Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Håpløs kjærlighet som jeg ikke klarer lenger..


Gjest Gjest

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest

Hadde egentig skrevet en laaang post om dette her, men klarte å trykke backspace i nettleseren.. kortversion:

 

Sitter her nå, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre annet enn å skrive her.. Har nå vært håpløst forelsket i 5 år(!) i en jente som fikk følelser for meg på ungdomskolen, og jeg for henne. Det ble aldri noe mer, og 5 år har gått hvor jeg har stått ved hennes side å måttet hørt om alle hennes kjærester, når hun mistet jomfrudommen, roting, one night stands, gutter hun er interessert i osv. Det har vært et rent smertehelvete.. Hvorfor fjerner jeg ikke henne fra livet mitt?

 

To grunner. Den ene er at jeg vistnok er den viktigste personen i livet hennes, og hun kan ikke leve uten meg.. Dette har hun utrykket mange ganger nok til at jeg begynner å tro at hun faktisk mener det. Den andre grunnen er at hun var min første kjærlighet (forøvrig den eneste og), mitt første kyss, og min første erfaring med jenter i det hele tatt. Av disse to grunnene har jeg veldig vanskelig for å ekskludere henne fra livet mitt..

 

Så her sitter jeg 5 år senere, fortsatt like forelsket.. Holdt fest med henne i kveld, hun tok med en ny flamme, som først aviste henne til min store glede (måtte trøste henne leeeenge), men som tilslutt endte opp med henne i et hjørne resten av kvelden. Nå etterpå kjenner jeg at jeg ikke takler det. Uansett hvor mye jeg har prøvd å overbevise meg selv, og henne om at jeg gjør det. Det er rett og slett helt jævlig å være i denne situasjonen. Klarer ikke få følelser for noen andre, og kan ikke fjerne henne fra livet mitt heller. Det gjør meg rett ut suicidal..

 

Hva faen skal jeg gjøre?? :(

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det beste du kan gjøre er å komme deg vekk for en stund, f.eks studere etc. Vet ikke hvor gammel du\dere er, men hvis dere nærmer dere studietid, så vil jeg anbefale å fiske etter hvor hun skal studere, også dra et annet sted, få deg noen nye venner, kanskje møte noen nye jenter etc. Også må du begynne å tenke på henne som en god venn du kan prate med, ikke ei jente du vil bli sammen med.

 

 

Eller så tar du opp kampen mot han andre drittsekken og vinner hjertet hennes! Enten så vinner du og alt er bra, eller så taper du, men da har du hvertfall en vei ut for en stund. Kanskje mister du henne som venn, kanskje ikke, men hvis du vil være mer enn venner burde du prøve. Jeg anbefaler å prøve denne!

 

Lenke til kommentar

Egentlig veldig enig med Hans-o her, dog ikke helt enig om at det å komme seg vekk en stund er det beste, men det er ihvertfall en mulighet.

 

Ville satset på å snakket med ho, funnet på litt ting med henne og rett ut sagt hva jeg føler.

 

Oppspart kjærlighet gir ingen renter.

Lenke til kommentar
Egentlig veldig enig med Hans-o her, dog ikke helt enig om at det å komme seg vekk en stund er det beste, men det er ihvertfall en mulighet.

 

Ville satset på å snakket med ho, funnet på litt ting med henne og rett ut sagt hva jeg føler.

 

Oppspart kjærlighet gir ingen renter.

Leste du spoileren? :)

Lenke til kommentar

Du bør vertfall ikkje buse ut med at du er forelska i ho, og det er dokke to som bør bli ilag. Ho tenker på deg som en venn, du må bygge opp attraction slik at ho tenker på deg som en mann ho kunne gått eit steg videre med.

 

Eg syns du bør prøve å få til noke med den dama her, eller så kjem det til å gnege inni deg dei neste forholda. Heimsøke deg fordi du aldri fikk vite korleis ho er.

Lenke til kommentar
Gjest Gjest

Takk for svar :)

 

Problemet med å "vinne henne" tilbake er det faktum at det eneste som trigger ikke-vennskaplige følelser hos henne er om jeg hadde fått meg kjæreste.. eller noe lignende. Det har jeg fått bevist for meg selv før, da jeg prøvde å bli bedre kjent med en annen jente som hun viste jeg likte. Vi var på fest sammen, og hun taklet ikke at hun trodde hun ikke lenger hadde meg i hennes hule hånd. Til tross for at hun hadde lovet venninnen sin å holde seg unna meg den kvelden, havnet hun helt over meg til slutt, og jeg klarte jo selvfølgelig ikke å si net.. til tross for at jeg vet det bare beviste ovenfor henne den kvelden at hun har total makt over meg, så angrer jeg på en annen side ikke, da det var den beste kvelden i mitt liv.. (merk: bare roting) Utrolig hvilken eufori kjærlighet kan bringe!

