Jeg har ingen venner. 17 år.

[NicolasDarvas]

(Godt innlegg Mattivc!)

 

Du skal ikke bry deg om å være så snill hele tiden, tenk på at det er veldig mye av grunnen til at du ikke har venner. Ganske ulogisk i seg selv det da, men du er livredd for hva alle andre tror og tenker om deg. Du tenker på hva de tenker, de tenker hva du tenker, så du er ikke akkuratt unik.

 

Man skal ikke være slem heller, men øv inn en rutine på at uansett hva du sier, så er det ikke dumt og du er ikke teit og ikke ha det som en vane å analysere alt. Det burde ikke være et problem, du sier selv at du ikke helt er klar over at du har så korte sosiale antenner. Uansett, hvor mye teit og idiotisk er det ikke alle andre stadig vekk sier, men du (psykologisk sett) skriver det ikke ned på en lapp og stempler den for evig tid på disse personene. Det er stort sett glemt noen minutter etterpå. Og dette er i verste fall, med mindre du bor under en stein og har klart å spy ut noe som virkelig setter seg i teppet.

 

Og som nevnt så er en fritidsaktivitet kanskje et velig godt råd også. Fotball det beste. Uansett om du liker det eller ikke. Du trenger ikke å like fotball, men det jeg vet du liker, er å ha en bra kropp, bra kondisjon, venner, følelsen av å være en del av et lag. Der er dere avhengige av hverandre i kamper for å vinne, derfor vil du ikke oppleve å bli utstøtt på noe vis, men bli løftet opp og fram.

 

Det øker selvtilliten et par hakk når du nikker inn den umulige ballen rett inn i hjørnet, folk jubler og klapper for deg og alle lagkameratene løper mot deg for å løfte deg opp i glede over at du reddet laget fra tap.

[Toppris]

Jøss, nesten et år gammel denne tråden nå ja.

 

Nå er jeg VELDIG interessert i å få høre fra dere som har skrevet her, om hvordan dere har det! Har dere hatt noen framgang?

 

Evt. kan dere kanskje fortelle om hva hemmeligheten deres var

 

Håper det har gått bra det siste året for dere!

[Christoffero89]

ingen venner? jeg startet nylig i en ny frikirke og har fått hel gjeng med nye venner. nesten 20 stk;) hva med å prøve det?

[QBab]

Mine innlegg.

 

Edit: Dette skal vi ordne TS. Ingen problem

Endret 4. juni 2010 av QBab

[Raudridder]

Lol frikirke.

[QBab]

Hvordan går det med venneskapingen?

Jeg arrangerer forumtreff, så til alle som vil ta skjeen i en annen hånd og skaffe seg litt venner... DETTE er tiden å slå til på! Ikke skuff deg selv med å bli sittende igjen på gjerdet.

Ta ansvar for deres eget sosial liv og møt opp!

PS: Forumtreff er det minst skumle i verden.

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1237751

 

Ser dere der!

[Gjest Amund]

Hvor intelligent er du? Hvor lett lærer du?

 

prøv en ting, dersom den tingen ikke funker for deg, da hjelper det ikke å prøve hardere på akkurat det samme.

 

Du kan du vel gå på byen nå. Jeg gidder ikke alltid ordne meg med noe vors før jeg går på byen, så da går jeg på byen alene. Det går helt fint å gå ut alene.

 

Når du da har kommet deg ut på byen, har du kommet ganske langt. Finn et sted du liker, og så kan du ha det som "stam sted". Det bør du gjør i løpet av første kvelden ute, altså finne et sted du liker. Liker du mye bråk, liker du å ha det rolig, liker du å være et sted med mange mennesker? Bare finn et sted du liker.

 

Når du har funnet det "ditt sted", så bør du se litt nøyere rundt inne der. Du bør få med deg hvilke andre som også er på det stedet. Trolig er det noen der som liker noe av det samme som du gjør. Når du er der, så hold deg til en bar. Ikke vims rundt. Snakk til bartenderen når du bestiller. Ikke ha en dyp samtale, men mer i retning: hei, vært fint om jeg kunne fått en øl (eller hva du drikker). Neste gang du bestiller blir det vel mer i retning: hei, tar det samme som sist jeg. Så tenker bartenderen litt, og kanskje du er husket, men det er tvilsomt og du må si det en gang til. Gangen etter det: Hei, husker du hva jeg vil ha eller? Nesten helt sikker på at bartenderen husker deg nå, gitt at du ikke bestiller 1 øl annenhver time. Om bartenderen husker deg, så kan du si noe slikt som: ikke dårlig, gi et aksepterende nikk, og gi litt mer tips enn vanlig (ikke 1 kroner mer, men så mye at bartenderen legger merke til det).

