Jeg forteller om mobbingen...

[DaEvil1]

Man kan vite om både negative og positive effekter, men fokusere på de positive. Det at negative konsekvenser er mye større en positive gjør dette derfor til en form for selvbedrageri. Selvbedrageri som er positivt for en selv. Det virker som om du på trass ikke vil forstå hva jeg sier.

Jeg forstår hva du sier, jeg er bare grunnleggende uenig i det. Man kan ikke fortrenge det som opplevdes som negativt med mobbingen og ha et sunt forhold til seg selv. Hvordan kan denne formen for selvbedrag være positivt for personen som bedriver det ovenfor seg selv, men samtidig negativt når det presenteres for andre?

 

Nei, signalene kan ikke virke som hva som helst i tilfeller jeg sikter til. Hvis de kunne så hadde min bekymring vært grunnløs. Når uttalelser er basert på dette selvbedraget, som jeg nevner over, så må du se at vinklingen av mobbeerfaringen blir feil og kan sende ut signaler som ikke er positivt for mennesker som befinner seg i en nåværende mobbesituasjon. Men vi kan godt være uenige i hvor stor rolle disse signalene har. Personlig foretrekker jeg å overvurdere dem, fremfor å undervurdere dem...

Eh jo. Folk tolker ting dithen de vil tolke dem. Et "nåværende mobbeoffer" kan tolke en person som snakker om alt det negative som av en eller annen grunn skal ha påvirket personligheten sin, som at ting ikke vil bli bedre uansett. Akkurat som at mobbeofferet kan tolke det dithen at det er et positivt tegn fordi noen snakker om det. Man tolker ting avhengig av hvem man er, og hva man vil få ut av det man leser. Derfor verken overvurderer eller undervurderer jeg "signalene" som blir sendt. Jeg vurderer dem ikke i hele tatt fordi det er umulig å vite for meg hvilken retning de slår ut. Og da sitter jeg igjen med at ærlighet virker som den beste måten.

 

Som sagt; fremlegger man en sak basert på et selvbedrag, så vil innholdet man presenterer kunne være tilsvarende bedragersk for utenforstående.

 

Så hvorfor selvbedra seg selv til å begynne med? Hvorfor funker dette liksom hvis man gjør det med seg selv i motsetning til når man selvbedrar seg selv fremfor andre? Dette høres direkte inkonsistent ut for meg.

[MathiasT-S]

Dette her var fantastisk skrevet og jeg har enorm respekt for mennesker som deg. Stå på!

[V5R1X]

I fare for å gjenta meg selv... Å fokusere på det lille positive utfallet av mobbing er bedre enn å fokusere på den ufattelige mengden med negative hendelser. Å se lyst på en sak, er bedre enn å se mørkt på en, for en egen mentale helses skyld. Nå har jeg forklart hvorfor dette er positivt for en selv.

 

Nå skal jeg forklare hvorfor det mest sannsynlig ikke er sunt for en nåværende mobber å høre det positive fokuset fra et eks-mobbeoffer. Mobbeofre er allerede i en håpløs mental situasjon. Det å føle seg maktesløs overfor mobbere gjør at mange ser innover, begynner å se på seg selv som årsaken til mobbingen. Er det noe man kan gjøre annerledes og/eller endre hos seg selv.. osv. Når eks-mobbeOFRE fokuserer på det positive utfallet mobbingen medførte vil dette indirekte bidra til et bittelite positivt syn på mobbing. Når mobbing i det minste grann blir fremstilt som noe positivt, så kan dette sende signaler som ikke mobbeofre har godt av. Å høre alt pjattet om at man kommer sterkere ut av mobbingen osv., er ikke videre konstruktivt for en mobbet person. For et nåværende mobbeoffer vil dette fokuset dreie synet på mobbing i en positiv retning som er i sterk kontrast med situasjonen mobbeofferet befinner seg i. Et mobbeoffers hat mot mobbing blir dermed motarbeidet. En håpløs situasjon blir mer håpløs.

