Eksamen: Politikk og Menneskerettigheter (SAM 3020)

[druevin34]

Berre lurar på dette med House of Lords - det virka liksom veldig overflødig i tilegg til House of Commons, sidan dei i all hovudgrunn har lite grunnlag for å motseie seg Commons, sidan det då vil verke veldig udemokratisk. (Sidan Lords er utnemnd av dronninga)

 

Men har House of Lords ein viktig funksjon i det heile teke i det politiske systemet i SB? Og har det nokon gang skjedd at dei har motsatt seg det House of Commons meinar og dermed fått ein slags konsekvens av det? Lurer veldig på korleis dette tilleggsorganet egentlig fungerar.

 

Det står forresten i det store norske leksikon at det systemet SB brukar i dag i all hovudsak er bygd opp av tradisjonar og sedvane. Har SB noko grunnlov i tilegg som dei basere systemet sitt på? I sofall virka det som Noreg og SB har bygd opp systemet sitt på litt ulike grunnlag. Om det var forståelig, kanskje litt dårleg formulert...

[Kestas]

Hei, har noen gode kilder om norges politiske system? og lykke til i morgen!

[wesminster]

Berre lurar på dette med House of Lords - det virka liksom veldig overflødig i tilegg til House of Commons, sidan dei i all hovudgrunn har lite grunnlag for å motseie seg Commons, sidan det då vil verke veldig udemokratisk. (Sidan Lords er utnemnd av dronninga)

 

Men har House of Lords ein viktig funksjon i det heile teke i det politiske systemet i SB? Og har det nokon gang skjedd at dei har motsatt seg det House of Commons meinar og dermed fått ein slags konsekvens av det? Lurer veldig på korleis dette tilleggsorganet egentlig fungerar.

 

House of Lords har tidligere fungert som øverste rettsinstans (det vil si at både dømmende og lovgivende makt har ligget hos Parlamentet, noe som i og for seg er litt interessant). Etter en lovendring i 2005, ble dette overført til en ny type høyesterett, men dette har fremdeles ikke kommet i gang (skal begynne oktober i år, visstnok). Det er derfor en gruppe (med juridisk kompetanse) av Overhuset som midlertidig fungerer som høyeste domstol, men disse stemmer ikke over lovforslag.

 

Det er mange "Acts" i løpet av 1900-tallet som til sammen fører mot en nedleggelse av House of Lords - fjerning av vetorett, innskrenkede utsettingsmuligheter, at medlemmene skal velges også videre. Foreløpig lever House of Lords videre, men det tar nok ikke alt for mange år før deres makt innskrenkes ytterligere.

 

Forøvrig står det en del på parliament.uk om hva slags rolle House of Lords har, hvordan de har gått mot House of Commons tidligere (og hvordan dette blir løst), hvordan de fungerer som kontrollorgan også videre.

 

Det står forresten i det store norske leksikon at det systemet SB brukar i dag i all hovudsak er bygd opp av tradisjonar og sedvane. Har SB noko grunnlov i tilegg som dei basere systemet sitt på? I sofall virka det som Noreg og SB har bygd opp systemet sitt på litt ulike grunnlag. Om det var forståelig, kanskje litt dårleg formulert...

 

Storbritannia har ingen grunnlov slik vi har i Norge (1814). Magna Carta har vært viktig for utviklingen av det britiske politiske systemet og rettsvesenet, men utover det består dagens Storbritannia av "vanlig" lovverk, sedvane og tradisjoner.

[Stigmen]

Hei, har noen gode kilder om norges politiske system? og lykke til i morgen!

 

Det kan være verdt å snoke litt rundt her: http://tinget.no/no/Hovedmeny/Demokrati-og...og-folkestyret/

 

[tinooo90]

Hei. Bra side, mye hjelp her å få.

Dette høres kanskje dumt ut, men kan noen forklare meg forskjellen på disse 3?:

 

Flertallsvalg i flermannskretser

Flertallsvalg i enmannskretser

har forholdstallsvalg i flermannskretser

[druevin34]

Berre lurar på dette med House of Lords - det virka liksom veldig overflødig i tilegg til House of Commons, sidan dei i all hovudgrunn har lite grunnlag for å motseie seg Commons, sidan det då vil verke veldig udemokratisk. (Sidan Lords er utnemnd av dronninga)

 

Men har House of Lords ein viktig funksjon i det heile teke i det politiske systemet i SB? Og har det nokon gang skjedd at dei har motsatt seg det House of Commons meinar og dermed fått ein slags konsekvens av det? Lurer veldig på korleis dette tilleggsorganet egentlig fungerar.

 

House of Lords har tidligere fungert som øverste rettsinstans (det vil si at både dømmende og lovgivende makt har ligget hos Parlamentet, noe som i og for seg er litt interessant). Etter en lovendring i 2005, ble dette overført til en ny type høyesterett, men dette har fremdeles ikke kommet i gang (skal begynne oktober i år, visstnok). Det er derfor en gruppe (med juridisk kompetanse) av Overhuset som midlertidig fungerer som høyeste domstol, men disse stemmer ikke over lovforslag.

