hvordan unngå at dama forsvinner?

[mayday]

Er sammen med en fantastisk søt jente som betyr alt for meg. Problemet er at hun den siste tiden har begynt å gli litt fra meg. Litt vanskelig å forklare dette, men føler at hun liksom ikke er hundre prosent til stede og engasjert når vi er sammen. Er ikke det at jeg krever at hun skal være i godt humør og alltid gi meg oppmerksomhet, men merker på en måte at noe er annerledes.

 

Det som gjør meg gal er at jeg ikke vet hva som er i veien. Har spurt flere ganger om det er noe i veien, om det er noe hun trenger å snakke om osv, men hun gir ikke noe konkret svar. Hun er ikke jenta som snakker mest, men er som regel åpen om hva hun føler og vi kommuniserer bra. Når hun sier at ingenting er i veien har vi bare fortsatt som før. Vi har det fint når vi er sammen og krangler lite, men er ikke samme spenningen mellom oss som før. Innimellom kommer det små perioder der hun blir litt avvisende ved at hun for eksempel unngår meg når jeg prøver å klemme eller kysse og trekker seg unna når vi sitter i sofaen eller ligger i senga. Føler også at hun ikke vil treffe meg så ofte som før og er alltid jeg som må ta kontakt med henne.

 

Antar at det er noe jeg må gjøre galt, men finner ikke ut hva. Prøver å ikke mase på henne, og ikke presse meg på når jeg merker at hun trekker seg unna, men er jævlig vanskelig å være i nærheten av en du er vanvittig tiltrukket av og samtidig prøve å gi henne rom. Har tenkt at forholdet kanskje begynner å stagnere litt og har derfor prøvd å ta henne med på nye ting som jeg håpet ville lokke frem den gamle jenta som var så forelsket i meg. Dette har likevel bare skapt små oppturer før vi igjen glir tilbake i det samme mønsteret.

 

Mange vil sikkert si at hun rett og slett begynne å gå lei og at det muligens ikke er noe jeg kan gjøre med det. Men kan ikke gi opp denne jenta og vil gjøre alt jeg kan for at hun skal finne tilbake til meg. Vet ikke hva jeg kan gjøre for eventuelt å få henne til å si hva som er galt eller hva hun vil jeg skal gjøre og denne ubevisstheten er sinnsykt frustrerende! Innimellom har vi det som før og da er alt helt fantastisk og jeg velger å tro at de dårlige periodene vil gå over, at hun bare trenger litt tid eller noe.

 

Men utålmodig som jeg er ønsker jeg å fikse alt så fort som mulig, og er redd for at hun vil forsvinne helt hvis jeg ikke gjør noe mer. Hvis det er noen som har noen råd til hva jeg kan gjøre eller si som kan hjelpe vil det være til stor hjelp!

 

Sorry at dette ble en rotete post men er så vanskelig å forklare situasjonen til andre.

Endret 18. mai 2009 av mayday

[Trygve Onnestad]

En ting først : ikke heng deg for mye opp i at ting er annerledes. Alle forandrer seg med dagene og humøret varierer gjerne like mye som været . Hvertfall ikke mas om hva som er galt ! Det kan gjøre det mest tålmodige kvinnemenneske forbannet ! Eller i verste fall får hun deg i vrangstrupen og flykter!

 

 

Klarer du å kose uten at det alltid skal føre til sex? Det kan jo være en grunn til at hun trekker seg litt unna.

 

Vurder mindre tid sammen pr dag / uke / mnd

 

Gjør dere noe aktivt sammen ?

[mayday]

En ting først : ikke heng deg for mye opp i at ting er annerledes. Alle forandrer seg med dagene og humøret varierer gjerne like mye som været . Hvertfall ikke mas om hva som er galt ! Det kan gjøre det mest tålmodige kvinnemenneske forbannet ! Eller i verste fall får hun deg i vrangstrupen og flykter!

 

 

Klarer du å kose uten at det alltid skal føre til sex? Det kan jo være en grunn til at hun trekker seg litt unna.

 

Vurder mindre tid sammen pr dag / uke / mnd

 

Gjør dere noe aktivt sammen ?

