Forvirret i forholdet

[Gjest Guest_Jente_*]

Dette er litt vanskelig å forklare, men jeg forstår ikke helt mitt forhold med kjæresten min. Helt til noen dager siden tenkte jeg at han var spesiell, snill og en fantastisk kjæreste. Han var ekstremt snill med meg og sånn generelt er han en gentleman. Nå har det seg sånn at vi er bare 16 år (vær så snill og ikke kom med kommentarer om hvor lite seriøst forhold vi har siden vi er så unge). Jeg har en venninne, og hun er sammen med en. Men de to har hengt med hverandre litt for mange ganger for min del. Mange ganger var det sånn at jeg ikke kunne gå ut pga diverse husarbeid, lekser og slikt, så da var han med henne. Noen ganger med andre folk til stede, mens andre var det bare hun og han alene. En gang etter skolen skulle jeg møte han, og vi hadde på en måte avtalt at han skulle vente på meg, men når jeg kom ut av skolen, var han borte. Jeg ringte han, og da var han med henne. "Jeg ville bare ha mat! " sa han. Og en annen gang var han med henne hjem etter at hun hadde vært på fiolintime (han er veldig interessert i musikk). Det er ikke slik at hun liker han, (han er ikke spesielt pen), og hun er jo sammen med en selv, men jeg føler at hun liker veldig godt å være med ham. Hun har selv sagt at hun opplever noen vanskeligheter med sitt eget forhold, og at det ikke går så bra. Han har sagt i ettertid at hun var litt flørtete med han, og prøvde å "lokke" han på en måte. Begge to visste at jeg likte det ekstremt dårlig når de hang sammen, eller til og med snakket sammen på skolen. Jeg hadde sagt det til dem at jeg ikke likte det, men likevel fortsatte de. Og det gjorde det ikke bedre at jeg har fått vite at han synes at hun er "hot". Men han sier at han ikke liker henne sånn, og at det finnes mange fine jenter, men at de er ingenting mer enn det. Og det som var vendepunktet for meg før jeg begynte å tvile på både han og hun, var at jeg sendte noen meldinger til han med innhold som "skjer?" "hva gjør du nå?" og slikt, og først svarte han ikke, så sa han "jeg snakker med moren min". Så var det en venninne av meg som sa til meg på msnen: "du, hva var det x og y gjorde på skolen i dag?" (vi hadde fri fra skolen, eksamengreier, men noen skulle være der, ikke vår klasse, men venninne sin klasse, derfor syntes hun det var litt rart at de var der da)

Jeg ble veldig sint og lei meg, fordi de prøvde å holde det hemmelig. Da sa jeg til ham "jeg slår opp".

Både han og hun har sagt at jeg overreagerer, men det har vært flere tilfeller når de har vært med hverandre, som jeg ikke gidder beskrive her.

Jeg synes at det å henge med andre jenter (og særlig bestevenninnen til kjæresten din) er uakseptabelt i et forhold, og det at hun prøvde å "lokke" han var jo helt.. Jeg ble sjokkert rett og slett.

Han har mange venner, og noen jentevenner også, men de er ikke som hun, fordi hun er litt spesiell. Hun er nemlig en sånn jente som alle liker.

Kanskje han ble fristet?

 

Nå har han bedt meg om å gi meg en sjanse til, og jeg gjorde det. Men nå vet jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg til begge de, fordi begge har sviktet meg. Han har vært "utro"med meg, selv om han sverger at han elsker meg og hun har gjort det som gode venner bare ikke gjør.

 

Noen råd?

 

Forholdet vårt kommer aldri til å bli det samme igjen.

[TheMartine]

Hvis du ikke føler du kan stole på ham, kan jeg ikke skjønne at det er noen vits å fortsette i dette forholdet.

[Hansoen]

Seriøst... kan ikke folk være venner lenger nå da... Jeg er singel, og er bestevenner med ei jente som er i et forhold. Sånn som jeg har forstått det har kjæresten hennes ingen problemer med det. Hadde jeg hatt ei dame og hun ikke hadde akseptert dette vennskapet(som betyr utrolig mye får begge2) så hadde jeg slått opp. Tillit er viktig i et forhold, noe av det viktigste. Kan du ikke ha tillit til noen kan du bare legge det dødt med engang.

