Hvorfor er det bare jeg som må offre for dama?

[Gjest trist....]

Hei og god morgen...

Jeg å dama gjore det nettopp slutt fordi at distansen ble litt lang (eller hun gjore det slutt)

 

Det har seg slik at vi ble sammen for ett år siden når jeg bodde i samme byen som henne. Og vi hadde det bra, tror jeg i vertfall. Jeg begynte å bli så gla i henne at jeg nå ikke tenker på annet enn henne. Hun sa hu elsket meg også. Men så pågrunn av jobbsitvasjon måtte jeg starte i en by lengre unna. Altså jeg satt 5 timer på toget hver eneste dag. Det var i og for seg greit de første 14 dagene. Så begynte det å tære på kreftene mine, så jeg sov bare, sliten og smågretten når folk masa om ting (eller de spurte vell egentlig)

Jeg så ingen annen utvei enn å flytte på meg til der jeg jobbet. Og jeg snakket med dama om det og vi skulle greie å holde ut til sommern kom og hun kunne flytte sammen med meg.

Tia gikk, å hun ville plutslig ha en pause. Unskyldingen var at hun ikke hadde vært sammen med noen så lenge blablabla....

Så gjore hun det slutt, og grunnen var distansen.

Noe jeg var overasket over da vi hadde planer om å flytte sammen nå i sommer, altså ikke lenge til...

 

Jeg fikk til slutt fisket det ut av henne at hun ikke kunne forlate det hun hadde der oppe. Så jeg foreslo å flytte ett stykke nordover. Altså maks at jeg hadde 3 timer med reise hver dag. (40min med bil unna henne) Og at vi kanskje kunne bo der sammen. Men det var heller ikke aktuelt...

 

Så eneste måten å få tilbake det jeg elsker mest på denne jord er da å flytte helt tilbake og reise hele 5 timer med tog hver dag.

Er det bare jeg som skal ofre ting for å være sammen? Skjønner ikke hvorfor det er bare jeg som skal gjøre det, hvorfor kan ikke hun gjøre det å? elkser hun meg virkerlig når hu ikke kan dra fra en plass, og har fortsjatt muligheter til å treffe venner, familie o.l uten at det tar noe speiselt lang tid?

 

Så lenge jeg elsker henne, så er det sikkert noe jeg ikke ser eller skjønner men burde jeg drite i henne helt?

[IcedInsanity]

Gjør det hun vil, viss det er det som skal til for å holde på det du elsker så gjør det!!

 

Eg hadde ikke stusset vertfall

[Bonna86]

Antagelig. Om forholdet ikke er sterkt nok til å tåle litt avstand, så tror jeg nok heller ikke forholdet i seg selv er sterkt nok. Én er nødt for å jobbe for å få avstandsforhold til å fungere, om man ikke er villig til det, så er det helt døfødt i mine øyne. Ergo synes jeg at du burde glemme henne.

[Kloever]

Blir jeg først dumpa så prøver jeg ikke å bli sammen med henne igjen. Tror du må innse at du ikke betyr like mye for henne.

[Shruggie]

Det er en enten-eller situasjon. Enten flytter dere inn sammen der hun bor nå, og du finner deg en annen jobb, eller du driter i henne og gjør akkurat det du vil selv uten å tenke på henne. I og med at det var hun som gjorde det slutt, burde du ikke ha noen dårlig samvittighet.

[brutal_mann]

Drit i denne dama. Hun gidder ikke jobbe for forholdet, mao hun har ikke noe å tilby.

[Gjest Big_bang]

Nu er det slikt at i alle problemer så er det 3 sider.

Din side,hennes side, og sannheten.

 

Når jeg ser det fra din side så skjønner jeg deg, du er villig til og møte henne på halvveien med og flytte litt nærmere.

Og hadde hun elsket som hun sier hun gjør så hadde hun nok godt med på det.

 

Når jeg ser det fra hennes side, dere har hvert sammens et år.

Jeg veit ikke om hun går skole eller jobber, men du ber henne slippe alt og flytte sammens med deg.

der hun er nå føler hun kankje seg trygg, og om hun flytter må hun legge all tryggheten i deg.

Kankje hun syns det er skummelt...

 

Sannhetens side: Kan bare dere 2 finne ut av

 

Lykke til

[Smurstafa]

Det skal ikke bare være deg som må ofre noe for at forholdet skal fungere.

Og her i dette tilfellet så ser det ut som at den harde sannheten er at hun ikke bryr seg like mye som du gjør.

Hvis hun ikke er glad nok i forholdet deres til å kunne bo 40 min unna en gang, så er nok ikke dette noe å satse på.

[Kverulantus]

Slenger meg på Brutal_mann her.

Å være den eneste som ofrer noe for forholdet virker til å være deg. Hvilket sier meg at, som brutal også sa, at hun ikke er like glad i deg som du er i henne. Her det snakk om 2 gode ting. Jobb og kjæreste. I dette tilfellet velger du jobben, fordi det er noe du trenger mer enn dame.

Jeg har selv opplevd det. Men da + en faktor til. Men det tar jeg ikke her nå.

 

Og til gjest big bang:

Så det er greit at trådstarter er den eneste som gidder å ofre noe som helst? Du skjønner vel selv hvor mye det tar på å sitte på tog 5 timer? Det er meget slitsomt. Spesielt når man skal til/fra jobb. Og det skulle skje i sommer. hvilket vil si ferie om hun går på skole. Jobben, vel, der kan du faktisk søke om å bli overført, så det skulle ikke vært noe problem.

[morningstar665]

Pure egoisme og nedprioritering av deg. Hun syns det hun har i byen hennes er viktigere, derfor skal DU flytte tilbake. Folk som virkelig kan "kompromiss" er i mindretall dessverre.

[Shruggie]

Samtidig er det jo ikke et godt kompromiss hvis ingen får det de vil ha. Hvis begge må flytte til et nytt sted midt imellom er det jo bare større sjanse for at begge blir ulykkelige.