Noen her som liker Twilight?

[Cuneax]

Men hvis jeg aldri har hørt om Disney da? Eller aldri sett en animasjonsfilm?

Du lever ikke i et kulturelt vakuum. Det er forskjell mellom å ikke vite noe om en film versus å ikke vite noe om et milliardselskap eller en sjanger/modus.

 

Det var ingen miks av stiler i Twilight,

Jeg tror jeg uttrykte meg upresis: Det er miksing av ulike stilelementer i filmen, som lyd, mise-en-scène og kinematografi. Denne miksen fungerer som sagt utmerket.

 

og du kan ikke kalle deg interessert i film hvis du ikke vet hva som er typisk for en High School film.

For det første er det svært hyggelig å vite hva jeg er eller ikke er av en totalt fremmed over Internett. For det andre misforstår du meg. Jeg skrev hva er "bare en High School-film? Hvorfor er dette "bare"? Den er ikke "bare" det, da den portretterer andre miljøer også. High School-settingen er sentral i filmen og rimelig klisjéfylt, ja, men jeg syns som sagt ikke disse påvirker filmen negativt.

 

Forøvrig interessant innlegg om dine tanker rundt High School-filmen ^^

[Keiseren av Grønland]

En ting med gode filmer, som ofte bryter nye baner, er at de refererer til filmer regissørene er inspirert av.

 

Som i Matrix, gjør de klare referanser til Alice i eventyrland og flere andre bøker, samt referanser til både Supermann og Hong Kong filmer.

 

Og en ting er å kunne bli inspirert av en riktig blanding gode filmer for å lage en ny film hvor man kombinerer (metodetriangulerer) virkemidler. Men en annen ting er når virkemidlene har blitt så oppbrukt, at det ikke er mulig å referere lengere. At man går over i det grenselandet hvor man ikke vet hvor de forskjellige triksene kommer fra, og hvorfor man gjør det man gjør (regissøren).

 

Og hvis du lager en film basert på det som har blitt intuisjonen din om at "sånn skal det være" så er den dømt til å bli en gjentagelse av andres feiltrinn før deg. Og en lite orginal film. Når du har en slik intuisjon, uten å ane hvor den kommer fra, vil jeg kalle det en form for ubevisst filmlaging. Og det vil alltid være mye svakere enn bevisst filmlaging.

 

I Twilight er det ikke bare et tilfelle av slik ubevissthet, men det jeg ikke har nevnt er en rekke dårlige skuespillprestasjoner og urealistiske scener.

 

Det var Oscar-nominerte Edward James Olmos som sa noe strålende i et intervju i fjor. At hovedpoenget med all film og tv, er å dokumentere menneskelig atferd. Og det kunne ikke vært mer riktig.

 

Så når en ung jente oppdager at det faktisk finnes noe sånt som vampyrer, blir hun ikke overasket i det hele tatt. Hun tar det som et stykke kneipbrød. Og da har regissøren gjort en stor tabbe, for da er det særdeles lite troverdig menneskelig atferd som forekommer i filmen, når du står ovenfor kanskje tidenes største oppdagelse, at det ikke skal være overaskende. Det er ikke bare lite troverdig, men det er ikke ekte. Enkelt og greit. Det er ikke slik menneskelig atferd er.

 

Og spesielt ikke at en oppegående jente som begynner å bli voksen, totalt ignorerer at fyren sannsynligvis er en massemorder. Istedenfor så forelsker hun seg helt, og ser ut til å være i bakrus hele veien. Og det er et av de andre problemene med filmen, fordi det er en slik transe denne jenta har kommet inn.

 

Men den er heller ikke dokumentert i filmen, hvorfor har hun blitt påvirket slik? Hvor kommer det fra? Er det en evne vampyren har?

Filmen er liksom inneforstått med at publikum skal skjønne alt på forhånd, og at slike ting ikke er verdt å forklare.

[Cuneax]

Har du sett filmen i det hele tatt? Fyren er da ikke en massemorder, det er jo hele greia med "familien" hans. Kanskje hun ikke bryr seg om at han er vampyr på grunn av noe så irrasjonelt som kjærlighet?

 

Morsomt at du påroper deg fasiten på hva som er "ekte" i filmer.

[trudel]

Det var Oscar-nominerte Edward James Olmos som sa noe strålende i et intervju i fjor. At hovedpoenget med all film og tv, er å dokumentere menneskelig atferd. Og det kunne ikke vært mer riktig.

 

Det der stiller jeg meg svært kritisk til. Hva skal vi da med Nemo, Biler, Biefilmen, Hulken, E.T.? Riktignok menneskelig adferd her, men jeg tviler sterkt på at det er fokusområde da disse filmene ble laget.

