Jeg har ingen venner. 17 år.

[AlwaysSomething]

Hvor er det du bor? Du er jo 17 og kan allerede flytte ut om du vil. Flytte til en litt større by, kanskje. Eller kanskje en litt mindre?

 

Hvilke interesser har du? Kanskje begynne i en aktivitetsklubb eller noe annet for å treffe likesinnede?

[nomore]

Trådstarter og dere andre som meg som stiller i samme bås: hva er det dere vil høre? Hvilket svar er det dere søker etter?

 

Dere virker alle som oppegående mennesker. Hvorfor er dette egentlig et problem? Det høres kanskje i overkant krasst ut, men svaret på spørsmålet dere leter etter finner dere hos dere selv. Ikke vær et offer for miljøet dere er i, ta styring på livet deres og få det slik dere vil ha det! Eg hører mangen unnskyldninger og bortforklaringer. Eg vil høre løsninger. Og løsningene må komme fra dere selv.

 

Vi er ca 4.8 million mennesker i Norge. Det er plass til meg. Det er plass til gjestebrukeren med innlegg #37. Det er til og med plass til trådstarter. Er ikke det litt merkelig? Og samtidig litt betryggende?

 

Eg skal faktisk gi et svar. Finn deg selv og aksepter det. Vis det. Vær stolt over det. Vil dette gi dere venner? Nei. Men blir det venner av å sitte hjemme med familien? Blir det venner av å ikke ha fritidsaktiviter? Det er sjeldent nye venner kommer bankende på døren og spør om man vil være venner. Og om de så gjør så er man ofte så lavt nede at man finner på unnskyldninger for å fortsette slik. Det er en ond sirkel.

[Pepsi Max]

What he said

[Wisd0m]

Jeg tror du tenker for avansert. De vennene du har på skolen kunne du sikkert hatt som venner på fritiden også. Problemet ditt er nok at du tenker for mye uten og faktisk gjøre noe. Har du tenkt tanken at du burde ringt en av dem? Dersom du har gjort det burde du gjøre nettopp det i stedet for å vurdere frem og tilbake.

[Freedom1]

Jeg tror du tenker for avansert.

 

For negativt

[Cie]

Jeg forstår deg veldig godt TS, har man først havnet i den onde sirkelen der er det vanskelig å komme seg ut av den. Særlig når man i bunn og grunn ikke har så veldig lyst til å bli mer kjent med de få vennene man har (fordi man egentlig ikke passer sammen).

 

Nå har jeg heldigvis aldri vært helt venneløs, så sånn sett har jeg ikke det problemet du snakker om, men jeg er i utgangspunktet ganske sjenert, og sliter med å komme i kontakt med folk. Pga mye flytting grunnet skole har jeg heldigvis fått ganske god trening i å tilpasse meg nye situasjoner, og jeg har lært at man ikke er dømt til å være ensom og venneløs bare fordi man er sjenert og lite pratsom...

 

Jeg forstår at det er vanskelig å snakke med andre om helt vilkårlige ting når du egentlig ikke kjenner de. Greit nok det. Det viktige er at du likevel virker imøtekommende overfor andre! Smil til folk, svar skikkelig når de spør deg om noe (svarer du med enstavelsesord gir du uttrykk for at du ikke har interesse av å prate med folk), og still gjerne samme spørsmålet tilbake (når noen spør deg hvordan du har det kan det være greit å faktisk spørre de om det samme...) ha rett og slett en holdning som sier at du er trygg på deg selv og at du er en trivelig person selv om du ikke prater i hytt og pine i begynnelsen.

 

Man kan få haugevis av gode venner selv om man er sjenert eller innadvendt, rett og slett. Det kan bare ta litt ekstra tid.

 

Bortsett fra det må du rett og slett oppsøke steder der du kan bli kjent med andre også. Du bor jo i Bergen, her er det flust av muligheter!

