Håpløs kjærlighet som jeg ikke klarer lenger..

[brutal_mann]

Du er en tøffel! Bli mann og slutt å behandle damer som skjøre gjenstander.

 

Har du tatt en titt innom tråden; Forsmådde og bitre menn? Tror virkelig du kunne ha bruk for litt selvrealisering, de kan hjelpe deg der.

Noe sier meg at du ikke elser godt nok i alle tråder...

[Gjest Gjest]

Er det bare jeg som synes det er vanskelig å "dumpe" en dame til fordel for meg selv, når jeg vet hun er langt nede psykisk og er som hun sier selv avhengig av meg for å komme seg igjennom denne perioden?

 

Jeg kan spørre meg selv hvor reel hennes psykiske tilstand faktisk er, men når jeg sitter der som hennes psykiske søppeldunk så virker tårene hennes overbevisende ekte.. Er jeg fortsatt en tøffel?

[pwned]

Har vært borti nøyaktig det samme. Kan love deg at sjansen for at hun faktisk gjør noe drastisk eller blir helt på bunn nedfor, er ekstremt liten.

[Hansoen]

Du er en tøffel! Bli mann og slutt å behandle damer som skjøre gjenstander.

Må si meg enig med Brutal_Mann. På tide å handle. Du kan ikke kaste bort ditt eget liv bare for at hun skal ha det helt perfekt i sitt. Ta tak, vær en mann, og gjør det du vet du er nødt til å gjøre!

[Cyberfrog]

Er det bare jeg som synes det er vanskelig å "dumpe" en dame til fordel for meg selv, når jeg vet hun er langt nede psykisk og er som hun sier selv avhengig av meg for å komme seg igjennom denne perioden?

At det er vanskelig gjør deg kanskje til et "bra" menneske. Men tydeligvis ikke et lykkelig menneske. Man må ta vare på seg selv.

 

Du klarer ikke dette lenger, det får hun værsågod akseptere.

[ToYBoi]

Det her er et typsik scenario. Mannen har havnet i vennefella, når han i begynnelsen ville være i potensiell kjærstebunken. Typisk. Jeg ville prøvd meg på henne, spør hun hva du gjør, si alt sammen, og si at du ikke orker mer. Jeg blir litt irritert på sånne damer som vet de har en kar rundt lillefingern, og bare kødder med følelsene hans. kvitt deg med henne, bryt all kontakt, flytt om nødvendig.

[Gjest Gjest]

Er bare nødt til å si takk og farvel.. Er jævlig vanskelig tho

 

Har mest lyst til å bare ta det over facebook, men får en litt sånn dårlig følelse av det. Sikkert mest "riktig" å ta det face to face, men er mulig hun slår på "sårbarhets-skoldet" da, og alt blir bare dumt.

 

Hva synes dere?

[Monstah]

Drive on. ikke på facebook, men fjes til fjes.

[Jørgen]

Enten så sier du at du er interessert, eller så stenger du hun ute.

[Kuli93]

jeg har opplevd nesten det samme som du sier her.

Det jeg gjorde var at jeg fronta ho med fakta, jeg var gal etter ho. (På en litt mer sofistikert måte da)

Ho ville ikke, brøt all kontakt med meg. Har ikke snakka med ho på over et år nå. Føler forsatt savnet. Men fy faen og deilig det er også!

[Gjest Gjest]

Faen så jeg gruer meg...

[Kalinken]

To grunner. Den ene er at jeg vistnok er den viktigste personen i livet hennes, og hun kan ikke leve uten meg.. Dette har hun utrykket mange ganger nok til at jeg begynner å tro at hun faktisk mener det. Den andre grunnen er at hun var min første kjærlighet (forøvrig den eneste og), mitt første kyss, og min første erfaring med jenter i det hele tatt. Av disse to grunnene har jeg veldig vanskelig for å ekskludere henne fra livet mitt..

