Eksamen: Politikk og Menneskerettigheter (SAM 3020)

[gultark]

Presidentvalg: USA og Frankrike.

Flertallsvalg i enmannskretser: Storbritannia

Forholdstallsvalg i flermannskretser: Norge.

 

Grunnen til at det er disse landene som blir lagt vekt på er at så og si alle fire bygger på tankene fra den amerikanske og den franske revolusjonen på 1700-tallet. Så jeg ser ikke særlig vits å ta med andre land med flertallsvalg i enmannskretser enn Storbritannia.

 

For dere som sliter ekstra med oppgave 2: les i boka, kap.12 i Politikk og Makt.

 

Er det noen som har god greie på regjeringsalternativer og som kanskje kan skrive ned noen alternativer og muligens hvilken regjering (mindretalls, flertalls, koalisjon) som dannes utifra de forskjellige alternativene her?

[eivind888]

Anbefaler alle å lese .pdf filen som er i denne linken. Nyttig til oppgave 1 tenker jeg.

 

Takk! tror denne kan være til stor hjelp!

[Chili909]

Presidentvalg: USA og Frankrike.

Flertallsvalg i enmannskretser: Storbritannia

Forholdstallsvalg i flermannskretser: Norge.

 

Grunnen til at det er disse landene som blir lagt vekt på er at så og si alle fire bygger på tankene fra den amerikanske og den franske revolusjonen på 1700-tallet. Så jeg ser ikke særlig vits å ta med andre land med flertallsvalg i enmannskretser enn Storbritannia.

 

For dere som sliter ekstra med oppgave 2: les i boka, kap.12 i Politikk og Makt.

 

Er det noen som har god greie på regjeringsalternativer og som kanskje kan skrive ned noen alternativer og muligens hvilken regjering (mindretalls, flertalls, koalisjon) som dannes utifra de forskjellige alternativene her?

 

Tusen takk! til stor hjelp=)

 

min lærer nevnte flere regjeringsalternativer:

 

nr1. slik som det er i dag, flertallsregjering (SV AP SP)

nr2. dersom AP blir størst, mindretallsregjering (AP)

nr3. koalisjonsregjering (FRP H)

nr4. kan ikke utelukke denne, men lite sannsynlig, mindretallsregjering (H KRF V)

nr5. dersom FRP blir størst, mindretallsregjering (FRP)

 

Vet ikke om så mange flere som kan være mulig i det hele tatt for dette års valget.

[LASL]

Har lest en del om regjeringsalternativene, og foruten den svært gode artikkelen til Civita, var det også en god artikkel i "Innsikt" - et blad av Aftenposten, hvor det var skissert opp en del forskjellige muligheter. Jeg ser for meg tre alternativer som de mest sannsynlige:

 

1. Fortsettelse av den rødgrønne-regjering. Jens Stoltenberg og partilederne i henholdsvis Sv og Sp er innstilte på å fortsette samarbeidet. Dersom den borgerlige siden og spesielt Frp gjør et dårlig valg ser jeg på dette som mest sannsynlig.

 

2. Mindretallsregjering med AP. Både Krf og V har (i hvert fall partilederne) gitt uttrykk for at Jens er bedre enn Jensen, og vil følgelig heller støtte en regjering med Jens i spissen. Spørsmålet da er om de samtidig vil støtte en regjering med mer radikale Sv, jeg tviler. Derfor blir ikke den rødgrønne-regjering ført videre.

 

3. Høyre og Frp. Dersom dette skal bli aktuelt må Høyre og Frp tilsammen nesten ha flertall. Dette på grunn av V og Krf sitt syn på Frp i makt.

 

En eventuell koalisjonsregjering bestående av Krf, Høyre og Venstre ser jeg på som uaktuelt, med mindre både Venstre og Høyre gjør et brakvalg. Jeg tror Frp er innstilt på å ikke sitte på sidelinja mens en sentrum/borgerlig-regjering regjerer. Mulig det er et spill for galleriet, men dette er noe Siv Jensen har sagt opptil flere ganger.

 

Mine tanker rundt dette, vil gjerne høre noen innspill på dette.

[druevin34]

 

 

For dere som sliter ekstra med oppgave 2: les i boka, kap.12 i Politikk og Makt.