 

Klatrekurs er en genial måte å bli kjent med andre på. Dykkekurs likeså. Da MÅ man kommunisere med de andre, og særlig på dykkerkurs blir stemningen ganske uhøytidelig blant en gjeng med nybegynnere.

 

Språkkurs kanskje - omså utenlands? Eller melde deg som frivillig i en organisasjon?

 

Eller hva med å rett og slett få deg en jobb? Få deg en litt sosial jobb - pizzarestaurant, en matvarebutikk, noe sånt. Og igjen, selv om du er stille av deg, vær IMØTEKOMMENDE! Smil og le, tving fram til sjarm selv om du holder kjeft. Du har det nok i deg du og!

 

Og ikke minst, flytt på deg når du er ferdig på vgs. Om du skal studere i Bergen, flytt i kollektiv. Ikke vær redd for å forlate det trygge redet. Vær med på fadderuker og meld deg gjerne opp som frivillig på ditt og datt.

 

Folkehøyskole er også et genialt alternativ - bare sørg for å velge en god skole og en spennende linje. Du skal være ekstremt innadvendt for å ikke få deg venner der.

 

Og ikke minst, gi ting TID! Jeg har som sagt flyttet en del selv og måttet begynne på bar bakke, og det viktigste jeg har lært er at jeg ikke må gi opp etter en måned i ensomhet. Det tar tid å utvikle gode vennskap og tillit, og man trenger gjerne litt øving i det og... Så ikke gi opp bare fordi du etter tre uker i ny jobb eller 2 måneder på ny skole ikke har funnet deg bestevenner ennå, bare prøv å være aktiv.

 

Hvis du bare bestemmer deg og slutter å stresse så vil det garantert ordne seg! Men du MÅ bestemme deg for å ta noen sjanser, og til og med mislykkes en del ganger. Husk at det -aldri- er for sent å få seg nye venner.

[Snorre]

Jeg kjenner godt til denne typen situasjon ja. Har selv et ganske lite vennenettverk. Har noen få gode venner bare. Hadde et ganske bra vennenettverk gjennom barneskolen, ungdomskolen og tildels videregående. Men etter det stakk en del av dem fra Bergen. Så da sitter jo jeg igjen med en del færre venner gidt. Problemet for min del er å bli kjent med nye folk. Synes ofte det er vanskelig å ta kontakt sånn uten videre. Å snakke om vilkårlige ting med folk jeg ikke kjenner så godt kan virke skummelt. Når jeg først har blitt litt kjent med folk har jeg dog lettere for å snakke med dem. Jeg tror nok det er mange som har problemer med å finne venner. Det er nok ikke så uvanlig.

 

Spørsmålet er jo hvordan man løser det. For min del skal jeg nok prøve å melde meg inn i en studentorganisasjon eller noe. Kanskje prøve å flytte inn i kollektiv snart. Man kan skaffe seg mange venner slik. Aktiviteter som er sosiale er alltid en grei måte å skaffe seg nye venner ville jeg tro. Hvis du er politisk interessert kan du for eksempel bli med i et ungdomsparti. Hvis du liker en bestemt sport er jo det noe å tenke på.-

[Sitronsaft]

Haha, jeg bor også i Bergen og føler jeg får mindre og mindre venner... Er 16 år, blir 17 om noen måneder. Nesten så vi skulle møtes alle sammen og funnet på noe!

[Snorre]

Da burde dere blitt med på noen av forumtreffene som arrangeres i Bergen. De er faktisk meget koselige. Høy sosial faktor. Ikke minst en mulighet for å møte og bli kjent med nye folk.

