Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Romeo og Julie helvete! Hva kan jeg gjøre? Hjelp!


Gjest søvnløs gutt

Anbefalte innlegg

Absolutt ikke. Her snakker vi inntil flere århundrer siden at slikt var normalt.

 

Hadde jeg vært den jenta, og følt at jeg virkelig elsket deg og trodd det var noe som kunne vare, hadde jeg sagt hadetbra til familien for lenge siden.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Og for en uke siden fikk hun et ultimatum, det var meg eller familien :cry:

 

Jeg hadde pent vinket farvel til en sånn familie.

 

Ja jøss. Hvis foreldrene mine oppførte seg sånn hadde jeg sagt at da kunne de bare ha det så godt: "Jada, så dere har oppdratt et menneske i 20 år bare for å miste vedkommende når dere ikke synes dere har oppdratt denne godt nok hva valg av partner angår. Wow, dere er flinke. Auf wiedersehen."

Lenke til kommentar
Gjest Guest_T.S_*

Hei igjen.

 

Nå har jeg samlet mot i løpet av uka. Og skal ta turen i morgen.

Men kjenner jeg gruer meg noe jævlig...

Hvordan skal man prate til sånne folk da? Bare si rett ut at de mangler totalt de riktige verdiene? Eller pese ut om hvor mye dattera deres betyr for meg?

Og det med at de tror jeg utnytter dattera, må jeg prate om sex da???

Er redd den samtalen kommer til å høres ut som om jeg er på friertokt :ermm:

 

Og det er ikke SÅ klasseforskjell hvis folk tror det ;)

Og jeg som person er jo hard working...

Det jeg skal ha, må jeg ordne selv. Noe jeg klarer fordi jeg jobber. Studerer også... så skal nok få bygget opp et lite berg om et par år. Trodde jeg var svigers drøm :hmm:

Lenke til kommentar

Utrolig bra at du har bestemt deg for å gjennomføre denne samtalen med foreldra som må gjøres. Jeg vil bare kaste inn et par ting som kan være lurt å tenke på.

 

- Foreldra vil sannsynligvis komme inn i samtalen med en holdning til deg som en utnyttende, lavstatus dust. Å bryte dette mønsteret vil være viktig. Stille opp i dress, kanskje? ;)

- Dreier samtalen inn på å kvalifisere deg - ikke fir på hvem du er, eller vær noen annen enn den hardtarbeidende studenten/arbeidskaren du er!

 

Og til slutt... For noe forferdelig skitt at det finnes folk i Norge anno 2009 med slike kontrollerende holdninger overfor sine barn!

 

Good luck mate! :)

Lenke til kommentar
- Foreldra vil sannsynligvis komme inn i samtalen med en holdning til deg som en utnyttende, lavstatus dust. Å bryte dette mønsteret vil være viktig. Stille opp i dress, kanskje? ;)

 

Spørs om man ikke vil få endel større uttelling på å stille opp i pene casual klær enn å møte i blazern.

Lenke til kommentar

Dette er :

 

A: En historie som er så sykt oppdiktet at den aldri vil bli avsluttet her på forumet

 

B: Kjæresten din finner på dette for å prøve en omvei ut av forholdet

 

C: Det er sannhet.

 

Hadde jeg havnet i en slik situasjon, ville det nok ha blitt et avsluttningsdrama hjemme hos foreldrene.

 

Hvordan våger de i det heletatt å si slikt ?

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Gjest Guest_T.S_*

Sorry folkens, jeg feiga ut.

 

Har klart meg bra med å møte hun et par ganger i uka, men nå begynner dama å klage over foreldrene igjen. Kjenner jeg begynner å sprekke egentlig, har i det siste mast om å få treffe de, jeg undrer nesten :hmm:

 

Men hvertfall, nå har jeg funnet telefonnummeret til foreldra, for jeg skal ha en avklaring i det her jævla opplegget.

Er det mest "gentleman" og ringe først? Be meg selv på et møte med de? Og hvis de nekter da, vil jeg komme på døra uansett.

Eller burde jeg bare møte på døra?

I dag eller i morgen skjer det uansett, jeg er fast bestemt på det.

 

Og hvis jeg ringer nå først, hva skal jeg si?

Lenke til kommentar

Du kan godt ringe først syns jeg.

Si noe som "Hei, **** som ringer. Du, det er en rar og ubekvem situasjon om dagen, og jeg tror det må være noen misforståelser eller feil inntrykk ute og går. Jeg skulle gjerne sittet ned og pratet med dere, for å få litt klarhet og mulighet til å bedre situasjonen"

i en hyggelig tone.

Lenke til kommentar
Gjest Guest_T.S_*

Det hørtes bra ut, tror jg ringer ja.

 

men så til det som stoppet meg forrige gang også. De gav jo dama et ultimatum mellom meg og dem.

Og ved å stå fram sånn vil jeg jo avsløre dama. Men jeg skal si at møte kun er på mitt intiativ, siden dama tørr jo ikke.

 

Er en veig ond sirkel... men den må brytes!

Lenke til kommentar

Æsj, dette hørtes ut som en lei situasjon. Kjæresten din er myndig, så foreldrene hennes burde virkelig ikke holde på som de gjør. Minner litt om den gangen jeg fortalte om mitt valg om yrkesrettet VGS, og tanter og gammeltanter begynte å whine om "HVA!?!? Skal han ikke bli noe annet enn en simpel arbeider!?" til foreldrene mine, selv om det blir en litt annen setting igjen. Slekta mi tror de er overklasseborgere, en hel masse pedagoger og akademikere som faktisk lærer mer av meg og mine kunnskaper enn omvendt.

 

Anyway: Jeg ville nok spurt om å få komme på besøk og få prata ordentlig med foreldrene. Det er en type prat jeg føler bør innvolvere alle parter. Jeg ville hatt med henne, så hun også kan fortelle hva hun føler og at det da ikke bare blir mine ord.

 

Til slutt, hadde dette vært mine foreldre: jeg ville valgt dama fremfor familie i et slikt tilfelle. I mitt tilfelle er jeg helt sikker på at det ville vært "their loss", utifra hvem jeg er og kjæresten min i dag.

 

Lykke til! Håper det ordner seg for dere!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...