Første grunn: Bullshit. Selvfølgelig klarer hun det. Dessuten må du sette deg selv først i ditt eget liv. Du kan ikke ta avgjørelser som ødelegger for deg selv bare fordi andre vil det, selv om du bryr deg om dem.

 

Andre grunn: Hvorfor er dette egentlig et argument mot at du kutter henne ut? Hvordan vet du at ikke den andre kjærligheten blir bedre, eller den tredje for den saks skyld?

 

Så her sitter jeg 5 år senere, fortsatt like forelsket.. Holdt fest med henne i kveld, hun tok med en ny flamme, som først aviste henne til min store glede (måtte trøste henne leeeenge), men som tilslutt endte opp med henne i et hjørne resten av kvelden. Nå etterpå kjenner jeg at jeg ikke takler det. Uansett hvor mye jeg har prøvd å overbevise meg selv, og henne om at jeg gjør det. Det er rett og slett helt jævlig å være i denne situasjonen. Klarer ikke få følelser for noen andre, og kan ikke fjerne henne fra livet mitt heller. Det gjør meg rett ut suicidal..

 

Hva faen skal jeg gjøre??

Kutt henne tvert ut over en lengre periode. Når du har vært forelsket i samme jenta i 5 år er det usannsynlig at du klarer å bare skru følelsene av når det passer, derfor må det tydeligvis mer drastiske virkemidler til verks.

 

Good løkkkkk.

[Gjest Gjest]

Kutt henne tvert ut over en lengre periode. Når du har vært forelsket i samme jenta i 5 år er det usannsynlig at du klarer å bare skru følelsene av når det passer, derfor må det tydeligvis mer drastiske virkemidler til verks.

 

Good løkkkkk.

 

Takk for svar Skal gå en tur og snakke med henne. Forklare hvordan det ikke funker for meg å leve med disse følelsene lenger, og prøve å finne en løsning sammen. Å stå ved siden av henne som kun bestevenn, å se på henne rote med andre gutter er ekstremt smertefullt... Må bare vente litt til hun ikke er så ekstremt langt nede som hun er nå.

[Hansoen]

tror ikke det hjelper utsette det. Du finner alltids på unnskyldninger for å vente med det.

Endret 19. juni 2009 av Hans-o

[kris98]

Enig med Hans-o. Gjør det imens du har det ferskt i tankene. Tenker man på noe for lenge finner man fort på unskyldninger og feiger ut rett og slett. Hopp rett i det og godta det utfallet som kommer. Tid leger alle sår, det inkluderer denne typen også. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Å få snakket om det face to face skulle vist vise seg å være vanskelig da ingen av oss har hatt så mye tid å sette av i det siste... å få sagt det på facebook hadde jo gått fortere, men har fortsatt lyst til å gå en tur, og snakke med henne irl.

 

Nå er det selvfølgelig blitt for sent, da vennegjengen skal på fylla i morgen, henne inkl. FAEN! Jeg har lyst, men blir selvfølgelig hindret av henne... Hva nå?

 

Jeg blir ekstremt nedfor bare av tanken på å se henne. Og hun kommer nesten garantert til å møte en eller annen gutt, og jeg kommer til å være totalt psykisk nedbrutt i et par uker fremover. Takket være en totalt inkompetent psykolog, så har jeg ikke mange å snakke med om det heller.

[Hansoen]

Kan dere ikke snakke imorgen på formiddagen da? Hvis du sier til henne " jeg er VIRKELIG nødt til å snakke med deg" så tror jeg hun setter av tid til deg.

[Kuli93]

enig med Hans-o, det burde ikke være no problem.

[Gjest Gjest]

Er en mulighet det. Men kan jo ikke nekte henne å være med av den grunn...

 

Utrolig kjipt å måtte bli hjemme pga. henne, men jeg har vel på mange måter ikke noe valg...

[Jørgen]

Bare si det til henne for guds skyld! Spør du raskere, får du svar raskere. Hun kommer ikke til å ta livet av seg hvis du forsvinner, og du må slutte og tro det.