Ånder av avdøde?

[RWS]

Dette har jeg også opplevd! Hadde en kompis for en del år tilbake som jeg hadde mistet kontakten med. Så en dag, plutselig bare, kom jeg til å tenke på den kompisen og det merkelige er at jeg et par dager senere traff på ei som vi begge kjente som fortalte meg at denne gamle vennen min hadde død akkurat den dagen jeg tenkte på ham, omtrent på tidspunktet til og med, da jeg husket at jeg tenkte på ham i det jeg gikk ut fra kantinen på jobben da matpausen var slutt....

 

Faktum ER jo at også hjernen min legger to og to sammen og får, akkurat som de fleste andre, 4, men jeg vet også at dette er umulig, for jeg tenkte litt på ham noen dager etter dette også og lurte på om jeg skulle søke ham opp for å gjenoppta kontakten med ham og da visste jeg jo ikke at han var død (av kreft hvis noen lurte. Jeg rakk begravelsen hans da )....... Så tilfeldigheter kan ofte "trigge" slike evets også....

 

Les linkene til Jalla er min oppfordring også, står mye bra der som vil få de ihvertfall litt oppegående til å smie litt i sjegget og si "AHA, så det er slik det henger sammen!"

Endret 21. mai 2009 av RWS

[O3K]

I huset mitt kan du høre banking om natten i et visst område. Den første gangen trodde jeg det var en av naboene som arbeidet om kvelden. Men etter en stund viste det seg at det ikke var det. Jeg gjorde litt research og fant ut at det var noen rør i kjelleren som lagde bankelydene. De trekker seg nemmelig litt sammen om natten da de blir kalde. Derfor høres de best om vinteren, men ikke i det hele tatt om sommeren. Tanken om at det kunne ha vært et spøkelse streifet meg aldri.

 

Så vær kritiske folkens

Endret 21. mai 2009 av O3K

[€uropa]

Jeg trodde på slike ting før. Jeg opplevde ting som virket som spøkelsesaktiviteter, men når jeg har fått det på avstand forstår jeg jo at det absolutt ikke var det. Gjenferd har vel blitt oppsøkt og forsket på mange ganger, ingenting har overbevist meg ennå.

Jeg er åpen for at det kan finnes spøkelser og lignende, men jeg stoler ikke på TV-programmer, bilder eller vandrehistorier om folk som har sett spøkelser. Men jeg synes det er spennende å lese om slike opplevelser og teorier om hva det kan være. Jeg har hørt om folk som har sett berømte gjenferd uten å vite hvem de er, for eksempel Den hvite damen og Anne Boleyn. Men jeg tror at det aller meste man hører om bare er iscenesatt og tull.

 

For et par år siden fikk jeg et kjedebrev(e-post) med bilde av ansiktet til en jente og en utydelig gutt i et speil i bakgrunnen. Bildet var tatt med et mobilkamera og historien var at jenta hadde blitt livredd og sendt på mentalsykehus etter å ha sett bildet, fordi gutten var et gjenferd med et sår i hodet. Er det noen som vet hva jeg snakker om og har det bildet eller vet om det finnes på nettet?

[Okapi]

Fra et romantisk ståsted er det moro med sånt. Elsker spøkelsesfilmer.

 

Sånn rasjonelt sett, tja, trenger litt mer dokumentasjon der.

[Jalla]

Hva er logikken i å tolke et sett skurrelyder som er mikset og editert som stemmer?

Om en kun hadde hørt dette så hadde det bare vært skurr og gurgling også for deg, men siden de legger til undertekster så "hører" en plutselig det som sies.

Man jo finne andre forklaringer på slike hendelser så mye man bare vil, og uansett om man ikke første gang hører eksakt hva som blir sagt, så hører man at dette er stemmer.

Jeg hører absolutt ikke at dette er stemmer, det er kun skurring og støy.

Men om en legger til undertekst så vil en grunnet pareidolia høre at det er stemmer, selv om det er utvilsomet kun er uklare lyder. Disse tolkes mot informasjonen vi får i underteksten som deretter justeres til å passe inn i et mønster, hjernen vår søker ustanselig etter mønstre og ved hjelp av undertekstene finner den et kjent mønster som gjør at en "hører" det som "sies".