 

Så ettersom dette er "ditt sted", så har du kun et mål, bli kjent med de ansatte. Dersom du prøver litt, og drikker det samme hver gang, så husker bartenderen hva du skal ha, og du kan bare gå opp til baren, gi et nikk, og bartenderen gir deg det du vil ha.

 

Det er forarbeid. Så skal man skaffe seg venner.

Når du står i baren, og det er litt kø. Start en samtale med den ved siden av deg. Fremdeles ikke en samtale om verdens problemer, men noe dere har til felles. Ettersom dere begge står i baren, og du ikke vet hvem den andre er, spør:"Hva er det du drikker?". Dersom du faktisk har gjort litt forarbeid, kan du stort sett garantere at bartenderen kommer til deg før bartenderen går til han/hun ved siden av. Ettersom bartenderen vet hva du vil ha, så er sjansen for at bartenderen bare henter det du skal ha og kommer med det. Når bartenderen kommer, kan du bestille for den andre. Si slikt som:"Hei, han/hun har lyst på en X", eller noe liknende.

 

Om du har kommet så langt som til hit, og du nå tenker: "Jeg vil ikke betale for noen andre sin drink", så kan du egentlig slutte å lese, for da har du ikke fått med deg poenget og du vil ikke prøve noe nytt for å få venner. Om du nå har noen venner, så er det flott, og du leser vel ikke dette uansett.

 

Nå om det er en jente som står ved siden av deg, så er det nesten garantert at hun tror du skal betale. Om det er en gutt, vil jeg tippe at det er 50/50, og mange gutter liker ikke at andre gutter kjøper ting til de på byen (tror de blir sjekket opp eller hva det nå er...). Så har du stort sett automatisk noe å snakke om. Enten om drikke som er blitt kjøpt, hva man har på seg av klær, hvordan det ser ut der inne, eller hvem man er med på dette stedet.

 

Så når den andre har fått drinken sin, bør samtalen ha vært i 20-30 sekunder. Og bør nødvendigvis ha kommet inn på hvem den andre er med, og hvem du er med. Da sier du ikke: "Jeg er en taper som er her alene", men noe i retning:"Jeg skal møte noen venner, men de har ikke kommet ennå".

 

Dersom du har hatt en hyggelig tone, og et liten smil om munnen, burde du få tilbud om å vente sammen med den andre personen og vennegjengen han/hun er med. Så kjenner du plutselig noen bittelitt. Ettersom det er en vennegjeng fra før, er det ikke noe press på at du skal holde samtalen i gang ettersom de trolig klarer det helt alene. Så om du klarer å si noe når "det er din tur", så er du godt i gang.

 

Nå kommer det tilbake til hvor intelligent du er og hvor fort du lærer. Du bør kunne bittelitt om ALT. Og det nytter ikke med:"Jeg har ikke interesse av fotball". Dersom samtalen er om fotball, så MÅ du kunne noe om fotball. Dersom samtalen er om isdans, må du kunne litt om isdans. Akkurat den med isdans er vel ikke høyt trolig, men slikt som at Sonja Hennie er den eneste norske kvinnelige OL deltaker med gull fra tre forskjellige olympiske leker, er sikkert en ting man kan fyre inn i samtalen på et tidspunkt. Ettersom alle i verden kan knyttes sammen ved kjennskap gjennom 7 ledd, så bør det være muligheter for at venner av de du møtte, eller venner av venner til de du møtte, eller venner av venner av venner til de du møtte er noen du passer full og helt med. og om du ikke får til å snakke om alt mulig, så må du bare prøve litt hardere. Lær deg alle svarene i et Trivial pursuit spill, geni eller noe annet. Du kan nok ikke tro hvor nyttig det er å kunne masse ubrukelige ting i en sosial sammenheng, som igjen tilsier at de ikke er helt ubrukelige... Og om du nå tenker:"Jeg vil ikke vite alt mulig unyttig", så får du prøve noe annet, og jeg har akkurat brukt altfor lang tid på å hjelpe deg... om dette hjelper deg på noen måte, så hadde det vært hyggelig om du ga tilbakemelding på det.