 

Et mobbeoffer tar til slutt takke med at dette er noe man bare må holde ut. Dette er noe det kommer noe positivt utav skal du nok se. Det er mobberne det er synd på, det er disse som har problemer. Ens personlighet tilegner seg positive egenskaper som empati o.l. Signaler om aksept blir sendt.

 

Som sagt, det er enkelt å se hvordan et slikt fokus kan hjelpe eks-mobbeofre å døyve minnene fra en mobbeperiode. Men jeg har i hvert fall ingen problemer med å se hvordan slik et fokus kan påvirke nåværende mobbeofre i negativ retning.

Endret 19. mai 2009 av J-Core

[DaEvil1]

I fare for å gjenta meg selv... Å fokusere på det lille positive utfallet av mobbing er bedre enn å fokusere på den ufattelige mengden med negative hendelser. Å se lyst på en sak, er bedre enn å se mørkt på en, for en egen mentale helses skyld. Nå har jeg forklart hvorfor dette er positivt for en selv.

Du har forklart at å se positivt på en sak er bedre enn å se negativt på en sak. Hva dette har med selvbedrag å gjøre, har jeg ingen anelse om.

 

Nå skal jeg forklare hvorfor det mest sannsynlig ikke er sunt for en nåværende mobber å høre det positive fokuset fra et eks-mobbeoffer. Mobbeofre er allerede i en håpløs mental situasjon. Det å føle seg maktesløs overfor mobbere gjør at mange ser innover, begynner å se på seg selv som årsaken til mobbingen. Er det noe man kan gjøre annerledes og/eller endre hos seg selv.. osv. Når eks-mobbere fokuserer på det positive utfallet mobbingen medførte vil dette indirekte bidra til et bittelite positivt syn på mobbing. Når mobbing i det minste grann blir fremstilt som noe positivt, så kan dette sende signaler som ikke mobbeofre har godt av. Å høre alt pjattet om at man kommer sterkere ut av mobbingen osv., er ikke videre konstruktivt for en mobbet person. For et nåværende mobbeoffer vil dette fokuset dreie synet på mobbing i en positiv retning som er i sterk kontrast med situasjonen mobbeofferet befinner seg i. Et mobbeoffers hat mot mobbing blir dermed motarbeidet. En håpløs situasjon blir mer håpløs.

At folk sier de er blitt den personen de er i dag delvis på grunn av at mobbingen, og at de liker den personen de er, skal skjules fordi mobbere av en eller annen uviss grunn skal bli mer motivert til å mobbe på grunn av det, høres aldeles fjernt ut for meg. Folk mobber ikke andre personer fordi de vil at de skal bli bedre personer. De som mobber vil i verste fall bruke dette som en unnskyldning for det de gjør. Og det er ikke noe problem da de vil finne unnskyldningene sine for det de gjør andre steder om de ikke finner derfra, derfor ser jeg ikke noe problem med å være ærlig angående emnet.

 

Et mobbeoffer tar til slutt takke med at dette er noe man bare må holde ut. Dette er noe det kommer noe positivt utav skal du nok se. Det er mobberne det er synd på, det er disse som har problemer. Ens personlighet tilegner seg positive egenskaper som empati o.l. Signaler om aksept blir sendt.

Mobbeoffere reagerer ikke likt på mobbing. Mobbing gjør ikke nødvendigvis at de og de egenskapene blir fremhevet. Det er ikke alle mobbeoffre som tar til takke med at man bare må "holde ut" dette.

 

Som sagt, det er enkelt å se hvordan et slikt fokus kan hjelpe eks-mobbeofre å døyve minnene fra en mobbeperiode. Men jeg har i hvert fall ingen problemer med å se hvordan slik et fokus kan påvirke nåværende mobbeofre i negativ retning.

Det er absolutt ingen grunn til at man skal måtte "døyve minnene". Da kommer de bare tilbake sterkere når man er uforberedt. Hvis man skal ha noen sjans til å komme over noe slikt, må man rett og slett angripe minnene og finne ut av hvorfor det betød så mye for en da, og om det betyr like mye nå, og hva det har gjort med en, og om man vil være den personen man er blitt til i dag. Hvis man døyver (les: prøver å ignorere) problemer man har i henhold til det at man har blitt mobbet, får man ihvertfall ikke noe bedre syn på seg selv eller noe mere innsikt i hva mobbingen har gjort med en. Det blir som å døyve fyllasyken ved hjelp av å drikke seg full før den slår til. Det holder bare ikke i lengden.