 

Er det det at du tror på dette eller at du vil tro på dette som gjør det?

Jeg er faktisk oppriktig interessert i å vite hva som driver deg her

Hva som driver meg? Søken etter sannhet er hva som driver meg. Jeg kjenner folk som har opplevd ånders nærvær, samt at jeg har opplevd slike ting selv. Det jeg opplevde var så virkelighetstro at jeg i dag ikke er i tvil om at dette virkelig skjedde. Da det pågikk ville jeg helst avfeie det som innbildning, siden jeg da ikke trodde på slike ting. Men det var likevel så sterkt og nært det jeg opplevde at jeg ikke kunne avfeie det på den måten. Siden har jeg fått bekreftet fra andre at de har opplevd akkurat samme type ting i samme hus. Da TV-serien Åndenes makt begynte å gå , kunne jeg også se at det var mange likhetstrekk mellom det jeg selv opplevde og det man i denne serien satte fokus på. Jeg kjente veldig godt igjen noen av de samme situasjonene.

 

Hadde jeg ikke opplevd det jeg har opplevd så er det tvilsomt at jeg ville ha brukt noe tid på dette, siden jeg før dette var veldig avvisende til slike ting som gjenferd. Men i dag vet jeg at avdødes ånder er i blant oss og en del av naturen og tilværelsen.

At du selv har opplevd noe er jeg ikke i tvil om, men at dette var "ånder" er jeg sterkt i tvil om mhp det en vet om vår psyke og vår hjernes evne til å lure seg selv. Dette kommer delvis av at vi er mønsteroverfortolkere med en noe avansert primathjerne som er tunet mot å oppdage farer og gjerne forutsi farer, da i form av andre rovdyr - eller i vår moderne verdens setting - noe "ukjent". Denne projeksjonen er et kjent psykologisk fenomen og er meget potent når det gjelder å frembringe frykt, følelser av nærvær mm av ymse slag. men det er altså ikke mer enn en projeksjon som resultat av en overfortolkende og høyst feilbarlig hjerne.

 

Dette vil garantert ikke overbevise deg om noe som helst, noe som heller ikke var meningen. Det jeg ønsker å påpeke er at om du er genuint interessert i å finne sannhet så kan du ikke se bort fra den enorme mengden med kunnskap en har innen psykologi, nevrologi og antropologi innenfor dette temaet

 

En annen ting er at "Åndenes Makt" slettes ikke er noe en skal se på som vitenskapelig arbeide, dete er kommersiell underholdning. Ingen hadde giddet å se på et program som het "Åndenes Makt" dersom en hadde et regime med skikkelige vitenskapelige kontroller som sørget for å luke bort så mange feilkilder som mulig, siden en da ville måtte forkaste anekdoter og annet som ikke kan dokumenteres. Altså ingen nærzooming av skremte, flakkende øyne, og bevrende skildringer av det angivelig "uforklarlige" fant sted. Dårlig TV med andre ord

Endret 21. mai 2009 av Jalla

[Cyberfrog]

uansett om man ikke første gang hører eksakt hva som blir sagt, så hører man at dette er stemmer.

Det perseptuelle systemet er effektivt; så effektivt at du kan se opp mot himmelen og se en sky som en stor gris, se på et bilde fra Mars og gjenkjenne det du ser som et ansikt, høre en strøm av lyder som en stemme.

 

Det er en virkelighet "der ute", og en annen subjektiv virkelighet som er konstruert oppi hodet ditt. Du trenger ikke mer enn en demontrasjon som denne (om den blinde flekken) eller se noen optiske illusjoner (det er oppdaget mange slike) for å innse dette.

[TheMartine]

Er det noen som kjenner til The Enfield Poltergeist? Det er vel kanskje det tilfellet som er best dokumentert, og hvor både poltifolk, forskere, pressefolk og en rekke andre vitner opplevde uforklarlige hendelser i huset til en britisk familie på 70-tallet. Det gikk en dokumentar om det på TV Norge for en stund siden, men den finner jeg ikke igjen, så dere kan jo se på denne som ligger på YouTube. Ligger i tre deler, her er del 1, resten finner dere selv.

 

Noen av de involverte har i ettertid innrømmet å ha "skapt" noen av hendelsene, ved å for eksempel bøye skjeer selv, for å sjekke om de ble avslørt av forskerne. Og det ble de.