 

mvh Amund

www (dot) slackhax (dot) com

[€uropa]

Jøss, nesten et år gammel denne tråden nå ja.

 

Nå er jeg VELDIG interessert i å få høre fra dere som har skrevet her, om hvordan dere har det! Har dere hatt noen framgang?

 

Evt. kan dere kanskje fortelle om hva hemmeligheten deres var

 

Håper det har gått bra det siste året for dere!

 

Jeg skrev ikke i denne tråden, men jeg husker den og trådstarteren kunne like gjerne vært meg for et år siden. Jeg var 16 år gammel, gikk i 10. klasse og hadde ikke gjort noe sosialt utenfor skoletiden på lang, lang tid.

 

I slutten av juli 2009 flyttet jeg til en annen by. Hensikten var hovedsakelig å treffe nye mennesker. Jeg var bestemt på at jeg skulle gå ut av videregående med flere venner enn jeg hadde høstet i løpet av ungdomsskolen. Når man er blant mange mennesker, er det altfor lett å bare henge seg på dem man kjenner litt fra før av. Ved at jeg flyttet til en annen by i et annet fylke og begynte på en videregående skole der jeg ikke kjente noen, tvang jeg meg selv til å ta kontakt med nye mennesker. Jeg har fått mange nye erfaringer dette skoleåret. Noen av dem virker kanskje litt merkelige, men det ligger en historie bak hver av dem, og jeg er overbevist om at ingen av dem ville hendt hvis det ikke var for den første uka på videregående, da jeg våget å ta sjansen på å bli kjent med nye mennesker.

 

Fest

Volleyball

Hull i øret

Reklamefilm på operaen

Tape 400 kroner på å låne bort mobil

Hjemmebrent

Trening

Ulovlig passasjer på scooter

Debutt som hobbyfrisør

Spy i et boblebad

Pisse på motorbåt

Bli slått

Få brunfarge

8 timers handletur med jenter

 

Dette er de mest minneverdige nye erfaringene jeg har hatt dette året. Noen har vært mer positive enn andre, men jeg har ikke angret et sekund på at jeg valgte å ta en ny retning i livet.

Endret 1. juli 2010 av Zarac

[Gjest CLASSIFIED]

Serriøst, du trenger bare deg selv. Ingen andre, du er bare idiot hvis du har lyst til å være ute med masse folk å feste å sånn. Du burde få deg ipod hvis du ikke har det, skaff deg masse Hip-Hop eller noe du liker og sett deg å hør på det hele dagen. Oppdater deg på de nyeste spillene og heller ta det å møte noen som "fett det" men jeg kan jo sitte inne. Trust me, 17 år og jeg har ikke noe problemer med å være aleine. Vel jo, jeg blir helt gal av det egentlig.

[snartenkt]

Beklager hvis dette er svart på allerede, men hva er interessene dine, TS?

 

Hei der.

 

Jeg satt tidligere i kveld og tenkte nøyaktig det samme. Hjemme med familien på 16.mai.

Det du skriver er som å lese om meg, så du er ikke alene.

 

Jeg har aldri rørt alkohol, og har heller ikke røyket/snust. (aner ikke om du gjør/har prøvd noe av dette.) Noe som gjør at jeg ikke naturlig får venner gjennom drikkefester her på landet, for våre personligheter går rett og slett i klinsj, jeg kjenner faktisk INGEN som jeg i det hele tatt kunne tenkt meg å tilbringe en hel dag med. Jeg lurer på hvor mine likemenn befinner seg! Dog er jeg heldig som har en del "shallow friends" gjennom fotballen og at jeg faktisk har talent for fotball.

 

Jeg klarer ikke helt å like de utrolig selvsikre og spydige typene som går i klassen min. Typer som er homofobe, som kun snakker om hvor mange damer de har pult og sex-historier. Der sier det stopp for meg, og jeg kan bare ikke skjønne hvordan folk kan være så overfladiske, idiotiske og tåpelige. Hvor er respekten for andre?

 

Nå aner jeg ikke hvordan dette skal hjelpe deg, og dette var kanskje ikke noe svar til deg, men det var godt for min egen del å få skrevet det ned. Har tross alt tenkt på dette i hele kveld. Men jeg prøver å tenke at jeg kun er 17 år. Hvordan vil jeg ha det om tre år, for eksempel? Vil jeg gå på universitet? Kanksje jeg innen den tid har flyttet, truffet ei jente, fått venner og virkelig lever livet. Jeg tror det.