 

Og det du sier om at at de tror at "det er sånn det skal være" stemmer ikke. Catherine Hardwickes tidligere filmer har også handlet om ungdommer, men skildret "high school-miljøet" på helt andre måter (Lords of Dogtown og Thirteen). Er enig med deg at high-school-filmer ofte går i det samme, men det mener jeg ikke er tilfellet i de filmene jeg har sett av henne.

[Keiseren av Grønland]

Har du sett filmen i det hele tatt? Fyren er da ikke en massemorder, det er jo hele greia med "familien" hans. Kanskje hun ikke bryr seg om at han er vampyr på grunn av noe så irrasjonelt som kjærlighet?

 

Morsomt at du påroper deg fasiten på hva som er "ekte" i filmer.

 

Det med at han var "vegetarianer" ble jo først forklart senere i filmen. Jeg er fullt klar over det. Men fortsatt er han vampyr.

Og når han sier ting som at han bare oppnår halv styrke uten menneskeblod, akkurat som en vegetarianer på tofu (utrolig teit sagt i seg selv) så sier han jo i virkeligheten at han godt kunne tenkt seg å drept et menneske, mens det bare er moralen til familien som holder han tilbake.

 

Jeg står helt fast ved at samme hva slags film det er, så forventer jeg realistisk menneskelig atferd. Det holder ikke å si at det er fiksjon, og dermed kan du gjøre som du vil. Skapninger, teknologi, og miljø kan være oppspinn, men hvis menneskene involvert ikke oppfører seg realistisk, er alt bortkastet. Selv har Olmos spilt i tidenes beste Scifi serie, og grunnen til at den er så bra er at man kan identifisere seg med menneskeligheten i den.

 

Men når en jente som går på høyere utdannelse ikke finner det i det minste overraskende at vampyrer eksisterer, så klarer jeg ikke å identifisere meg med det. Og da opplever jeg filmen som veldig fjern.

 

Det der stiller jeg meg svært kritisk til. Hva skal vi da med Nemo, Biler, Biefilmen, Hulken, E.T.? Riktignok menneskelig adferd her

E.T har jo en fantastisk skildring av menneskelig atferd, men du må ikke putte den i samme bås som Biefilmen og Nemo. Disse er animasjonsfilmer, men samtidig så må de også holde seg til det jeg mener er en regel, om å dokumentere menneskelig atferd, til tross for at de ikke er mennesker.

 

Siden de er rettet mot barn, så er det ikke avanserte dramaer det dreier seg om, men noe som heller utdanner barn om grunnprinsippene i menneskelig natur og det å leve i et samfunn. De avgjørelsene som taes er jo menneskelige, og det er noe av grunnen til at hvertfall Nemo var en bra film.

 

I virkeligheten hadde ikke en fisk gitt faen.

Endret 28. mai 2009 av Ramius

[Cuneax]

Det ser ikke ut til at vi deler samme oppfatning av hva realisme innebærer. Jeg klarte fint å leve meg inn i filmens univers og handling, men forstår samtidig at det ikke gjelder for alle. Vampyrer i seg selv er forøvrig utrolig urealistisk, så egentlig burde du ikke kunne takle filmer med dem i utgangspunktet.

[Keiseren av Grønland]

Greit, vi er uenige. Men jeg anbefaler deg å lese posten min på nytt.

[trudel]

Greit. Men Twilight skildrer da vel også mennesklig adferd?

[Cuneax]

Greit, vi er uenige. Men jeg anbefaler deg å lese posten min på nytt.

Hvordan kan man dømme noe som realistisk i samband med noe som i så fall må være høyst urealistisk?

[Bonselo]

Greit. Men Twilight skildrer da vel også mennesklig adferd?

I aller høgaste grad, ja!

 

Twilight ser på kompleksitet og forhold mellom tenåringar generelt, og kor annleis forholdet til Edward og Bella vert i høve til vanlege tenåringsforhold. For problema mellom Edward og Bella var av ein heilt anna dimensjon enn forholdet mellom t.d. Mike Newton og Jessica(?).

[Deathshadow]

Min mening er at opp i alt det realistiske må det da også få være noe urealistisk elller?

[Deathshadow]

Greit. Men Twilight skildrer da vel også mennesklig adferd?

I aller høgaste grad, ja!

 

Twilight ser på kompleksitet og forhold mellom tenåringar generelt, og kor annleis forholdet til Edward og Bella vert i høve til vanlege tenåringsforhold. For problema mellom Edward og Bella var av ein heilt anna dimensjon enn forholdet mellom t.d. Mike Newton og Jessica(?).

 

Tja... Det kan man vel si