 

Veldig interessant historie, synes jeg, og godt dokumentert.

[Jalla]

Veldig interessant historie, synes jeg, og godt dokumentert.

 

Tja, interessant forsåvidt, men jeg finner interessen i gjenkjennelsen av før nevnte psykologiske mekanismer og folks evne til sevbedrag. Men så er jeg nå engang noe skeptisk av meg, hehe

Du kan jo se hva du får med et søk etter skeptiske vinklinger på dette også

Sjekk også referansene Joe Nickell gir her om saken og da spesielt lydopptakene.

Jeg har personlig ikke satt meg godt nok inn i saken til å foreta en fullstendig analyse av materialet da dette tar tid, mye tid, for å få et hint om dette, sjekk hvor lang tid Ben Radford brukte på sin siste undersøkelse omkring denne type ting.

Så, fordi jeg tviler på at jeg får 800 timen av noen på forumet overlater jeg dette til google og (forhåpentligvis) en smule kritisk sans

 

Det jeg med sikkerhet kan si er at det til nå ikke finnes ett eneste bevis for paranormal aktivitet som er entydig konklusivt og tydelig viser at dette er et reelt fenomen, i motsetning til f.eks effekten av infralyd og hva det har å si for opplevelsen av noe paranormalt.

[TheMartine]

Nei, nå synes jeg alle skal legge litt godvilje til å la seg imponere og overbevise av Enfield-poltergeistet. Det er det beste eksempelet jeg klarer å finne, og nå har jeg lett i mange timer. Sett pris på innsatsen i hvert fall, da.

 

Har forresten laget en tråd på mitt kjære paranormal-forum, og spurt etter vitenskapelig forskning på det paranormale. Så vi får se hva de klarer å hente fram ^^

[TheMartine]

Fant forresten en interessant artikkel på forskning.no, som blant annet forklarer litt om holdninger og hvorfor det finnes så få resultater fra paranormal forskning. Professor Chris French sier:

 

"- Uinformerte skeptikere hevder at det ikke finnes noen tegn til paranormal aktivitet. Det er tullete. Det finnes tegn, men er de sterke nok? Personlig har jeg ikke funnet noe som er overbevisende, men det er områder som er verdt å undersøke.

 

- Det finnes masse fordommer blant skeptikere, sier French.

 

- De hevder ofte at det overnaturlige er sludder og at mennesker som tror er dumme, løgnaktige eller sprø. Men det er en alt for enkel forklaring. Vi kan ikke avfeie det som tull. Vi kan derimot få ny innsikt i menneskelig psykologi.

 

- Skal man tenke vitenskapelig, må man være åpen, sier French, som mener det ikke er noen grunn til å legge undersøkelser av det overnaturlige på hylla.

 

- Det er blitt gjort en god del undersøkelser innen parapsykologien, men sammenlignet med andre forskningsfelt er det minimalt. Hvis du ser på antall arbeidstimer som er nedlagt innen parapsykologien, tilsvarer det bare et par uker av det arbeidet som brukes innen psykologien."

 

 

Ikke at det unnskylder mangelen på beviser, men det forklarer i det minste hvor lite det har blitt forsket på dette.

[G.L.]

Jeg hører absolutt ikke at dette er stemmer, det er kun skurring og støy.

Men om en legger til undertekst så vil en grunnet pareidolia høre at det er stemmer, selv om det er utvilsomet kun er uklare lyder. Disse tolkes mot informasjonen vi får i underteksten som deretter justeres til å passe inn i et mønster, hjernen vår søker ustanselig etter mønstre og ved hjelp av undertekstene finner den et kjent mønster som gjør at en "hører" det som "sies".

Saken er den at man ikke kan forklare alt med at hjernen søker etter "mønstre". Man kan tydelig høre på toneleiet, bl.a. men sin spørsmålsstilling, at dette er stemmer. De fleste som hører dette oppfatter det som stemmer. Og hvordan vil du forklare at det ikke er like tydelige lyder som hjernen ikke tolker som stemmer, men som noe annet, på de samme lydopptakene?