Bare hold ut. Når du begynner å f.eks. studere noe vil du møte nye mennesker. Og da vil de kanskje være litt mer voksne.

[schtrongl]

Uff, uff... Mye selvsadisme her inne gitt...

TS og h*ns like bør lære seg å være seg selv og ikke bekymre seg så mye om hva verden rundt de synes eller å prøve å få seg venner bare for å virke normal. Dette vil jeg kalle sadisme både mot seg selv og mot andre som man bruker som skalkeskjul for å fremstå som normale. Det kan jo hende den personen bare er høflig eller skjønner hva som er problemet og ikke vil være ufin ved å nekte deg samværet. Slik TS begynner de første postene skulle en jo nesten tro at han sitter å ser i veggen hele dagen. Det må da være noe, uansett hvor spesielt eller kjedelig det enn måtte være, som kan tiltrekke ens interesse. Om dette så er helt meningsløse ting som han vet ikke er spesielt, eller som ikke generer venner, hva så?

 

Selv er jeg ingen utpreget sosial person. Jeg hater å preike svada med folk og skyr folk som preiker svada til meg. Jeg har aldri hatt problemer med å få venner, men har aldri prøvd å få mange heller. Jeg merker at mange av de er uinteresante og så lenge jeg ikke føler det utveksles noe av relevans eller hvis det er fordi de må få litt sosial tilfredsstillelse kan du være ganske sikker på at jeg sakte men sikkert lar være å svare på telefoner eller har unnskyldninger klar på hvorfor jeg ikke har tid hvis jeg dulter borti de. Derimot er det noen som jeg synes er grei nok i små doser. Folk er forskjellige; noen forbruker energi i sosiale situasjoner mens andre derimot får energi fra dette. Jeg er en av de som føler jeg forbruker energi i sosiale situasjoner. Jeg liker også å diskutere med folk på tomannshånd, noe mer enn det føler jeg blir for uryddig.

 

Til og med ikke når jeg får alkohol innabords gidder jeg særlig mye pisspreik fra folk. Blir det derimot litt større mengder kan det meste bli interessant... Jeg respekterer fullt ut de som ikke føler for å drikke. Jeg har heller ingen problemer med å forklare folk at jeg rett og slett ikke gidder noen festing på nyttårsaften eller når firma har sosiale treff. Dette blir respektert. Jeg har det topp i mitt eget selskap for å si det sånn.

 

Jeg håper folk kan slutte å være en belastning for andre og forstå at det ikke er alle personlighetstyper som nødvendigvis trenger å være sosial konstant. Disse sosiale og mer eller mindre overfladiske svada-personene er ikke nødvendigvis noe å trakte etter.

 

Men husk, å sitte inne hele dagen setter betydelige begrensninger for hva en i teorien kan oppleve på det sosiale plant. Muligheten for å dulte borti noen som vil ha glede av ditt nærvær og som du har glede av, forsvinner nesten fullstendig.

 

Evt. kan man jo reise til et annet land, der man kan oppleve mye rart. Det er lett å starte litt løse samtaler ut i fra at du er i et annet land og fordi du kommer fra et annet land. Det er også ingen som kjenner deg der.

 

Etter mange forsøk har jeg endelig klart å funnet meg en dame det går greit å leve med. Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har gjort det slutt med etter kort tid fordi de rett og slett krevde for mye av meg. Jeg følte jeg rett og slett ble kvalt. Ikke nok med at de skulle være sammen og "fikk sitt", men å hele tiden ha kontroll på hvor jeg er, hva jeg gjør på, se på hotel-cesar eller så på Titanic (som er grei nok første gang man ser den), reise på hytten til familien, gå på ski osv. Slike damer som vil ha alt du er og forme deg etter hennes forgodtbefinnende for så å lage drama når hun ikke får det som hun vil ble rett og slett for mye for meg. Tar heller til takke med ei som snakker logisk, har egne interesser og som tåler litt avstand uten å lure på om det er "noe galt" hele tiden.

 

Stå på dere som føler slik som TS, men for all del ikke vær så sadistisk mot deres egen natur. Det er slik dere er og det er ingenting galt med dette. Ta tiden til hjelp og beveg dere ut. Vent til dere kommer dere i arbeidslivet så skal dere alltids få utløp for deres sosiale trang, og kjenne hvor digg det er å sitte seg forran godstolen og nyte sitt eget selskap og vite at man ikke trenger å se trynet i noen før over helgen.