 

Det er mange "Acts" i løpet av 1900-tallet som til sammen fører mot en nedleggelse av House of Lords - fjerning av vetorett, innskrenkede utsettingsmuligheter, at medlemmene skal velges også videre. Foreløpig lever House of Lords videre, men det tar nok ikke alt for mange år før deres makt innskrenkes ytterligere.

 

Forøvrig står det en del på parliament.uk om hva slags rolle House of Lords har, hvordan de har gått mot House of Commons tidligere (og hvordan dette blir løst), hvordan de fungerer som kontrollorgan også videre.

 

Det står forresten i det store norske leksikon at det systemet SB brukar i dag i all hovudsak er bygd opp av tradisjonar og sedvane. Har SB noko grunnlov i tilegg som dei basere systemet sitt på? I sofall virka det som Noreg og SB har bygd opp systemet sitt på litt ulike grunnlag. Om det var forståelig, kanskje litt dårleg formulert...

 

Storbritannia har ingen grunnlov slik vi har i Norge (1814). Magna Carta har vært viktig for utviklingen av det britiske politiske systemet og rettsvesenet, men utover det består dagens Storbritannia av "vanlig" lovverk, sedvane og tradisjoner.

 

 

Tusen takk for bra og utfyllande svar. Det gjorde det heile meir forståeleg.

 

 

 

Det at Noreg har ei grunnlov som det politiske systemet til ein viss grad basere seg på, trur du at det har hatt noko å seie for den type gjennomføring av valg vi har i dag? Vil jo påstå at det er meir demokratisk, og store delar av kjernen i grunnloven er jo demokrati. Hadde SB hatt ei lignande grunnlov, er det grunn til å tru at dei heller ville hatt samme gjennomføring av val som oss?

[andsol1]

Heisann!

 

Flott tråd, mye nyttig her. Takk!

 

Jeg har valgt GB i del to av oppgaven og føler jeg har fått god forståelse, men er en ting jeg sliter litt med. Jeg leser på wikipedia at

"Pr. 2004 var det 10 661 kretser i Storbritannia".

Men er det ikke sånn at det er en representant fra hver krets i parlamentet? Det er vel ikke 10 661 representanter i parlamentet?

 

 

"Storbritannia er delt i 659 valgkretser som hver sender en representant til underhuset."

Lykke til i morgen

[Stigmen]

Det er 646 valgkretser i Storbritannia, ikke 659

http://www.parliament.uk/about/how/electio...stituencies.cfm

[wesminster]

Tusen takk for bra og utfyllande svar. Det gjorde det heile meir forståeleg.

 

Det at Noreg har ei grunnlov som det politiske systemet til ein viss grad basere seg på, trur du at det har hatt noko å seie for den type gjennomføring av valg vi har i dag? Vil jo påstå at det er meir demokratisk, og store delar av kjernen i grunnloven er jo demokrati. Hadde SB hatt ei lignande grunnlov, er det grunn til å tru at dei heller ville hatt samme gjennomføring av val som oss?

 

Både ja og nei. Gjennomføringen av valg har med mer enn grunnloven å gjøre. I Norge tar vi for eksempel hensyn til geografiske forskjeller (ref. én stemme i Finnmark er verdt dobbelt så mye som én stemme i Oslo fordi distriktene skal være overrepresenterte), i tillegg til at vi har tradisjoner som kommer på siden av Grunnloven. For eksempel har regjeringen alltid - også både i og før Arbeiderpartiets storhetstid etter andre verdenskrig - vært nokså ydmyke overfor opposisjonen, om man sammenligner med Storbritannia. Men dette har jo selvfølgelig med nettopp valgsystemet å gjøre - når den britiske regjeringen har flertall i House of Commons er det jo bare å kjøre på som de vil uansett.

 

Selv om det britiske politiske systemet ikke er så påvirket av de franske og amerikanske erklæringene på samme måte som det norske er, står jo demokrati fremdeles sentralt i Storbritannia også, gjennom for eksempel Magna Carta og House of Commons (som ble opprettet for å holde monarken "i sjakk", slik at borgernes rettigheter også ble ivaretatt).

 

 

Men ærlig talt, jeg veit ikke - og jeg kjenner at jeg ikke helt orker å drøfte det akkurat nå (jeg er LEI av TONE-metoden, Udirs tåpelige forsøk på å lage en interessant eksamensoppgave, Storbritannias politiske system også videre også videre). Om det blir aktuelt, får jeg heller ta det i morgen på eksamenen. Men det kan jo hende at andre har synspunkter på dette?