 

At du selv har opplevd noe er jeg ikke i tvil om, men at dette var "ånder" er jeg sterkt i tvil om mhp det en vet om vår psyke og vår hjernes evne til å lure seg selv. Dette kommer delvis av at vi er mønsteroverfortolkere med en noe avansert primathjerne som er tunet mot å oppdage farer og gjerne forutsi farer, da i form av andre rovdyr - eller i vår moderne verdens setting - noe "ukjent". Denne projeksjonen er et kjent psykologisk fenomen og er meget potent når det gjelder å frembringe frykt, følelser av nærvær mm av ymse slag. men det er altså ikke mer enn en projeksjon som resultat av en overfortolkende og høyst feilbarlig hjerne.

 

Dette vil garantert ikke overbevise deg om noe som helst, noe som heller ikke var meningen. Det jeg ønsker å påpeke er at om du er genuint interessert i å finne sannhet så kan du ikke se bort fra den enorme mengden med kunnskap en har innen psykologi, nevrologi og antropologi innenfor dette temaet

Som sagt så er det veldig lett å forklare alt med spesielle måter hjernen reagerer på. I realiteten an man forklare alle menneskelige oppfattelser på den måten. Uten at det beviser noe særlig.

 

En annen ting er at "Åndenes Makt" slettes ikke er noe en skal se på som vitenskapelig arbeide, dete er kommersiell underholdning. Ingen hadde giddet å se på et program som het "Åndenes Makt" dersom en hadde et regime med skikkelige vitenskapelige kontroller som sørget for å luke bort så mange feilkilder som mulig, siden en da ville måtte forkaste anekdoter og annet som ikke kan dokumenteres. Altså ingen nærzooming av skremte, flakkende øyne, og bevrende skildringer av det angivelig "uforklarlige" fant sted. Dårlig TV med andre ord

Du glemmer at programmene omhandler vanlige folks opplevelser, og er laget på bakgrunn av henvendelser fra folk som har vært i nærkontakt med det åndelige. Det er ikke Tv-produsentene som selv har funnet på disse historiene.

[G.L.]

Jeg er åpen for at det kan finnes spøkelser og lignende, men jeg stoler ikke på TV-programmer, bilder eller vandrehistorier om folk som har sett spøkelser. Men jeg synes det er spennende å lese om slike opplevelser og teorier om hva det kan være. Jeg har hørt om folk som har sett berømte gjenferd uten å vite hvem de er, for eksempel Den hvite damen og Anne Boleyn. Men jeg tror at det aller meste man hører om bare er iscenesatt og tull.

Det er mye humbug ute å går ja. Men historier om avdøde som har gått igjen har eksistert i årtusener, og det var mye av den slags i tider da det ikke var penger å tjene på dette fenomenet.

[G.L.]

Det perseptuelle systemet er effektivt; så effektivt at du kan se opp mot himmelen og se en sky som en stor gris, se på et bilde fra Mars og gjenkjenne det du ser som et ansikt, høre en strøm av lyder som en stemme.

Ja, det er velkjent det. Det er ikke bare griser man kan se, men også merkelige flygende tallerkener", slik som denne: http://www.fosnaporten.no/foto/2005/07/11/...merkeligsky.jpg

Muligens var det slik de flygende tallerkene oppsto. Jeg har faktisk selv sett en lignende sky i Tromsø hvor jeg bor for noen år siden. Og den var formet som en helt stereotyp "UFO". Synd jeg ikke hadde kameraet med, men jeg vet det var andre som tok bilde av den. Jeg har dessuten et bilde at en annen "sky-UFO". Ikke like naturtro som en vanlig UFO, men nok til at man en skumrete kveld kunne innbille seg litt av hvert.

Men er dette noe bevis for at UFO´er ikke eksisterer? Er dette et bevis for at det ikke finnes intelligent liv på høyde med oss noen andre steder i universet? Nei, det er ikke det.

 

Det er en virkelighet "der ute", og en annen subjektiv virkelighet som er konstruert oppi hodet ditt. Du trenger ikke mer enn en demontrasjon som denne (om den blinde flekken) eller se noen optiske illusjoner (det er oppdaget mange slike) for å innse dette.

Vel, det med den blinde flekken har ingen relevans i forhold til det jeg har opplevd. Alt kan man forsøke å forklare psykologisk, men dette beviser likevel ikke at ånder ikke eksisterer. Enkelt og greit.