[V5R1X]

Jeg ser at jeg har skrevet feil hvor jeg skrev eks-mobbere... jeg mente eks-mobbeofre... Rettet det nå.

 

Jeg tror du har misforstått ordet "døyve". Dette har ingenting med ignorering å gjøre...

 

Du har forklart at å se positivt på en sak er bedre enn å se negativt på en sak. Hva dette har med selvbedrag å gjøre, har jeg ingen anelse om.

 

Jeg har forklart det godt nok i mine tidligere innlegg. Saumfar dem og du vil forstå... omsider.

 

Mobbeoffere reagerer ikke likt på mobbing. Mobbing gjør ikke nødvendigvis at de og de egenskapene blir fremhevet. Det er ikke alle mobbeoffre som tar til takke med at man bare må "holde ut" dette.

 

Jeg uttaler meg selvsagt på generelt grunnlag, hvis dette ikke var åpenbart. Jeg har aldri hevdet at mobbeofre reagerer likt på noen som helst måte.

Endret 19. mai 2009 av J-Core

[DaEvil1]

Jeg tror du har misforstått ordet "døyve". Dette har ingenting med ignorering å gjøre...

 

Hvis man skal "døyve" de dårlige minnene, må man ignorere dem. Jeg ser ingen annen måte å "døyve" dårlige minner på.

 

Jeg har forklart det godt nok i mine tidligere innlegg. Saumfar dem og du vil forstå... omsider.

Ehm, eneste "forklaringen" jeg finner er at du sier at når man fokuserer på positive ting er dette en form for selvbedrageri. Jeg forstår fortsatt ikke sammenhengen mellom disse to utover at du har postulert at de henger sammen.

 

Jeg uttaler meg selvsagt på generelt grunnlag, hvis dette ikke var åpenbart. Jeg har aldri hevdet at mobbeofre reagerer likt på noen som helst måte.

Det var mer enn åpenbart at du uttalte deg på et generelt grunnlag, hvilket er grunnen til at jeg svarte slik jeg svarte. Generalisering funker dårlig når det er snakk om menneskelig psykologi. Det er en grunn til at det er anbefalt at man oppsøker psykolog/psykiater hvis man har psykiske problemer. Det er fordi man er nødt til å dømme alt på en case-to-case basis. Derfor blir generalisering på hvordan mobbing påvirker en person direkte feil.

[jaxawier]

Trådstarte: bra!

Sen på generell basis, er vel like mange måter å takle mobbing på som det er mennesker, og hvis noen finner måter som funker for dem er det bare velstand, samme faen hva s,k eksperter skulle mene.

[Samuro]

Hei igjen,

 

Jeg vil bare først starte ved å si tusen takk for utrolig mange og hyggelige tilbakemeldinger. Det er svært godt å se at min erindring har vært et godt bidrag.

 

Så vil jeg bare høre i full fart om jeg kan få lov til å sitere noen av dere på bloggen? Det er mange verdifulle og positive kommentarer her som jeg gjerne skulle lagt inn der for minnenes skyld, og kan vi ikke si det slik at dere som IKKE ønsker det, gir beskjed? Jeg kommer ikke til å legge ut selve diskusjonen som går på hvorvidt mobbing kan oppfattes som positivt eller ei, men heller konkrete tilbakemeldinger og egne historier. Jeg legger dem inn som egne kommentarer, og med Diskusjon.no-brukernavnet deres - kun for min egen del. Jeg kommer også til å sende en melding til de av dere som har brukernavn - slik at dere uansett får muligheten til å be meg ta den bort om det ønskes.