 

 

...

 

Kva bok er det du har? I mi bok omhandlar kapittel 12 om internasjonal handel, økonomisk utvikling og bistand. Står eigentlig veldig lite i boka vår (Fokus Politikk og menneskerettar m. lærebokforfattar Helge Ole Bergensen m.fl) om maktfordeling i anna styre enn Noreg sitt :/

 

Fleire enn meg som sitte med same bok?

[gultark]

Tusen takk

 

Har jeg forstått det riktig hvis jeg sier at:

 

- en rød-grønne regjeringen vi har nå fortsetter som før hvis de vinner valget

- det blir mindretallsregjering med Ap hvis de får flest stemmer

- Høyre og FrP kan danne regjering, men kan raskt bli kaste

 

Hva med:

 

- Høyre og Ap

- Venstre, KrF og Ap (koalisjon)

- Sp, KrF og Venstre

 

Er disse mulige?

 

Og tror dere at KrF og V kommer til å stå fast ved å ikke danne regjering med FrP?

 

Jeg har samme boka som du har, Fokus sin. Men læreren min har kopiert opp mange kapitler fra Politikk og Makt. Synd at du ikke har samme mulighet, fordi Politikk og makt boka er MYE bedre. Fokus sin har LITE om andre politiske systemer.

Endret 20. mai 2009 av gultark

[ErlendRU]

Er nok sånn det ligger ann ja LASL. Evt. en mindretallsregjering med FRP, som ikke sitter veldig lenge pga. de andre borgerlige partiene.

 

Har du link til den "Innsikt"-artikkelen?

[druevin34]

Tusen takk

 

Har jeg forstått det riktig hvis jeg sier at:

 

- en rød-grønne regjeringen vi har nå fortsetter som før hvis de vinner valget

- det blir mindretallsregjering med Ap hvis de får flest stemmer

- Høyre og FrP kan danne regjering, men kan raskt bli kaste

 

Hva med:

 

- Høyre og Ap

- Venstre, KrF og Ap (koalisjon)

- Sp, KrF og Venstre

 

Er disse mulige?

 

Og tror dere at KrF og V kommer til å stå fast ved å ikke danne regjering med FrP?

 

Mja jo, eg er kanskje med på tanken. Men om ein skal spekulere på ulike typer regjeringskoalisjon, er det ikkje naturleg å begrunne spekulasjonan? F.eks i kva saker ulike parti er einige i, og i kva dei er uenige i som gjer at dei ikkje vil fungere som parti?

 

Mja jo, eg er kanskje med på tanken. Men om ein skal spekulere på ulike typer regjeringskoalisjon, er det ikkje naturleg å begrunne spekulasjonan? F.eks i kva saker ulike parti er einige i, og i kva dei er uenige i som gjer at dei ikkje vil fungere som parti?

Endret 20. mai 2009 av druevin34

[ville]

Tusen takk

 

Har jeg forstått det riktig hvis jeg sier at:

 

- en rød-grønne regjeringen vi har nå fortsetter som før hvis de vinner valget

- det blir mindretallsregjering med Ap hvis de får flest stemmer

- Høyre og FrP kan danne regjering, men kan raskt bli kaste

 

Hva med:

 

- Høyre og Ap

- Venstre, KrF og Ap (koalisjon)

- Sp, KrF og Venstre

 

Er disse mulige?

 

Og tror dere at KrF og V kommer til å stå fast ved å ikke danne regjering med FrP?

 

Mja jo, eg er kanskje med på tanken. Men om ein skal spekulere på ulike typer regjeringskoalisjon, er det ikkje naturleg å begrunne spekulasjonan? F.eks i kva saker ulike parti er einige i, og i kva dei er uenige i som gjer at dei ikkje vil fungere som parti?

 

Mja jo, eg er kanskje med på tanken. Men om ein skal spekulere på ulike typer regjeringskoalisjon, er det ikkje naturleg å begrunne spekulasjonan? F.eks i kva saker ulike parti er einige i, og i kva dei er uenige i som gjer at dei ikkje vil fungere som parti?

