette stemme?

 

Har någen av dåkk någen gode nettsider på maktfordelingen i USA og Frankrike?

 

Det var nettopp dette som skjedde i George W. Bush sin 2. periode (2004-2008) i Det kvite hus. Under Kongressvalet i 2006 fekk demokratane fleirtal, noko som førte til oppheta konfliktar mellom utøvande (Presidenten) og lovgivande/bevilgande (Kongressen) organ. Presidenten er øvstkommanderande for styrkane, medan Kongressen står for budsjettarbeidet. Demokratane i Kongressen ønskte å bevilga mindre pengar til krigføringa, men Bush sto på sitt, og sa at dersom soldatane fekk mindre pengar, ville det gå ut over tryggleiken deira. Det var m.a.o. vanskeleg for Kongressen å pressa Bush til å endra forsvarspolitikk på grunnlag av budsjettarbeidet deira.

 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=151634

[Oda-]

Eg leste en plass på nettet (husker ikkje kor akkurat nå), og der sto det at det ikkje var uvanlig at det var det partiet som ikkje hadde den utøvende maktå som hadde flertallet i kongressen i USA. Kan dette stemme?

 

Har någen av dåkk någen gode nettsider på maktfordelingen i USA og Frankrike?

 

Det var nettopp dette som skjedde i George W. Bush sin 2. periode (2004-2008) i Det kvite hus. Under Kongressvalet i 2006 fekk demokratane fleirtal, noko som førte til oppheta konfliktar mellom utøvande (Presidenten) og lovgivande/bevilgande (Kongressen) organ. Presidenten er øvstkommanderande for styrkane, medan Kongressen står for budsjettarbeidet. Demokratane i Kongressen ønskte å bevilga mindre pengar til krigføringa, men Bush sto på sitt, og sa at dersom soldatane fekk mindre pengar, ville det gå ut over tryggleiken deira. Det var m.a.o. vanskeleg for Kongressen å pressa Bush til å endra forsvarspolitikk på grunnlag av budsjettarbeidet deira.

 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=151634

 

 

Ok, takk sga du ha

 

Men som sagt, er det någen som har någen gode linker til maktfordelingen mellom dei lovgivende og utøvende organå i USA? Finner så lite som det skjønner dåkk. Finner bare nettsider som forklarer kort ke som er ke

[HappyMe]

Heihei!

 

Føler jeg har oppgave 1 under kontroll nå. Den er jo rimelig lett å finne kilder til også.

Oppgave 2 er jeg mer usikker på, og jeg har valgt det flest ser ut til å velge - maktfordeling i SB. Sliter litt med å finne gode kilder her. :/

Kommer til å legge ut linker ettersom jeg finner dem

[LASL]

Til dere som har om SB - her er noen linker om valgordning og maktfordeling:

 

http://www.parliament.uk/about/how.cfm - den offisielle siden til det britiske parlamentet.

 

 

 

http://www.historylearningsite.co.uk/first_past_the_post.htm - om den britiske valgordningen

 

http://www.historylearningsite.co.uk/2005_...al_election.htm - litt om valget i 2005, i forhold til debatten om Storbritannias valgordning er demokratisk.

 

http://www.europaprogrammet.no/index.php?s...83&join=135 - føler kanskje ikke at denne er så relevant, men er litt om situasjonen etter valget i 2001.

 

Prøver å finne frem til kilder selv, men er ikke så lett. Man må nok i stor grad belage seg på å lese engelske sider

[druevin34]

Til dere som har om SB - her er noen linker om valgordning og maktfordeling:

 

http://www.parliament.uk/about/how.cfm - den offisielle siden til det britiske parlamentet.

 

 

 

http://www.historylearningsite.co.uk/first_past_the_post.htm - om den britiske valgordningen

 

http://www.historylearningsite.co.uk/2005_...al_election.htm - litt om valget i 2005, i forhold til debatten om Storbritannias valgordning er demokratisk.

 

http://www.europaprogrammet.no/index.php?s...83&join=135 - føler kanskje ikke at denne er så relevant, men er litt om situasjonen etter valget i 2001.

 

Prøver å finne frem til kilder selv, men er ikke så lett. Man må nok i stor grad belage seg på å lese engelske sider

 

 

Synas det er veldig tungt å skulle lese om eit politisk system på engelsk, særlig ettersom det er to år sidan vi hadde det faget.

 

Vil helst halde meg til norsk, så langt det går.

[CS90]

Tenker meg at en god del er våken, og tar siste innspurten for eksamenslesingen:)

 

Er det noen som har valgt Storbritannia, og Norge for sammenligning?

Jeg sitter nemlig litt fast, fordi jeg ikke finner ut hvordan makten er fordelt mellom lovgivende og utøvende organer i Storbritannia. Jeg har selvfølgelig lest mange artikler, og lignende men mye av det står på engelsk, og det er ikke jeg særlig god i! Så hvis noen har noen tanker, eller meninger så gi en lyd!

 

Samtidig har dere tenkt over hva dere syns er mest demokratisk og effektivt? Flertallsvalg i enmannskretser, eller forholdstallvalg i flermannskretser?

 

Man kan jo drøfte frem og tilbake på hva som er mest demokratisk, alt ettersom hvilke meninger man har! Jeg syns at Norge har det mest demokratisk ettersom våre "små" partier blir hørt mer, vi har utjevningsmandater o.l. men samtidig så er jo Storbritannia sitt system mer effektivt, de trenger ikke hele tiden diskusjon, komprimisser osv, slik som i det norske systemet fordi i storbritannia har man jo topartisystem og tar dermed bare hensyn til "sitt" eget parti, og små partiene blir feid under teppe.. Litt upresist , men det er noen tanker hvertfall!!

 

Håper på litt svar=)