 

Det er helt klart at så lenge hun vet at hun vet at hun kan få meg, så mister hun interessen.. Ikke et uvanlig fenomen dette. Men når hun kjenner hun ikke lenger har helt kontroll, så blir hun helt fra seg. Problemet er da at jeg er helt betatt av henne, og har vært det i 5 år nå.. Jeg klarer ikke få noen ikke-seksuell interesse i andre jenter enn henne, så lenge hun er en del av livet mitt..

 

Jeg har på mange måter havnet dypt i venne fellen. Hun sier at om jeg hadde tatt livet mitt, eller omkommet på noen annen måte, så hadde hun ikke klart å leve uten meg. Jeg er bestevennen hennes på et meget dypt plan.. Selv om jeg aldri har vært interessert i noe annet enn henne. Jeg er ikke interessert i noe vennskap, jeg er interessert i henne...! :(

 

Disse sterke vennskaplige følelsene hennes har grunn i fra ungdomskolen, da jeg var, som hun beskriver det selv, den eneste som så henne når hun var "usynlig". Det akkuratt samme gjelder for meg, da hun var den første og eneste som så noe i meg, da jeg var usynlig for resten.

 

Huff.. vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. :(

Lenke til kommentar

Tror det eneste lure du kan gjøre er å få henne litt på avstand. Hvis hun er så viktig for deg som du sier, så burde du konfrontere henne med dette og la henne vite hva du føler. Hvis du ikke får noen respons på dette, så er det på tide å finne noen andre å være forelsket i.

Lenke til kommentar
Gjest Gjest
Tror det eneste lure du kan gjøre er å få henne litt på avstand. Hvis hun er så viktig for deg som du sier, så burde du konfrontere henne med dette og la henne vite hva du føler. Hvis du ikke får noen respons på dette, så er det på tide å finne noen andre å være forelsket i.

 

Det er jeg som er viktig for henne, ikke henne som er viktig for meg.

Lenke til kommentar
Tror det eneste lure du kan gjøre er å få henne litt på avstand. Hvis hun er så viktig for deg som du sier, så burde du konfrontere henne med dette og la henne vite hva du føler. Hvis du ikke får noen respons på dette, så er det på tide å finne noen andre å være forelsket i.

 

Det er jeg som er viktig for henne, ikke henne som er viktig for meg.

 

Da har du jo absolutt ingenting å tape ved å si til henne hva du føler. Avviser hun deg så avviser du henne.

Lenke til kommentar

Vet ikke om jeg ville spyttet ut direkte hva jeg hadde følt for henne, men det er jo en kjapp løsning for å finne ut om ho har følelser for deg og. Men er det slik som du sier her, at det er du som er viktig for henne og ikke omvendt, så har du ikke noe å tape på det.

Lenke til kommentar
Gjest Gjest
5 år? Ta deg sammen, det der blir rett og slett patetisk...

 

Takk du..

 

Hadde du lest alt jeg har skrevet så forhåpentligvis hadde du skjønt hvorfor det ikke er så enkelt som du tenker det er. Hva gjør du når du vet at eneste løsningen til å komme seg videre, er å eksludere henne fra livet ditt, men samtidig får høre fra henne at hun kommer til å ta livet sitt om hun mister meg?

 

Verden finnes i flere farger enn sort og hvitt.

Lenke til kommentar
Gjest Gjest lakabodl

1) Jeg har sett deg helt siden barneskolen, og ser deg enda. Du var ikke, og er ikke, usynlig.

2) Dropp henne. Det fører ikke noe med seg.