 

Det vil gå seg til...

[Malux]

Du sier du har venner på skolen, knall! Ikke la det slutte der.

 

Det dummeste som kan skje er at dere drar hjem, for at du så skal sitte hjemme og jage'n et par timer før du sender en sms som "skjera?" "neh ingenting" "ok." det blir bare kleint. Prøv å dra dem med ut. Finn ut av interessene dems, og finn på noe. Om det så være spille biljard, kaste stein i glasshus, dra på fisketur, whatever. Om de har en interesse du ikke har prøvd ut før, som å spille volleyball eller golf liksom, så bli med dem og prøv. Kanskje du også liker det (: Ettersom dere finner på fler ting sammen, desto mer har dere å prate om og desto bedre venner blir dere. Kanskje blir du kjent med flere folk i prosessen, også.

[Konformisten]

Det er ikke greit å være helt venneløs, men selvforakt er roten til alt vondt. Det fører også til at man ser ned på folk som er i samme situasjon som en selv, og det vil jo ikke akkurat hjelpe. Det er selvfølgelig ikke noe galt i å være litt asosial (kanskje noe som gjelder flesteparten av forumets brukere?). Jeg tror et langsiktig vennskap forutsetter at man har noenlunde samme sosiale behov, for da vil en også ha felles forståelse for hverandres privatliv.

 

Jeg kan ikke se noen annen løsning enn å melde seg på et kurs, en skole eller en interessant fritidsaktivitet. Sannsynligheten for å møte likesinnede er vanligvis veldig stor.

[Gjest David]

Har ingen venner jeg heller, men hadde noen før. Jeg har aldri likt å være med flere personer på en gang, for da retter bare den personen jeg egentlig vil være med oppmerksomheten til den eller de andre. Sikkert fordi jeg er for uinteressant

[Roger865]

Til de som ikke har så mange venner sier jeg bare: Kom dere på fest! Da møter du mange ukjente og mange blir mere pratsomme og sosiale under påvirkning av alkohol

[Sitronsaft]

Enig med han over om at fest er et sted å møte nye folk, men av personlig erfaring er det få(ingen) av disse man på en måte er "venn" med senere (når festen er ferdig). Kommer vel litt an på festen.

[Schwarzkopf]

Blir litt vanskelig å komme seg på fest når man ikke har noen som inviterer dem dit. Det er liksom litt lettere sagt enn gjort for TS' del.

[Lemongrass]

Hvis du har lite å snakke om, prøv å oppfordre den andre til å snakke om seg selv, folk elsker å snakke om seg selv, og hvis du bare viser at du er interessert i det den forteller, vil den like deg godt. Hvem vet, kanskje denne personen klarer å få øynene dine opp for denne interessen, og da har du jo utrolig gode muligheter for å skape deg en venn der.

[jsc006]

hei du som ikke har venner. det er ikke noe galt å snakke om været, det er et av mine favoritttemaer. du bør diskutere oftere, og i tillegg snakke om mat tv og film.

[Gjest medlem-234265]

Slenger meg på denne tråden.. Er selv 17 år og har ingen skikkelige venner - har ikke vært hos noen (besøk, fest o.l) på flere år nå, noe jeg kan si plager meg litt. Er dog med på håndball, jobb og går på skolen, Vg1 - så møter jo folk.

 

Problemet er bare at det slutter der. Er dessverre en smart person (ser seriøst ikke hvorfor man er geek og nerd bare man vet litt mer - snakkes om 15 år!) og foreldre som ikke er strikte når det gjelder alkohol, snus og alt annet med aldersgrense. Dette gjør at jeg i utgangspunktet ikke ville ha vært noe særlig på fest - men blir ikke bedt uansett, så same shit Er litt sjenert av meg, noe som gjør at å snakke med en person utenom at jeg vet noe som helst om personen blir litt vanskelig. Er dog også stille av meg om jeg kjenner person(ene), men sliter ikke med å snakke om jeg ser jeg kan komme inn i samtalen eller bidra med noe annet i samtalen.

 

Skal sies at jeg er "all-accept" på skolen. Har et bekjentskap til en del av de populære gjennom håndball og jobb. Har derfor ingen problemer med å henge sammen med de "kule" (de som snuser og drikker) og snakke med de, men faller fort utenfor om da temaet blir fest eller noe annet jeg ikke er med på. Men jeg har samtidig innpass hos de som er mindre populære i klassen - selv om de populære (typisk nok) ser ned på dem. Er dessuten tilhenger av data, og spillet et avhengighetsskapende strategi-spill som jeg vil påstå har ødelagt en del, tst tst....

