Hjelp, blir elsket av venn!

[Gjest helovesme]

Okey, går bare rett på sak, da jeg er frustrert og stresset over hele situasjonen nå.

Så i år begynte jeg på vgs, og etter en liten stund ble jeg kjent med samtilige personer og fikk meg venner. Og den ene, som jeg ble ganske nær venn med fortalte meg etter en stund at han var homofil - greit nok det, tenkte jeg. (Det er det jo, selvfølgelig )

Også sa han at han likte meg litt senere den kvelden. Jaja, kjærligheten er ikke lett å styre, får gjøre det beste utav det og prøve og ikke la det skade vennskapet vårt. (Dette var vel rundt juletider om jeg ikke husker helt feil) Men de siste månedene nå tar han bare mer og mer på meg, selv om jeg gang på gang skyver han bort og forklarer han at jeg er heterofil. På en fest for en månedstid siden kysset han meg på halsen, jeg var for full til å huske noe av dette, men fikk vite det av en venn som ikke drikker. Det var da kranglingen begynte, jeg kjeftet han rett og slett huden full. Han skulle visst bedre...

Etter dette har vi egentlig kranglet mer og mer for hver dag som går. Vi krangler ikke så mye på skolen, men med engang vi snakkes på fritiden ender det opp med det. Og jeg ønsker selvfølgelig ikke det.

Og i helgen nå så har han grått til meg på telefonen to ganger. Første gangen var definitivt ikke ekte og bare så jeg skulle få dårlig samvittighet. Men i natt nå så gråt han virkelig, det høres ut som om han har det helt jævlig :/ Og han har snakket mye om hvor lei han er av alt og bare vil ta livet sitt. Selvfølgelig, halvparten av alle ungdommer har sagt det en eller flere ganger, men han høres troverdig ut. Og jeg er virkelig livredd for at han skal gjøre noe

 

Det har dog gått litt fremover nå, selv om det har vært jævlig for oss begge. Men idag så det endelig ut som om han faktisk forsto at jeg var hetro, og at det ikke bare var noe jeg sa. (Han har alltid fornektet det og prater om at jeg er bi osv, gjør meg egentlig sur...) Også spør han meg om hvorfor jeg liker jenter, hva som er så mye bedre med de enn gutter. Og jeg har rett og slett ikke ett svar, det er bare sånn det er. Og da begynner han med maset om at jeg er bi eller bare fornekter at jeg er homofil igjen.

 

Akk, jeg blir snart gal. Jeg vil ha tilbake den vennen han var før jul

[2ball_]

Også spør han meg om hvorfor jeg liker jenter, hva som er så mye bedre med de enn gutter.

det er vell sikkert samme grunn som at han ikke liker jenter..?

 

du kan fint prate med han og være en venn. bare få han til å forstå at du ikke vil han skal klå på deg. tror jeg hadde fått fantt vist jeg var i samme situasjon..

 

(dårlig formulert?)

[Hillebillys]

Oj vanskelig.

 

Du virker jo som og værra en god kammerat og komme ut av skapet til.

Og att han er forelsket i deg gjør jo ting vanskeligere. Att han ikke vil forstå att du ikke er interessert blir veldig vanskelig.

 

Samtidig virker du bekymret over han. Og der virker det som om det er noe du har best forutsetning for og vite om. (uhm rar setning)

 

 

 

Det jeg prøver og si.

Jeg trur du må prøve og værra der for han. Men samtidig må han forstå att du ikke er interessert i mere en normalt vennskap.

 

Fortsett og snakk med han. Når han kommer over dette vil nok ting normalisere seg.

Endret 17. mai 2009 av Hillebillys

[GeirHH]

Han må da forsyne meg respektere deg og ikke begynne å grave om hvorfor du liker jenter eller nærmest prøver å overtale deg om at du er bi ! Min erfaring er at homser ofte er folk med "nerveproblemer" - derfor så suicidale i sin tankegang eller så bruker han selvmord som en hersketeknikk for å få sympati.

 

Vær gjerne en god venn. Klarer han ikke den situasjonen uten å måtte klå på en for deg ubehagelig måte må du bare på en vennlig, men bestemt måte si at dette går ikke.

Endret 17. mai 2009 av fjellreven1