 

---

 

Forøvrig - for andre som er like bussavhengige som meg - husk at det mange steder er lørdagsruter i morgen (dagen etter Kristi Himmelfartsdag og sånt, mange har vel fri da egentlig). Sørg for å ta bussen tidlig nok til å ikke komme for seint til eksamenslokalet.

Endret 21. mai 2009 av wesminster

[Bearboy]

Det er 646 valgkretser i Storbritannia, ikke 659

http://www.parliament.uk/about/how/electio...stituencies.cfm

Et tydelig eksempel på hvorfor wikipedia er en dårlig kilde!

[Mikaell]

haha bearboy..

 

men må huske og kjekke datoen på kjeldene og.

 

var en kjelde fra ba som er publisert her fra desember 2008 og er rimelig sikker på at synspunktene til politikere skifter fortere en det:D

[polmnsk]

Noen som har en spesiell formening om maktfordelingen i det norske politiske system? (da jeg går ut i fra at vi skal sammenligne dette med et annet)

[Ingar]

Les i boka di. Stikkord er maktfordeling (men begrenset av parlamentarismen) og folkesuverenitetsprinsippet (makten går ut fra folket) som begrunnelse for det parlamentariske systemet.

[-Henrik-]

Denne bloggen er GENIAL! Det samme er dere som skriver! Har fått utrolig mye informasjon her, kilder og svar på spørsmål som kommer godt med i morgen! Lykke til i morgen alle sammen! Hilsen fra Tanks VGS, Bergen =)

__________________________________________________________

To become truly great, one has to stand with people, not above them.

- Charles de Montesquieu

[theresaaa]

Lykke til alle sammen! Etter å ha lest gjennom de ti sidene, ser det ut til at de fleste av oss står!

[Today]

Heihei!

 

Står mye bra her! meeen... Folk bør passe på når kildene deres er laget, flere jeg har vært inne på her som er litt gamle når det kommer til temaet om regjeringsalternativer.

 

Jeg har valgt Storbritannia og lurer på om det er noen som har valgt samme land, som har noen kloke ord å dele om maktfordelingen her?

[sebastgs]

Hei igjen alle sammen

 

Med tanke på det siste innlegget skulle jeg gjerne hatt litt hjelp til å finne en kilde.

Trenger noen som mener at det er stor sannsynlighet for at de rødgrønne vil bli sittende, med saklige begrunnelser!

 

Jeg har gått ut i fra denne kilden http://viamag.net/hildring/?tag=regjeringsalternativer men innser at den kan bli litt gammel og lite etterrettelig. Jeg føler at det rødgrønne alternativ er svært aktuelt, særlig pga. finanskrisa, dårlig samarbeid på høyresiden osv. Men jeg trenger en troverdig kilde!

[druevin34]

Hei igjen alle sammen

 

Med tanke på det siste innlegget skulle jeg gjerne hatt litt hjelp til å finne en kilde.

Trenger noen som mener at det er stor sannsynlighet for at de rødgrønne vil bli sittende, med saklige begrunnelser!

 

Jeg har gått ut i fra denne kilden http://viamag.net/hildring/?tag=regjeringsalternativer men innser at den kan bli litt gammel og lite etterrettelig. Jeg føler at det rødgrønne alternativ er svært aktuelt, særlig pga. finanskrisa, dårlig samarbeid på høyresiden osv. Men jeg trenger en troverdig kilde!

 

Hm? Slik eg har oppfatta det så er Høgre det partiet som har den beste planen når det gjeld finanskrisa.

[sebastgs]

Hei igjen alle sammen

 

Med tanke på det siste innlegget skulle jeg gjerne hatt litt hjelp til å finne en kilde.

Trenger noen som mener at det er stor sannsynlighet for at de rødgrønne vil bli sittende, med saklige begrunnelser!

 

Jeg har gått ut i fra denne kilden http://viamag.net/hildring/?tag=regjeringsalternativer men innser at den kan bli litt gammel og lite etterrettelig. Jeg føler at det rødgrønne alternativ er svært aktuelt, særlig pga. finanskrisa, dårlig samarbeid på høyresiden osv. Men jeg trenger en troverdig kilde!

 

Hm? Slik eg har oppfatta det så er Høgre det partiet som har den beste planen når det gjeld finanskrisa.

Skillelinjene mellom høyre og venstre i den økonomiske politikken går jo på sterk stat vs. privatisering/mer markedsøkonomi. Mangel på statlig regulering var jo det som startet krisa i utgangspunktet, og derfor tror jeg mange har sett mot venstresiden. Samtidig ønsker man jo stabilitet i krisetider, og det å skulle bytte ut en sittende regjering med f. eks. en eksperimentell FrP-Høyre regjering virker vel ikke så fristende for de fleste vil jeg tro. Må uansett ha en kilde for å underbygge sannsynligheten for at de rødgrønne kommer til å bli sittende

[.sere]

Hva er Cevita som dere har hentet dokument fra? Tankesmie...?