Prøver å ikke henge meg opp i dette, men er bare frustrerende å vite hvordan vi kunne hatt det og pleide å ha det, og er bare redd ting er i ferd med å bli så forandret at man ikke kan finne tilbake

 

Gjør mitt ytterste for ikke å grave og spørre, og hun blir heller ikke sur for at jeg spør. Hun er riktignok en veldig tålmodig person, men tror hun ville sagt ifra hvis hun følte jeg maste. Kunne ønske hun bare ville si no, og ikke bar smile og si at alt er i orden for så å rulle seg over på den andre siden av senga og sovne.

 

Klarer fint å kose uten å ha sex. Hun har langt mindre behov enn meg, men jeg har lært meg til å akseptere dette og vi møtes som regel på halvveien. Er jo heller ikke sex jeg er ute etter, men heller nærhet og tegn på at hun fremdeles er tiltrukket av meg.

 

Hun har innimellom sagt at hun trenger litt rom og at vi ikke skal treffes så ofte den uken, men dette har jeg akseptert. Men føler jo at jeg liksom ikke kan holde meg unna for lenge da jeg blir redd for at hun skal gli ennå lenger vekk når ikke jeg er der. Hørtes skikkelig teit ut det der, men vil være i nærheten av henne hele tiden og det er pine å måtte holde seg unna.

 

prøver å finne på ting som turer, bading, ski, og andre aktive ting, men driver ikke med noe bestemt sammen. Har prøvd å få henne med på joggeturer og andre treningsting også, men hun er ikke så interresert. Føler likevel ikke at vi kjeder oss uvanlig mye sammen.

 

Hver gang hun drar føler jeg at hun forsvinner for meg, og det føles helt forferdelig. Plager meg også litt at hun ikke lenger uttrykker at hun savner meg som hun pleide osv..men dette er jo sikkert bare latterlige detaljer. Men hun er konstant i tankene mine og jeg vil så gjerne være i hennes.

[Gjest Big_bang]

Å være nyforelsket kan ikke vare for ever.... dessverre

Og når den går over og dere når bakken igjen så blir ting anderledels....

Anbefaler en ferie lang bort, exotisk....

Det kan puste ny forelskelse i hvilken som helst forhold Nesten

[Gjest Big_bang]

[

 

prøver å finne på ting som turer, bading, ski, og andre aktive ting, men driver ikke med noe bestemt sammen. Har prøvd å få henne med på joggeturer og andre treningsting også, men hun er ikke så interresert. Føler likevel ikke at vi kjeder oss uvanlig mye sammen.

 

 

Ps:

Kvinnes hjerne pleier å ta til seg alt du sir om henne, sier ikke at hun du er sammens med gjør det.

Men viss du masser på henne om slike aktiviteter som dette, så kan det misstolkes...

hun kan tru at du syns ho har lakt på seg, at hun ikke er fin nok for deg osv...

Kankje det er det som plager henne...

[Erigon]

Mulig hun synes du er litt klengete. At du ikke forstår at hun trenger tid for seg selv.

Slapp av, ta det litt rolig. Finn på noe annet noen uker, bortsett fra når hun tar kontakt.

Da kan du være der, og være snill og grei. Ellers gjør din greie.

Hvis hun ikke tar kontakt på 2-3 uker så vet jeg ikke...

[Smurstafa]

Tror du kan la henne ta litt føringen fremover. Det er ikke veldig lett å holde seg unna, men hvis det er lys i enden av tunellen vil dette vise seg hvis du faktisk gir henne litt plass.

Jeg kan tenke meg i denne situasjonen at det er du som alltid tar første kontakt, og alltid hun som svarer på ditt spørsmål om å finne på noe.

Hvor lenge siden er det hun tok initiativet til at dere skulle henge sammen?

 

Prøv å la være å ta kontakt på noen dager. Vent og se om hun tar kontakt med deg først. Hvis hun ikke gir lyd fra seg i det hele tatt på de dagene du ikke tar kontakt, er kanskje dette begynnelsen på slutten. Men hvis hun fortsatt har interesse av å være sammen med deg, vil hun ta kontakten, og da har du tegnet du leter etter om at du fortsatt er i hodet hennes.