 

Oj, dette var da triste saker.

 

The solution!

 

Screw the rest, live your life! Drit i hva andre mener om deg til en viss grad, det er veldig viktig å være seg selv! En som ikke er en veldig god skuespiller har det veldig vanskelig å være komfertabel i situasjoner når man må spille en annen. Tør å slå deg litt mer løs, snakk med folk du bare så vidt har noe til felles mer! ikke sitt og hør på andre snakke og tenke for deg selv at du har noe å si, men velger å ikke si det høyt. Det er sånne situasjoner som gjør at du faller utenom "gruppen". Tør å åpne kjeften og vis litt initiativ - dette er en positiv egenskap som noen er født med, andre må lære den. Les gjerne noen bøker kroppsspråk og menneskelig oppførsel - man kan faktisk lære noe!

 

Men hvordan kan jeg si dette, jeg som ikke har venner på fritiden?

 

Jo, det er veldig viktig å ta et skritt om gangen. Ikke forvent å ta alt på en gang. Jeg har det veldig vanskelig å tro at at alle venneløse i denne tråden ikke har grunnlag for å få venner. Enten er man klar over at man har det, eller så man må ut å skaffe seg det. I min situasjon har jeg grunnlaget - men problemene er der. Det sitter i HODET! Sett deg ned i 10 min, tenk over hvor du vil og målene du har lyst til å oppnå. Skriv disse målene ned på en lapp og sleng på noen mellommål, så er du godt i gang. Du kan nå se hvilke problemer du har, og hva du kan gjøre/planer om å gjøre for å nå disse målene. Å være klar over hvordan sin egen situasjon er er det viktigste, du kan ikke forvente svar av folk på forum for å løse dine problemer - dette må du gjøre uteukkende av deg selv, med mulig veiledning av andre (--> forum).

 

For min del ble jeg klar over denne situasjonen for noen mnd siden. Jeg ble forelsket i ei jente i klassen og er ennå det. Problemet er jo hvordan skal det kunne bli noe mer om man er innelukket? Jenta er også "all-accept"; venner med de fleste, ei nokså populær jenta som man bare må like

Dette resulterte i at jeg lå i senga og tenkte over min situasjon. hvor jeg var i livet og hva jeg ville gjøre videre. Måtte jo prøve meg på jenta, you only live once! Jeg satte meg mål for hvordan jeg skulle komme meg ut av min egen boble og bli en del "gjengen" (ref: den populære gjengen, dog som en liten outsider --> ikke alle kan være like). Jeg satte som sagt konkrete mål, dag for dag hva som skulle skje. Noen situasjoner kom veldig beleilig, mens andre satte kjepper i hjulene. Shit happens, live with it. Men det krevde faktisk ikke mer enn noen dager før jeg oppdaget at boblen min var i ferd med å slå sprekker! I klassen har jeg fokusert på å snakke med jenter (hva er vel bedre trening for å kunne snakke med ei jente du er forelska i enn å snakke med andre jenter først?). Dessuten vil jeg si at det er viktig å gripe de situasjonene du får for å få venner (og en mulig kjæreste). Noen situasjoner kommer "utrolig" nok av seg selv, mens andre må nærmest lage selv. Jeg har f.eks planlagt kvelden før hva jeg gjøre på skolen dagen etter for å fremme min egen sak. Kall meg gal, men det fungerer - og gjør man det på en diskrê måte, blir du heller ikke oppfattet som gal

 

Oppsummert vil jeg si at det er viktig å være seg selv, men dog også veldig viktig å være tilpassningsdyktig! Lev ditt eget liv, vær mer åpen, vis initiativ og vis at du også kan være en del av de andre. Om du bryter denne barrikaden fra å kun være med deg selv til å bli mer åpen, så kommer resten mer eller mindre automatisk - vis at du er interessant! Du er unik, og det er ALLTID noen ute der for deg - bare å lete litt

 

og til de som lurer på hvorfor dette innlegget egentlig er skrevet: selvterapi. Utrolig godt å få skrevet det ned og slengt ut. Enda bedre om dette faktisk også kan hjelpe andre her

Om noen ønsker, mottas kommentarer med takk, både ris og ros