Endret 19. mai 2009 av Hans-o

[Phinex]

Helt enig med Hans-O .. Tillit er det viktigste.

 

Uten å ha lest hele innlegget til Trådstarter fordi han har glemt avsnitt blant annet. så skjønner jeg hva det dreier seg om.

 

Kan du ikke stole på fyren så er det ikke noe forhold sammen. Dere er jo tross alt 16 år gamle, tanker flyr fram og tilbake som jetmotorer. Den ene dagen er du gla i han og den neste er det en annen.

 

Jeg er i ett forhold nå , hvor jenta går i klasse med den eneste kjæresten hun har hatt utenom meg, de var sammen veldig lenge, men går allikevel sammen enda. og har mye kontakt via mobil, facebook osv. Jeg har ingen problemer med dette, nettopp fordi jeg har tillit til henne. Vi kan tulle med hverandre når vi snakker om andre gutter og jenter ogsånt. Begge vet at vi vil kun ha hverandre. Selv om jeg slet med dette på din alder(å holde meg kun til 1 person) (16 år) så banker jeg hardt i bordet hver gang jenter prøver seg på fester og liknende nå. Nettopp fordi jeg vil ha det best mulig med forholdet jeg har til dama. Ingenting skal få ødelegge der.

 

Just my two cents

Endret 19. mai 2009 av Phinex

[Smurstafa]

Som de før meg har skrevet, så er tillit nøkkelordet her. Hvis du går rundt og er paranoid hele tiden, vil det til slutt ødelegge for veldig mye mer enn bare forholdene dine.

Uskyldig til det motsatte er bevist er det noe som heter. Og det syns jeg du burde tenke litt på. Det er faktisk lov å ha venner i et forhold, selv om de er av det motsatte kjønn, og selv om det også er ei venninne av deg.

Ja, de gikk bak ryggen din, men kan det hende at de gjorde det fordi de visste at du kom til å overreagere?

 

Samtidig virker det jo som du ikke er så veldig gira på denne fyren uansett. Du klarer ikke å stole på han, og jeg må si at jeg kvakk litt til i stolen da jeg leste at du sa "han er ikke spesielt pen" om typen din..

 

Så kanskje like greit at dere går hver deres vei?

[Gjest Guest_Jente_*]

Jeg er veldig glad i han, det er ikke det som er problemet.

 

Men det at bestevenninna mi prøvde å "friste" han og få han til å være med henne istedenfor meg, det er vondt å tenke på.

 

Meg og han har snakket mye om det. Han har lovet å være en "snill gutt" og det virker som han mener det, så det går mye bedre med oss to nå.

[pwned]

Ja, de gikk bak ryggen din, men kan det hende at de gjorde det fordi de visste at du kom til å overreagere?

 

Samtidig virker det jo som du ikke er så veldig gira på denne fyren uansett. Du klarer ikke å stole på han, og jeg må si at jeg kvakk litt til i stolen da jeg leste at du sa "han er ikke spesielt pen" om typen din..

Så kanskje like greit at dere går hver deres vei?

 

Mener du at det da er greit at de gjorde det? Nå blir det litt blåst opp her, de hang jo bare sammen. Men allikevel, jeg hadde syntes det var en uting om kjæresten hadde vært med bestevenninna også løyet om det

 

Haha.. nei, hvem skriver vel slikt om sin egen kjæreste uansett hvor allment kjekke mine kjærester har vært, har jeg alltid elsket utseendet deres =) "you don't love someone because they're beautiful, they're beautiful because you love them"

 

Skjønner ikke helt hvorfor du tok han tilbake, når du hverken stoler på han eller virker særlig forelsket.

[Smurstafa]

Mener du at det da er greit at de gjorde det? Nå blir det litt blåst opp her, de hang jo bare sammen. Men allikevel, jeg hadde syntes det var en uting om kjæresten hadde vært med bestevenninna også løyet om det

Nei, langt i fra.. Det er aldri akseptert sånn sett. Men det kan virke som at TS har blåst opp det meste i dems venneforhold, så muligheten for at de ikke gadd å si noe er der. Rett og slett fordi de vet at TS kunne laget et fjell av en sandhaug, og de ikke orket alt dramaet for noe så uskyldig.