 

Så - til diskusjonen:

Hver enkelt som har blitt mobbet har sin egen oppfatning av hva det har gjort med/for personen. Ingen andre kan komme utenfra og hevde at de vet bedre hva som gjelder for vedkommende, enn personen selv kan. Jeg syns det er alt for mye av dette her i tråden, og jeg protesterer hardnakket mot alle som prøver å fortelle meg at jeg tar feil om min egen oppfatning. Det har ingen rett til, rett og slett. Jeg ER glad for at min fortid har gjort meg i stand til å hjelpe andre som blir mobbet, stille opp for dem, VITE hva jeg snakker om, være et eksempel på en som har gått fra dårlig til positiv selvfølelse, og så mye annet.

 

Det er helt greit at andre har andre erfaringer, og for de som har en utelukkende negativ opplevelse så er det mye som kan sies om det. En ting er sikkert - dere er ikke alene. Tilbakemeldingene her i posten har vist meg at jeg ikke er alene selv.

 

Jeg forstår at noen syns konseptet er vanskelig å svelge - men dere må kunne akseptere at vonde hendelser kan få positive følger. Jeg prøver på ingen måte å rettferdiggjøre mobbing, for det går ikke an. Jeg tror mange er fantastiske mennesker selv uten å ha blitt mobbet. Jeg sier bare at for MEG så er det en ting ved min fortid jeg takker for idag.

[neadii]

Kjenner meg godt igjen i mye av det der. Spesielt fra barnskolen. Ungdomskolen var roligere, men blei fortsatt mye mobba der. Digger at alt er over, videregående er så avslappende. Jeg har bare nye venner, som respekterer meg for den jeg er. Men det virker som om all mobbing foregår mest på barne- og ungdomsskolen. Videregående virker mer "voksent" og folk har slutta med det barnslige dritet der de plager alle andre, men finnes unntak der folk blir mobba på vgs. og så klart.. Meget pent skrevet forresten.

[Gjest 7. klasse gutt]

Jeg tror det er altfor mange skoler i landet som har lærere som driter f... i at elever blir mobbet.

 

Det er mange tilfeller av dette på skolen min. Jeg trenger bra mange hender for å telle på fingrene når noen har blitt mobbet/plaget og lærerne vender ræva til situasjonen, eller står rett ved siden av og bare driter i det.

 

Det hjelper ikke å si fra, neida, "jeg skal ta det opp/tenke på det" MY ASS! som om det skjedde. Til slutt gidder ikke mobbe-ofrene å si fra lenger.

[V5R1X]

Generalisering funker dårlig når det er snakk om menneskelig psykologi.

 

Psykologi er tydeligvis ikke ditt felt... Les en håndfull psykologibøker og du vil få en aha-opplevelse.

 

Det er en grunn til at det er anbefalt at man oppsøker psykolog/psykiater hvis man har psykiske problemer. Det er fordi man er nødt til å dømme alt på en case-to-case basis.

 

#1: Dette er irrelevant for diskusjonen. #2: Skal man diagnostisere en psykisk lidelse oppsøker man kvalifisert personell. #3: Et mobbeoffer kan føle seg påvirket av mobbing uten å ha et psykisk problem som krever diagnostisering. #4: Derfor #1

 

Derfor blir generalisering på hvordan mobbing påvirker en person direkte feil.

 

Hva i all verden babler du om? Jeg snakker om generalisering mht. hvordan positivt fokus fra eks-mobbere påvirker nåværende mobbeofre.

 

Jeg gir opp å diskutere med deg da du mangler bakgrunnskunnskap vedr. emnet. Jeg kommer ikke til å svare deg mer i denne diskusjonen.

[DaEvil1]

Psykologi er tydeligvis ikke ditt felt... Les en håndfull psykologibøker og du vil få en aha-opplevelse.

Det var jo saklig... Hvis du vil gi meg en a-ha opplevelse, hadde det hjulpet om du hadde noe (helst akademisk) litteratur til å referere hvor jeg tok feil. Det har ingen nytteverdi å si "les noen psykologibøker du, så vil du bli klokere".