 

Lykke til

[Ideal]

Kvinnens veier er uransakelige, dessverre.

Du må regne med at din kvinne har en mann som prøver å sjekke henne opp.

Denne mannen har selvfølgelig lest masse PUA-taktikk.

 

Da må du også være en taktiker. Kjøp blomster til neste gang dere møtes. Sjokolade etterpå. Man må anstrenge seg for å forlenge romansen. Ikke vis usikkerheten din, den er usjarmerende!

Du må bare smile og være bilselger, gliiiiiis, blomster, sjokolade, romantikk, kino, kos kos.

For all del - unngå å ta opp at det er et problem, da kan hun føle seg presset til å ta en beslutning, og det vil du jo ikke at hun skal gjøre - da kan hun jo beslutte seg for å dra fra deg. Bra du kom hit og fikk råd av erfarne fjellfolk, dette ordner seg ser du!

[mayday]

Takk for mange gode råd!

 

Ser at det nok vil være lurt om jeg klarer å roe meg ned og la hun styre forholdet i den retningen hun ønsker. Det at jeg alltid er engasjert og foreslår ting har kanksje ført til at hun bare har fortsatt å henge med og muligens har dette igjen resultert i at hun ikke egentlig har tenkt over hva hun føler osv. Men det blir jo bare gjetning fra min side.

 

Er bare så forbannet vanskelig å holde meg unna...Har jo forsøkt før og ikke ta kontakt på en stund, men da virker det på en måte som om vi glir enda lenger fra hverandre og jeg føler at det vil være lettere å løse eventuelle problemer når vi er sammen enn om hun skal gå rundt og tenke alene. Hun har jo heller ikke protestert når jeg tar kontakt, og blir jo som regel med på å finne på ting, men hun er litt likegyldig noen ganger. Men må jo også si at andre ganger er hun som før og er fantastisk imøtekommende og virker oppriktig glad for å se meg. Hun tar kontakt innimellom, men kan gå dager og uker mellom hver gang, og vi sees ikke så ofte siden vi ikke bor sammen. .

 

Har tenkt på det med å kanskje dra bort på ferie. Kanskje vi trenger noe som vi kan glede oss til sammen og kanskje dette kan gi litt nytt liv til forholdet...

 

Det med å være taktikker og kjøpe blomster osv tør jeg ikke helt å gjøre akkurat nå. Er redd det vil virke for pågående og desperat fra min side. Men har virkelig anstrengt meg for at forelskelsen skal vare og at vi ikke skal begynne å gå på rutine og stagnere ved å jevnlig vise hvor mye hun betyr for meg og finne på ting sammen, men dette er jo kanskje det som har drevet henne vekk...Ikke lett dette altså. Som gutt klarer jeg sikkert ikke å fange opp alle tegn og signaler og er redd det er noe jeg har oversett eller som jeg ikke forstår

[Erigon]

Kan bruke andre måter å treffes på.

-Ring. Ofte oppleves det helt annerledes å ha en samtale over telefon enn ansikt til ansikt. Bare vær sikker på at hun har anledning til å sitte å prate en stund. (Bruk fasttelefon så er det også billigere.) Mye er lettere å si over telefon. Men ikke dra det unødvendig ut. Når det blir litt stille og drar ut, avslutt samtalen.

-Møt henne til lunsj. Greit med fastsatt møtetid der dere må avgårde igjen før det blir kjedelig.

-Gå på kino. Gjerne passelig seint sånn at det ikke drar ut.

-Gå ut med kamerater. Kanskje er det bedre enn du husker.

-Gå tur. Bra for helsa og damer liker det ofte.

Endret 20. mai 2009 av Erigon

[Ideal]

Sorry Mac, men det er nok AAAALT for seint å begynne å gi dama rom.

Det eneste som vil skje da, er at hun får tid og anledning til å treffe en annen.

Så enkelt er det.

Eneste sjansen du hadde ville vært om du overbeviste stort som en bra kar, med positive bidrag. Nå driter du bare på draget.

[mayday]

Sorry Mac, men det er nok AAAALT for seint å begynne å gi dama rom.