[J@cob]

Jeg synes at det å henge med andre jenter (og særlig bestevenninnen til kjæresten din) er uakseptabelt i et forhold

 

Det er så akseptabelt som man kan få det. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Får jeg høre av ei venninne at typen hennes ikke liker at vi henger sammen, kommer han til å få gjennomgå herifra og til helvete. Selv om man er i et forhold, "eier", man ikke den andre parten.

 

Nå har han bedt meg om å gi meg en sjanse til, og jeg gjorde det. Men nå vet jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg til begge de, fordi begge har sviktet meg. Han har vært "utro"med meg, selv om han sverger at han elsker meg og hun har gjort det som gode venner bare ikke gjør.

 

Han har ikke vært utro mot deg i det hele tatt, andre steder enn i dit egent sinn. Hva med å vise han litt tilitt? Det er en av grunnsteinene som et forhold skal være bygget på.

[Gjest Guest_Jente_*]

Jeg synes at det å henge med andre jenter (og særlig bestevenninnen til kjæresten din) er uakseptabelt i et forhold

 

Det er så akseptabelt som man kan få det. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Får jeg høre av ei venninne at typen hennes ikke liker at vi henger sammen, kommer han til å få gjennomgå herifra og til helvete. Selv om man er i et forhold, "eier", man ikke den andre parten.

 

Nå har han bedt meg om å gi meg en sjanse til, og jeg gjorde det. Men nå vet jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg til begge de, fordi begge har sviktet meg. Han har vært "utro"med meg, selv om han sverger at han elsker meg og hun har gjort det som gode venner bare ikke gjør.

 

Han har ikke vært utro mot deg i det hele tatt, andre steder enn i dit egent sinn. Hva med å vise han litt tilitt? Det er en av grunnsteinene som et forhold skal være bygget på.

 

 

Jeg vil gjerne stole på han, men jeg føler at det er alltid en sjans der for at han kan gå bak ryggen min igjen. Nå har han løyet for meg en gang...

[Hansoen]

Kanskje hvis du roer deg litt ned, lar de to være venner etc, så trenger han ikke lyve for deg? sånn som jeg ser det har du skapt hele situasjonen selv. Du er problemet, ikke han, og ikke bestevennina di.

[Gjest Guest_Jente_*]

Kanskje hvis du roer deg litt ned, lar de to være venner etc, så trenger han ikke lyve for deg? sånn som jeg ser det har du skapt hele situasjonen selv. Du er problemet, ikke han, og ikke bestevennina di.

 

Off. Det var hardt å høre sånt om seg selv.

 

Men ja, jeg er enig i at jeg kan være altfor sjalu av ingenting noen ganger.

 

Hva skal jeg gjøre for å roe meg, og slutte å tenke på de på den måten?

[Hansoen]

Sorry, men sannheten må fram uansett hvor ubehagelig den er. Du må bare si til deg selv at det er greit at de går sammen, og du må få han til å se at du synes det er greit, da trenger ikke han å lyve om det.

[Gjest Guest_Jente_*]

Sorry, men sannheten må fram uansett hvor ubehagelig den er. Du må bare si til deg selv at det er greit at de går sammen, og du må få han til å se at du synes det er greit, da trenger ikke han å lyve om det.

 

Tusen takk for at du sa det som det er. Jeg tror ikke jeg hadde klart å innse det selv.

Nå skal jeg prøve i alle fall å gjøre som du sier

[Hansoen]

Ikke noe problem. Har hentet litt inspirasjon fra brutal_mann akkurat på det punktet

[pwned]

brutal_mann har lært oss litt av hvert, vi bare veit det ikke enda : p

 

TS, det kan være vanskelig å se ting objektivt, men prøv å ta inn alt vi har skrevet her og se bort fra personlige følelser =) det eneste han har gjort var å gi en hvit løgn for at han ikke ville du skulle overreagere, han har ikke vært i nærheten av utro eller "gått bak ryggen" på den måten.

 

Du kan jo snakke med bestevenninna di også? Om at du ikke har noe imot henne, eller at de henger sammen, så lenge de ikke prøver å holde det hemmelig. Det er jo noe man burde kunne si til ei bestevenninne uten at det blir noen dårlige følelser mellom dere =)

[InToRv]

Så, kjæresten din får ikke lov til å være med andre jenter, fordi du er syklig sjalu og stoler ikke på han. Du virker som en slitsom kjæreste...