 

#1: Dette er irrelevant for diskusjonen. #2: Skal man diagnostisere en psykisk lidelse oppsøker man kvalifisert personell. #3: Et mobbeoffer kan føle seg påvirket av mobbing uten å ha et psykisk problem som krever diagnostisering. #4: Derfor #1

 

Så fordi ikke alle mobbeoffer trenger psykisk hjelp, så er det irrellevant? Mitt argument bestod ikke av en slik postulasjon. Dette var bare for å underbygge at psykisk helsevesen ikke fungerer i generaliseringer uten å ha vurdert det enkelte tilfellet.

 

Hva i all verden babler du om? Jeg snakker om generalisering mht. hvordan positivt fokus fra eks-mobbere påvirker nåværende mobbeofre.

Du snakker om generalisering med hensyn på mobbeoffres spesifikke psykologi.

 

Jeg gir opp å diskutere med deg da du mangler bakgrunnskunnskap vedr. emnet. Jeg kommer ikke til å svare deg mer i denne diskusjonen.

Hvis du sier så... Jeg mangler ikke bakgrunnskunnskap i denne tråden. Hvis du vil vite hvilken jeg har, er jeg mer enn klar til å fortelle deg hvilken jeg har. Det skuffer meg at du anklager meg for å mangle bakgrunnskunnskap når jeg i flere tilfeller har spurt deg om å utdype hva du mener, men istedet svarer med å repetere det jeg spurte om du kunne utgreie, og når jeg ikke tar dette for god fisk, så anklager du meg for å mangle bakgrunnskunnskap.

 

Hvis du vil ha en debatt hvor motdebattant og du kan oppnå forståelse, så har jeg en kjapp sjekkliste til deg som jeg håper du kan se over uten å ignorere:

 

1: Hvis noen spør om en utgreining angående noe du har sag, så ta hensyn til dette spørsmålet, og tenk igjennom det. Så svarer du på en måte som kan hjelpe mest mulig til forståelse for motdebattanten.

 

2: Ikke vær avvisende bare fordi motdebattant ikke godtar argumentene dine. Hvis du føler at motdebattant tar feil, vær saklig, og referer til fakte/logikk etc som viser dette.

 

3: Ikke anta når du ikke har grunn til det. Å kalle noen "kunnskapsløs" i en debatt hvor de meste som har blitt diskutert er klarifikasjoner angående hva som blir ment, er ikke progressivt med tanke på debatten.

Endret 20. mai 2009 av Hwoarang

[Gjest Slettet+9817234daf]

Jeg har et spørsmål til deg, trådstarter. Hvordan forklarer du disse to sitatene?

 

Fra Jeg forteller om mobbingen

 

Ungdomsskolen ble selve marerittet. I alle fall de to første årene.

 

Fra dagen jeg tok i mot..

 

Uansett, etterhvert som jeg ble “eldre”, og kom over i “fjortenårsstadiet”, så fant jeg plutselig ut at det absolutt ikke kunne finnes noen logiske grunner til å tro at Gud finnes. (...) Jeg hadde det for øvrig selv fantastisk med meg selv, og følte derfor ingen grunn til å trenge Gud. Jeg hadde god selvtillitt, en god del venner, levde et godt liv og hadde fremtidsplanene klare. Jeg var rett og slett svært fornøyd slik situasjonen var :-)

 

Ble ikke du mobbet gjennom "fjortenårsstadiet"?

[Samuro]

Ble ikke du mobbet gjennom "fjortenårsstadiet"?

Det er et tidshopp der, som (jeg nå ser) at ikke kommer så tydelig frem. Jeg ble kristen igjen som 19-åring, og det er da jeg hadde det godt. Jeg beklager forvirringen, men takker for at du leser bloggen min så nøye

[Gjest Slettet+9817234daf]

Ja, det var et kompliment til deg, sånn i bunn og grunn. Jeg måtte lese teksten ferdig og med tanke på at bloggen din var langt over snittet utseendemessig, loket jeg litt

[Samuro]

Ja, det var et kompliment til deg, sånn i bunn og grunn. Jeg måtte lese teksten ferdig og med tanke på at bloggen din var langt over snittet utseendemessig, loket jeg litt

Hjertelig takk Glad du liker utseendet, og du er naturligvis hjertelig velkommen tilbake til bloggen når som helst