[Gjest Gjest]

Jeg er 24 år gammel, har ikke hatt venner siden andre klasse på videregående. Det går gjerne uker før jeg møter noen, vi snakker da om 3-5 uker, og selv da er det snakk om å ta en liten matbit sammen o.l

 

Ensomheten tærer noe sinnsykt på motivasjonen, og livslysten. Samtidig gjør den deg mer apatisk og kjedelig, noe som gjør det enda vanskelgiere å finne en venn. Det eneste som holder meg gående er visse mål jeg har satt meg. Jeg nekter å forlate denne verdenen som en ensom taper. Men bortsett fra disse målene har jeg egentlig ingen grunn til å leve.

 

Er faen meg 24 år gammel og fortsatt ukysset og jomfru.

[Gjest Gjest]

Jeg er 24 år gammel, har ikke hatt venner siden andre klasse på videregående. Det går gjerne uker før jeg møter noen, vi snakker da om 3-5 uker, og selv da er det snakk om å ta en liten matbit sammen o.l

 

Ensomheten tærer noe sinnsykt på motivasjonen, og livslysten. Samtidig gjør den deg mer apatisk og kjedelig, noe som gjør det enda vanskelgiere å finne en venn. Det eneste som holder meg gående er visse mål jeg har satt meg. Jeg nekter å forlate denne verdenen som en ensom taper. Men bortsett fra disse målene har jeg egentlig ingen grunn til å leve.

 

Er faen meg 24 år gammel og fortsatt ukysset og jomfru.

Du kan trøste deg med at du er ikke alene, er 25 og i samme situasjon som deg. Det må et mirakel til før dette forandrer seg for min del. "40 year old virgin" var en morsom film, men er min framtid, hvis man tar bort den lykkelig slutten.

[MrMaker]

Du burde lese litt om sosialdynamikk og se litt på hvordan det fungerer. De aller fleste sliter til tider litt med å holde visse samtaler igang osv, men det viktigste er å komme seg ut. Les litt om hvordan sosialdynamikk fungerer, og hør på noen av tipsene her inne så kommer du deg nok ut og får flere venner. Når du først har fått en ordentlig venn, er det ikke vanskelig å bli kjent med andre av hans venner f eks.

 

PS: Jeg har mange venner, men bare noen få som er veldig gode og som jeg stoler på. Men jeg satt fortsatt og så på mgp 16. mai:) selv om jeg synes mgp er døllt

[Sono Juventino]

Snakk med folk når det er naturlig og styr samtalene inn på dine interesser...

 

Greiene med poker er jo perfekt. Spør om de spiller og så si at du vil ha pokerkveld hjemme hos deg selv. Så spør du om nummeret og ringer for å spørre om han har noen kompiser som vil være med.

 

Vips. Du har har kommet deg ut på noe. I verste fall sier han nei, men du hadde jo ikke gjort noe uansett den dagen, så hvor er problemet?

[Gjest Guest_Ole_*]

Hei.

Jeg er en venneløs gutt på 17 år.

 

Det er 16. mai nå, og som kjent går de fleste ungdommer på byn denne kvelden.

Her sitter jeg og ser på Melodi Gran Prix sammen med familien min, og jeg føler meg som en ekstrem taper.

 

Jeg har ikke hatt venner på flere år.

På barneskolen hadde jeg flere jeg var med på fritiden. På ungdomsskolen hadde jeg noen få.

Nå som jeg går på videregående er jeg aldri med noen utenom skoletiden.

I skoletiden er eneste stunden jeg føler jeg har "venner", og det føles ganske godt.

Men jeg vet at ingen av dem ville vært interessert i å være med meg utenom skoletiden.

 

Jeg ser noenlunde ut, jeg er ganske oppegående og regner meg selv som intelligent.

Jeg føler at jeg er snill, og har aldri trodd mine sosiale antenner var HELT ute å kjøre.

 

Et av problemene jeg vet jeg har er at jeg sliter litt med å holde en samtale gående, og jeg har vanskelig for å ta initiativ i samtaler.

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal snakke om. Ofte er jeg nesten på grensen til å begynne å snakke om været.

Det hender til og med jeg gjør det, og det sier litt.