[Derfern]

Det er mye humbug ute å går ja. Men historier om avdøde som har gått igjen har eksistert i årtusener, og det var mye av den slags i tider da det ikke var penger å tjene på dette fenomenet.

litt rart da at spøkelsene/åndene som er beskrevet opp gjennom tidene helt fra middelalderen har endret utseene etter den populære oppfatningen. Det er ikke mange hundre årene siden spøkelser ble rapportert ikledd hvite laken og lenker rundt fotene. Nå som vi har fotoapparatet er alt av visuelle forstyrrelser og denslags et spøkelse i øyne på en amatør.

[Derfern]

Fant forresten en interessant artikkel på forskning.no, som blant annet forklarer litt om holdninger og hvorfor det finnes så få resultater fra paranormal forskning. Professor Chris French sier:

 

"- Uinformerte skeptikere hevder at det ikke finnes noen tegn til paranormal aktivitet. Det er tullete. Det finnes tegn, men er de sterke nok? Personlig har jeg ikke funnet noe som er overbevisende, men det er områder som er verdt å undersøke.

 

- Det finnes masse fordommer blant skeptikere, sier French.

 

- De hevder ofte at det overnaturlige er sludder og at mennesker som tror er dumme, løgnaktige eller sprø. Men det er en alt for enkel forklaring. Vi kan ikke avfeie det som tull. Vi kan derimot få ny innsikt i menneskelig psykologi.

 

- Skal man tenke vitenskapelig, må man være åpen, sier French, som mener det ikke er noen grunn til å legge undersøkelser av det overnaturlige på hylla.

 

- Det er blitt gjort en god del undersøkelser innen parapsykologien, men sammenlignet med andre forskningsfelt er det minimalt. Hvis du ser på antall arbeidstimer som er nedlagt innen parapsykologien, tilsvarer det bare et par uker av det arbeidet som brukes innen psykologien."

 

 

Ikke at det unnskylder mangelen på beviser, men det forklarer i det minste hvor lite det har blitt forsket på dette.

 

Det ble engang i tiden gjort omfattende forskning på dette feltet men det ga ingen resultater. Og uten resultater krymper budsjettet og dermed stopper forskningen opp. De som holder på med "forskning" innenfor dette nå i dag er en hau skrekkfilmentusiaster (med få unntak) uten kvalifikasjoner som forkaster naturlige forklaringer og trekker konklusjoner basert på rein fantasi og ønsketenking.

 

Jeg har et litt annet syn enn denne Chris French har på oss skeptikere. for det første så får alle disse synske wowo folkene hundre ganger mer tid i media og på TV enn skeptikere får slik at man ofte bare får sett en side av saken. I alle skrefilmer som har setningen "A hounting...." er det alltid med en skeptiker/materialist som står opp til hode i bevis for det paranormale og likevel benekter noe annet enn en naturlig forklaring.

Det er en helt feil måte å portrettere skeptikere på. Det er liksom den gode gamle "Dere skeptikere er så trangsynt å closeminded at dere avfeier alle bevis for det overnaturlige og forlanger en naturlig forklaring UANSETT hvor mye bevis det er for".... NEI

Om det hadde vært gode, holdbare bevis så hadde vi ikke trengt å sitte her å diskutere om ånder og denslags eksisterer eller ikke. Jeg feks hadde vært ute med håven for å prøve å fange en av dem så jeg kan undersøke dem. Desverre er det ikke slik og dere må slutte å sutre å klage over at dere ikke får forskningen dere forlanger FORDI den er gjort og de fant INGENTING. Get over it

Endret 22. mai 2009 av Derfern

[Pricks]

Noen av de involverte har i ettertid innrømmet å ha "skapt" noen av hendelsene, ved å for eksempel bøye skjeer selv, for å sjekke om de ble avslørt av forskerne. Og det ble de.

Latterlige bortforklaringer. Her blir de altså tatt i å forfalske bevis, og så skal det liksom være hold i historien?

 

Uinformerte skeptikere hevder at det ikke finnes noen tegn til paranormal aktivitet. Det er tullete. Det finnes tegn, men er de sterke nok?