Det eneste som vil skje da, er at hun får tid og anledning til å treffe en annen.

Så enkelt er det.

Eneste sjansen du hadde ville vært om du overbeviste stort som en bra kar, med positive bidrag. Nå driter du bare på draget.

Vet ikke om hun vil treffe en annen, men du har nok rett i at det er for sent å gi henne rom.

Idag sa hun til meg at hun syntes vi skulle ta det rolig en stund. Jeg spurte om hun mente vi skulle ha en pause, men hun sa at det ikke var helt det hun mente. Var heller det at vi skulle holde oss litt fra hverandre fordi følte at hun var litt forvirret i forhold til meg og trengte å tenke litt. For meg hørtes dette veldig ut som en pause, og det er jo sjelden et godt tegn.

 

Kan jo ikke annet enn å bare godta det hun vil og vente og se hva som skjer videre, men antar at dette er helt ute av mine hender nå

 

Hadde det bare vært noe jeg kunne gjøre..?! men må nok bare bite tennene sammen og vente nå..hun har ihvertfall sagt noe og det er jo bedre enn å bare fortsette å late som om alt er i orden selv om jeg selvfølgelig kunne ønske hun sa noe mer konkret om hva som var problemet. Da kunne vi kanskje ha løst dette sammen isteden for at hun skal gå å gruble alene..Tror ikke det er bra i det hele tatt

Endret 21. mai 2009 av mayday

[mayday]

Kan bruke andre måter å treffes på.

-Ring. Ofte oppleves det helt annerledes å ha en samtale over telefon enn ansikt til ansikt. Bare vær sikker på at hun har anledning til å sitte å prate en stund. (Bruk fasttelefon så er det også billigere.) Mye er lettere å si over telefon. Men ikke dra det unødvendig ut. Når det blir litt stille og drar ut, avslutt samtalen.

-Møt henne til lunsj. Greit med fastsatt møtetid der dere må avgårde igjen før det blir kjedelig.

-Gå på kino. Gjerne passelig seint sånn at det ikke drar ut.

-Gå ut med kamerater. Kanskje er det bedre enn du husker.

-Gå tur. Bra for helsa og damer liker det ofte.

Har nok prøvd dette også. Noen ganger når jeg ringer føler jeg liksom at jeg alltid forstyrrer og at det er jeg som må holde samtalen i gang, mens andre ganger kan vi prate i timesvis. Så telefonen er et bra alternativ til det å møte henne "live"..men blir ikke det samme. Du har rett i at noe er lettere å si over telefon, men mye blir også vanskeligere. Ender jo såklart også ofte med at jeg drar ut tiden unødvendig som du nevner og at det dermed blir stille, og så angrer jeg alltid etterpå for ting jeg sa eller ikke fikk sagt..

 

Å bare møte henne for korte perioder er en pine. Er forferdelig å møte henne bare for en liten stund for så å måtte forlate henne igjen..Men er sikkert lurt å komme seg ut blant andre folk og at det ikke bare blir oss to hele tiden. Har det alltid hyggelig når vi er sammen med andre.

[Ideal]

Vet ikke om hun vil treffe en annen, men du har nok rett i at det er for sent å gi henne rom.

Idag sa hun til meg at hun syntes vi skulle ta det rolig en stund.

 

Kan jo ikke annet enn å bare godta det hun vil og vente og se hva som skjer videre, men antar at dette er helt ute av mine hender nå

 

Hadde det bare vært noe jeg kunne gjøre..?

 

Ja, det var akkurat dette jeg regnet med at kom til å skje. Det var derfor jeg ville du skulle klemme til med litt stå-på-vilje, blomster, og action. Som jeg sa, nå har hun tatt en beslutning, det ville vi unngå.

Nå tror jeg nok som du sier at det er for seint, dette er forbi, det er lite du kan gjøre nå.

Dama er rett og slett ambivalent i forhold til deg, hun er litt sånn "ack, jeg er så lei av han derre Alexander Rybak, jeg ser jo fyren over alt" hvis du skjønner hva jeg mener, og så er hun over kneika ved at hun har konfrontert deg med det. I hennes øyne kan hun nå gjøre hva hun vil, uten å bekymre seg over dine følelser, hun er off the hook.