 

Men akkurat nå føler jeg meg ekstremt unormal, tilbakestående og helt utenfor gruppen som kalles "normal".

Så og si ALLE har venner. Jeg har ingen.

Jeg sitter som oftest foran PC-en hele dagen; ikke fordi jeg vil, men fordi jeg ikke har noe annet valg.

Hadde jeg hatt noen å gå ut og være med, så hadde jeg gjort det. Men jeg har ingen.

 

Har dere noen tips til meg?

Kan ikke dere komme med en slik "du er ikke så unormal som du tror, det er en hel del på din alder som ikke bla bla bla.."?

Burde jeg gå til psykolog og fått meg diagnostisert?

Hvordan i huleste kan jeg få meg venner?

 

!! (SAMME PROBLEM HER!!) (googla det..

Jeg har AKKURAT samme problem som deg!!

Add meg på msn [email protected]

 

Jeg trodde jeg var en av de eneste som hadde dette problemet :S HVA SKAL JEG GJØRE??

 

ole

[nomore]

Hva gjør du for å fikse problemet i dag da?

[Gjest Gjest]

Det er vel 4 måter å møte nye venner på

 

1. Jobb

2. Skole

3. Fritidsaktiviteter

4. Militærtjeneste/Folkehøyskole

 

Jo eldre enn blir jo værre blir det å finne nye venner, ettersom skolen er den desidert letteste plassen å finne dem.

 

Jeg har flyttet en del rundt pga av jobb, skole osv, og hver gang har ting sett jævli mørkt ut i starten, førsteinntrykket folk får av meg er nok ikke det beste.. Hengslete slakk kar som nerder seg for mye men hver gang har det ordnet seg og jeg har fått masse nye venner. hvordan?

 

Jeg bestemmer meg alltid for å delta på ALT som arrangeres i starten når jeg har begynt på nytt, uansett hvor lite jeg har lyst å delta på en fjelltur, fest, klatrekurs WHATEVER i regi av jobben/skolen så melder jeg meg på, og tar det hele med et smil. En bygger relasjoner MYE bedre i slike sammenhenger enn hva en klarer på en standard dag på jobben eller skolen.

 

Om dere lar vær å delta på sosiale aktiviteter fordi dere er utenfor så blir dere bare enda mer utenfor!

 

En annen ting; prøv 2-3 måneder uten datamaskin, det hjelper noe inni granskauen. har vært avhengig av det meste av mmorpg osv og en ting er sikkert; det hjelper faen ikke å sitte for seg selv på rommet med Cod4 eller wow og tenke at "jeg har jo ikke noe bedre å ta meg til, like greit å spille 24/7 når jeg ikke får noen venner likevel"..

 

Dra ut stikkontakten, meld dere på sosiale arrangementer, fester hva som helst, samme hvor lite dere har lyst og ta ting derfra.

[Vidalon]

En pokerkveld, som er blitt nevnt flere ganger, er en utmerket måte å få ballen til å rulle på. I dag har jeg en kompis som startet akkurat sånn. Han kjente ingen, bortsett fra at han snakket med noen på skolen i blant. En dag hørte han at de andre snakket om poker, og da inviterte han dem hjem til seg på neste lørdag. Det var for ca to år siden. I dag spiller vi fortsatt poker hos han, og han har blitt kjent med maaaange nye mennekser. Noen folk spør om de kan ta med en venn osv. Etter hvert utvikler det seg kanskje til å bli pokervorspiel før byen osv. Du drar med deg bare positive erfaringer sett i forhold til hvordan ting var.

 

Hvis du ikke kan poker, lær det. Få hjulene til å rulle, og ikke vent på at andre skal gjøre det for deg. Den dagen kommer nemlig aldri.

[Gjest Oppiz]

Må si at jeg kjenner meg mye igjen i de fleste i denne tråden ssom sier at de har lite venner.