 

-------------

 

Du har kjent henne i mer enn fem år. Det største klimakset i forholdet var når dere rotet, og enda fullere enn meg (!!!). Regner med at du husker hvor lenge jeg satt med henne, innelåst på dassen, før på kvelden. Tårene rant og hun sa akkurat det du skriver her. At du så henne. At du er den viktige i livet hennes. Men phuck that. Husker du òg hva hun sa om at hun ikke kunne tenke seg noe forhold? "Ikke nå", sa hun. "Jeg ser på han som en venn, trenger han som en venn, til jeg er ferdig med vgs". Vel. Hun er det nå. Du er det nå. Hva har skjedd? Hun drar med seg dene ene jævla flammen etter den andre, og gråter til deg etterpå. Du har ikke godt av det. Det går alt for fuckings langt inn på deg. Jeg ser selv hvordan hun stadig tapper deg for energi, og overlesser deg med psykisk dritt som hun strengt tatt ikke kunne ha kastet på en værre person. Hun forteller det til deg. TIL DEG. VEL VITENDE OM HVA DU FØLER. Hun har fått det banket inn i skallen. Jeg fortalte henne hver jævla lille ting. Hvordan hun fucket det opp for deg ved å oppføre seg slik. "men jeg vil ikke miste han, etter vgs, vi ser hvordan det går etter vgs".

 

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Dropp henne. Hun er ikke sunn for deg. Jeg vet hvordan det er. Jeg vet jævlig godt hvordan det er. Du kjenner meg. Jeg har hatt, og har, mine "onitis", her i live. Marianne. Helene. Oda. Hva faen tenkte jeg på? Hva faen tenker jeg på?

 

Ta Helene som et eksempel. Jeg har skuffet henne ganske mye ut av livet mitt nå. Snakker nesten ikke med henne. Vi utvekslet noen ord idag, og det var bare irriterende. Virkelig. Vondt. Hva hjelper? Å ikke gjøre det igjen. Få henne vekk.

 

Du har overbevist deg om at du trenger henne. Du har klart å dytte henne vekk i perioder, hun har dyttet deg vekk i perioder, men BOOM: Meldinger som; "XXX ringe og sa *blablabla*". Eller: "xxx har funnet seg en ny flamme, faen", tikker inn og resett knappen trykkes på. Det hele er ganske forståelig egentlig. Hvem vil ikke ha det de ikke kan få?

 

Hun er en stjerne. Det er hun. Det var Oda for meg og. Uangripelig. Ungåelig. Unåelig. Men jeg klarte det til slutt. Jeg klarte å strekke meg etter den forpulte stjernen, og hva skjedde? Jeg svei hånden - og det noe så jævlig.

 

Du vet selv hvor langvarige forholdene hennes har vært. Hvor lenge vil et eventuelt forhold mellom dere være? Orker du det? Først himmelen, så helvete? Alle de flammene hun har dratt med seg vil være ingenting i forhold om du møter henne på gaten med en ny en, vel vitende om at hun dumpet deg til fordel for han.

 

Du er nok en gang i veikrysset, med skiltet: "Fortsette her", pekende bakover. "Finne seg en ny", til venstre og høgre, samt: "Komme over det", pekende fremmover. Hva skal du velge nå?

 

Jeg sier ikke dette for å være slem, eller jævlig. Jeg sier ikke at det jeg sier er rett, det er mer som en konklusjon å regne. En konklusjon basert på det jeg har sett, og opplevd, de siste 5 årene jeg har kjent deg. De siste 5 årene du har kjent henne. Hun er en hengemyr. Du ser selv hvordan det går! Tror du virkelig at cipralexen hadde vært så nødvendig om du ikke hadde henne tilstede som stadig sparker deg ned i gjørmen?

 

Dette ble hardt og personlig, men, herregud, jeg er glad i deg og vil ditt eget beste. Kvitt deg med henne. Vær så snill. Jeg vet det er vanskelig. Jeg vet hun er sjarmerende, men hun manipulerer deg, utnytter deg, og bruker deg som sin egen lille psykiske søppelbøtte hun aldri trenger å gå ut for å tømme, fordi den rett og slett bare moser deg sammen til konsentrert bæsj og frigjør plass til mer.

Lenke til kommentar
5 år? Ta deg sammen, det der blir rett og slett patetisk...

 

Takk du..

 

Hadde du lest alt jeg har skrevet så forhåpentligvis hadde du skjønt hvorfor det ikke er så enkelt som du tenker det er. Hva gjør du når du vet at eneste løsningen til å komme seg videre, er å eksludere henne fra livet ditt, men samtidig får høre fra henne at hun kommer til å ta livet sitt om hun mister meg?

 

Verden finnes i flere farger enn sort og hvitt.

 

 

Jeg tok meg tid til å lese alt du skrev, og du oppfører deg som en needy idiot som tror at hu kommer til å ta livet sitt om du ikke vil være der som en venn for hun, makan til vrøvl. Kom deg videre, det der bare ødelegger deg...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...