 

Jeg tror det beste du kan gjøre nå er å gå ut og ha det morro på egen hånd. Gjør morsomme ting, dra på byen, møt mennesker, dra på minigolf, go-cart, konserter, etc, med kompiser.

Det verste du kan gjøre er å være lei deg i ukesvis og dyrke tristheten, da får du uansett ikke dama tilbake.

Det er jo lett å bare tenkte at "ånei, det var DEN dama liksom, love of my life, buuuhuu", men det hjelper ikke. For det første vil det gå utover deg selv personlig og følelsesmessig, og for det andre så har jo jenter mest lyst å være sammen med folk som er i godt humør og gjør morsomme ting, ikke folk som sitter hjemme og griner sin arme råd og ikke gjør noenting i ukesvis.

 

Det er mye lettere å komme over noe sånt hvis man sørger for å tvinge seg selv litt ut i det fri med en gang. Som jeg sa, gå ut med venner, finn på noe å gjøre. Ikke vær redd for å oppsøke kvinnfolk, det finnes fullt av de, og det beste er at hele gjengen er jo egentlig bare små usikre jenter innerst inne, så bare du er litt pågående så får du det til med hvem som helst.

Se dette som en ny mulighet, nå kan du jo møte nye spennende jenter som kanskje også har mer å tilby enn hun du hadde fra før. Det er jo ikke du som er den kjedelige her, det er jo hun!

Men som sagt, det viktigste er at du har det fint med deg selv, har ting å gjøre, holder deg i gang og har det hyggelig med venner, for din egen skyld. Det virker også attraktivt for andre.

[mayday]

Ideal, gode råd. Skal prøve å holde meg aktiv og ikke bare sitte hjemme og deppe. Tenker jo ikke på annet enn henne og går konstant rundt å håper på at alt vil ordne seg igjen, men vil prøve å holde dette for meg selv. Vil jo heller ikke at hun og alle andre skal se hvor hjelpesløs jeg føler meg akkurat nå.

 

Tenker meg ut en tur idag..Men vet ikke om jeg klarer å koble helt av når hun sirkulerer rundt i hodet mitt. Kommer nok til å holde øye med mobilen hele tidene tenker jeg. Har det siste døgnet konstant sjekket mobilen for tegn fra henne. Blir jo helt gal av dette jeg..

[Gjest Guest_maximus_*]

Hei! følte jeg måtte skrive noe her, da jeg kjente meg igjen i mye av situasjonen din.

I mitt forrige forhold opplevde jeg mye av det du beskriver her og jeg må bare si at jeg føler med deg mann. Selvom det i min situasjon gikk dårlig til slutt, kan jeg ikke gjøre noe annet en å mene at du må gi madamen tid.

Jeg ser poenget med det flere folk sier her at hun vet hvor hun har deg og at hun derfor tar deg for gitt og alt det der. Men ærlig talt; har man vært i et forhold over en lengre periode mener jeg det er helt håpløst å drive å luske rundt med en "jeg kan fort komme til å droppe deg" holdning, for å fortsatt holde dama varm.

 

Samtidig er det jo selvfølgelig en balansegang. Du vil ikke være en person som oppfører deg som en tjener ovenfor henne og serverer henne klisjeer hver dag.

Ha litt ryggrad, ha et liv utenom henne(viktig), egne meninger og alt det, men vær også oppriktig med henne angående hva du føler.

 

Jeg støtter synspunktet over her med at ting blir annerledes ut i forholdet. Men det at du har merket at hun glir litt fra deg mener jeg, med fare for å virke negativ, betyr ganske mye. Når man kjenner personen såpass godt merker man slike ting ganske lett. Jeg mener som sagt at det eneste du kan gjøre nå er å gi dama tid. Jeg tror ikke at selvom du hadde satt i gang tidenes redningsaksjon, ville dette påvirket forholdet. Du bør nå tenke på ditt eget liv, være med venner og alt det der, så får hun hvis hun fortsatt vil, ta kontakt med deg. Du må klare å la være å kontakte henne og hvis hun evt vil finne på noe med deg en dag, kan du heller ikke bryte ut med alle innestengte følelser som "hvor mye du har savnet henne osv". Hadde jeg vært deg hadde jeg regnet forholdet som over, inntill hun påstår noe annet.