 

Jo, det vil jeg tro. Jeg kommer hvertfall også til å inkludere (f.eks i innledning) ulike skillelinjer i norsk politikk, også de historiske. Tror (håper) det blir vesentlig å drøfte de ulike koalisjonsregjeringene vi har hatt etter krigen, og hva som fungerer/ikke i dagens politiske bilde.

 

Kjenner forøvrig at jeg blir psykisk dårlig av disse oppgavene. Kunne vi ikke bare skrevet om krig og fred og sånt.....

Noen som tør å spekulere videre på hvilke problemstillinger vi får? Spesielt oppgave 2, oppgave 1 er jo forsåvidt enkel å tenke seg til? Jeg antar at 2eren blir en sammenlikning mellom norsk og f.eks amerikansk, og at de ser på det som en selvfølge at vi er fullt utlært i den norske ordningen (..), men dog. All hjelp er god hjelp dette emnet her for meg!

[gultark]

Jeg vet veldig lite om de ulike partiene i Norge i dag, hvem som er enige og hvem som er uenige. De jeg nevnte selv er alternativ jeg har sett andre spekulere i. Jeg synes oppgave 1 er den vanskeligste, faktisk.

 

Men alle sammen, kom med fler linker, er kjempetakknemlig for det!

[druevin34]

Tusen takk

 

Har jeg forstått det riktig hvis jeg sier at:

 

- en rød-grønne regjeringen vi har nå fortsetter som før hvis de vinner valget

- det blir mindretallsregjering med Ap hvis de får flest stemmer

- Høyre og FrP kan danne regjering, men kan raskt bli kaste

 

Hva med:

 

- Høyre og Ap

- Venstre, KrF og Ap (koalisjon)

- Sp, KrF og Venstre

 

Er disse mulige?

 

Og tror dere at KrF og V kommer til å stå fast ved å ikke danne regjering med FrP?

 

Mja jo, eg er kanskje med på tanken. Men om ein skal spekulere på ulike typer regjeringskoalisjon, er det ikkje naturleg å begrunne spekulasjonan? F.eks i kva saker ulike parti er einige i, og i kva dei er uenige i som gjer at dei ikkje vil fungere som parti?

 

Mja jo, eg er kanskje med på tanken. Men om ein skal spekulere på ulike typer regjeringskoalisjon, er det ikkje naturleg å begrunne spekulasjonan? F.eks i kva saker ulike parti er einige i, og i kva dei er uenige i som gjer at dei ikkje vil fungere som parti?

 

Jo, det vil jeg tro. Jeg kommer hvertfall også til å inkludere (f.eks i innledning) ulike skillelinjer i norsk politikk, også de historiske. Tror (håper) det blir vesentlig å drøfte de ulike koalisjonsregjeringene vi har hatt etter krigen, og hva som fungerer/ikke i dagens politiske bilde.

 

Kjenner forøvrig at jeg blir psykisk dårlig av disse oppgavene. Kunne vi ikke bare skrevet om krig og fred og sånt.....

Noen som tør å spekulere videre på hvilke problemstillinger vi får? Spesielt oppgave 2, oppgave 1 er jo forsåvidt enkel å tenke seg til? Jeg antar at 2eren blir en sammenlikning mellom norsk og f.eks amerikansk, og at de ser på det som en selvfølge at vi er fullt utlært i den norske ordningen (..), men dog. All hjelp er god hjelp dette emnet her for meg!

 

Blir det ikkje litt vel mykje å skulle drøfte dei ulike koalisjonsregjeringane etter krigen, i tilegg til alt det andre som er naturleg å trekkje inn i problemstillinga, temaet? Eg føler at det er utruleg vanskelig å begrense seg. Sjølvsagt kan ein sjølv vere med å begrense det i ein innleeing, men sensor vil kanskje då meine at vi burde ha med andre ting som er "viktige".

 

Eg slite iallefall med å halde meg til oppgåvelengda, skriv alltid ein til to datasider meir enn det står vi har lov til. Lura på om sensor vil trekke mykje for dette?

[Chili909]

Eg e heilt enig! tror neppe me får ein sån oppgave, fordi di så lage oppgaven e klar over at ein har begrensa skriveplass. Eg slite og me å korte ned, men eg tror d e vikti å spør seg sjøl ka så e viktigst å få me. Og å svare konkret og kort på de enkelte tingene. Det e tross alt nesten drøftingen i ein oppgave de legge mest vekt på, ikkje om ein kan heile historien i detalj...