Hvilke tegn? Hvordan vet man at "tegnene" er "paranormal aktivitet"?

 

De hevder ofte at det overnaturlige er sludder og at mennesker som tror er dumme, løgnaktige eller sprø. Men det er en alt for enkel forklaring. Vi kan ikke avfeie det som tull. Vi kan derimot få ny innsikt i menneskelig psykologi.

Denne fyren er åpenbart sinnsforvirret. Han mener altså at vi ikke kan konkludere med noe basert på det faktum at det ikke finnes fnugg av bevis!

 

Ikke at det unnskylder mangelen på beviser, men det forklarer i det minste hvor lite det har blitt forsket på dette.

Bare tull. Det er brukt enorme ressurser på å forske på slikt. Uten resultater.

[Jalla]

Nei, nå synes jeg alle skal legge litt godvilje til å la seg imponere og overbevise av Enfield-poltergeistet. Det er det beste eksempelet jeg klarer å finne, og nå har jeg lett i mange timer. Sett pris på

innsatsen i hvert fall, da. whistle.gif

Joda, jeg setter pris på innstasen, men du kan ikke forlange at noen skal la seg imponere eller overbevise, like lite som jeg kan når det gjelder fremleggelse av helt naturlige mekanismer som forklarer det som folk opplever som "paranormalt". Alt en kan gjøre er å legge frem hva som kan forårsake ulike ting og la folk selv finne frem til relevant litteratur og bedømme ut fra dette.

 

Har forresten laget en tråd på mitt kjære paranormal-forum, og spurt etter vitenskapelig forskning på det paranormale. Så vi får se hva de klarer å hente fram

Om noen nevner Putthoff og Targ, vær klar over at deres arbeid var preget av særdeles mangelfull metodikk, dette gjelder all såkalt "forskning" på denne type ting jeg har kommet over som ga positive resultater.

Som nevnt; om en introduserer skikkelige kontroller og utfører undersøkelser på en forsvarlig vitenskapelig måte så har det paranormale en tendens til å glimre med sitt fravær.

Bevis er ikke sterkere enn metodikken som ligger til grunn for disse.

 

Jeg hører absolutt ikke at dette er stemmer, det er kun skurring og støy.

Men om en legger til undertekst så vil en grunnet pareidolia høre at det er stemmer, selv om det er utvilsomet kun er uklare lyder. Disse tolkes mot informasjonen vi får i underteksten som deretter justeres til å passe inn i et mønster, hjernen vår søker ustanselig etter mønstre og ved hjelp av undertekstene finner den et kjent mønster som gjør at en "hører" det som "sies".

Saken er den at man ikke kan forklare alt med at hjernen søker etter "mønstre". Man kan tydelig høre på toneleiet, bl.a. men sin spørsmålsstilling, at dette er stemmer. De fleste som hører dette oppfatter det som stemmer. Og hvordan vil du forklare at det ikke er like tydelige lyder som hjernen ikke tolker som stemmer, men som noe annet, på de samme lydopptakene?

Hva er det som indikerer at ting ikke kan forklares ut fra fenomener som pareidolia?

Dette er bare løse påstander, no offense

Alt jeg har lest av psykologi, evolusjonær psykologi, nevrologi og vår arts utvikling peker mot at hjernen er enormt formbar hva oppfattelse av hva som virkelig oppleves angår.

Referanser jeg kommer på sånn i farten; Steven Pinker, Gary Marcus, David J Linden, Martin Gardner, Michael Shermer og Elizabeth F. Loftus.

Jeg vet at dette kan virke som et argument fra autoritet, men dette er faktisk konsensusbaserte uttalelser.

I alle disipliner finnes det de som hevder sprø ting, som enkelte som tror LHC vil føre til at et sort hull sluker jorda. Dette er ikke noe bevis for annet enn, i beste fall, misforståelser.

Jeg har tilgode å se fagfellevurderte artikler i velrenommerte publikasjoner eller tilsvarende som støtter opp om sannsynligheten for noe paranormalt. Dette er ikke et resultat av "utfrysing" eller tilsvarende som oft påstås, men det at arbeidet som ligger til grunn ikke er godt nok hva bl.a metodikk angår.