[Misantropen]

Derfor forlater kvinner menn.

 

Plukket fra en annen tråd her; men det står mye bra der.

[mayday]

Hei! følte jeg måtte skrive noe her, da jeg kjente meg igjen i mye av situasjonen din.

I mitt forrige forhold opplevde jeg mye av det du beskriver her og jeg må bare si at jeg føler med deg mann. Selvom det i min situasjon gikk dårlig til slutt, kan jeg ikke gjøre noe annet en å mene at du må gi madamen tid.

Jeg ser poenget med det flere folk sier her at hun vet hvor hun har deg og at hun derfor tar deg for gitt og alt det der. Men ærlig talt; har man vært i et forhold over en lengre periode mener jeg det er helt håpløst å drive å luske rundt med en "jeg kan fort komme til å droppe deg" holdning, for å fortsatt holde dama varm.

 

Samtidig er det jo selvfølgelig en balansegang. Du vil ikke være en person som oppfører deg som en tjener ovenfor henne og serverer henne klisjeer hver dag.

Ha litt ryggrad, ha et liv utenom henne(viktig), egne meninger og alt det, men vær også oppriktig med henne angående hva du føler.

 

Jeg støtter synspunktet over her med at ting blir annerledes ut i forholdet. Men det at du har merket at hun glir litt fra deg mener jeg, med fare for å virke negativ, betyr ganske mye. Når man kjenner personen såpass godt merker man slike ting ganske lett. Jeg mener som sagt at det eneste du kan gjøre nå er å gi dama tid. Jeg tror ikke at selvom du hadde satt i gang tidenes redningsaksjon, ville dette påvirket forholdet. Du bør nå tenke på ditt eget liv, være med venner og alt det der, så får hun hvis hun fortsatt vil, ta kontakt med deg. Du må klare å la være å kontakte henne og hvis hun evt vil finne på noe med deg en dag, kan du heller ikke bryte ut med alle innestengte følelser som "hvor mye du har savnet henne osv". Hadde jeg vært deg hadde jeg regnet forholdet som over, inntill hun påstår noe annet.

Høres ut som om du vet hva du snakker om her. Mange sier at jeg ikke må være så tilgjengelig og villig til å vente osv, men som du sier kan jeg ikke går rundt med en "jeg kan komme til å droppe deg holdning" heller. Vil jo at hun skal vite at hun er viktig for meg, men samtidig er jeg jo redd jeg skal virke desperat eller klengete. Ikke lett å finne en balansegang nei..

 

Skal virkelig prøve å holde meg unna, men er ikke lett når man hvert sekund tenker: hva gjør hun nå? hvor er hun? osv. Høres sikkert litt smågal ut der men å gå rundt å vente setter tankene i sving. Har egentlig ikke tenkt over hvor stor innvirkning hun har hatt på meg før nå. Hun har virkelig kommet seg dypt inn

 

Det du sier med å ikke bryte ut med alle innestengte følelser hvis hun eventuelt tar kontakt ser jeg som et godt poeng. Er redd jeg vil ha vanskeligheter med å holde meg nøytral og ikke kaste meg på henne

 

Ser at det å ha satt igang en redningsaksjon ikke ville ført noen vei. Håpet bare at det som med alle andre problemer ville være en løsning på dette også. Vi har jo kommet gjennom så mye allerede, og ser ikke at vi ikke kan finne ut av dette også, men hun må slippe meg inn. Fordi jeg vil så gjerne hjelpe

 

Optimistisk som jeg er, så klarer jeg nok ikke å regne forholdet som over inntil hun bekrefter dette. Kan ikke slutte å håpe helt ennå. Alle forhold har opp og nedturer, men trenger ikke å bety slutten. Håper jeg.

 

Derfor forlater kvinner menn.

 

Plukket fra en annen tråd her; men det står mye bra der.

Nyttig link her ja..følte meg ganske truffet av en del ting..