 

Lure på ein ting når d komme te oppgave 2, kor mye ska me egentlig sette oss inn i lovgivende og utøvende maktfordeling? For ein kan jo oppsummere d veldi kort me:

 

Maktfordeling mellom lovgivende og utøvende organer i et politisk system med presidentvalg:

 

USA

 

- Presidenten er i så fall den utøvende myndigheten

- Kongressen er i så fall den lovgivende myndigheten

 

FRANKRIKE

 

 

 

Maktfordeling mellom lovgivende og utøvende organer i et system med flertallsvalg i enmannskretser:

 

STORBRITANNIA

 

- Monark/regjering er i så fall den utøvende myndigheten

- Parlamentet er i så fall den utøvende myndigheten

 

 

* Stemme ikkje dette? Kossen eller ka mer kan eg sette meg inn i når d komme te maktfordelingene i de forskjellige politiske systemene?

[gultark]

Man må vel se på hvorfor den ene (lovgivende/utøvende makt) har mer makt enn den andre, om det faktisk er tilfelle, sammenligne et system med et annet og se hvilket som er mest demokratisk, mest effektivt, legitimt osv.

[druevin34]

I boka mi står det dette om eit kombinert system (t.d Frankrike og Finland)

 

"Dei kombinerte systema, som vi mellom anna finn i Frankrike og i Finland, byggjer på ei samansmelting av desse formene (Parlamentaristisk suystem og presidentsystem). Her er regjeringa utpeikt av presidenten, men samstundes ansvarleg overfor nasjonalforsamlinga"

 

Korleis er regjeringa ansvarleg ovanfor nasjonalforsamlinga? Syns det kunne ha vore utdjupa meir...

[druevin34]

I SB er jo maktfordelinga slik at det er enklare for eit parti å få fleirtall i The House of Commons (Den lovgivande makta) og derfor fleirtall til ein eintallsregjering ( The Cabinet).

 

I teorien skulle det jo gå ann at SB har fleirtallsregjeringa, men er det faktisk mogeleg i praksis, grunna valgsystemet deiras? Er det nokon som klarer å få matematikken til å gå opp?

[LASL]

I SB er jo maktfordelinga slik at det er enklare for eit parti å få fleirtall i The House of Commons (Den lovgivande makta) og derfor fleirtall til ein eintallsregjering ( The Cabinet).

 

I teorien skulle det jo gå ann at SB har fleirtallsregjeringa, men er det faktisk mogeleg i praksis, grunna valgsystemet deiras? Er det nokon som klarer å få matematikken til å gå opp?

 

Er det ikke nettopp det valgsystemet i SB fører til, flertallsregjeringer? Eller misforsto jeg deg nå? Valgsystemet i SB gjør at det bare er Labour Party og The Conservatives som er særlig representert i The House of Commons, selv om Liberalistene til en viss grad er representert, og det er visse politiske partier med sterkt nasjonalt preg rettet mot Skottland, Wales og Nord-Irland som også har plass. Labour har i dag over halvparten av setene i The House of Commons, og derfor har de kunnet danne regjering.

[LASL]

I boka mi står det dette om eit kombinert system (t.d Frankrike og Finland)

 

"Dei kombinerte systema, som vi mellom anna finn i Frankrike og i Finland, byggjer på ei samansmelting av desse formene (Parlamentaristisk suystem og presidentsystem). Her er regjeringa utpeikt av presidenten, men samstundes ansvarleg overfor nasjonalforsamlinga"

 

Korleis er regjeringa ansvarleg ovanfor nasjonalforsamlinga? Syns det kunne ha vore utdjupa meir...

 

Vet ikke helt hvordan det er i Finland, men i Frankrike kan regjeringen felles ved et mistillitsvotum, men dette har bare skjedd en gang fordi det er en så omfattende prosess med strenge regler (Tar dette fra læreboka politikk og makt). Dette har likevel ført til at presidenten tar hensyn til partienes størrelse i nasjonalforsamlingen når vedkommende skal utpeke en regjering. Vil anta at det er noe av den samme ordningen i Finland, men det kan jeg ikke si sikkert.