Det du kaller toneleie er kun et resultat av at pareidoliafenomenet fører til at hjernen tilpasser mønsteret til noe vi kjenner, enten dette nå er spørsmål, utrop, overraskelse eller hva det må være.

 

At du selv har opplevd noe er jeg ikke i tvil om, men at dette var "ånder" er jeg sterkt i tvil om mhp det en vet om vår psyke og vår hjernes evne til å lure seg selv. Dette kommer delvis av at vi er mønsteroverfortolkere med en noe avansert primathjerne som er tunet mot å oppdage farer og gjerne forutsi farer, da i form av andre rovdyr - eller i vår moderne verdens setting - noe "ukjent". Denne projeksjonen er et kjent psykologisk fenomen og er meget potent når det gjelder å frembringe frykt, følelser av nærvær mm av ymse slag. men det er altså ikke mer enn en projeksjon som resultat av en overfortolkende og høyst feilbarlig hjerne.

 

Dette vil garantert ikke overbevise deg om noe som helst, noe som heller ikke var meningen. Det jeg ønsker å påpeke er at om du er genuint interessert i å finne sannhet så kan du ikke se bort fra den enorme mengden med kunnskap en har innen psykologi, nevrologi og antropologi innenfor dette temaet

Som sagt så er det veldig lett å forklare alt med spesielle måter hjernen reagerer på. I realiteten an man forklare alle menneskelige oppfattelser på den måten. Uten at det beviser noe særlig.

Enig, det beviser ikke noe i seg selv, men det gir oss naturlige mekanismer som forklaringsmodell for det som folk opplever som paranormalt. En ender da opp med enkel sannsynlighetsvurdering.

Er dette et resultat av kjente, godt forklarte, påvisbare og gjenskapbare mekanismer?

Eller:

Er det resultat av noe ukjent, uforklarlig, upåvisbart som vil kreve flere paradigmeskifter i ulike vitenskapelige grener?

 

Jeg overlater til den enkeltes logiske sans å foreta denne vurderingen.

 

En annen ting er at "Åndenes Makt" slettes ikke er noe en skal se på som vitenskapelig arbeide, dete er kommersiell underholdning. Ingen hadde giddet å se på et program som het "Åndenes Makt" dersom en hadde et regime med skikkelige vitenskapelige kontroller som sørget for å luke bort så mange feilkilder som mulig, siden en da ville måtte forkaste anekdoter og annet som ikke kan dokumenteres. Altså ingen nærzooming av skremte, flakkende øyne, og bevrende skildringer av det angivelig "uforklarlige" fant sted. Dårlig TV med andre ord

Du glemmer at programmene omhandler vanlige folks opplevelser, og er laget på bakgrunn av henvendelser fra folk som har vært i nærkontakt med det åndelige. Det er ikke Tv-produsentene som selv har funnet på disse historiene.

 

Det er nettopp det jeg mener, dette er vanlige folk, uten nødvendig kunnskap til å kunne vurdere dette fra et informert ståsted. Det at anekdotiske historier er verdiløse som bevisgrunnlag er så sin sak, en annen ting er at det i TV brukes endel klipping og editering for å skape den riktige stemningen. Skift ut musikken i "Åndenes Makt" med trudelutten til et Benny Hill show så skjønner du fort hva jeg mener.

Jeg anbefaler å ta en titt på Musicophilia, lurer en på noe som hevdes der finner en, slik en skal i god faglitteratur, godt med referanser.

Endret 22. mai 2009 av Jalla

[G.L.]

Det er nettopp det jeg mener, dette er vanlige folk, uten nødvendig kunnskap til å kunne vurdere dette fra et informert ståsted. Det at anekdotiske historier er verdiløse som bevisgrunnlag er så sin sak, en annen ting er at det i TV brukes endel klipping og editering for å skape den riktige stemningen. Skift ut musikken i "Åndenes Makt" med trudelutten til et Benny Hill show så skjønner du fort hva jeg mener.

Jeg anbefaler å ta en titt på Musicophilia, lurer en på noe som hevdes der finner en, slik en skal i god faglitteratur, godt med referanser.

Historiene er ikke verdiløse når det dreier seg om folk som har opplevd noe av åndelig karakter så sterkt og nært at de går til det skritt å ta kontakt med åndenes makt.