 

Kan dele en historie om hvordan jeg gikk fra å være sjenert og inanvendt til den sosiale personen jeg har begynt å blitt. Er du en av dem som ikke gidder å lese så mye, kan du se den nederste linja, som er hele poenget med historien

 

 

Jeg var nøyaktig slik fra sjette-syvende klasse, og til begynnelsen av tredje året videregående. Jeg var ikke uintelligent eller en tosk, jeg kom bare aldri på noe å snakke om. Derfor ble jeg som oftest stående utenfor sirkelen med henda i lomma og stirrende ut i lufta.

 

Jeg var heldig nok til å bli plassert ved siden av en pratebøtte når jeg begynte det siste året mitt nå i fjor, og han drev det meste av samtalene. Det jeg fant på at jeg skulle gjøre, var rett og slett og spørre spørsmål. Da fant jeg ut mer om ham, og han spurte om ting tilbake. Slik fant vi noen felles interesser, og vi ble godt kjent.

 

Han snakket med alle andre rundt oss, og inkluderte meg overaskende nok i samtalen, og jeg tenkte jeg skulle prøve å stille litt flere spørsmål til dem, om hva de gjorde på fritiden, hva de jobbet som osv.. Plutselig ble jeg kjent med de også.

 

Noen rundt meg begynte å snakke om at de måtte ta seg en tur på byen sammen, og jeg tenkte jeg skulle ta en råsjans og spørre om det var plass til flere. Det var noe helt nytt at jeg tok initiativ til noe sosialt i det hele tatt. Til min overaskelse sa de "Selfølgelig skal du være med!" og de begynte å legge planer. Jeg bare fulgte etter

 

Helgen etter kjøpte jeg noen øl, og møtte gjengen i byen. Det var en god del andre folk der også, men jeg hadde allerede hatt god erfaring med å stille spørsmål, så jeg tok enda en råsjans og begynte å snakke med folk, bare stille tilfeldige spørsmål om hva som skjedde rundt oss osv. På slutten av kvelden hadde jeg møtt en drøss av hyggelige folk, og selfølgelig noen jeg aldri kom til å ha interesse om å snakke med igjen. De finner man overalt uansett.

 

------------

Poenget: Jeg ble kjent med folk bare ved å stille tilfeldige spørsmål om ting som skjer rundt oss. Jeg fant ut at det var rett og slett.. lett. Bare jeg kom meg ut blandt folk, noe jeg måtte ha andre folk til å dra meg med på, så var resten lett. Jeg skal ikke promotere alkohol, men den skadet ikke for å få tungebåndene mine til å gli lettere. Om man bor i eller i nærheten av en stor by (som trådstarter i Bergen), skader det ikke å ta seg en tur ut en fredagskveld, selv om det er vanskeligere å finne mennesker når man ikke kommer seg inn på 18 års grene steder.. Men det finnes kanskje en plass studenter henger, i en så stor by?

[Tilsynsmannen]

Takk for gode svar. Er i akkurat samme situasjon. Noen få nære venner som egentlig ikke passer meg. Hjemme i helgene... puh

 

Skal gjøres noe med

[KvitKnekt]

Jeg må bare si som Snorre. Hvis dere bor i nærheten av Oslo, Bergen eller andre større byer, kom dere på forumtreff! Eller arranger noe selv.

Vi skal ha forumtreff nå på lørdag. Det er absolutt ingenting høytidelig med det, og dere trenger absolutt ikke over 2000 poster i forumet (bare se min postcount)!

 

Link til tråden finner dere i signaturen min. MELD DERE PÅ! Få nye venner.

På neste forumtreff er vel yngste mann på ca 16, og eldste på ca 25 (eller noe, det er ikke så viktig), så drit i hvor gammel du er. Vi tar deg godt imot og prater gjerne med deg selv om du er 50.

 

Send PM til meg om det er noe du lurer på, eller om du rett og slett bare vil ha noen å prate med.

Jeg bor nært sentrum i Bergen.