[LASL]

Artikkel fra Arne Strand: "Statsministervalget" - handler om høstens valg. Strand mener Jens eller Jensen er de to eneste mulige statsministerkandidatene - men at Jensen sitt verv i så fall vil vare kort.

 

http://www.dagsavisen.no/meninger/article416666.ece

[druevin34]

I SB er jo maktfordelinga slik at det er enklare for eit parti å få fleirtall i The House of Commons (Den lovgivande makta) og derfor fleirtall til ein eintallsregjering ( The Cabinet).

 

I teorien skulle det jo gå ann at SB har fleirtallsregjeringa, men er det faktisk mogeleg i praksis, grunna valgsystemet deiras? Er det nokon som klarer å få matematikken til å gå opp?

 

Er det ikke nettopp det valgsystemet i SB fører til, flertallsregjeringer? Eller misforsto jeg deg nå? Valgsystemet i SB gjør at det bare er Labour Party og The Conservatives som er særlig representert i The House of Commons, selv om Liberalistene til en viss grad er representert, og det er visse politiske partier med sterkt nasjonalt preg rettet mot Skottland, Wales og Nord-Irland som også har plass. Labour har i dag over halvparten av setene i The House of Commons, og derfor har de kunnet danne regjering.

 

Ja, med andre ord sitte The Labour aleine i The Cabinet? Nettopp det at Labour sitte med over halvparten av setene i The House of Commons gjer at dei lettare får gjennom sakene og lovforslaga som The Cabinet utarbeidar. Grunna valgsystemet deiras er det nesten alltid slik at det partiet som vinne i dei ulike valkrinsane, får flest representantar i The House of Commons.

 

Eh, veit ikkje om eg heilt stilte ei spørsmål no.

[Hansoen]

Kan jo legge ut mine linker så langt. Jeg tror oppgaven blir at vi skal ta utgangspunkt i det norske valgsystem og det norske poltiske system(parlamentarisme) også sammenligne dette med enten USA eller Storbritania. dette blir nok valgfritt hvilket man vil sammenligne med. Forøvrig blir det mest trolig en 2-delt oppgave, en oppgave hvor man skal formulere sin egen problemstilling, og så vise hvordan man kan bruke de kildene man har funnet i forberedningnen til å svare på problemstilling, samt vurdere kildens relevans, troverdighet etc. For dette anbefaler jeg å se her. I oppgave 2 blir det nok å skrive en fagartikell som tar utgangspunkt i en gitt problemstilling. Dette står i læreplanen "Presentere og sammenligne ulika politiske systemer". Sånn som forberedelsen er formulert er det nærliggende å tro at dette kan være en oppgave.

 

 

Kildene jeg har sett på til nå:

 

http://www.dagsavisen.no/meninger/article416666.ece?status=showall#response ://http://www.dagsavisen.no/meninger/a...owall#response ://http://www.dagsavisen.no/meninger/a...owall#response

http://tinget.no/no/hovedmeny/demokrati-og-makt/maktfordeling/ ://http://tinget.no/no/hovedmeny/demok...maktfordeling/ ://http://tinget.no/no/hovedmeny/demok...maktfordeling/

http://74.125.77.132/search?q=cache:TcCXjtmwk48J:uit.no/getfile.php%3FPageId%3D1410%26FileId%3D1087+flertallsvalg+i+enmannskretser&cd=5&hl=no&ct=clnk&gl=no ://http://74.125.77.132/search?q=cache...clnk&gl=no ://http://74.125.77.132/search?q=cache...clnk&gl=no

http://bore-aktuelt.blogspot.com/2009/04/hva-slags-regjering.html ://http://bore-aktuelt.blogspot.com/20...regjering.html ://http://bore-aktuelt.blogspot.com/20...regjering.html

http://www.forskning.no/artikler/2008/juni/184695/print

http://landsider.no/land/usa/fakta/politikk/politikk.htm

http://www.oslo.net/historie/MB/utg/9535/samfunn/2.html

http://www.dagsavisen.no/meninger/article384993.ece

http://www.dagsavisen.no/meninger/article283722.ece

Endret 20. mai 2009 av Hans-o