 

Det er klart man legger til litt effekter for å få fram en stemning som står til temaet. Det finner jeg helt naturlig. Men om de hadde kuttet ut musikken, så hadde det nok ikke gjort noen særlig forskjell. Samtidig som man lager dokumentar, lager de jo også TV, så det må jo "piffes opp" littmed effekter. Jeg synes uansett norsk TV har en nøktern innstilling til dette. Når man ser på de amerikanske seriene, slik som "A haunting", så er det mye mer effekter og dramatiseringer. Og ofte overdrivelser i gjengivelsene av hendelsene, noe som gjør at de fleste nordmenn vil være skeptiske til dette, og dette undergraver dessverre også troverdigheten til disse seriene. Det er mulig det er noe humbug i noen av disse seriene men etter å ha fulgt med en del på dem, så er jeg ikke i tvil om at veldig mye baserer seg på faktiske hendelser.

[Jalla]

Det er nettopp det jeg mener, dette er vanlige folk, uten nødvendig kunnskap til å kunne vurdere dette fra et informert ståsted. Det at anekdotiske historier er verdiløse som bevisgrunnlag er så sin sak, en annen ting er at det i TV brukes endel klipping og editering for å skape den riktige stemningen. Skift ut musikken i "Åndenes Makt" med trudelutten til et Benny Hill show så skjønner du fort hva jeg mener.

Jeg anbefaler å ta en titt på Musicophilia, lurer en på noe som hevdes der finner en, slik en skal i god faglitteratur, godt med referanser.

Historiene er ikke verdiløse når det dreier seg om folk som har opplevd noe av åndelig karakter så sterkt og nært at de går til det skritt å ta kontakt med åndenes makt.

Hvorfor er de ikke verdiløse?

Hva skiller den ene subjektive historien fra den andre når en ikke kjenner bakgrunnen, omstendighetene grad av konfirmasjonsbias mm?

Anekdoter er nettopp dette, anekdoter, det er ikke bevis for annet enn det folk mener å ha opplevd, det er ikke bevis for at det som påstås faktisk har skjedd slik det beskrives.

Til det er vi alt for upålitelige hva hukommelse og måten vi tolker opplevelser på angår. En ting er jo at hver gang vi fremkaller et minne fra hukommelsen vil det også automatisk bli offer for bias, tilpasninger og annet som gjør at en "husker" det med litt annen vinkling/andre detaljer enn før. En fjær blir til 5 høns, men vedkommende er overbevist om at det var 5 høns til å begynne med.

 

Det er mulig det er noe humbug i noen av disse seriene men etter å ha fulgt med en del på dem, så er jeg ikke i tvil om at veldig mye baserer seg på faktiske hendelser.

Det står du fritt til å mene. men det beviser ikke noe.

Jeg vil anbefale en smule kildekritikk hva TV angår generelt sett, ref. f.eks til svindelforetaket VitaeLabs og deres "Mirakelpille".

Det at Cochrane Collaboration har gjennomført metastudier som viser en tendens til større dødelighet blandt pasienter som tar antioksidanter og supplementer er det ikke mye fokus på - for dette er jo vitenskap og dermed ikke like spennende som noen som hevder at "det virker for meg".

 

Det samme gjelder for historier om at "dette skjedde, jeg er overbevist" kontra undersøkelser der en tar i bruk metodikk for å luke bort bias og det som best kan beskrives som lurendreieri- - Selvfølgelig uten at effekten er sammenlignbar med det som "helsekost" næringens påstander i enkelte tilfeller kan føre til.

Endret 22. mai 2009 av Jalla

[TheMartine]

Her har jeg altså hentet fram en artikkel hvor en professor, skeptiker til og med, uttaler seg, og dere føler fortsatt at dere må forsvare saken deres.

 

Jeg skjønner ikke helt hvorfor dere stiller meg spørsmål til mannen som er sitert i artikkelen. Jeg kan nemlig ikke svare for ham, da jeg ikke praktiserer telepati. Så da foreslår jeg heller at dere kontakter ham via andre metoder.

 

Jeg har gått mine runder med slike diskusjoner tidligere, og vet jo innerst inne at det ikke er noe poeng å prøve å komme fram til noen enighet i slike saker. Det beste hadde vært om vi kunne respektere hverandres syn, og heller la det være med det.